Summary in English: Yesterday "My Favorite War", a Latvian-Norwegian animated documentary by Ilze Burkovska Jacobsen, won the Contrechamp Award at the Annecy International Animated Film Festival Film 2020. The film tells the story of Ilze's childhood in former communist Latvia and the Soviet republic's cold war propaganda and falsification of history. Here Svein Nyhus, the initial concept artist for the film, shows character sketches of Ilze, her parents and close relatives.
I går ble altså «My Favorite War» tildelt «Prix Contrechamp» i langfilm-klassen under den franske «Festival international du film d'animation d'Annecy». Gratulerer til regissøren og manusforfatteren Ilze Burkovska Jacobsen, til produsenten og til hele produksjonsgjengen!
Ilzes animerte dokumentarfilm handler om oppveksten i det kommuniststyrte Latvia og Sovjetunionens propagandaløgner om krigen og historien. Filmen har blitt til samtidig med andre prosjekter og har derfor tatt noen år.
Under viser jeg noen av karaktertegningene mine av Ilze, foreldrene, bestefaren, bestemora og andre familiemedlemmer. Skissene er tegna direkte i Photoshop, ikke på papir.
Her er forslag til de tre onklene: den sterke bryteren, den forsiktige ingeniøren og den kjekke legen.
Summary in English: Yesterday "My Favorite War", a Latvian-Norwegian animated documentary by Ilze Burkovska Jacobsen, won the Contrechamp Award at the Annecy International Animated Film Festival Film 2020. Here Svein Nyhus, the initial concept artist for the film, shows character sketches for "Death" and "Ash Child", two ghosts. "My Favorite War" tells the story of Ilze's childhood in communist Latvia and the Soviet republic's cold war propaganda and falsification of history.
Ilze Burkovska Jacobsens animerte dokumentarfilm handler om hennes egen oppvekst i det Sovjet-kontrollerte Latvia under den kalde krigen. Filmselskapet en arbeidssom mann-og-kone-bedrift som har holdt på med flere prosjekter samtidig (for eksempel med «Kroppen min eier jeg» som de fikk en Emmy for i fjor). Produksjonen har derfor foregått i perioder over noen år.
Sjøl har jeg siden den spede starten tegna figurer som underlag for animasjonsarbeidet i Latvia. Egentlig skulle jeg ha gjort mer og fulgt opp, men jeg måtte overlate resten til andre. I min sjølkritiske utprøving og ufokuserte idémyldring klarte jeg ikke å få det til som jeg ville. Jeg sleit meg nesten ut i forsøket. Dét var ikke så hyggelig. Men teamet i Norge og Latvia fortsatte, jobba jevnt og trutt og redda prosjektet. Takk!
Uhyggelige skikkelser
Her viser jeg utkast til uhyggelige figurer i filmen. Oppdraget var å gi tegnere og animatører skisser og konseptillustrasjoner i den stilen vi hadde valgt.
Fordi «døden» er et hunkjønnsord i latvisk, tegna jeg dessuten Døden som ei gammel kjerring, som en kvinnefigur i folkedrakt og som ei jente med blomsterkrans. Jeg tenkte kontrasten mellom det vakre og det fæle skulle forsterke uhyggen.
Sist testa jeg Døden i vatterte arbeidsklær og russisk loslue. Og Døden som liten gutt med beinhvit hud og tomt blikk. Ja, kanskje det er bestefaren som henter seg sjøl?
Den andre uhyggelige skapningen er «askebarnet». Det er også et spøkelse.
Skissene er tegna direkte i Photoshop med digitalpenn på tegneskjerm. Da er det bare å drodle i vei uten å begrense seg (og det er jo ekstra gøy å tegne nifse typer). Fordi alt er ferdig digitalisert og allerede på maskinen, er det lett å fargelegge og rydde opp etterpå. Men redigering kan ta flere timer.
Hvilken versjon skal jeg velge?
Tegningene viser at ideene kommer lett, men at det er vanskelig å velge. Filmmakerne trengte bare ett forslag til hver figur, men jeg hadde ikke råd til å kaste bort noe når det begynte å myldre. Best liker jeg jo summen av alle åpne forslag og uferdige skisser, når det er muligheter i mange retninger. Men det meste, nesten alt, må bort. Da blir formidlinga klarere og fortellinga tydeligere. Et vanlig råd i kreativt arbeid er derfor: «kill your darlings». Det betyr å fjerne forstyrrelser, alt unødvendig og det som ikke holder mål, også ting du elsker, for å gjøre sluttresultatet bedre. Ja, kultur handler om å rydde opp i kaos.
I arbeidet med konsepttegningene ble jeg blenda av mine egne påfunn og alle likeverdige varianter. Jeg gikk vill i nærsynt nøling og unødvendig overarbeid. Jeg var altfor nøye, ga meg sjøl for mye motstand, og tvilen endte i fortvilelse. Usikkerheten gikk over i prestasjonsangst, og uvilje mot å ta valg (og ta konsekvensene av dem) ble uvilje mot å fortsette. Og flukt er en ingen god strategi for en yrkestegner som må være «leveringsdyktig». Ja, ja. For å si det med tittelen på en prisbelønt tv-serie fra produksjonsselskapet: Sånn er jeg, og sånn er det. Ok. Tegnerne i Latvia fikk uansett nok inspirasjon til å dikte videre og gjøre filmen ferdig. Så hurra for dem!
Bonus
Her er enda en ubehagelig skikkelse. Men dette er ingen demon. Dama bak disken er bare en typisk sur butikkansatt fra Ilzes barndom.
Tegnefilmen er fortsatt bare i et foreløpig forprosjektstadium der ingenting er bestemt. Og jeg kan lite om hva som lar seg animere på en effektiv måte. Så jeg vingler stadig kreativt mellom grov, ekspressiv tusjteknikk og mer tradisjonell celleanimasjon med finere streker. Men i skissearbeidet nå tegna jeg for første gang direkte på et digitalt tegnebrett. Der forsøkte jeg å å etterlikne rask blyantstrek og kladding med tusjpensel. Det var interessant.
Tegnebrett eller papir?
Er det lettere å tegne på digitalbrett enn papir? Nei, det er det ikke. Men jeg ble overraskende fornøyd da jeg kobla en Cintiq, et stort tegnebrett med skjerm, til iMacen min og tegna med digitalpenn i Photoshop.
Ja, skjermresultatet likner veldig på en innskanna papiroriginal, selv om manuelle teknikker opplagt gir et rikere inntrykk. Men skjermbildene lar seg så lett redigere, jeg kan prøve og feile, flytte og forandre, legge på farger og effekter, og ikke minst angre. Dessuten er det praktisk å kunne skissere i ett Photosop-lag og reintegne strekene i et annet. Jeg slipper også å bruke tid på å skanne inn tegningene. Og det faller mer naturlig å tegne på et digitalbrett med innebygd skjerm, der kontakten med resultatet blir mer direkte (om enn ikke så nær som på et papir), sammenlikna med et brett uten.
Likevel mister jeg altså de rike variasjonsmulighetene, de fine nyansene, de fascinerende tilfeldighetene, den inspirerende lettvintheten og den gode materialfølelsen som ligger i tradisjonelle teknikker. Og ja, jeg får heller ingen enestående og unik papiroriginal. Men tegnebrett kan absolutt være et nyttig hjelpemiddel, i hvert fall som et tillegg til vanlig tegneutstyr, og særlig for profesjonelle tegnere som likevel skal levere eller presentere bilder digitalt. Hvis de har råd.
Så ja takk, begge deler. En kan ikke få alt på én gang, men både vinner og taper noe uansett hva en bestemmer seg for. Og forskjellig ting passer til forskjellig bruk, selvfølgelig: det raske, redigérbare og effektfulle i digitale verktøy eller det fysiske, varige og enda rikere i tradisjonelle.
Jeg må også legge til at det selvfølgelig krever øvelse og erfaring for å mestre en teknikk godt. Sjøl har jeg testa digitale tegneredskaper veldig lite, og hittil bare valgt Photoshop-brush-er som om digitalpennen er en vanlig blyant eller pensel. Det er bedre å prøve ut sakene friere, leke seg fram og utnytte mulighetene som ligger i alle tings spesielle kvaliteter – enten det er tradisjonelt håndverk eller digital trolldom. Da trenger en ikke å etterlikne den gamle virkeligheten, men kan lage en ny og egen. Forbildene skal inspirere, ikke begrense. Så viktigere enn all verdens tekniske tegneverktøy er nok å utnytte særegenheter og prøve seg fram, være seg sjøl, ta sjanser og våge. Og så handler det selvfølgelig om tegneferdigheter.
Tekniske tips
NB! En kan lage illustrasjoner ved hjelp av datautstyr på mange, mange måter. Her viser jeg bare noen av mine vrier. De passer slett ikke til alt.
Jeg bruker en enkel tegnehanske for at handa skal gli lettere på skjermen. Jeg har også bundet fast selve pennen til brettet med en hyssing for ikke å miste den i arbeidsrotet. Dessuten har jeg løfta iMacen opp på en liten kasse på bordet for å kunne se hele hovedskjermen selv om jeg vipper opp tegnebrettet som står foran. Jeg har i tillegg teipa fast en papplate med oppbretta kant fremst på brettet, der jeg kan legge tastaturet, nesten som om jeg har det i fanget.
Det er lett å vri skjermen på stativet og skyve den på bordet slik at jeg finner en god arbeidsstilling i forhold til tegneflata. Bildet kan også forstørres, forminskes og vris i Photoshop. Jeg har ellers stilt inn noen av sideknappene for å lette arbeidet, for eksempel angreknapp som går trinnvis bakover i historikken (⌥⌘Z).
Forprosjektet til «My Favorite War», Ilze Burkovska Jacobsens animerte dokumentarfilm om barndom og krigspropaganda i Latvia, fortsetter, og jeg tegner videre på bildeunderlaget til filmen.
Tidligere har jeg vist plakat og noen prøvetegninger. Her presenterer jeg tidlige modellark der jeg fortsatt prøver ut små variasjoner i figurformene (legg for eksempel merke til hvordan jeg tester ut tegnemåten for en enkel melkeflaske i bilde nummer to under). Jeg forsøker å lage en roligere blyantstil enn penseleksperimentene sist. Heldigvis har jeg gode hjelpere i manusforatter og regissør Ilze, produsent Trond Jacobsen og animatør Hans-Jørgen Sandnes. Så må jeg bare bruke tid. Mye tid. Veldig mye tid. Det er både gøy og skummelt.
Summary in English: Preliminary concept sketches by Norwegian illustrator Svein Nyhus for "My Favorite War", a prospective animated documentary by Ilze Burkovska Jacobsen. The film will deal with Ilze's childhood in communist Latvia and the country's post-war propaganda and falsification of history. N.B. In spite of the visual technique and motives, this will not be a children's film.
Her viser jeg fem tidlige prøvetegninger fra januar 2011 til Ilze Burkowska Jacobsens planlagte «My Favorite War», en animert dokumentarfilm om Ilzes oppvekst i det kommunistiske Latvia og myndighetenes og de voksnes løgnaktige etterkrigspropaganda.
Det er moro å få tegne soldater og uniformer på en ekspressiv og karikert måte, men skummelt å kanskje måtte jobbe med sånt som jeg ikke kan i det hele tatt. Den som lever får se. Et forprosjekt til filmen har i hvert fall fått støtte fra EU. Det er antakelig hyggelig.
Og forresten: Selv om filmen kommer til å handle mye om barns verden, er dette ikke en barnefilm. «My Favorite War« blir tvertimot en tankevekkende historie om forførerisk krigsromantikk og et folks lidelse, om bedrag og fortielse.
PS. Det grove, ruskete og grå-brune uttrykket her minner mye om illustrasjonene mine i «Roy», ei bildebok om en død hund. Ellers et par detaljer: På fotografiet her ser du hvordan jeg brukte svart akrylfarge for å male den kjempestore skya i bildet med den røde gutten. Og her kan du lese om den populære tanksen «RUDY» i bildet med barna med flagg.
I går ble altså «My Favorite War» tildelt «Prix Contrechamp» i langfilm-klassen under den franske «Festival international du film d'animation d'Annecy». Gratulerer til regissøren og manusforfatteren Ilze Burkovska Jacobsen, til produsenten og til hele produksjonsgjengen!
