A Norwegian children’s picture book about King Olav V of Norway (1903–1991) and his struggle with dyslexia will be released in April. “Olav og bokstavene“ (“Olav and the Letters“) is written by the acclaimed Norwegian authors Erlend Loe and Tore Rem and illustrated by Svein Nyhus. Here are four finished illustrations shown alongside reference photographs and preparatory sketches highlighting the interaction between fact and fiction. Nyhus was given full creative freedom by the authors and the publisher. The illustrations were created on a digital drawing tablet.
|
|
| Erlend Loe, Tore Rem og Svein Nyhus' «Olav og bokstavene» handler om kong Olavs dysleksi. |
Forfatterne og forlaget ga meg full frihet til å illustrere historien som jeg ville. Planen min var å tegne forseggjorte og detaljrike scener med karikerte figurer og forenkla former.
Tegneteknikken er en digital flatestil jeg har brukt før: Bildeelementene er utklipte biter med skarpe kutt og rette linjer, uten vanlig skyggelegging, men med tjukke, smårufsete konturer og streker. Disse delene skulle plasseres tydelig oppstilt, uten dybdeperspektiv og med minst mulig overlapping, på en lysere bakgrunn, omtrent som løse bokstaver på et flatt papir.
Det ble ikke helt sånn (men nesten). Og arbeidet tok mye, mye lenger tid enn jeg først regna med. Ja, jeg strevde med prosjektet til og fra i to og et halvt år. Hm. Jeg får si som en bekjent: «Pytt sann!» Og takke forlaget og forfatterne som venta så tappert og tålmodig.
![]() |
Under viser jeg noen av illustrasjonene – og hvordan bildene leker med virkeligheten. Hvordan historie er historien om hva som hendte, ikke det som faktisk skjedde. Og hvordan kunst og kultur former verden. Fakta og fiksjon.
Du kan låne boka gratis på biblioteket eller forhåndsbestille signerte eksemplarer her: https://bok.norli.no/Olav-og-bokstavene.
|
| Fakta: Kongeinntoget i 1905. Danske prins Carl, engelske prinsesse Maud og sønnen Alexander ankommer Kristiania som kong Haakon, dronning Maud og kronprins Olav i et selvstendig Norge. Foto: Ellis Nilsson/Oslo Museum |
|
| Fiksjon (1): Kongeinntoget i 1905. Skisse av motivet som viser komposisjon, detaljer og symboler. Forfatterne og redaktørene kan foreslå endringer i utkastet og godkjenne det før jeg tegner illustrasjonen ferdig. I bakgrunnen er rytterstatuen av Karl Johan og Slottet i Oslo. En annen tegning av «kongeinntoget» ser du her. |
|
|
Fiksjon (2): Kongeinntoget i 1905. Ferdig bokillustrasjon etter uker med skisser, forsøk og påfunn. I enkelte streker og former skjuler det seg bokstaver og småord, oftest ordet «JA». Historien om Olav begynner nemlig med et «ja» til den nye kongefamilien (eller da Haakon og Maud sa «ja» til hverandre?) Og den slutter da Olav som gammel konge sjøl sa «ja» og innrømte at han «hadde problemer, han også, som alle andre.» © Svein Nyhus 2026 |
|
| Fakta: Olav leker med vaktene. Prinsen er privilegert, men ensom uten jevnaldrende venner. Han må leke med de voksne, som på Kongsseteren i Oslo. Se flere bilder her. |
|
| Fiksjon (1): Olav leker med vaktene. Skisse av slengtau-motivet. Tegningen er tydelig konstruert og karikert, ikke realistisk. Det gir rom for fri lek med fleip og fakta i bildene selv om hovedfortellinga er historisk korrekt. Merkeligheter kan også vekke leserens egne tanker og fantasier. |
|
|
Fiksjon (2): Olav leker med vaktene. Ferdig illustrasjon i boka. Jeg tegna direkte i Photoshop med digitalpenn på tegneskjerm (Cintiq). Bak til høyre er prinsens elektriske leke-Cadillac som kunne gå 25 km på én ladning. © Svein Nyhus 2026 |
|
| Fakta: Olav på offentlig oppdrag. Mai 1945: Kronprinsen stråler i rollen som hjemvendt seierherre etter andre verdenskrig. Foto: Namdalsmuseet |
|
| Fiksjon (1): Olav på offentlig oppdrag. Skisse av kongen som strever med å lese, men som aldri får sagt det. Senga i midten er fri fantasi (den ligner både en «A», en «Å» og et gravmonument). Figurene i tankebildene rundt forteller derimot om en ekte kronprins og konge som elsker sjø og snø, er uniformsglad og travel, men også usikker. |
|
| Fakta: H. M. Kongen åpner fjernsynet. Høytidelig åpning i NRK i 1960. Begivenheten avsluttes med landsfaderen Einar Gerhardsen, en alvorlig majestet og «Ja, vi elsker». Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv |
|
| Fiksjon (1): H. M. Kongen åpner fjernsynet. Skisse av tidlig kamera og nervøs konge i studio A. |
|
|
Fiksjon (2): H. M. Kongen åpner fjernsynet. Ferdig illustrasjon. Scenografien og tekstplakaten er inspirert av NRKs samtidsdesign. Her er også TV-minner fra min egen barndom: prøvebilde, pausefisker, værkart, «teknisk feil» – og mister Nelson. © Svein Nyhus 2026 |
|
|
| Illustrasjonene i «Olav og bokstavene» likner på dem i «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet» fra 2005. |
Illustrasjonene i «Olav og bokstavene» likner mye på tegningene mine i «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet» fra 2005. Begge bøkene forteller om kronprins Olav. Sideformatet er stort, motivene er utfallende, og figurene er overdrevne. Og det er utskårne papirbiter limt på en bakgrunn med mønster.
Men denne gangen tegna jeg digitalt, og tyngre og tydeligere enn da jeg brukte blyant og papir for tjue år siden. Sammen blir bøkene et lite eksperiment som viser at begge måter har sine kvaliteter, sine fordeler og ulemper.
|
| Illustratør-råd fra Illustrationsfestivalen Bildvärld/Gränsland 2024. Foto: Johannamagoria |
Som tips til interesserte illustratører viser jeg til sist noen prinsipper for arbeidet mitt.
Instagram-bildet her er fra et foredrag jeg holdt for kolleger i Malmø i 2024. Der avslutta jeg med å liste opp egne råd – og å klappe for publikum som beriker mine (og alle andres) illustrasjoner med sine egne tanker, følelser og fantasier. Ja, opplevelsen hos hver enkelt som møter tekster og bilder, er selvsagt høyst individuell og personlig. Slik blir et verk større enn seg sjøl.
Se også:
• Fakta og fiksjon i enda ett motiv
• Bokanmeldelser
21. juli 2021
Å leke med former og motiv i kommunevåpen
Summary in English: Norwegian illustrator Svein Nyhus shows his playful versions of the municipal coats of arms in Vestfold County, Norway (today Vestfold og Telemark). The illustrations are made in Photoshop on a digital drawing tablet (Cintiq): they are drawn with black and grey pencil brushes on a grey background, the elements are then cut out, and finally a coloured layer is put on top. At the bottom of the blog post are old drawings of eagles.
Jeg liker å leke med former og linjer. Derfor vrir og vrenger jeg ganske fritt på kropper og ting i illustrasjonene mine. I dette blogginnlegget viser jeg eksempler på det.
Det er en gave å kunne tegne så virkelighetsnært som et kamera. Og det er selvfølgelig fantastisk å mestre vanskelige tegneteknikker og sjangertro oppskrifter. Men «korrekte» og «flinke» framstillinger kan også bli fattige. Bildene blir «perfekte» fasitsvar og imponerende oppvisninger, som om det handler om en skoleoppgave, en idrettsprestasjon eller et sirkusnummer. Men de er kanskje verken originale og overraskende eller levende og personlige. Bildene blir forutsigbare og «bare gjort». De er hva de er, ikke noe mer utover seg sjøl. Dessuten: Hvis illustratører kan avbilde verden som et fotoapparat, trenger de ikke å tegne eller male.
Isteden prøver jeg å behandle illustrasjoner som sin egen virkelighet, ikke bare annenrangs etterlikninger av noe annet eller virkeligere. Bildene former et eget univers der jeg er skaperguden med makt til å gjøre hva jeg vil og kan. Det er en fin trøst for oss som ikke behersker alle teknikker og ferdigheter.
Som bildemaker er jeg fascinert av visuelle symboler, merker og heraldikk. Det er et fagområde der brukstegnere kan stilisere gjenstander og figurer og fordype seg i tradisjon, detaljer og dekor, ofte i en grafisk flatestil.
Her er eksempler på kommunevåpen som jeg lekte med i illustrasjoner for Vestfold fylke. Det var gøy å lage variasjoner over visuelle temaer, overdrive grunnformer og gjendikte enkle motiver. Og det var gøy å pusle og pirke. Men det krever god orden å holde styr på alle utkast, biter og varianter. Tegnearbeidet og all tilrettelegging tok derfor uvanlig lang tid.
Mange sammenslåtte kommuner har fått nye våpenmerker. De oppfyller kravet om få elementer og enkel design, men jeg synes noen merker har en litt formsvak utførelse. Linjeføring og komposisjon kunne nok vært enda litt strammere, mer organisk, både avbalansert og poengtert.
Uharmoniske former og slapp tegning kan skyldes svak formsans, at utøvere og bestillere ikke har blikk for å gjenkjenne visuelle nyanser og estetiske kvaliteter. Men kanskje grunnen også er at vi bruker digitale tegneprogrammer? Det er i hvert fall lett å la seg forføre av «feilfrie» datategninger. Når alle streker er presise, og fargeflatene enda glattere enn på papir, blir bildet så teknisk perfekt at vi kanskje ikke oppdager at det grunnleggende tegnearbeidet er for svakt?
Forresten: En logo er ofte et markedstilpassa symbol som blir definert i en grafisk designprofil. Tradisjonelle våpenmerker blir isteden beskrevet med ord, for eksempel slik: «på rød bunn en gull kongekrone». Det har gitt kunstnere mulighet til å forme merkene friere og likevel gjengi dem riktig i utsmykninger og ellers.
Se også
• Illustrasjoner til kulturplan for Vestfold (med forklaring av den digitale tegneteknikken)
|
| Vestfolds kongekrone symboliserer forbindelsen til konge- ætten. I tegningene til fylkets kulturplaner for 2014–2022 la jeg inn våpenskjoldet flere steder. Da Vestfold og Telemark slo seg sammen i 2020, fikk storfylket nytt merke. © Svein Nyhus |
Det er en gave å kunne tegne så virkelighetsnært som et kamera. Og det er selvfølgelig fantastisk å mestre vanskelige tegneteknikker og sjangertro oppskrifter. Men «korrekte» og «flinke» framstillinger kan også bli fattige. Bildene blir «perfekte» fasitsvar og imponerende oppvisninger, som om det handler om en skoleoppgave, en idrettsprestasjon eller et sirkusnummer. Men de er kanskje verken originale og overraskende eller levende og personlige. Bildene blir forutsigbare og «bare gjort». De er hva de er, ikke noe mer utover seg sjøl. Dessuten: Hvis illustratører kan avbilde verden som et fotoapparat, trenger de ikke å tegne eller male.
Isteden prøver jeg å behandle illustrasjoner som sin egen virkelighet, ikke bare annenrangs etterlikninger av noe annet eller virkeligere. Bildene former et eget univers der jeg er skaperguden med makt til å gjøre hva jeg vil og kan. Det er en fin trøst for oss som ikke behersker alle teknikker og ferdigheter.
Som bildemaker er jeg fascinert av visuelle symboler, merker og heraldikk. Det er et fagområde der brukstegnere kan stilisere gjenstander og figurer og fordype seg i tradisjon, detaljer og dekor, ofte i en grafisk flatestil.
Her er eksempler på kommunevåpen som jeg lekte med i illustrasjoner for Vestfold fylke. Det var gøy å lage variasjoner over visuelle temaer, overdrive grunnformer og gjendikte enkle motiver. Og det var gøy å pusle og pirke. Men det krever god orden å holde styr på alle utkast, biter og varianter. Tegnearbeidet og all tilrettelegging tok derfor uvanlig lang tid.
|
| Kommunevåpen i Vestfold fra 2014 til 2020. Illustrasjonene er tegna i Photoshop, med digitalpenn på tegneskjerm. Pirkearbeidet tok lang tid, og sluttresultatet ble veldig kontrollert. Her tror jeg det passer. © Svein Nyhus |
Mange sammenslåtte kommuner har fått nye våpenmerker. De oppfyller kravet om få elementer og enkel design, men jeg synes noen merker har en litt formsvak utførelse. Linjeføring og komposisjon kunne nok vært enda litt strammere, mer organisk, både avbalansert og poengtert.
Uharmoniske former og slapp tegning kan skyldes svak formsans, at utøvere og bestillere ikke har blikk for å gjenkjenne visuelle nyanser og estetiske kvaliteter. Men kanskje grunnen også er at vi bruker digitale tegneprogrammer? Det er i hvert fall lett å la seg forføre av «feilfrie» datategninger. Når alle streker er presise, og fargeflatene enda glattere enn på papir, blir bildet så teknisk perfekt at vi kanskje ikke oppdager at det grunnleggende tegnearbeidet er for svakt?
|
| Det var ekstra moro å forenkle det gamle kommunevåpnet til Holmestrand, ikke minst den detaljerte skuta i midten. Bildekollasjen viser også ørnefigurer fra andre illustrasjoner. Flere karikerte fugler ser du her. © Svein Nyhus |
Forresten: En logo er ofte et markedstilpassa symbol som blir definert i en grafisk designprofil. Tradisjonelle våpenmerker blir isteden beskrevet med ord, for eksempel slik: «på rød bunn en gull kongekrone». Det har gitt kunstnere mulighet til å forme merkene friere og likevel gjengi dem riktig i utsmykninger og ellers.
Se også
• Illustrasjoner til kulturplan for Vestfold (med forklaring av den digitale tegneteknikken)
18. juli 2021
Oppdaterte tegninger til kulturplan for Vestfold
Summary in English: Norwegian illustrator Svein Nyhus shows updated versions of five illustrations for a 2019 brochure on the culture and regional identity of the County of Vestfold, Norway (today Vestfold og Telemark). The collages are made in Photoshop on a digital drawing tablet (Cintiq) and built up of elements in an infographic like style: the illustrations is drawn with black and grey pencil brushes on a grey background, the elements are then cut out and finally a coloured layer is put on top.
Det er ferietid og en fin anledning til å minne om natur og kultur, for eksempel i fylket der jeg bor. Her kommer påminnelsen i et innlegg om tegnehåndverk. Det er skrevet for illustratører og andre interesserte.
Jeg har tidligere fortalt om å herme etter egne tegninger og lage gamle illustrasjoner om igjen. Slike oppdrag har gitt meg mulighet til rette opp småfeil og prøve ut andre vrier. Her er et nytt eksempel.
I 2014 illustrerte jeg Vestfold fylkeskommunes kulturplan med fem store datategninger. Det var plansje-liknende kollasjer satt sammen av karikerte og dekorative småfigurer som kunne brukes som frittstående enkeltillustrasjoner. I 2018 ble jeg bedt om å oppdatere illustrasjonene for perioden 2019–2022.
Istedenfor å småjustere, tegna jeg forsida og mange deler på nytt. Jeg la til hjerteformer og smil som en visuell lek og et par referanser til Telemark fordi fylkene fra 2020 skulle slås sammen til nåværende Vestfold og Telemark. Og jeg forenkla fargepaletten til gulbrunt og gråblått, «signaturfargene» mine.
I et tegneprogram er det lett å forandre detaljer uten å etterlate pentimenti, spor av endringene. Men arbeidet tar selvsagt tid. Jeg er nøye med formdetaljer og «riktige tilfeldigheter» i den ukontrollerte streken, og brukte timer og dager på å tilpasse bitene til hverandre. Det lønner seg ikke i forhold til betalinga, men det får gå.
Den digitale tegneteknikken
I blogginnlegget fra 2014 beskriver jeg tegneteknikken og forteller om visuelle valg. Her gjentar jeg bildene derfra.
Jeg tegner i Photoshop med digitalpenn på en Cintiq-skjerm. Penslene i programmet etterlikner en variert blyantstrek med struktur. Jeg bygger opp bildet lagvis, tegner med svart og grått på en grå flate, «klipper ut» enkeltbiter og legger til sist et fargelag oppå alt. Metoden er langsom fordi jeg må prøve meg fram for å få det uttrykket jeg ønsker (jeg har litt mer kontroll med streken på papir).
Du kan laste ned blyant-imitasjonene mine fra denne lenka (det er en ABR-fil med fem-seks Photoshop-pensler).
1. Utkast
2. Originaltegning
Det er ferietid og en fin anledning til å minne om natur og kultur, for eksempel i fylket der jeg bor. Her kommer påminnelsen i et innlegg om tegnehåndverk. Det er skrevet for illustratører og andre interesserte.
|
| Vestfold-plansjene fra 2014 og 2018 består av utklippsfigurer som kan stå aleine eller kombineres på nye måter. De stiliserte Photoshop-illustrasjonene likner på informasjons- grafikk, heraldisk flatedekor og barnevennlige vitsetegninger. © Svein Nyhus |
I 2014 illustrerte jeg Vestfold fylkeskommunes kulturplan med fem store datategninger. Det var plansje-liknende kollasjer satt sammen av karikerte og dekorative småfigurer som kunne brukes som frittstående enkeltillustrasjoner. I 2018 ble jeg bedt om å oppdatere illustrasjonene for perioden 2019–2022.
Istedenfor å småjustere, tegna jeg forsida og mange deler på nytt. Jeg la til hjerteformer og smil som en visuell lek og et par referanser til Telemark fordi fylkene fra 2020 skulle slås sammen til nåværende Vestfold og Telemark. Og jeg forenkla fargepaletten til gulbrunt og gråblått, «signaturfargene» mine.
I et tegneprogram er det lett å forandre detaljer uten å etterlate pentimenti, spor av endringene. Men arbeidet tar selvsagt tid. Jeg er nøye med formdetaljer og «riktige tilfeldigheter» i den ukontrollerte streken, og brukte timer og dager på å tilpasse bitene til hverandre. Det lønner seg ikke i forhold til betalinga, men det får gå.
|
| Vestfold fylkeskommunes kulturplan 2014–18: Forside
Detaljene skal vise til fjorten kommuner, laksefiske i Lågen, Høyjord stavkirke, Osebergskipet, Jarlsberg hovedgård, Slottsfjellet, Mølen, Citadelløya, Færder fyr og mer © Svein Nyhus |
|
| Vestfold kulturplan 2019–22: Forside Nytegna versjon 2018, med våpenskjold for sammenslåtte kommuner, Bastø- og Strømstad-fergene, buss og fly, Gokstad-funnet, Svenner fyr, smil og hjerter og folk og dyr © Svein Nyhus |
|
| Vestfold kulturplan 2014–18: Idrett og friluftsliv
Aktiviteter og natur ved Oslofjorden og i innlandet (Andre elger ser du her.) © Svein Nyhus |
|
| Vestfold kulturplan 2019–22: Idrett og friluftsliv Oppdatert versjon 2018, med skiløper på toppen og Vestfolds kongekrone som gevir på elgen. Og små smil. © Svein Nyhus |
|
| Vestfold kulturplan 2014–18: Bibliotek Møteplass og demokratisk debattarena med medier på papir og skjerm © Svein Nyhus |
|
| Vestfold kulturplan 2019–22: Bibliotek Oppdatert versjon 2018, med ugle, redningsbøye for ICORN (International Cities of Refuge Network), hæsjtægg-aktivist og nettsky © Svein Nyhus |
|
| Vestfold kulturplan 2014–18: Kunst og kultur
Med Teater Ibsen, Bølgen kulturhus, DKS (Den kulturelle skolesekken), UKM (Ungdommens kulturmønstring), AKS (Arbeidslivets kulturseilas), «Pikene på broen», Lardal-hulder med lur og annet © Svein Nyhus |
|
| Vestfold kulturplan 2019–22: Kunst og kultur Oppdatert versjon 2018, med blidere gitarist, hjerte-puslespill og poet og Twitter-fugl istedenfor ugle. Og Ibsen blunker lurt. © Svein Nyhus |
|
| Vestfold kulturplan 2014–18: Kulturarv Med deltegninger for Osebergskipet, Hvalfangst- monumentet, Gildehallen, Borrehaugene, Slottsfjells- tårnet, Svelvikferja, Holmestrand kirke, pilegrim med GPS, krigsskip ved Horten, Grevestua og kompassrosa på Bolærne, Ulabrand, tyskerhjelm, Tordenskjold-soldat, UNESCO verdensarv, helleristning og Vestfold-bunad © Svein Nyhus |
|
| Vestfold kulturplan 2019–22: Kulturarv Oppdatert versjon 2018, med navn på banneret, nye ravner, mektigere Tønsberg, runestein i Borreparken, detektiv med metallsøker, kongekrone på skalle, hjerter, smil og mykere linjer © Svein Nyhus |
Den digitale tegneteknikken
|
Jeg tegner i Photoshop med digitalpenn på en Cintiq-skjerm. Penslene i programmet etterlikner en variert blyantstrek med struktur. Jeg bygger opp bildet lagvis, tegner med svart og grått på en grå flate, «klipper ut» enkeltbiter og legger til sist et fargelag oppå alt. Metoden er langsom fordi jeg må prøve meg fram for å få det uttrykket jeg ønsker (jeg har litt mer kontroll med streken på papir).
Du kan laste ned blyant-imitasjonene mine fra denne lenka (det er en ABR-fil med fem-seks Photoshop-pensler).
1. Utkast
|
| 1a. Idéskisser Jeg leser manus, drodler og noterer |
|
| 1b. Ønsker fra oppdragsgiver Reklamebyrået foreslo pikto- grammer, retrofarger og rute-formen fra fylkets grafiske profil |
|
| 1c. Utkast Et sammenvevd mylder av stiliserte figurer og symboler |
2. Originaltegning
|
| 2a. Reintegning av strekene Skissa reintegnes på et nytt lag |
|
| 2b. Grå bakgrunsfarge En grå flate legges bak/under streklaget |
|
| 2c. Utskjæring Elementene «klippes ut» med lasso- og viskelær-verktøyet som silhuetter og løse biter uten bakgrunn |
|
| 2d. Ferdig tegning i grått Varierte streker, strukturer og gråtoner. Alle valører i figurene er mørkere enn bakgrunnen |
|
| 2e. Fargelag Farger fra en forhåndsbestemt palett tegnes i et eget lag over den grå tegningen |
|
| 2f. Fargelag settes i modus FARGE og alle lag slås sammen til en ferdig illustrasjon |
|
| Tegneteknisk huskeliste Trinnvis metode notert underveis |
7. april 2015
Flid
Summary in English: A decorative caricature of a Norwegian Air Force officer drawn by Svein Nyhus as a personal farewell gift. The drawing was made in Photoshop on a Cintiq, with paint style brushes and simple colouring. The image was finally printed as a giclee in A2 size. The first sketch was made by the customer. The process towards the final art work took a few days of testing, but the finished illustration clearly shows that spending time often will make the result more appealing.
Karikaturtegningen under følger en oppskrift jeg har brukt i tulleportretter før. Formene er fortegna slik jeg liker, og det er et mylder av visualiserte stikkord. Komposisjonen er en lek med tydelige detaljer pent oppstilt på A3-formatet, sammenpressa og nesten uten overlapping. Men denne gangen er teknikken heldigital: Alt er tegnemalt, klipt ut, plassert og fargelagt direkte i Photoshop ved hjelp av en Cintiq (tegneskjerm med digital penn).
NB! En kan lage illustrasjoner ved hjelp av datautstyr på mange, mange måter. Her viser jeg bare min vri.
Motivet ble bestemt av kunden. Dette er en personlig avskjedsgave, både høytidelig og uhøytidelig, der jeg har henta inspirasjon fra Luftforsvarets emblem og farger.
Hele arbeidet fra først til sist tok nok bortimot tre arbeidsdager. Jeg måtte finne underlagsfotografier og posisjonere detaljene i en nøyaktig konstruert strekskisse basert på oppdragsgiverens ønsker og utkast. Deretter brukte jeg flere timer på å reintegne motivet, jeg gikk til og fra og kjærtegna bitene mange ganger i en litt tungvint digitalteknikk. Til slutt printa jeg ut bildet som et kunsttrykk i A2-størrelse. Jobben var ikke så vanskelig, men tok altså uvanlig lang tid. Heldigvis orker jeg å prøve meg fram til jeg er fornøyd. Og jeg hadde råd og anledning til å pusle med dette uten å se på klokka.
Ja, flid og utholdenhet kan skape et forseggjort uttrykk som virker imponerende i seg sjøl. Dessuten er tæl, det vil si viljen og evnen til å stå på og gjennomføre noe, det viktigste i nesten alle typer arbeid. Det kan være en trøst for dem som syns de jobber for sakte og ting går for treigt. Så ikke gi opp.
Alle teknikker og arbeidsmåter har selvsagt sine egne særtrekk og fordeler. Grundighet og digital kontroll kan gi et gjennomarbeida og tilsynelatende feilfritt resultat som her. Raskere og anloge metoder gir andre effekter, friskere og djervere kanskje, med et mer luftig, levende og spontant uttrykk der en ser tydeligere spor av menneske og materialer. Ok. Så får jeg teste noe sånt neste gang.
Se også:
• Karikaturer i blyant og Photoshop 2009, 2010, 2011, 2012 og 2013
• Forseggjort portrett i samme digitalteknikk 2015
Karikaturtegningen under følger en oppskrift jeg har brukt i tulleportretter før. Formene er fortegna slik jeg liker, og det er et mylder av visualiserte stikkord. Komposisjonen er en lek med tydelige detaljer pent oppstilt på A3-formatet, sammenpressa og nesten uten overlapping. Men denne gangen er teknikken heldigital: Alt er tegnemalt, klipt ut, plassert og fargelagt direkte i Photoshop ved hjelp av en Cintiq (tegneskjerm med digital penn).
NB! En kan lage illustrasjoner ved hjelp av datautstyr på mange, mange måter. Her viser jeg bare min vri.
Motivet ble bestemt av kunden. Dette er en personlig avskjedsgave, både høytidelig og uhøytidelig, der jeg har henta inspirasjon fra Luftforsvarets emblem og farger.
Hele arbeidet fra først til sist tok nok bortimot tre arbeidsdager. Jeg måtte finne underlagsfotografier og posisjonere detaljene i en nøyaktig konstruert strekskisse basert på oppdragsgiverens ønsker og utkast. Deretter brukte jeg flere timer på å reintegne motivet, jeg gikk til og fra og kjærtegna bitene mange ganger i en litt tungvint digitalteknikk. Til slutt printa jeg ut bildet som et kunsttrykk i A2-størrelse. Jobben var ikke så vanskelig, men tok altså uvanlig lang tid. Heldigvis orker jeg å prøve meg fram til jeg er fornøyd. Og jeg hadde råd og anledning til å pusle med dette uten å se på klokka.Ja, flid og utholdenhet kan skape et forseggjort uttrykk som virker imponerende i seg sjøl. Dessuten er tæl, det vil si viljen og evnen til å stå på og gjennomføre noe, det viktigste i nesten alle typer arbeid. Det kan være en trøst for dem som syns de jobber for sakte og ting går for treigt. Så ikke gi opp.
Alle teknikker og arbeidsmåter har selvsagt sine egne særtrekk og fordeler. Grundighet og digital kontroll kan gi et gjennomarbeida og tilsynelatende feilfritt resultat som her. Raskere og anloge metoder gir andre effekter, friskere og djervere kanskje, med et mer luftig, levende og spontant uttrykk der en ser tydeligere spor av menneske og materialer. Ok. Så får jeg teste noe sånt neste gang.
Se også:
• Karikaturer i blyant og Photoshop 2009, 2010, 2011, 2012 og 2013
• Forseggjort portrett i samme digitalteknikk 2015
30. januar 2015
Digital tegneteknikk:
Begrensninger som kreativ hjelp
Summary in English: In this blog post Svein Nyhus shows five illustrations for a brochure on cultural activities in Vestfold County, Norway. He combines inforgraphic simplicity and limited colours with stylized cartoon characters to express diversity and activity. Further down he explains how he digitally imitates his paper collage technique; Nyhus draws directly into Photoshop on a graphic tablet with a screen; he makes several layers, clean up the sketchy lines (2a), puts grey behind (2b), cuts out outlines (2c) and paints with textured brushes (2d). Finally he makes a new layer where he applies colours (2e); when set to COLOR this layer will affect the layers beneath (2f). At the bottom are examples of "clip art" made from these illustrations.
Her viser jeg fem detaljerte illustrasjoner til Vestfold fylkeskommunes ferske kulturplan.
Jobben tok flere uker med kjærtegning og pirking. Ideen var å formidle «mangfold og aktivitet» på en ordentlig, men likevel inspirerende og særegen måte. Planen var ellers at en skulle kunne plukke ut detaljer fra bildene som en kunne bruke andre steder i heftet.
Jeg tror disse illustrasjonene fikk ekstra særpreg på grunn av begrensingene utafra. Jeg fikk nemlig tydelige føringer for oppdraget. Og jeg lagde noen egne. Det skriver jeg om her.
Reklamebyrået foreslo at jeg kunne lage illustrasjonene slik:
• som infografikk i retrofarger
• som lekne piktogrammer som står klart for seg sjøl
• med et skråstilt diamant-kvadrat i bakgrunnen.
Ok. Jeg idémyldra rundt temaene, lagde poengterte vitsefigurer, men
• tegna dem enklere, oppstilt og overtydelig i profil
• tilpassa bitene til hverandre uten overlapping
• prøvde å lage personlige vrier og skeiv assymetri i en rytmisk balansekunst og med mye sleng i streken.
I tillegg definerte jeg egne regler for konstruksjonsleken:
• bruk lite tynn strek og kontur (som ikke trengs når figurene forklares i silhuett)
• bland presise kutt med ruskete flater
• gjør figurene mørkere for at de skal stå tydelig mot lys eller hvit bakgrun (de lyseste partiene i figurene tilsvarer gråtoner i 30%)
• begrens fargene til brun, rød, grønn og lilla for å skape «beherska begeistring»
• utnytt at det er så lett å lage vannrette og loddrette linjer og plassere bitene nøyaktig i dataprogrammet og lag plansjer
Jeg synes resultatene viser at ytre begrensninger kan gi mer slående resultater enn når en kan lage hva som helst. Det er ellers lett å gå seg vill i alle muligheter og lage en ubestemmelig blanding av alt og ingenting.
Noen kunstnere definerer derfor klare regler og dogmer for prosjektene sine. Slik holder de orden i kaos og skaper tydeligere fokus. Det tror jeg er et godt kreativt tips: å begrense mulighetene for å gjøre det lettere å ta valg. Med definerte visjoner og konkrete stikkord blir målet, og veien dit, tydeligere. En konsentrerer oppmerksomheten istedenfor å spre den. En blir også pressa til å velge annereledes enn en pleier. Da må en være oppfinnsom. Og da kan det skje noe nytt og kanskje spennende.
Så selv om bildene mine her ble oovveerrkkoonnttrroolllleerrtte, har de større egenart enn ellers. Oppstillingene er rotete og lekne, men fargebruken og formgrepene er stramme.
Tegneteknikken trinn for trinn
Under viser jeg den digitale tegneteknikken trinn for trinn.
NB! En kan lage illustrasjoner ved hjelp av datautstyr på mange, mange måter. Her viser jeg bare min vri.
Jeg brukte tegneskjerm og Photoshop og etterlikna min analoge papirkollasjteknikk. Da kunne jeg i tillegg tegne med maleriske effekter, skjære ut bitene i flytende buer og lage vannrette og loddrette linjer veldig lett. Metoden er likevel ekstremt langsom fordi den består av mange trinn og jeg hele tida må prøve meg fram (jeg er mer treffsikker på papir). Men jeg kan rette feil underveis med angreknappen og får god kontroll med plasseringer og detaljer.
Illustrasjonene i «Akvarium», som kom høsten 2014, er tegna i omtrent samme teknikk.
1. Utkast
2. Originaltegning
3. Bildeutsnitt som selvstendige småtegninger (egen «clip art»)
Fordi figurene og detaljene i disse illustrasjonene ligger «utklipt» på egne lag i Photoshop, atskilt fra bakgrunnen, er det lett å plukke ut biter med lassoverktøyet. Utsnittene kan brukes som vignetter og selvstendige småtegninger andre steder i heftet.
Jeg satt lenge for å isolere og ordne enkeltelementer og kopiere og fargelegge detaljer på nytt. Slik lagde jeg ryddig «clip art» av mine egne tegninger, og bygde opp en liten bildebank som andre kan velge fra for å lage sine egne kollasjer. Dermed øker bruksverdien av illustrasjonene veldig. Avtalen er nemlig at fylkeskommunen skal kunne bruke bildene fritt i andre medier og sammenhenger siden.
Bildene under viser noen bearbeida utsnitt fra de sammensatte hovedillustrasjonene.
Og her er to eksempler på hvordan illustrasjonene er brukt i praksis:
Se også:
• Tegninger av vestfoldkultur 1991 og 2006 (i mer tradisjonell teknikk)
• En logotegning i samme teknikk
• Digitale bokillustrasjoner 2013: «Lars er stor» og «Hva sier reven?»
• Digitale bokillustrasjoner 2014: «Akvarium»
...dessuten:
• Oppdaterte Vestfold-tegninger 2018!
• Å leke med kommunevåpen
... og photoshoptegninger til Simon, sønnen min:
• Raske tegninger
• Tegnetips
• Videoer
|
| Vestfold fylkeskommunes kulturplan: «Forside»
(Detaljene antyder fjorten kommuner, laksefiske i Lågen, Høyjord stavkirke, Osebergskipet, Jarlsberg hovedgård, Slottsfjellet, Mølen, Citadelløya og Færder fyr.) © Svein Nyhus |
Jobben tok flere uker med kjærtegning og pirking. Ideen var å formidle «mangfold og aktivitet» på en ordentlig, men likevel inspirerende og særegen måte. Planen var ellers at en skulle kunne plukke ut detaljer fra bildene som en kunne bruke andre steder i heftet.
Jeg tror disse illustrasjonene fikk ekstra særpreg på grunn av begrensingene utafra. Jeg fikk nemlig tydelige føringer for oppdraget. Og jeg lagde noen egne. Det skriver jeg om her.
Begrensninger som hjelp til å fokusere og skape tydeligere særpreg
Reklamebyrået foreslo at jeg kunne lage illustrasjonene slik:• som infografikk i retrofarger
• som lekne piktogrammer som står klart for seg sjøl
• med et skråstilt diamant-kvadrat i bakgrunnen.
Ok. Jeg idémyldra rundt temaene, lagde poengterte vitsefigurer, men
• tegna dem enklere, oppstilt og overtydelig i profil
• tilpassa bitene til hverandre uten overlapping
• prøvde å lage personlige vrier og skeiv assymetri i en rytmisk balansekunst og med mye sleng i streken.
I tillegg definerte jeg egne regler for konstruksjonsleken:
• bruk lite tynn strek og kontur (som ikke trengs når figurene forklares i silhuett)
• bland presise kutt med ruskete flater
• gjør figurene mørkere for at de skal stå tydelig mot lys eller hvit bakgrun (de lyseste partiene i figurene tilsvarer gråtoner i 30%)
• begrens fargene til brun, rød, grønn og lilla for å skape «beherska begeistring»
• utnytt at det er så lett å lage vannrette og loddrette linjer og plassere bitene nøyaktig i dataprogrammet og lag plansjer
|
| «Kunst og kultur»
(med Teater Ibsen, Bølgen, DKS, UKM, AKS, «Pikene på broen» og annet) © Svein Nyhus |
|
| «Bibliotekene» (moderne møteplass og demokratisk debatt-arena der digitale muligheter delvis overtar for papir) © Svein Nyhus |
|
| «Idrett og friluftsliv»
(Aktiviteter ved Oslofjorden og i innlandet. Andre elger ser du forresten her.) © Svein Nyhus |
|
| «Kulturarv» (med karikerte stiliseringer av Osebergskipet, Hvalfangst- monumentet, Gildehallen, Borrehaugene, Slottsfjelltårnet, Svelvikferja, Holmestrand kirke, pilegrim, Horten-skip, Grevestua og kompassrosa på Bolærne, Ulabrand, tyskerhjelm, Tordenskjold-soldat, spiralristning, Vestfold- bunad og annet) © Svein Nyhus |
Jeg synes resultatene viser at ytre begrensninger kan gi mer slående resultater enn når en kan lage hva som helst. Det er ellers lett å gå seg vill i alle muligheter og lage en ubestemmelig blanding av alt og ingenting.
Noen kunstnere definerer derfor klare regler og dogmer for prosjektene sine. Slik holder de orden i kaos og skaper tydeligere fokus. Det tror jeg er et godt kreativt tips: å begrense mulighetene for å gjøre det lettere å ta valg. Med definerte visjoner og konkrete stikkord blir målet, og veien dit, tydeligere. En konsentrerer oppmerksomheten istedenfor å spre den. En blir også pressa til å velge annereledes enn en pleier. Da må en være oppfinnsom. Og da kan det skje noe nytt og kanskje spennende.
Så selv om bildene mine her ble oovveerrkkoonnttrroolllleerrtte, har de større egenart enn ellers. Oppstillingene er rotete og lekne, men fargebruken og formgrepene er stramme.
Tegneteknikken trinn for trinn
|
| Tegnearbeidet foregikk på en tegneskjerm. |
NB! En kan lage illustrasjoner ved hjelp av datautstyr på mange, mange måter. Her viser jeg bare min vri.
Jeg brukte tegneskjerm og Photoshop og etterlikna min analoge papirkollasjteknikk. Da kunne jeg i tillegg tegne med maleriske effekter, skjære ut bitene i flytende buer og lage vannrette og loddrette linjer veldig lett. Metoden er likevel ekstremt langsom fordi den består av mange trinn og jeg hele tida må prøve meg fram (jeg er mer treffsikker på papir). Men jeg kan rette feil underveis med angreknappen og får god kontroll med plasseringer og detaljer.
Illustrasjonene i «Akvarium», som kom høsten 2014, er tegna i omtrent samme teknikk.
1. Utkast
|
| 1a. Idéskisser. Da jeg leste manuset, noterte jeg stikkord og drodla ideer. (Photoshop-brushen jeg har brukt her, likner forresten over- raskende mye på ekte kulepenn.) |
|
| 1b. Føringer. Reklamebyrået foreslo infografikk med lekne piktogrammer, retrofarger og diamantrute som gjennomgående formelement. |
|
| 1c. Utkast. Jeg beholdt et mylder av enkle figurer og ruteformen i bak- grunnen, men la til vitsete symboler i «vridd eleganse». Streken er tegna med penselverktøy («brushes») som etterlikner blyant med grov strek. |
2. Originaltegning
|
| 2a. Streklag. Strekene i utkastet ble reintegna på et nytt, gjennomsiktig lag. |
|
| 2b. Grå papirfarge. En grå flate ble lagt bak streken. |
|
| 2c. Utskjæring. Detaljer og figurer ble «skåret ut» med lasso- og viskelær-verktøyet. Bitene blir dermed «løse» uten bakgrunn. |
|
| 2e. Fargelag. Jeg tegna inn farger (fra paletten øverst til høyre) på et eget lag oppå det grå motivet. |
|
| 2f. Fargelaget ble stilt til COLOR. Dermed ble de grå figurene under fargelagt. Sist slo jeg sammen farge- og figurlag («merge layers») – og illustrasjonen var ferdig! |
|
| Egen teknisk huskeliste. I prinsippet kan en digital teknikk gjentas helt presist hver gang, men det er umulig å huske alle trinn og knep uten fysiske verktøy. Derfor noterer jeg litt underveis. |
3. Bildeutsnitt som selvstendige småtegninger (egen «clip art»)
Fordi figurene og detaljene i disse illustrasjonene ligger «utklipt» på egne lag i Photoshop, atskilt fra bakgrunnen, er det lett å plukke ut biter med lassoverktøyet. Utsnittene kan brukes som vignetter og selvstendige småtegninger andre steder i heftet.
Jeg satt lenge for å isolere og ordne enkeltelementer og kopiere og fargelegge detaljer på nytt. Slik lagde jeg ryddig «clip art» av mine egne tegninger, og bygde opp en liten bildebank som andre kan velge fra for å lage sine egne kollasjer. Dermed øker bruksverdien av illustrasjonene veldig. Avtalen er nemlig at fylkeskommunen skal kunne bruke bildene fritt i andre medier og sammenhenger siden.
Bildene under viser noen bearbeida utsnitt fra de sammensatte hovedillustrasjonene.
|
| © Svein Nyhus |
|
| © Svein Nyhus |
|
| © Svein Nyhus |
|
| © Svein Nyhus |
|
| © Svein Nyhus |
|
| © Svein Nyhus |
Og her er to eksempler på hvordan illustrasjonene er brukt i praksis:
Se også:
• Tegninger av vestfoldkultur 1991 og 2006 (i mer tradisjonell teknikk)
• En logotegning i samme teknikk
• Digitale bokillustrasjoner 2013: «Lars er stor» og «Hva sier reven?»
• Digitale bokillustrasjoner 2014: «Akvarium»
...dessuten:
• Oppdaterte Vestfold-tegninger 2018!
• Å leke med kommunevåpen
... og photoshoptegninger til Simon, sønnen min:
• Raske tegninger
• Tegnetips
• Videoer
Abonner på:
Innlegg
(
Atom
)








































