Viser innlegg med etiketten God natt natt. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten God natt natt. Vis alle innlegg

28. november 2014

«Bildebokskolen» 77:
Like motiv i ulike teknikker – om å fordype og fornye seg

Summary in English: Picure Book Class # 76: In this blog post children's books illustrator Svein Nyhus shows how he has tried out different drawing techniques without loosing some of his stylistic characteristics: full-length puppet characters placed in rooms without corners and details spread out as collage elements on flat backgrounds. He also comments on the artistic benefits of trying out new approaches as well as digging deeper into one's own specialities.

Eksempel 1: «Figur i flatt rom»
(1967), kulepenn på hardt papir.
I denne leksjonen i «Bildebokskolen», mine småtips til andre fortellere, viser jeg gamle og nye bokillustrasjoner som er ganske forskjellige - og samtidig veldig like.

Gjennom åra har jeg nemlig forsiktig prøvd ut nye tegneteknikker, men likevel beholdt samme visuelle grep. Det er lett å se i ettertid. Derfor tenkte jeg at dét kanskje kunne være dagens kreative tips. At det er ok å prøve noe nytt, men også å holde på som før. At det er nyttig å fornye seg og gå videre – og fordype seg der en er?

Bildene under er i hvert fall slående eksempler på at det er vanskelig å frigjøre seg helt fra seg sjøl. Og de viser altså også at det kan være en mellomting mellom fullstendig fornyelse og ingen forandring i det hele tatt.

Like motiver i ulike teknikker: rom uten kanter


Ok. Tegningene her forestiller det samme: figurer og ting oppstilt og utstilt som løse biter i ganske flate rom uten hjørner og kanter. Sånn blir alt både litt fritt og litt på plass. Og jeg vrir på formene for å gjøre det enda litt særere. Slik jeg liker det. Er jeg heldig, blir dette rom med rom for tolkning. Ja, det er fint. At bildene er åpne for leserens egen fantasi.

Men jeg har testa forskjellige tegnemåter. Så noe er det samme og noe er nytt. Det er helt greit. Ja, det er lov å gjenta gamle grep, herme etter seg sjøl, forfine og foredle spesialiteter og forsterke personlige trekk. Det trenger ikke føre til innavl og innvikling, men tvert om til utvikling. Bare det er gjort med engasjement og intensitet. Og med lek.

For det skjer selvsagt minst like mye når en også prøver noe nytt, slipper kontrollen, er modig og tar sjanser. Ingen dør av å eksperimentere med form. En risikerer bare å oppdage noe annet og lage noe enda rarere og kanskje finere. Det kan til og med være nyttig å sjekke ut hva som ikke virker. Dessuten mener mange at det ikke fins feil i kunst, bare oppdagelser, opplevelser, utfordringer og muligheter. Jeg tror de har rett.

Eksempel 2. Fra «Pappa!» (1998)


Under er et tidlig eksempel på mine oppløste rom uten definerte kanter, rom for lesernes fantasier og tolkninger. Tegneteknikken er blyant, viskelær og vannfarger. Legg ellers merke til at jeg i bokillustrasjonene ikke tegner noe viktig i midten der sidene møtes i knipinga.



Eksempel 3. Fra «Ingen» (2002)


Lite bokformat og enkle motiver uten konturer skulle understreke lavmælt ensomhet - og gi boka tydelig egenart. Teknikken er fortsatt blyant, viskelær og vannfarger, men en ny vri likevel.



Eksempel 4. Fra «Tikk takk, sier Tiden» (2005)


Enda flere flate rom med løse figurer, men med dørerkarmer som skal holde ting på plass. I det første bildet skulle tida stå stille, i det neste være fullt kaos. Kollasjteknikken var kanskje ikke helt vellykka, men jeg hadde en plan og gjennomførte den. Et lærerikt forsøk.



Eksempel 5. Fra «Håret til mamma» (2007)


Dette er en modernisert variant av gammel blyantteknikk. Her fargelegger jeg de grå originalene digitalt. Og uttrykket skal være like pent som det fantastiske håret.



Eksempel 6. Fra «Roy» (2008)


Her er breie, flate tablåer i detaljert ruskestil og triste farger for å understreke sorg og forgjengelighet i en historie om en død hund. Men igjen: møbler og ting ligger utstilt som rekvisitter i scenerom uten perspektivlinjer.



Eksempel 7. Fra «God natt, natt» (2009)


Uttrykket i den grove tusjstreken og de grafiske fargeflatene er radikalt enklere og mer ekspressivt enn blyantpirket tidligere. Likevel er de oppstilte komposisjonene med utbretta, flate rom og oppstilte karmer akkurat som før. (Og dikta er selvsagt fine.)



Eksempel 8. Fra pekebøkene om Lars (2011-2013)


Også i de enkle bøkene om Lars valgte jeg stiliserte rom uten perspektiv og hjørner. Den første tegningen under, der Lars er ape, kom ikke med i «Lars er ikke». Okei, tenkte jeg, og kopierte skapet fra den illustrasjonen over i en tegning i «Lars sier hei» som kom året etter. Fort og flatt.



Eksempel 9: Fra «Akvarium» (2014)


Her er det på nytt flate værelser med fortegna møbler og dørkarmer som utklipte biter, men nå i heldigital tegneteknikk (bortsett fra bakgrunnene som er innskanna malingsøl og papir).



Å gjøre det personlig


Jeg tror altså på blandinga av å fordype og fornye seg. Da blir en sær og annerledes og enda mer seg sjøl. Gammal og god – og ny og original. Bra. For det er personligheten kunstnere lever av. Eksemplene over viser kanskje det. At også jeg, som oss alle, har forandra og utvikla meg fra noe til noe annet. Men hele tida innafor samme overordna prosjekt: mitt eget.

Bonus: En illustrasjon med tydelige dører – og vegger – fra «Verden har ingen hjørner» (1999). Det var dengang da.

Se også:
Tegninger av soverom (tegneteknisk utvikling 1993-2008)
Hus i ulike tegneteknikker

Andre blogg-innlegg der jeg sammenlikner motiver og tegneteknikker:
Skog«Håret til Mamma»PappaerSoveromElgerHavKatter«Hemmeligheten til fru Plomme»Flere dyrAvistegningerEn boktegning

18. september 2011

Bildebokskolen 56: Å tegne dyr

Summary in English: Picture Book Class # 56: Drawing animals. Norwegian illustrator Svein Nyhus shows animals drawn in different styles and techniques - ranging from inelegant use of ball point pen and coloured ink in 1995, over shaded pencil and paper collage to unstrained brush strokes and further developed experiments today. More animals are here and here.

Det er mange måter å tegne dyr på. Personlig foretrekker jeg å leke med overdrevne former, naivistiske forenklinger og klisjeer som tydelig viser hva jeg mener. Andre liker mer poetisk naturromantikk, rask antydning eller detaljert hyperrealisme. For alt går selvsagt an. Når det gjelder illustrasjoner fins det heldigvis ingen fasitsvar, bare ulike løsninger som er gode på hvert sitt vis.

Selv om det er gøy å karikere figurer og tegne barnevennlig og forståelig, forsøker jeg å unngå det altfor riktige - og altfor søte. Særlig dyr blir lett for yndige, og dermed uinteressante og kjedelige, i en slags forutsigbar og overbrukt Disney-stil med ansikter tegna etter oppskrift og tegneseriestrek uten særpreg. Det er morsommere med personlighet og overraskelser. Ofte prøver jeg å tegne levende dyr og kropper i en «forenkla sleng», for eksempel ei rask mus som en utstrakt klump der alt henger sammen i en organisk bevegelse, altså at linjer fra halen og bakbeina fortsetter i ryggen, hodet og snuta. Jeg tenker i hvert fall at det burde være sånn.

Her viser jeg noen dyretegninger fra bøkene og illustrasjonene mine.

Eksempel 1: krokodiller

Jeg liker ikke krokodilla i «Sesam Stasjon ABC» fra 1995. Jeg var ennå fastlåst i en «riktig» og overkontrollert stil. Da «Verden har ingen hjørner» kom fire år seinere, hadde det skjedd en liten tegneteknisk revolusjon; der brukte jeg grå blyantnyanser istedenfor kulepenn og tivolifarger. Og jeg tegna dyret i profil for å få en mer slående komposisjon og tydeligere figur. Det ble bedre.



Eksempel 2: isbjørner

Den første tegningen er fra «Sesam Stasjon ABC» (1995) og utført med kulepenn og vannløselig tusj, den andre er en papirkollasj fra «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet» (2004). Figurene i den tredje illustrasjonen, som er fra 2011, er også tegna med grov blyant på farva papir, men denne gangen satt sammen i photoshop. I Sesam Stasjon-tegningen var den gule dokkefiguren, og delvis tegnestilen, bestemt på forhånd. Det er absolutt morsommere å arbeide friere.



Eksempel 3: elger

Dette eksempelet på forenkling har jeg vist før. Jeg foretrekker den stiliserte tusjelgen i «God natt, natt» fra 2009. Juleillustrasjonen fra året før ble dessverre litt overarbeida.



Eksempel 4: rever

Disse revene liker jeg, særlig den røffe streken i kollasjreven fra «Esops fabler» fra 2007, og at munnen der er plassert som den er. Da blir figuren mer personlig - og reven passe dumlur. Dessuten fins det ingen feil i kunsten. Jeg synes også jeg var modig som turte å tegne en fugl så barnslig enkel som i pekeboka «Lars danser» fra 2011.



Se flere dyr i andre blogginnlegg:

Gamle og nye katter
Gamle og nye frosker
Kollasjdyr 2006
«Esops fabler» 2007
Karikerte aper 2011
En papegøyemann 2012
En snill elefant 2012
Viltre hunder 2012
...og noen fisker 2003

Jeg sammenlikner like motiver andre steder i bloggen også, blant annet her. Dessuten, apropos dyrtegninger: Sjekk denne luringen fra 2013!

16. mai 2011

«Bildebokskolen» 55:
Detaljer og forenkling i hustegninger

Summary in English: Picture Book Class #55: Details and simplifiction: Eight picture book illustrations by Norwegian Svein Nyhus showing houses in different levels of details and simplifiction. The drawing techniques range from pencil and water colour to brush and ink coloured digitally.

Jeg har flere ganger drevet «komparative studier» og vist bilder som forestiller det samme. Denne gangen sammenlikner jeg åtte tegninger av hus som eksempler på detaljer og forenkling. Alle er henta fra bildebokillustrasjonene mine. I løpet av femten år har jeg gått fra en detaljert vitsetegnestil og «karikert realisme» til et løsere uttrykk. Husa har blitt mer symboler enn virkelige bygninger når tekstene har blitt mer poetiske med rom for fri tolkning. Men jeg liker fortsatt både detaljer og enkelhet, og synes ulike tegnemåter passer til ulike ting. Så enkelt. Ja, ulike oppdrag krever forskjellige løsninger.

1. «Den grådige ungen» (1997): Dette er en gammeldags enebolig i et idyllisk, norsk villastrøk som minner om mitt eget barndomshjem utenfor Tønsberg. Detaljene i tegningen skal gi leserne noe å se på og utvide historien som teksten forteller. Tegneteknikken er grå blyant, viskelær og vannfarger (vannløselig tusj på flaske).

2. «Den helt vidunderlige grisen Nøffi» (1998): Det røde huset er en karikert variant av vårt eget hus på Tjøme, på samme måte som teksten er en gjenfortelling av historien om vår egen datter Ninni og stuegrisen Nøffi. Legg forresten merke til kompostbingen bak huset og griseskiltet ved porten som også er basert på virkelige hendelser. Fortsatt er tegneteknikken blyant og vannfarger.

3. «Verden har ingen hjørner» (1999): Her leker jeg med lys, skygger og forenkla former, nesten som om det var en lekeby av byggeklosser. Inspirert av blant annet tysk ekspresjonisme bruker jeg også skeive vinkler og overdrivelser. Selve bygningene er dessuten mer eksotiske enn norske, ja, det meste er litt mystisk og annerledes. Det liker jeg. Teknikken er nok en gang blyant og viskelær.

4. «Bak Mumme bor Moni» (2000): Huset her skal være en visualisering av det generelle begrepet eller abstrakte tankebildet «hus». Teksten forteller om «Blå fjellet», «Hvite huset» og liknende, og da ville jeg antyde at dette er symboler og psykologi, ikke konkrete steder eller bygninger. Huset skulle dessuten være både rolig og truende på én gang. Jeg lagde over seksti utkast før jeg til slutt turte å sløyfe takstein, takrenner, vindussprosser og ringeklokke, og tegne så nakent som her.

5. «Ingen» (2001): Her tenkte jeg at en naken, konturløs flatestil kunne passe til en superenkel tekst om en som nesten ikke fins og er ensom. Samtidig la jeg inn gråtoner og nyanser for at det ikke skulle bli altfor kjedelig og ufølsomt. Forenklinga er dessuten en kontrast til de mer kompliserte illustrasjonene i «Snill» som jeg jobba med omtrent samtidig. På den måten skulle hver bok få sitt eget visuelle særpreg. Det tror jeg er viktig.

6. «Håret til mamma» (2007): Her kan leseren ane deler av husgavler i bakgrunnen. Jeg pleier ellers å tegne hele figurer og gjenstander uten beskjæring, og er dårlig på å antyde med få streker, men her viser jeg altså bare litt. Så får leseren dikte resten. Illustrasjonen er lagd som en blyanttegning i grått og oransje som er skanna inn, fargelagt og kombinert med marmorert papir i photoshop.

7. «God natt, natt» (2009): Huset her er så forenkla at det har blitt nesten som et skrifttegn i tusj, slående og tydelig som et piktogram, og slett ikke realistisk. Passer ok til den poetiske teksten. Tegneteknikken er svart tusjpensel fargelagt i photoshop.

8. «Sånt som er» (2010): Utsnittet her er henta fra bildeplansjene i den siste boka mi. Det viser hvordan jeg klusser videre og leker mer med husformen – som fortsatt har hjemlig saltak. Men byen til venstre virker heller litt søreuropeisk, kanskje? Teknikken er tusj og photoshop omtrent som i «God natt, natt».

Andre blogg-innlegg der jeg sammenlikner motiver og tegneteknikker:
3. Skog
4. «Håret til Mamma»
7. Pappaer
16. Soverom
20. Elger
23. Hav
27. Katter
43. «Hemmeligheten til fru Plomme»
56. Flere dyr
Avistegninger
En boktegning

30. september 2010

Utstilling på Hå gamle prestegard

Summary in English: Some of Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus' book illustrations from "Gentle" ("Snill", 2001) and "Good Night, Night" ("God natt, natt", 2009) are shown at an exhibition at Hå Gamle Prestegard, Jæren, Norway from September to October 2010.

Fra 4. september til 17. oktober 2010 viser Hå gamle prestgard på Jæren noen av Svein Nyhus' tegninger i galleriets serie med utstillinger av barnebokillustrasjoner. I et av de minste rommene har kultursenteret lagt fram litt tegneutstyr fra arbeidet med bildeboka «Snill» fra 2001 og hengt opp digitaltrykk og katteskisser fra «God natt, natt» fra 2009.




Svein Nyhus hadde for øvrig en større billedbokutstilling samme sted for nesten ti år siden.

Se også:
Større illustrasjonsutstilling i Tønsberg 2012
Kjøp trykk fra «Snill» og «God natt, natt»

15. desember 2009

«Bildebokskolen» 27:
Kattetegninger

Summary in English: Picture Book Class # 27: Drawings of cats by Norwegian illustrator Svein Nyhus showing a change in style and technique in his picture books - ranging from inelegant use of ball point pen and water colours in 1995, over shaded pencil and collage experiments to unstrained brush strokes in 2009.

Som jeg har nevnt flere ganger før, kan det være interessant og gøy å sammenlikne bilder, for eksempel egne tegninger eller ganske like motiver. Her viser jeg kattetegninger fra åtte av bildebøkene jeg har illustrert. Teknikken varierer fra kulepenn og vannfarger, over blyant og papirkollasje til tusjpensel og digital fargelegging.

Selv om ingen av kattene her er særlig godt tegna, er jeg veldig fornøyd med utviklinga fra den kjedelige, «barnevennlige» stilen i den første illustrasjonen til den uvørne streken i den siste. «Den grådige ungen» er forresten den første boka der jeg turte å bruke blyant i tegninger som skulle trykkes. Teknikken oppstod litt tilfeldig da forlaget ikke ville ha «sånn Sesam Stasjon-stil». Den kommentaren gav meg en ny retning. Så tusen takk for den!

Hvis du klikker på bildene, får du se hele illustrasjonen.

«Sesam Stasjon ABC» (1995) og «Den grådige ungen» (1997)


«Verden har ingen hjørner» (1999) og «Moro-vers» (2000)


«Roy» (2008) og «God natt, natt» (2009)



Andre blogg-innlegg der jeg sammenlikner tegneteknikker og like motiver:
3. Skog tegna på forskjellige måter
4. «Håret til Mamma» tegna på forskjellige måter
7. Pappaer tegne på forskjellige måter
16. Soverom tegna på forskjellige måter
23. Hav tegna på forskjellige måter
43. «Fru Plomme« tegna på forskjellige måter
56. Flere dyr tegna på forskjellige måter

Se også:
En forsidekatt 2012
En katt i «Hva sier reven?» 2013
Kjøp trykk av kattetegningene fra «Den grådige ungen», «Moro-vers» og «Håret til mamma»

11. november 2009

«Bildebokskolen» 26:
Helhet

Summary in English: Picture Book Class #26: The newly released children's book "God natt, natt" ("Good Night, Night") by Gro Dahle (text) and Svein Nyhus (illustrations) contains short good night poems and vignette like drawings. The finished book is also an example of the importance of gathering single illustrations together into a whole. The drawings and details are far from perfect but the book seem complete and ok due to simple, striking and consistent arrangement and style; when all of these illustrations are made in a rough brush and ink technique and only a few colours the combined result is a characteristic blue book. The photos below show the book, cover illustrations, endpaper and four spreads.

Gro Dahles nye barnebok «God natt, natt» er en samling små godnatt-dikt som jeg har illustrert med enkle tusjtegninger i grov strek og få farger.

Tegningene i denne boka er litt sleivete og uferdige, men når jeg ser alle bildene under ett, er likevel inntrykket ok. Ja, det er blitt en beskjeden, men veldig blå bok der tekst og tegning passer ganske godt til hverandre, syns jeg.

Dette kan vise hvor viktig helheten i en bildebok er. Det hjelper ofte ikke at hver enkelt tekstlinje eller bildedetalj isolert sett er gode hvis ikke totaluttrykket er helhetlig. Omvendt kan en bildebok der designen er enhetlig og gjennomført, virke god selv om ikke alle enkeltbitene er det.

Et enkelt triks for å oppnå et slikt helhetsuttrykk er å bestemme seg tidlig for en tydelig vilje og holde seg til den. Det gjelder altså å begrense virkemidlene og være trofast mot den overgripende hovedideen. En annen måte er å bruke gode designere. De kan samle og binde sammen sprikende tekst- og bildeelementer i spennende komposisjoner og lage en enhetlig bok med klar og stram layout og typografi.

Dette passer godt med kreativitetens grunnformel 1+1=3. Det betyr at helheten er mer enn summen av enkeltdelene og at selve sammenstillinga gir et løft. Det skjer ikke minst når ord og bilde sammen gir en rikere opplevelse og skaper noe nytt.

Under viser jeg omslaget, forsatspapiret og fire oppslag med dikt fra «God natt, natt». Andre oppslag ser du her, her og her.







Se også:
Om helthet og variasjon i «Hårt til mamma» (2007)
Kjøp trykk fra boka