«Håret til mamma» som teater i Polen

Summary in English: This Weekend an adaptation of Gro Dahle's and Svein Nyhus's picture book "Mum's Hair" (Norwegian original title "Håret til Mamma", 2007) has its premiere at the Olsztyński Teatr Lalek, a children's theater in Olsztyn, Poland. The book, translated into Polish as "Włosy mamy" in 2010, is about a girl with a depressed mother, told in simple, poetic words and large pencil drawings coloured in photoshop.

«Håret til mamma» fra 2007 kom på polsk som
«Włosy mamy» i 2010.

Denne helga har en teaterversjon av bildeboka «Håret til mamma» premiere på Olsztyński Teatr Lalek, et barneteater i Olsztyn i Polen.

Boka, som Gro og jeg ga ut i 2007, kom på polsk som «Włosy mamy» i 2010. Den handler om ei lita jente og mammaen hennes som er psykisk syk. Forfatteren bruker bustete hår som symbol på surr i tanker og følelser. Jeg har illustrert med store blyanttegninger fargelagt i Photoshop.

Det er alltid spennende å se hvor fritt og proft andre lager scenebilder og plakater til de bøkene jeg har fått illustrere. Det gjelder også denne gangen.

Flere av bildebøkene Gro har skrevet, har kommet ut i Polen. Hver gang har de fått overraskende mye oppmerksomhet for de utradisjonelt alvorlige, ofte tabu-belagte temaene de tar opp. Ja, også «Snill» og «Sinna Mann», som handler om ei selvutslettende snill jente og en voldelig pappa, har kommet som sceneoppsetninger på polsk.





Kunsttrykk og orginalillustrasjoner fra boka

Jeg har to nummererte og signerte gicleer (digitalprinter i museumskvalitet) med motiver fra «Håret til mamma»:

«Dette er Emma»
Signert kunsttrykk, opplag 70, A2-format

«Det er en fin dag»
Signert kunsttrykk, opplag 70, A2-format

Jeg selger også flere av de originale blyanttegningene fra boka, blant annet forside-tegningen og noen av de store illustrasjonene.

Illustrasjonene i boka er tegna med blyant på kalkerpapir og fargelagt digitalt.

Utstilling av store originaltegninger fra «Håret til mamma» under
Litteraturfestivalen på Lillehammer 2017

Se også:
• Polsk utgave av «Håret til mamma» 2010
• Olsztyński Teatr Laleks oppsetning 2017
...og flere polske teaterstykker basert på Gros bøker:
• «Snill» som polsk-norsk barneteater 2015
• «Snill» som polsk barneteater 2016
• «Krigen» som polsk barneteater 2016 • «Sinna Mann» som polsk barneteater 2014

«Bildebokskolen» 77:Like motiv i ulike teknikker – om å fordype og fornye seg

Summary in English: Picure Book Class # 76: In this blog post children's books illustrator Svein Nyhus shows how he has tried out different drawing techniques without loosing some of his stylistic characteristics: full-length puppet characters placed in rooms without corners and details spread out as collage elements on flat backgrounds. He also comments on the artistic benefits of trying out new approaches as well as digging deeper into one's own specialities.

Eksempel 1: «Figur i flatt rom»
(1967), kulepenn på hardt papir.

I denne leksjonen i «Bildebokskolen», mine småtips til andre fortellere, viser jeg gamle og nye bokillustrasjoner som er ganske forskjellige - og samtidig veldig like.

Gjennom åra har jeg nemlig forsiktig prøvd ut nye tegneteknikker, men likevel beholdt samme visuelle grep. Det er lett å se i ettertid. Derfor tenkte jeg at dét kanskje kunne være dagens kreative tips. At det er ok å prøve noe nytt, men også å holde på som før. At det er nyttig å fornye seg og gå videre – og fordype seg der en er?

Bildene under er i hvert fall slående eksempler på at det er vanskelig å frigjøre seg helt fra seg sjøl. Og de viser altså også at det kan være en mellomting mellom fullstendig fornyelse og ingen forandring i det hele tatt.

Like motiver i ulike teknikker: rom uten kanter

Ok. Tegningene her forestiller det samme: figurer og ting oppstilt og utstilt som løse biter i ganske flate rom uten hjørner og kanter. Sånn blir alt både litt fritt og litt på plass. Og jeg vrir på formene for å gjøre det enda litt særere. Slik jeg liker det. Er jeg heldig, blir dette rom med rom for tolkning. Ja, det er fint. At bildene er åpne for leserens egen fantasi.

Men jeg har testa forskjellige tegnemåter. Så noe er det samme og noe er nytt. Det er helt greit. Ja, det er lov å gjenta gamle grep, herme etter seg sjøl, forfine og foredle spesialiteter og forsterke personlige trekk. Det trenger ikke føre til innavl og innvikling, men tvert om til utvikling. Bare det er gjort med engasjement og intensitet. Og med lek.

For det skjer selvsagt minst like mye når en også prøver noe nytt, slipper kontrollen, er modig og tar sjanser. Ingen dør av å eksperimentere med form. En risikerer bare å oppdage noe annet og lage noe enda rarere og kanskje finere. Det kan til og med være nyttig å sjekke ut hva som ikke virker. Dessuten mener mange at det ikke fins feil i kunst, bare oppdagelser, opplevelser, utfordringer og muligheter. Jeg tror de har rett.

Eksempel 2. Fra «Pappa!» (1998)

Under er et tidlig eksempel på mine oppløste rom uten definerte kanter, rom for lesernes fantasier og tolkninger. Tegneteknikken er blyant, viskelær og vannfarger. Legg ellers merke til at jeg i bokillustrasjonene ikke tegner noe viktig i midten der sidene møtes i knipinga.

Eksempel 3. Fra «Ingen» (2002)

Lite bokformat og enkle motiver uten konturer skulle understreke lavmælt ensomhet - og gi boka tydelig egenart. Teknikken er fortsatt blyant, viskelær og vannfarger, men en ny vri likevel.

Eksempel 4. Fra «Tikk takk, sier Tiden» (2005)

Enda flere flate rom med løse figurer, men med dørerkarmer som skal holde ting på plass. I det første bildet skulle tida stå stille, i det neste være fullt kaos. Kollasjteknikken var kanskje ikke helt vellykka, men jeg hadde en plan og gjennomførte den. Et lærerikt forsøk.

Eksempel 5. Fra «Håret til mamma» (2007)

Dette er en modernisert variant av gammel blyantteknikk. Her fargelegger jeg de grå originalene digitalt. Og uttrykket skal være like pent som det fantastiske håret.

Eksempel 6. Fra «Roy» (2008)

Her er breie, flate tablåer i detaljert ruskestil og triste farger for å understreke sorg og forgjengelighet i en historie om en død hund. Men igjen: møbler og ting ligger utstilt som rekvisitter i scenerom uten perspektivlinjer.

Eksempel 7. Fra «God natt, natt» (2009)

Uttrykket i den grove tusjstreken og de grafiske fargeflatene er radikalt enklere og mer ekspressivt enn blyantpirket tidligere. Likevel er de oppstilte komposisjonene med utbretta, flate rom og oppstilte karmer akkurat som før. (Og dikta er selvsagt fine.)

Eksempel 8. Fra pekebøkene om Lars (2011-2013)

Også i de enkle bøkene om Lars valgte jeg stiliserte rom uten perspektiv og hjørner. Den første tegningen under, der Lars er ape, kom ikke med i «Lars er ikke». Okei, tenkte jeg, og kopierte skapet fra den illustrasjonen over i en tegning i «Lars sier hei» som kom året etter. Fort og flatt.

Eksempel 9: Fra «Akvarium» (2014)

Her er det på nytt flate værelser med fortegna møbler og dørkarmer som utklipte biter, men nå i heldigital tegneteknikk (bortsett fra bakgrunnene som er innskanna malingsøl og papir).

Å gjøre det personlig

Jeg tror altså på blandinga av å fordype og fornye seg. Da blir en sær og annerledes og enda mer seg sjøl. Gammal og god – og ny og original. Bra. For det er personligheten kunstnere lever av. Eksemplene over viser kanskje det. At også jeg, som oss alle, har forandra og utvikla meg fra noe til noe annet. Men hele tida innafor samme overordna prosjekt: mitt eget.

Bonus: En illustrasjon med tydelige dører – og vegger – fra «Verden har ingen hjørner» (1999). Det var dengang da.

Se også:
• Tegninger av soverom (tegneteknisk utvikling 1993-2008)
• Hus i ulike tegneteknikker

Andre blogg-innlegg der jeg sammenlikner motiver og tegneteknikker:
• Skog • «Håret til Mamma» • Pappaer • Soverom • Elger • Hav • Katter • «Hemmeligheten til fru Plomme» • Flere dyr • Avistegninger • En boktegning

«Håret til mamma» på svensk

Summary in English: Gro Dahle's and Svein Nyhus' picture book "Håret til Mamma" ("Mum's Hair") has recently been published in Swedish as "Mammas hår". This is a children's book about a girl with a depressed mother, told in simple, poetic words and large pencil drawings coloured in photoshop. The book has also been translated into Polish.

I august ble Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebok «Håret til Mamma» fra 2007 utgitt på svensk under tittelen «Mammas hår». Boka handler om Emma og den deprimerte mammaen hennes som får flokete hår. Teksten er kort og poetisk, illustrasjonene er store, fargelagte blyanttegninger. Samme fortelling, men med hav istedenfor hår som metafor for følelser og tanker, ble utgitt i 2008.

Forlaget Daidalos i Gøteborg har allerede utgitt bildebøkene «Snill», «Sinna Mann», «Roy», «God natt, natt» og «Sånt som er» med tegninger av Svein Nyhus. Ingen har tjent særlig mye på disse små opplagene. En klok forlagsdame sa det sånn: «Oversettelser handler vanligvis ikke om store penger, det handler om kulturutveksling». Det gjelder nok også prinsesse Märthas «Varför prinsar och prinsessor inte har krona på huvudet» som kom på svensk i 2007.

Se også:
• En svensk anmeldelse av boka
• Flere bilder fra boka
• Tegneteknikken i boka
• Boka på polsk 2010
• Håret til tegneren
• Kjøp trykk fra boka

«Bildebokskolen» 55:Detaljer og forenkling i hustegninger

Summary in English: Picture Book Class #55: Details and simplifiction: Eight picture book illustrations by Norwegian Svein Nyhus showing houses in different levels of details and simplifiction. The drawing techniques range from pencil and water colour to brush and ink coloured digitally.

Jeg har flere ganger drevet «komparative studier» og vist bilder som forestiller det samme. Denne gangen sammenlikner jeg åtte tegninger av hus som eksempler på detaljer og forenkling. Alle er henta fra bildebokillustrasjonene mine. I løpet av femten år har jeg gått fra en detaljert vitsetegnestil og «karikert realisme» til et løsere uttrykk. Husa har blitt mer symboler enn virkelige bygninger når tekstene har blitt mer poetiske med rom for fri tolkning. Men jeg liker fortsatt både detaljer og enkelhet, og synes ulike tegnemåter passer til ulike ting. Så enkelt. Ja, ulike oppdrag krever forskjellige løsninger.

1. «Den grådige ungen» (1997): Dette er en gammeldags enebolig i et idyllisk, norsk villastrøk som minner om mitt eget barndomshjem utenfor Tønsberg. Detaljene i tegningen skal gi leserne noe å se på og utvide historien som teksten forteller. Tegneteknikken er grå blyant, viskelær og vannfarger (vannløselig tusj på flaske).

2. «Den helt vidunderlige grisen Nøffi» (1998): Det røde huset er en karikert variant av vårt eget hus på Tjøme, på samme måte som teksten er en gjenfortelling av historien om vår egen datter Ninni og stuegrisen Nøffi. Legg forresten merke til kompostbingen bak huset og griseskiltet ved porten som også er basert på virkelige hendelser. Fortsatt er tegneteknikken blyant og vannfarger.

3. «Verden har ingen hjørner» (1999): Her leker jeg med lys, skygger og forenkla former, nesten som om det var en lekeby av byggeklosser. Inspirert av blant annet tysk ekspresjonisme bruker jeg også skeive vinkler og overdrivelser. Selve bygningene er dessuten mer eksotiske enn norske, ja, det meste er litt mystisk og annerledes. Det liker jeg. Teknikken er nok en gang blyant og viskelær.

4. «Bak Mumme bor Moni» (2000): Huset her skal være en visualisering av det generelle begrepet eller abstrakte tankebildet «hus». Teksten forteller om «Blå fjellet», «Hvite huset» og liknende, og da ville jeg antyde at dette er symboler og psykologi, ikke konkrete steder eller bygninger. Huset skulle dessuten være både rolig og truende på én gang. Jeg lagde over seksti utkast før jeg til slutt turte å sløyfe takstein, takrenner, vindussprosser og ringeklokke, og tegne så nakent som her.

5. «Ingen» (2001): Her tenkte jeg at en naken, konturløs flatestil kunne passe til en superenkel tekst om en som nesten ikke fins og er ensom. Samtidig la jeg inn gråtoner og nyanser for at det ikke skulle bli altfor kjedelig og ufølsomt. Forenklinga er dessuten en kontrast til de mer kompliserte illustrasjonene i «Snill» som jeg jobba med omtrent samtidig. På den måten skulle hver bok få sitt eget visuelle særpreg. Det tror jeg er viktig.

6. «Håret til mamma» (2007): Her kan leseren ane deler av husgavler i bakgrunnen. Jeg pleier ellers å tegne hele figurer og gjenstander uten beskjæring, og er dårlig på å antyde med få streker, men her viser jeg altså bare litt. Så får leseren dikte resten. Illustrasjonen er lagd som en blyanttegning i grått og oransje som er skanna inn, fargelagt og kombinert med marmorert papir i photoshop.

7. «God natt, natt» (2009): Huset her er så forenkla at det har blitt nesten som et skrifttegn i tusj, slående og tydelig som et piktogram, og slett ikke realistisk. Passer ok til den poetiske teksten. Tegneteknikken er svart tusjpensel fargelagt i photoshop.

8. «Sånt som er» (2010): Utsnittet her er henta fra bildeplansjene i den siste boka mi. Det viser hvordan jeg klusser videre og leker mer med husformen – som fortsatt har hjemlig saltak. Men byen til venstre virker heller litt søreuropeisk, kanskje? Teknikken er tusj og photoshop omtrent som i «God natt, natt».

Andre blogg-innlegg der jeg sammenlikner motiver og tegneteknikker:
• 3. Skog
• 4. «Håret til Mamma»
• 7. Pappaer
• 16. Soverom
• 20. Elger
• 23. Hav
• 27. Katter
• 43. «Hemmeligheten til fru Plomme»
• 56. Flere dyr
• Avistegninger
• En boktegning

NBU-prisen 2010 til Pegasus

Summary in English: An original pencil drawing made by Norwegian illustrator Svein Nyhus for picture book "Mum's Hair" ("Håret til mamma", 2007) was recently given as an children's literature award to the children's programme at The Norwegian Festival of Literature.

Pegasus, barneprogrammet ved Norsk litteraturfestival på Lillehammer, ble nylig tildelt NBU-prisen, Norske Barne- og Ungdomsbokforfatteres utmerkelse til den «som har utført et prisverdig arbeid for norske barne- og ungdomsbøker». Foruten heder og ære, bestod prisen i år av en original blyanttegning av Svein Nyhus, henta fra billedboka «Håret til mamma» fra 2007.

Fotografiet viser fra venstre Kjersti Stenseng og Anne Gaathaug fra Pegasus samt Lise Männikkö og Sverre Henmo fra NBU. Prisvinnerbildet var stort og fint, men uten farger. Sånn er det ikke i boka.

«Bildebokskolen» 42:Helhet og variasjon i bildebokillustrasjoner

Summary in English: Picture Book Class #42: Continuity and variations in book illustrations: Norwegian illustrator Svein Nyhus shows how he tries to give a picture book a strong visual personality to make it stand out as a whole - and how he tries to make the illustrations both varied and matching, as if they were part of the same fictional universe; in "Mum's Hair" ("Håret til mamma", 2007) he used the same drawing technique, style, colours, and characters throughout the book. He still wanted to make the motives and compositions individually striking and different from each other. The drawing technique is pencil on tracing paper coloured in photoshop.

Dette innlegget i «Bildebokskolen» handler om visuell helhet og variasjon. Bildeeksemplene er henta fra «Håret til mamma» av Gro Dahle, en symbolsk-psykologisk bildebok fra 2007 om ei lita jente som må gre ut hårflokene til den deprimerte mora si. Hele boka består av femten oppslag med store, utfallende tegninger.

Helhet og variasjon i bildebokillustrasjoner

Ideelt sett vil jeg alltid prøve å få til en tydelig helhet i de bøkene jeg lager, gi hver bok et særpreg og skape en følelse av et eget univers som tilhører denne spesielle boka. Bildene må altså ha noe felles. Det er lett å få til med selve tegnemåten, fargene, motivkretsen og gjennomgangsfigurene. Samtidig liker jeg forskjeller og store kontraster, at hver enkeltillustrasjon også skal ha en egenverdi, det vil si noe nytt og annet enn de andre. Ja, når det er så få tegninger, og boka er så dyr, skylder jeg leseren at alle oppslag må være verdt plassen og prisen.

For å skape en helhet i en serie bilder, og gjøre det visuelle uttrykket likt, er det ofte nok at det er én og samme person som lager alt. Det skyldes selvfølgelig at illustratøren automatisk setter samme preg på alt han eller hun gjør. For å forsterke denne effekten, og for gi den enkelte boka sin egen visuelle identitet, prøver jeg imidlertid å gjøre dette mer bevisst. Aller først pleier jeg å teste ut litt forskjellige tegnemåter for å finne en stil og et uttrykk, og kanskje farger, som kan passe til prosjektet. Jeg ser også på sideformater og grovlayout. Det viktigste er at hovedgrepet er tydelig og virkemidlene få. Ja, bildene blir mye sterkere hvis grepet er enkelt og slående. Jeg må deretter passe på å holde meg strengt til det opplegget jeg har bestemt, gjennom hele boka.

Eksempel: «Håret til Mamma»

Tegneteknikken her er blyant på kalkérpapir, fargelagt og kombinert med marmorert papir ved hjelp av photoshop. Alle komposisjonene inneholder samme, store linjer og oppstilte, overdrevne figurer. Jeg spiller på gjentakelser og formlikhet, det vil si prøver å gjenta de samme formene flere steder i bildene, helst også mellom ulike bilder. Jeg bruker dessuten de samme, svært få fargene overalt. Dette gjør at bildene blir veldig like, som om de tilhørte samme familie med felles trekk og kjennetegn. Men fordi motivene varierer og bildeelementene blir plassert på nye, slående måter i hvert bilde, blir illustrasjonene likevel forskjellige.







Illustrasjonene i «Håret til Mamma» ble på mange måter helt ok, men de har også noen opplagte svakheter:
• Flere av tegningene er for like. De kan oppleves som like viktige, altså like gyldige, og blir dermed nettopp likegyldige.
• Boka er for tettpakka med tunge tablåer. Jeg skulle isteden ha lagt inn et par lavmælte oppslag med lite tegning og rolige flater. Dette kunne ha overraska leseren og fungert omtrent som små triangel-pling i kontrast til den monotone rekka av tunge trommeslag, visuelle pusterom som hadde gjort uttrykket, og dermed opplevelsen, rikere. Men jeg er dessverre ikke så god på pauser og har alltid hatt den uvanen å fylle alle tomrom med et eller annet. Så også her.
• Bildene kunne ha vært friskere, løsere og lettere i uttrykket, ikke så overarbeida og gjennomarrangerte. I andre bøker, for eksempel «Sinna Mann», «Roy» og «God natt, natt», har jeg forsøkt å beholde den uambisiøse og spontane leken fra skissene og tegne friere.

Finn din egen måte

Det er viktig å understreke at det ikke fins fasitsvar eller standardløsninger når det gjelder personlige uttrykk og arbeidsmåter. Beskrivelsene og tipsene i «Bildebokskolen» viser derfor bare min måte å gjøre tingene på. Mange liker for eksempel ikke å tenke og planlegge så mye som jeg gjør. Nye tanker er selvsagt viktig i den kreative sprudlefasen først, men det kan også bli for mange innfall og påfunn. For når jeg prøver å ta vare på alt som kanskje er gode idéer, mister jeg oversikten, og orker nesten ikke fortsette. Så bunken av skisser, notater og planer hemmer meg derfor nesten like mye som den hjelper. Jeg tror det gjelder å finne den rette balansen mellom analyse og intuisjon.

Se også
• Tegneteknikken i «Håret til mamma»
• Forsøk med en annen tegneteknikk
• En annen bok med samme handling
• Kjøp trykk av illustrasjoner fra «Håret til mamma»!

Bildebokskolen 40: Fra skisse til ferdig illustrasjon (eksempel 5) - blyant på kalkérpapir og digital fargelegging

Summary in English: Picture Book Class #40: Pencil on tracing paper and digital colouring: Norwegian illustrator Svein Nyhus explains once again the drawing technique for one of his illustrations - this time from picture book "Mum's Hair" (original title "Håret til mamma", 2007): 1. Working with character design and technical experiments; 2: Sketching (thumbnails and layout rough); 3. Original art work; a. making a more detailed sketch and tracing this onto transparent tracing paper; b. penciling and smudging; c. cleaning and drawing light effects with a sharpened eraser and sweaping rubber fragments away; d: the finished pencil drawing with white paper behind the tracing paper; 4. digital colouring in photoshop; a. scanning pencil drawing and marbelized paper; b. creating masks, adding colours, adjusting details and background patterns; 5. final book illustration (27 x 39 cm, approx. 10 x 15"). Similar step-by-step-examples are here, here and here.

Her viser jeg nok en gang arbeidsprosessen og tegneteknikken for å lage en bokillustrasjon. Nå gjelder det en tegning fra «Håret til mamma», en bildebok skrevet av Gro Dahle og utgitt i 2007. Dette er en allalderbok om ei jente som må gå inn i bustehåret til mammaen for å gre ut floker og rette opp de psykiske problemene hennes.

(Tilsvarende trinn-for-trinn-forklaringer viser jeg her, her og her.)

1. Forarbeid: karakterutvikling og teknikkeksperimenter
Etter å ha lest teksten og bestemt motivene, altså hva jeg skal tegne, må jeg finne ut hvordan jeg skal forme det. Under er noen av mange utkast til gjennomgangsfigurer og et tilfeldig eksperiment med tegneteknikk (løs papirfigur på en bakgrunn med stripemønster fra en fargevalse).



2. Skissering: Negleskisser og layout-forslag
For hvert oppslag (dobbeltside i boka) lager jeg en bitteliten negleskisse som viser motiv og layout. Den lille størrelsen sørger for at komposisjonen blir enklere og tydeligere. Deretter lager jeg et større strekutkast med nøyaktig plassering av teksten på oppslaget. I denne boka planlegger jeg utfallende tegninger med skriften trykt oppå et rolig parti i bildet.



3. Originaltegning: Tracing med blyanter på kalkérpapir
Når layoutskissa i svart-hvitt er kommentert og godkjent av forfatteren og forlaget, lager jeg selve originaltegningen. Etter litt utprøving valgte jeg denne gangen å tegne med grå og oransje blyanter på kalkérpapir.

a. Først finpusser og justerer jeg layoutskissa slik at jeg får en nøyaktig «traceskisse». Den forstørrer jeg på kopimaskinen og tracer over, det vil si tegner av strek for strek, på et gjennomsiktig kalkérpapir.



b. Jeg bruker grå HB-blyant og oransje fargeblyant. Jeg liker tjukke skoleblyanter som ligger godt i handa og gir både grove linjer og fine detaljer. Streken gnir jeg utover med en fille for å lage bløte skyggeeffekter og rikere nyanser. Jeg bruker vanter for ikke å gjøre det altfor møkkete. Ja, blyantstreken blir vanligvis mørkere på strukturert kalkérpapir enn ellers, og det er lett å stryke alt utover. Det er dermed en enkel sak å lage gråtoner, men strekene smitter fort av og de forsvinner ofte helt. Så pass på! Jobb forsiktig og prøv deg fram. Spiss 2H-blyant er kanskje bedre enn HB. Og dekk til så du ikke skader streken du allerede har tegna.



c. Deretter bruker jeg ulike typer viskelær, særlig et spissa blekkviskel, for å tegne inn lyse streker og partier i de grå blyanttonene. Til sist børster jeg vekk viskelærrusk med en støvkost.



d. Nå er den ferdige originalen klar. Tegningen er en god del større enn sidene i boka. For å se motivet tydeligere, legger jeg et hvitt ark bak det halvt gjennomsiktige kalkérpapiret.



4. Digital fargelegging
a. Jeg skanner inn blyantoriginalen. Fordi tegningen er så stor, må jeg gjøre det i flere omganger. Det samme gjør jeg med et marmormert ark som skal brukes som bakgrunn. Bildefilene åpner jeg i bilderedigeringsprogrammet photoshop for å kunne jobbe videre med dem på datamaskinen.



b. Ved hjelp av photoshop lager jeg nøyaktige utmaskinger og bakgrunnsflater til figurer og detaljer i de innskanna bildene. Jeg bruker lang tid på å prøve ut farger, flytte på flekker og finjustere lys og effekter. Farger og strek ligger i atskilte lag slik at jeg kan forandre dem uavhengig av hverandre.



5. Ferdig illustrasjon på trykk
Når den transparente strektegningen og fargebakgrunnen blir satt sammen, blir sluttresultatet som den ferdige illustrasjonen i boka. På trykk er oppslaget nesten 30 cm høyt og 40 cm bredt.



Den samme bildeteknikken med blyanttegning, marmorerte papirer og photoshop brukte jeg også i bildeboka «Opp og ut» året etter. Framgangsmåten er dessuten brukt i «Roy», selv om jeg der jobba mye friere med raske blyantskisser og løse biter. Og forresten: At mannen i håret kan likne litt på psykoanalysens far er kanskje ikke helt tilfeldig.

Se også:
• En annen tegneteknikk i «Håret til mamma»
• Helhet og variasjoner i illustrasjonene i «Håret til mamma»
• En annen bok med samme handling som i «Håret til mamma»

• Kjøp trykk fra «Håret til mamma»!