24. september 2011

«Sinna Mann» på dansk - og litt om navn

Summary in English: Children's picture book "Angry Man"("Sinna Mann", 2003) by Norwegian writer/illustrator couple Gro Dahle and Svein Nyhus was recently released in Denmark. The book is about a boy experiencing domestic violence as his father turns into a violent monster.

Høsten 2011 kom Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebok «Sinna Mann» på dansk som «Vrede mand». Boka handler om en gutt som opplever vold hjemme, og er et forsøkt på å ta opp et tabuemne for barn og voksne. «Sinna Mann» har fått forskjellige reaksjoner, blant annet denne, denne og disse, og kommet som teater og tegnefilm.

I den danske utgaven har hovedpersonen Boj fått navnet Mikkel, som er veldig vanlig i Danmark. Navnet gjør nok den symboltunge teksten mer tilgjengelig og virkelighetsnær, men oversettelsen fanger ikke helt forfatterens hensikt med det opprinnelige navnet. «Boj» er ikke noe navn i Norge, bare en vri på det engelske ordet «boy». Navnet ble konstruert for å ingen kanskje skulle føle seg navngitt og uthengt som voldsoffer. På den måten blir figuren mer nøytral og generell. Samtidig gjør det uvanlige «Boj» gutten, og fortellinga, mer personlig. «Boy» er forresten også navnet på sønnen til villmannen Tarzan, jungelens konge, i de populære filmene med Johnny Weissmüller på 1940-tallet. Det kan også passe litt. Dessuten har enkelte påpekt at Boj baklengs blir Job, og at forfatteren kanskje sammenlikner Bojs lidelser under den allmektige faren med den rettskafne Jobs voldsomme påkjenninger under Guds meningsløse prøvelser. I 2000 utgav faktisk Gro Dahle «Job», en selvstendig og leken gjendiktning av den klassiske «Jobs bok» i Bibelen.

PS. Utgivelsen har fått hyggelig omtale flere steder, blant annet i «Skolebiblioteket» og avisa Politiken. Kritikeren i Politiken ga imidlertid illustratøren æren (eller skylda) for teksten, forfatteren for tegningene. Denne glippen kan tolkes som ukonsentrert barnebokanmelderi, men minner samtidig om at utenlandske medier ser ut til å være mye flinkere til å omtale oversatte bildebøker enn det norske medier er. Ja, særlig i Sverige og Polen har interessen for bøkene til Gro og Svein vært overraskende stor.

«Sinna Mann», som ble utgitt første gang i 2003, kom på kinesisk i 2005, svensk i 2009, islandsk i 2010 og japansk i 2011. Det danske forlaget Alfa har tidligere utgitt «Silkesød», en fin oversettelse av bildeboka «Snill».



Se også:
• Andre av Svein Nyhus' barnebøker på dansk:Blogginnlegg og wikipedia om «Sinna Mann»

21. september 2011

«Bildebokskolen» 57:
Fra skisse til ferdig illustrasjon (eksempel 8): Digital kollasj med grå papirbiter

Summary in English: Picture Book Class #57: A simple book illustration in different techiques: Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus shows examples from the process behind a book illustration in his new "Lars danser" ("Lars dances", 2011), a picture book for small children. Nyhus works thoroughly when experimenting: step 1. The illustrator starts off with a simple character drawn with brush, black ink and colouring in Photoshop; step 2. Nyhus keeps the simple lay out, but slightly changes the characters and switches to pencil; step 3. He ends up with a third technique: collage with pencil on paper, edited digitally. The idea was to enrichen the textures and appearance and speed up the process by using the same black pencil and grey paper instead of different coloured pencils and papers, but the image editing and testing afterwards took hours; step 4. The final book illustration.

Her presenterer jeg enda en gang stadiene i en illustrasjonsprosess fra tidlige skisser til ferdig bilde i ei bok. Eksempelet er fra den enkle småbarnsboka «Lars danser» som kommer høsten 2011. Bildene under viser at jeg lagde flere versjoner og prøvde ut ulike figurer og teknikker. Bak hvert av bildene ligger det enda flere utkast.

1. Tidlige neglskisser og første prøvetegning
Det første bildet viser enkle strekutkast av tre bokoppslag med motiv og tekst i størrelse 50% av bokformatet. Den reintegna prøvetegningen er tegna med svart tusjpensel og fargelagt i Photoshop.



2. Nye figurer og ny tegneteknikk
Selv om «Lars danser» er en enkel pekebok for små barn, ville jeg gi figurene litt mer særpreg og ladning. Etter masse skissering endte jeg opp med en familie i pysjamas (eller fangedrakter). Istedenfor å tegne med grov tusj, brukte jeg blyant.



3. Enda en ny teknikk
Fordi jeg syntes fargene bak strektegningene ble litt tamme, valgte jeg like før jeg var ferdig med alt, en ny tegneteknikk. Kollasj med grå papirbiter skulle gi et rikere uttrykk. Bitene skanna jeg inn og bearbeida i Photoshop; der avgrensa jeg dem med tryllestaven og fargela så de grå flatene med penselverktøyet og utvalgte farger innstilt som «color», «soft light» eller «overlay» i passende prosentstyrke.



4. Ferdig illustrasjon på trykk
Papirbitene er her ferdig fargelagt og plassert sammen med bakgrunner, fargelag og tekst. Innpakningspapiret som danner stripene på gulvet, har jeg brukt før, både her og der. Aller sist fikk Lars-figuren prikkeøyne istedenfor tegneserieøyne. Puh!



«Fra skisse til ferdig illustrasjon» - tidligere eksempler:
1. Papirkollasj («Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet»)
2. Vannfarger og blyant («Moro-vers»)
3. Kollasj (»Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet«)
4. Blyant, viskelær og vannfarger («Hemmeligheten til fru Plomme»)
5. Blyant på kalkérpapir og digital fargelegging («Håret til mamma»)
6. Raske tusjtegninger og tidkrevende photoshop-arbeid («Sånt som er»)
7. Papirkollasj («Tikk takk, sier Tiden»)

Se også:
Omstendelig utvikling av Lars-figuren
Kollasj-teknikk med svart blyant på grått papir
Arbeidsprosessen med en nyere Lars-illustrasjon

Barnebokminne: «Barna i det blå»

Summary in English: A link to a short essay written by Norwegian illustrator Svein Nyhus about one of his first picture book memories: the playful "Barnen i luften" ("Children in the Air") by Swedish writer Leif Krantz and illustrator Ulf Löfgren.

Barnebokkritikk.no er et nettsted med grundige anmeldelser av barnebøker for dem som er interessert i det. Der ligger også «barnebokminner», en samling tekster der illustratører og barnebokfolk forteller om tidlige bokopplevelser. Mitt lille bidrag handler om Leif Krantz' og Ulf Löfgrens «Barna i det blå» (1963). Der møtte jeg en lek med virkelighet og fantasi som fascinerte stort. Jeg ser også, som halv hundreåring, at tegnestilen i Löfgrens tidlige bøker kan minne litt om min egen estetikk. Ja, sånn kan det gå. Miljøet påvirker store og små.

(Jeg ser at jeg har skrevet feil svensk tittel på «Barna i det blå» på barnebokkritikk.no. Opprinnelig het boka «Barnen i luften». Jeg unnlater visst også å nevne «Barnen i vattnet» (1964) i samme serie. Den boka gjorde like sterkt inntrykk, men minnene om den flyter sammen med de to andre.)


18. september 2011

Bildebokskolen 56: Å tegne dyr

Summary in English: Picture Book Class # 56: Drawing animals. Norwegian illustrator Svein Nyhus shows animals drawn in different styles and techniques - ranging from inelegant use of ball point pen and coloured ink in 1995, over shaded pencil and paper collage to unstrained brush strokes and further developed experiments today. More animals are here and here.

Det er mange måter å tegne dyr på. Personlig foretrekker jeg å leke med overdrevne former, naivistiske forenklinger og klisjeer som tydelig viser hva jeg mener. Andre liker mer poetisk naturromantikk, rask antydning eller detaljert hyperrealisme. For alt går selvsagt an. Når det gjelder illustrasjoner fins det heldigvis ingen fasitsvar, bare ulike løsninger som er gode på hvert sitt vis.

Selv om det er gøy å karikere figurer og tegne barnevennlig og forståelig, forsøker jeg å unngå det altfor riktige - og altfor søte. Særlig dyr blir lett for yndige, og dermed uinteressante og kjedelige, i en slags forutsigbar og overbrukt Disney-stil med ansikter tegna etter oppskrift og tegneseriestrek uten særpreg. Det er morsommere med personlighet og overraskelser. Ofte prøver jeg å tegne levende dyr og kropper i en «forenkla sleng», for eksempel ei rask mus som en utstrakt klump der alt henger sammen i en organisk bevegelse, altså at linjer fra halen og bakbeina fortsetter i ryggen, hodet og snuta. Jeg tenker i hvert fall at det burde være sånn.

Her viser jeg noen dyretegninger fra bøkene og illustrasjonene mine.

Eksempel 1: krokodiller

Jeg liker ikke krokodilla i «Sesam Stasjon ABC» fra 1995. Jeg var ennå fastlåst i en «riktig» og overkontrollert stil. Da «Verden har ingen hjørner» kom fire år seinere, hadde det skjedd en liten tegneteknisk revolusjon; der brukte jeg grå blyantnyanser istedenfor kulepenn og tivolifarger. Og jeg tegna dyret i profil for å få en mer slående komposisjon og tydeligere figur. Det ble bedre.



Eksempel 2: isbjørner

Den første tegningen er fra «Sesam Stasjon ABC» (1995) og utført med kulepenn og vannløselig tusj, den andre er en papirkollasj fra «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet» (2004). Figurene i den tredje illustrasjonen, som er fra 2011, er også tegna med grov blyant på farva papir, men denne gangen satt sammen i photoshop. I Sesam Stasjon-tegningen var den gule dokkefiguren, og delvis tegnestilen, bestemt på forhånd. Det er absolutt morsommere å arbeide friere.



Eksempel 3: elger

Dette eksempelet på forenkling har jeg vist før. Jeg foretrekker den stiliserte tusjelgen i «God natt, natt» fra 2009. Juleillustrasjonen fra året før ble dessverre litt overarbeida.



Eksempel 4: rever

Disse revene liker jeg, særlig den røffe streken i kollasjreven fra «Esops fabler» fra 2007, og at munnen der er plassert som den er. Da blir figuren mer personlig - og reven passe dumlur. Dessuten fins det ingen feil i kunsten. Jeg synes også jeg var modig som turte å tegne en fugl så barnslig enkel som i pekeboka «Lars danser» fra 2011.



Se flere dyr i andre blogginnlegg:

Gamle og nye katter
Gamle og nye frosker
Kollasjdyr 2006
«Esops fabler» 2007
Karikerte aper 2011
En papegøyemann 2012
En snill elefant 2012
Viltre hunder 2012
...og noen fisker 2003

Jeg sammenlikner like motiver andre steder i bloggen også, blant annet her. Dessuten, apropos dyrtegninger: Sjekk denne luringen fra 2013!

13. september 2011

My Favorite War

Summary in English: Preliminary concept sketches by Norwegian illustrator Svein Nyhus for "My Favorite War", a prospective animated documentary by Ilze Burkovska Jacobsen. The film will deal with Ilze's childhood in communist Latvia and the country's post-war propaganda and falsification of history. N.B. In spite of the visual technique and motives, this will not be a children's film.

Her viser jeg fem tidlige prøvetegninger fra januar 2011 til Ilze Burkowska Jacobsens planlagte «My Favorite War», en animert dokumentarfilm om Ilzes oppvekst i det kommunistiske Latvia og myndighetenes og de voksnes løgnaktige etterkrigspropaganda.

Det er moro å få tegne soldater og uniformer på en ekspressiv og karikert måte, men skummelt å kanskje måtte jobbe med sånt som jeg ikke kan i det hele tatt. Den som lever får se. Et forprosjekt til filmen har i hvert fall fått støtte fra EU. Det er antakelig hyggelig.

Og forresten: Selv om filmen kommer til å handle mye om barns verden, er dette ikke en barnefilm. «My Favorite War« blir tvertimot en tankevekkende historie om forførerisk krigsromantikk og et folks lidelse, om bedrag og fortielse.

Tegneteknikken i bildene her er en blanding av tusjpensel, blyant på kalkérpapir og kollasj av papirbiter, alt fargelagt og bearbeida med Photoshop på datamaskin.





PS. Det grove, ruskete og grå-brune uttrykket her minner mye om illustrasjonene mine i «Roy», ei bildebok om en død hund. Ellers et par detaljer: På fotografiet her ser du hvordan jeg brukte svart akrylfarge for å male den kjempestore skya i bildet med den røde gutten. Og her kan du lese om den populære tanksen «RUDY» i bildet med barna med flagg.

Se også:
Mye eldre soldattegninger
Figurtegninger halvannet år etterpå
Og digitale figurtegninger enda seinere

7. september 2011

«Sinna Mann» på japansk

Summary in English: Children's picture book "Angry Man" (original Norwegian title "Sinna Mann", 2003), by Norwegian writer/illustrator couple Gro Dahle and Svein Nyhus was recently released in Japan. The book is about domestic violence seen from the perspective of a child as a boy is witnessing his father turning into a violent monster. Unlike the Norwegian version, which was published without therapeutic comments, the Japanese edition has advices and addresses for those who need help with such problems. Also for the Chinese version, published in Taiwan 2005, there was printed a booklet with advices to help families who suffer from violence at home.

Sommeren 2011 kom Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebok «Sinna Mann» i en japansk utgave («Papa to ikari oni : Hanashite goran, dareka ni»). Dette er ei alvorlig allalderbok om en gutt som opplever vold hjemme. Her har forfatteren og illustratøren kombinert en poetisk, symboltung og ganske vond tekst med uttrykkssterke tegninger i et forsøk på å lage ei barnebok som er kunstnerisk fri og uten altfor tydelige formaninger og oppskriftsmessige budskap. Boka har samtidig vært brukt av terapeuter og lærere i samtaler med barn og voksne som har vært utsatt for familievold.


I den japanske utgaven har forlaget lagt til et par sider med råd og kontaktadresser for dem som trenger hjelp, blant annet fra den norske initiativtakeren Øivind Aschjem. Boka blir for øvrig markedsført sammen med Anita Killis prisbelønte filmatisering av historien som kom på japansk samtidig.

Sinna Mann, som ble utgitt første gang i 2003, kom på kinesisk i 2005, svensk i 2009 og islandsk i 2010. Den blir utgitt i Danmark seinere i høst.



Se også:
Bokpresentasjon med fyldige råd og hjelpetelefoner (automatisk oversatt fra japansk til engelsk)
Bilder av oppslagene i den japanske utgaven
...og
Blogginnlegg og Wikipedia om «Sinna Mann»

«Sånt som er» på dansk

Summary in English: Children's picture book "All that are" ("Sånt som er", 2010) by Norwegian writer/illustrator Svein Nyhus was recently released in Danish. The book is about little Eli collecting things to create a world. The story is illustrated with full page drawings made with ink and brush and plates with small roughs, as if it was a short catalogue of "things that are".

Nylig kom bildeboka «Sånt som er» ut på dansk. Forfatteren og illustratøren ble gledelig overraska over at boka har fått en helt ny tittel: «Elis kuffert». Boka handler nemlig om lille Eli som samler «alt som er» i den røde kofferten sin.

I den norske utgaven står det ingenting om hovedpersonen er gutt eller jente. Forfatteren har tvertimot tenkt at det kan passe flere, blir rikere og mer fantasieggende om leseren får bestemme kjønnet sjøl. Derfor ga han også figuren en ganske kjønnsnøytral frisyre. Det samme grepet gjennomførte Svein i «Lille Lu og trollmannen Bulibar» fra 2001. «Eli» brukes på norsk og dansk vanligvis som jentenavn, men er guttenavn i enkelte andre språk. I den danske boka blir likevel barnet omtalt som «han». På hebraisk betyr navnet opprinnelig «min gud». Det passer i en liten skapelsesberetning som dette.

Illustratøren ser ellers at danskene ikke har skrevet teksten for hånd, men satt den med en skriveskrift. Det var ikke denne anmelderen like glad for.

Se også:
• Andre av Svein Nyhus' barnebøker på dansk: «Bag Mumme bor Moni« (2000), «Lille Lu» (2001), «Hvorfor de kongelige ikke har krone på» (2006), «Silkesød» (2011) og «Vrede mand» (2011)
«Sånt som er» på svensk 2011
Blogginnlegg og Wikipedia om «Sånt som er»

En skjeggete arbeidssommer er over!

Summary in English: At last! After a long summer break and an intense and confused working period Norwegian illustrator Svein Nyhus is back with new blog posts on his pictures and books! The portrait below shows an desperate artist August 2011 with drawing gloves and a don't-cut-until-work-is-finished-beard. Ventetida er over! Etter tre måneder helt uten blogg-innlegg om bildene og bøkene til Svein Nyhus, fortsetter vi endelig med nye oppdateringer! Blogg-pausen skyldes den varme og våte sommeren da illustratøren har vært opptatt med å lage to småbøker. Arbeidet har som vanlig foregått i et følelsesmessig kaos av vågemot og håpløshet der Nyhus forstyrrer seg sjøl, prøver og feiler, tar lange pauser, men periodevis også jobber intenst hele døgnet - til omgivelsenes fortvilelse. Og som Harald Hårfagre har Svein Nyhus latt være å klippe skjegg og hår før jobben er fullført. Men nå er bøkene levert, skjegget tatt og bloggpostene tilbake igjen! Bildet viser en sommerlig tegner på kokhett arbeidsrom kun iført tegnervanter og underbukse. Og ei klokke som maser. Se også:Skjegget går 2010!

13. juni 2011

Fra arkivene: Sensur av en sommertegning

Summary in English: An editorial cartoon made by a young Svein Nyhus for a local Norwegian newspaper 1988 to an article on banning docking of dogs' tails. The pen and ink illustration is rather confusing, but still an interesting example of censorship in media; the editors found Nyhus' small jokes on mutilated parts rather rude and cropped the picture. By doing so, they in fact "docked" the illustration - and made it clearer and better.

Fra arkivet henter vi en vitsete avistegning om kupering av hundehaler, tegna av en ung Svein Nyhus til Tønsbergs Blad en sommer for 23 år siden. Illustrasjonen er nokså rotete, men også et småmorsomt eksempel på sensur i aviser. Journalisten mislikte nemlig sterkt alle avkutta kroppsdeler, ikke minst den tankeløse mannen uten hjerne, og ba designerne beskjære, eller kupere, bildet. Greit nok. lllustrasjonen ble dessuten mindre forvirrende. Ja, poengtegninger bør være klare og enkle. Men inngrepet førte kanskje til at Svein etter dette sensurerte seg sjøl så mye at han ikke turte å sjanse på noe nytt.



Se også
Sensur i bildebok

26. mai 2011

Svein Nyhus og Kitty Crowther

Summary in English: Norwegian illustrator and writer Svein Nyhus recently met Belgian colleague Kitty Crowther, ALMA award winner 2010, for an official interview at Norwegian Festival of Literature in Lillehammer, Norway. Svein Nyhus was impressed with Crowthers sincerity, brave originality and poetic beauty in her simple, yet rich picture books.

Tegneren Svein Nyhus møtte nylig den belgiske ALMA-prisvinneren Kitty Crowther til intervju og kollegial samtale under Norsk Litteraturfestival i Lillehammer.

Crowther fortalte at historiefortelling har vært viktig for henne siden hun var liten, at forleggeren har hjulpet henne å satse på de rareste manusidéene og at arbeidet med bildebøkene alltid har begynt med en figur hun vil bli kjent med. Med vågemot og inderlighet har hun så skapt sine enkle, men samtidig mangesidige historier og bilder. Disse er preget av en blanding av eksistensielt alvor, eventyrlig originalitet og hverdagslig nærhet. Og alt er fortalt med poetisk skjønnhet. Sånt imponerer.

16. mai 2011

«Bildebokskolen» 55:
Detaljer og forenkling i hustegninger

Summary in English: Picture Book Class #55: Details and simplifiction: Eight picture book illustrations by Norwegian Svein Nyhus showing houses in different levels of details and simplifiction. The drawing techniques range from pencil and water colour to brush and ink coloured digitally.

Jeg har flere ganger drevet «komparative studier» og vist bilder som forestiller det samme. Denne gangen sammenlikner jeg åtte tegninger av hus som eksempler på detaljer og forenkling. Alle er henta fra bildebokillustrasjonene mine. I løpet av femten år har jeg gått fra en detaljert vitsetegnestil og «karikert realisme» til et løsere uttrykk. Husa har blitt mer symboler enn virkelige bygninger når tekstene har blitt mer poetiske med rom for fri tolkning. Men jeg liker fortsatt både detaljer og enkelhet, og synes ulike tegnemåter passer til ulike ting. Så enkelt. Ja, ulike oppdrag krever forskjellige løsninger.

1. «Den grådige ungen» (1997): Dette er en gammeldags enebolig i et idyllisk, norsk villastrøk som minner om mitt eget barndomshjem utenfor Tønsberg. Detaljene i tegningen skal gi leserne noe å se på og utvide historien som teksten forteller. Tegneteknikken er grå blyant, viskelær og vannfarger (vannløselig tusj på flaske).

2. «Den helt vidunderlige grisen Nøffi» (1998): Det røde huset er en karikert variant av vårt eget hus på Tjøme, på samme måte som teksten er en gjenfortelling av historien om vår egen datter Ninni og stuegrisen Nøffi. Legg forresten merke til kompostbingen bak huset og griseskiltet ved porten som også er basert på virkelige hendelser. Fortsatt er tegneteknikken blyant og vannfarger.

3. «Verden har ingen hjørner» (1999): Her leker jeg med lys, skygger og forenkla former, nesten som om det var en lekeby av byggeklosser. Inspirert av blant annet tysk ekspresjonisme bruker jeg også skeive vinkler og overdrivelser. Selve bygningene er dessuten mer eksotiske enn norske, ja, det meste er litt mystisk og annerledes. Det liker jeg. Teknikken er nok en gang blyant og viskelær.

4. «Bak Mumme bor Moni» (2000): Huset her skal være en visualisering av det generelle begrepet eller abstrakte tankebildet «hus». Teksten forteller om «Blå fjellet», «Hvite huset» og liknende, og da ville jeg antyde at dette er symboler og psykologi, ikke konkrete steder eller bygninger. Huset skulle dessuten være både rolig og truende på én gang. Jeg lagde over seksti utkast før jeg til slutt turte å sløyfe takstein, takrenner, vindussprosser og ringeklokke, og tegne så nakent som her.

5. «Ingen» (2001): Her tenkte jeg at en naken, konturløs flatestil kunne passe til en superenkel tekst om en som nesten ikke fins og er ensom. Samtidig la jeg inn gråtoner og nyanser for at det ikke skulle bli altfor kjedelig og ufølsomt. Forenklinga er dessuten en kontrast til de mer kompliserte illustrasjonene i «Snill» som jeg jobba med omtrent samtidig. På den måten skulle hver bok få sitt eget visuelle særpreg. Det tror jeg er viktig.

6. «Håret til mamma» (2007): Her kan leseren ane deler av husgavler i bakgrunnen. Jeg pleier ellers å tegne hele figurer og gjenstander uten beskjæring, og er dårlig på å antyde med få streker, men her viser jeg altså bare litt. Så får leseren dikte resten. Illustrasjonen er lagd som en blyanttegning i grått og oransje som er skanna inn, fargelagt og kombinert med marmorert papir i photoshop.

7. «God natt, natt» (2009): Huset her er så forenkla at det har blitt nesten som et skrifttegn i tusj, slående og tydelig som et piktogram, og slett ikke realistisk. Passer ok til den poetiske teksten. Tegneteknikken er svart tusjpensel fargelagt i photoshop.

8. «Sånt som er» (2010): Utsnittet her er henta fra bildeplansjene i den siste boka mi. Det viser hvordan jeg klusser videre og leker mer med husformen – som fortsatt har hjemlig saltak. Men byen til venstre virker heller litt søreuropeisk, kanskje? Teknikken er tusj og photoshop omtrent som i «God natt, natt».

Andre blogg-innlegg der jeg sammenlikner motiver og tegneteknikker:
3. Skog
4. «Håret til Mamma»
7. Pappaer
16. Soverom
20. Elger
23. Hav
27. Katter
43. «Hemmeligheten til fru Plomme»
56. Flere dyr
Avistegninger
En boktegning

13. mai 2011

«Snill» på dansk

Summary in English: Children's picture Book "Nice" ("Snill", 2002) by Norwegian writer/illustrator couple Gro Dahle and Svein Nyhus was recently published in Danish. The illustrator thinks the Danish title "Silkesød", meaning "Sweet Silkie" or "Sweet (or nice) as silk", is quite ok.

Bildeboka «Snill», som Gro og jeg lagde i 2002, foreligger nå også på dansk. Tittelen «Silkesød» låter fint. Men så har det også vært tre oversettere, ser jeg. Boka handler om Lussi, eller på dansk Silke, som «er så sød, så sød - så sød, at hun en dag bliver helt væk.» Ifølge en nettbokhandel mottok vi i 2002 «Sveriges fornemste børnebogspris for bogen». Det visste vi ikke.
«Snill» har kommet i flere opplag på norsk, og i både stor og liten utgave. Boka har ellers blitt utgitt på svensk (i 2008) og polsk (i 2011).



Apropos danske utgivelser: I 2008 kom Gros «Havet i hovedet», ei bildebok som bare er utgitt på dansk. Den forteller omtrent samme historie som «Håret til mamma», men med en liten vri og tegninger av Iben Sandemose. Dessuten er boka (eller egentlig heftet) gratis. Ikke verst.

Se også:

«Silkesød» anmeldt i danske medier:
Politiken 11. mai 2011
Berlingske 26. mai 2011
Skolebiblioteket juni 2011

Blogginnlegg og wikipedia om «Snill»
Kjøp trykk fra bildeboka «Snill»

Andre av Svein Nyhus' barnebøker på dansk:
«Bag Mumme bor Moni« (2000)
«Lille Lu» (2001)
«Hvorfor de kongelige ikke har krone på» (2006)
«Vrede mand» (2011)
«Elis kuffert» (2011)