«Lille Lu» med nye tegninger!

Summary in English: "Little Lu and Bulibar the Wizard" (Norwegian original title "Lille Lu og trollmannen Bulibar"), a children's book from 2001 written and illustrated by Svein Nyhus, has recently been published in French. The publishing company has replaced Nyhus's drawings with new ones by another illustrator. Svein Nyhus finds the easier, unstrained style to be very inspiring!

Og så, endelig, i februar 2014 kommer fortellingsboka «Lille Lu og trollmannen Bulibar» fra 2001 ut på fransk - uten mine tegninger! Ja, det er inspirerende og gøy med en ny, mye lettere omslagstegning av en annen illustratør. Oversettelsen er ved selveste Jean-Baptiste Coursaud (som også har vært pådriver for utgivelsen).

Boka har tidligere blitt oversatt til italiensk og dansk. Den fikk ok kritikk og premie, men oppfølgeren kom aldri. Ideene var mange, men alle forsvant i rotet mitt.

Se også:
• Opprinnelig bokomslag fra 2001
• Flere illustrasjoner fra originalutgaven
• En kort fransk omtale
• En annen bok på fransk

Ifølge denne lille omtalen (og Googles oversettertjeneste) er «Lillelu et Bulibar» en fortelling som «leker med språket og ofte brister i vakre digresjoner». Det var inspirerende.

«Bildebokskolen» 37:Bokforsider

Summary in English: Picture Book Class #37: Front cover of "Little Lu and Bulibar the Wizard", a fantasy book for children by Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus 2001: 1. Early roughs in different techniques (a. marker pens; b./c. water colours, pencil and eraser - b. as collage/c. on one piece of paper); 2. Bookcovers of the Danish and Italian edition with new typography - and a Norwegian audiobook.

For ti år siden skreiv og illustrerte jeg «Lille Lu og trollmannen Bulibar», en fantasybok for små barn. Her kommenterer jeg forsida på den boka. Den består av min egen tegning, tegna med grå blyant og vannfarger, og Gyldendals serielogo fra den gangen. Under viser jeg også noen utkast og andre versjoner av dette omslaget.

1. Utkast

Det første grovutkastet til forside ble tegna ganske raskt med tusjpenner i sterke farger. Det viser hovedpersonen i fortellinga, den vesle bæreren LIlle Lu, som arbeider i Byen Ba i fantasilandet Lingerland. I et seinere, mer forseggjort forslag la jeg til trollmannen Bulibar og eksperimenterte med to litt ulike tegneteknikker; begge variantene er utført med vannfarge, blyant og viskelær, men mens den ene er en enkel kollasj av utklipte papirfigurer er den andre tegna med mykere nyanser og overganger på et helt stykke papir.



Karakterene var forresten ikke helt ferdigutvikla i forslaga over, og i den endelige boka har bæreren og trollmannen fått andre hatter. Ellers ser jeg at det ble mer smell i de mørke utkasta med figurene tegna i profil enn i den ferdige forsidetegningen som ble skanna inn litt for svakt. I ettertid føler jeg derfor at jeg heller skulle valgt en av disse variantene på trykk. Men det er heldigvis ikke så farlig; jeg kan uansett ikke løpe fra meg sjøl og valga mine. Og det ene er sikkert like greit som det andre.

2. Ferdig forside - andre versjoner

Den norske utgaven fikk Gyldendals «Les for meg»-design med bokstaver som jeg synes er litt vanskelig å lese. Da likte jeg bedre skriftvalget i den danske oversettelsen, som ble både penere og ryddigere. I Italia kom boka som billig pocketbok med myke permer og salgsfremmende fargestriper. Det tredje bildet under viser CD-versjonen som ble utgitt i 2003.



Aporopos oversettelser: rettighetene til boka om Lille Lu tror jeg også ble solgt til Sveits og Frankrike, selv om boka ennå ikke har kommet på tysk eller fransk. Men det franske forlaget planlegger visstnok å utgi den med nye illustrasjoner. Det dreier seg uansett om små opplag og små penger.

Noen tips for å lage et godt bokomslag

1. En bokforside skal skille seg ut fra mengden og pirre nysgjerrigheten slik at leseren får lyst til å kikke på akkurat den boka.
2. Forsida bør gi klare signaler om sjanger og innhold (uten å avsløre for mye).
3. Forsida bør være et slående blikkfang og en reklameplakat både sett på nært hold og på avstand.
4. Tittel og forfatternavn bør være lett å lese.
5. Også bokryggen bør skille seg ut fra andre bøker, for eksempel med en liten figur eller illustrasjon; når kunder leiter fritt blant bokryggene i overfylte hyller, er det nok litt lettere å velge ut bøker med tegning på ryggen. Enkle titler kan også skrives med bokstavene satt riktig vei under hverandre, istedenfor å vippe tekstlinjene nitti grader over på sida.

Andre blogginnlegg om «Lille Lu og trollmannen Bulibar»:
• Enkelt, men merkelig språk og kjønnsnøytral hovedperson
• Om tegningene inne i boka
• Fransk utgave med mye lettere omslagstegning av en annen illustratør

«Bildebokskolen» 34:Metaperspektiv og andre tekstdetaljer

Summary in English: Picture Book Class # 34: Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus comments on the language in four of his children's books: the use of meta-perspective in "The World Has No Corners" ("Verden har ingen hjørner", 1999) and "Nobody" ("Ingen", 2002); the absence of the pronouns "he" and "she" for the main character "Little Lu" in the fantasy novel "Little Lu and Bulibar the Wizard" ("Lille Lu og trollmannen Bulibar", 2001); and poetic rhymes in "Up and Away" ("Opp og ut", 2008)

Jippi! Her kommer enda flere detaljer om barnebøkene mine! Nei, jeg burde vel heller beklage denne ekstremt sjølopptatte «bildebokskolen» min. Men det er godt ment: jeg vil dele erfaringer fra bokarbeidet mitt med dem som er interessert i sånt, og kanskje si noe om illustrasjon og barnelitteratur. Og fordi jeg kjenner mine egne bøker best, bruker jeg dem som eksempler. Okei. Denne gangen handler det om fire små tekstdetaljer jeg er fornøyd med.

1. Avslutninga i «Verden har ingen hjørner»: Bakerst i den halvfilosofiske bildeboka «Verden har ingen hjørner» fra 1999 er det en liten tekst med metaperspektiv, altså en tekst om teksten, som jeg synes gir prosjektet et passende løft:

En gang var jeg en gutt.
Og en gang var denne boka
og dette papiret
bare en tanke i hodet
og et tre i skogen.

2. Virkelighetsleken i «Ingen»: Metablikket kan også brukes på «Ingen» fra 2002, en bildebok om en ensom figur som heter Ingen. Leseren kan leve seg inn i fantasien, men like gjerne tolke teksten som fullstendig sann fordi den forteller om seg sjøl: boka handler bokstavelig talt om ingen nettopp fordi det bare er papir og trykksverte og ikke en levende person. Jeg liker denne leken med virkeligheten — og at det kanskje setter i gang noen nye tanker.

3. Merkverdighetene i «Lille Lu og trollmannen Bulibar»: Også i fortellingsboka «Lille Lu og trollmannen Bulibar» fra 2001 ville jeg stimulere fantasien og få leserne til å dikte sjøl. Jeg ville for eksempel ikke bestemme kjønnet til hovedpersonen, en liten trollmannlærling, men overlate til hver enkelt å avgjøre om boka handler om en gutt eller ei jente. I denne korte barneromanen skriver jeg derfor aldri «han» eller «hun» om Lille Lu, men bruker konsekvent bare navnet. Dette er et påfunn som kan gjøre språket unaturlig, men også mer personlig. Setningene får i hvert fall et litt annerledes preg. Og en litt merkelig tone syntes jeg passa bra til en litt merkelig verden som i denne fantasyromanen.

I «Lille Lu og trollmannen Bulibar» forsøkte jeg også å bruke et enkelt ordforråd, nesten som hos et lite barn, for å komme nærmere følelsene, ja, selve livsalvoret, kanskje. Dessuten jobba jeg med rytmen og lyden i ordene for at teksten skulle bli ok å lese høyt.

4. Poesien i «Opp og ut«: Også i bildeboka «Opp og ut» fra 2008, som handler om en liten og en stor raring på vei mot havet, ville jeg bruke et litt rart språk. Jeg ville skrive kort og enkelt, gjøre teksten rytmisk og bruke stikkord istedenfor hele setninger. Det var i hvert fall det jeg prøvde på. Tvillingbroren min sier at jeg var påvirka av de poetiske skriveriene til kona mi. Ja, kanskje det. Eller er det omvendt?

Lille Lu og trollmannen Bulibar

Summary in English: Illustrations from "Lille Lu og trollmannen Bulibar" ("Little Lu and Bulibar the Wizard"), a fantasy book for children by Svein Nyhus, published in 2001. The drawings were made with black stylo pen and grey pencil. Today the illustrator would have made the drawings more like vignettes without frames, but he still thinks the dramatic angels and exaggerated shapes work ok. Book cover typography was made by the designers at the publishing house.

Fra arkivet henter jeg noen illustrasjoner fra min egen «Lille Lu og trollmannen Bulibar», en fortellingsbok for barn som ble gitt ut i 2001. Dette er en enkel fantasyhistorie om en trollmann og en liten hjelper i en halvmystisk middelalderby. Bymotivene var litt inspirert av den gamle universitetsbyen Bologna i Italia, der jeg nettopp hadde besøkt den årlige barnebokmessa. Og de trange billedrammene og noe av mystikken oppstod da jeg kikka nærmere på Olaus Magnus bokverk «De nordiske folks historie» fra 1555.

Tegningene er uført med svart tusjpenn og grå blyant. I dag ville jeg kanskje forsøkt å gjøre illustrasjonene litt mer særprega. De kunne for eksempel likne enda mer på mystiske, gamle tresnitt eller kanskje tvertimot være raske, luftige vignettegninger uten de dumme rammene. Og jeg kunne sikkert gjort noe kult med photoshop.

Bokstavene og designen foran på boka ble bestemt av forlaget.

«Lille Lu og trollmannen Bulibar» ble premiert med Kulturdepartementets litteraturpris for barnebøker utgitt i 2001. Det var en stor overraskelse og en hyggelig oppmuntring. Men oppfølgerboka kom aldri. Den ligger fortsatt som et rotete manusutkast et sted på arbeidsrommet mitt. Hvis jeg ikke husker feil, skulle den handle om en fæl sjukdom og et fantastisk lim.

Forresten avslører ikke teksten om hovedpersonen, den lille hjelperen, bæreren og lærlingen Lille Lu, er gutt eller jente. Jeg ville at leseren skulle velge sjøl og skriver derfor hele veien «Lille Lu» istedenfor «han» eller «hun». Det skapte litt oversettelsesproblemer. Lille Lu ble likevel levende nok til å få sin egen julegave.

Se også:
• Litt om teksten i boka
• Litt om forsida på boka

Fanpost og bestikkelser

Summary in English:

Fan mail and bribes: The first photo shows a Christmas gift to Lille Lu, the main character in Svein Nyhus' children's book "Lille Lu og trollmannen Bulibar" ("Little Lu and Bulibar the wizard"), sent from a five year old fan. The second photo shows "bribes" sent from a librarian to Svein Nyhus in order to speed up the sale of an original illustration.

Her kommer to eksempler på spesiell fanpost henta fra Sveins arkiver:

1. Bildet under: Før jul 2004 ankom følgende gave i posten fra oslogutten Jørgen på fem år: et konisk, blått stearinlys, en nissetegning og et grønt papirjuletre med gullstjerner. Forsendelsen var adressert til Svein, men selve presangen var til Lille Lu, den store lille hovedpersonen i fortellingsboka Lille Lu og trollmannen Bulibar fra 2001. Sånt rører små og store hjerter, enten de er av papir eller av ekte blod og muskelvev.

2. Neste bilde: Da Ås bibliotek i 2007 ville kjøpe en originaltegning fra bildeboka Tikk takk, sier Tiden til sin samling av bokillustrasjoner, sendte en fargerik bibliotekar disse bestikkelsene for å få fortgang i handelen: en liten fløyelsveske i lilla, blått og sølv, en pakke myke lakrisbåter, to jakkemerker (med Atomkrig nå! og bilde av en fredsdue), et kronestykke, et symerke med traktormotiv, en konedokke med magnet, en liten stjerne, fem flintsteiner samt en lapp med teksten: «Gaver til snille Svein. Du er jommen kjempegrei. Er du ikke enig? Smiger til Svein Nyhus. Han er kjempeflink og kjempegrei og (fyll ut selv). Hilsen Alf.» Originalbildet biblioteket ville ha, ble sendt samme dag bestikkelsene kom i hus. Og lakrisbåtene forsvant på under et kvarter.