|
|
| Erlend Loes, Tore Rems og Svein Nyhus' «Olav og bokstavene» handler om kong Olavs dysleksi. |
Forfatterne og forlaget ga meg full frihet til å illustrere historien som jeg ville. Planen min var å tegne forseggjorte og detaljrike scener med karikerte figurer og forenkla former.
Tegneteknikken er en digital flatestil jeg har brukt før: Bildeelementene er utklipte biter med skarpe kutt og rette linjer, uten vanlig skyggelegging, men med tjukke, smårufsete konturer og streker. Disse delene skulle plasseres tydelig oppstilt, uten dybdeperspektiv og med minst mulig overlapping, på en lysere bakgrunn, omtrent som løse bokstaver på et flatt papir.
Det ble ikke helt sånn (men nesten). Og arbeidet tok mye, mye lenger tid enn jeg først regna med. Ja, jeg strevde med prosjektet til og fra i godt over to år. Hm. Vel, jeg får si som en bekjent: «Pytt sann!»
![]() |
Under viser jeg noen av illustrasjonene – og hvordan bildene leker med virkeligheten. Hvordan historie er historien om hva som hendte, ikke det som faktisk skjedde. Og hvordan kunst og kultur former verden. Fakta og fiksjon.
Du kan låne boka gratis på biblioteket eller forhåndsbestille signerte eksemplarer her: https://bok.norli.no/Olav-og-bokstavene.
|
| Fakta: Kongeinntoget i 1905. Danske prins Carl, engelske prinsesse Maud og sønnen Alexander ankommer Kristiania som kong Haakon, dronning Maud og kronprins Olav i et selvstendig Norge. Foto: Ellis Nilsson/Oslo Museum |
|
| Fiksjon (1): Kongeinntoget i 1905. Skisse av motivet som viser komposisjon, detaljer og symboler. Forfatterne og redaktørene kan foreslå endringer i utkastet og godkjenne det før jeg tegner illustrasjonen ferdig. I bakgrunnen er rytterstatuen av Karl Johan og Slottet i Oslo. En annen tegning av «kongeinntoget» ser du her. |
|
|
Fiksjon (2): Kongeinntoget i 1905. Ferdig bokillustrasjon etter uker med skisser, forsøk og påfunn. I enkelte streker og former skjuler det seg bokstaver og småord, oftest ordet «JA». Historien om Olav begynner nemlig med et «ja» til den nye kongefamilien (eller da Haakon og Maud sa «ja» til hverandre?) Og den slutter da Olav som gammel konge sjøl sa «ja» og innrømte at han «hadde problemer, han også, som alle andre.» © Svein Nyhus 2026 |
|
| Fakta: Olav leker med vaktene. Prinsen er privilegert, men ensom uten jevnaldrende venner. Han må leke med de voksne, som på Kongsseteren i Oslo. Se flere bilder her. |
|
| Fiksjon (1): Olav leker med vaktene. Skisse av slengtau-motivet. Tegningen er tydelig konstruert og karikert, ikke realistisk. Det gir rom for fri lek med fleip og fakta i bildene selv om hovedfortellinga er historisk korrekt. Merkeligheter kan også vekke leserens egne tanker og fantasier. |
|
|
Fiksjon (2): Olav leker med vaktene. Ferdig illustrasjon i boka. Jeg tegna direkte i Photoshop med digitalpenn på tegneskjerm (Cintiq). Bak til høyre er prinsens elektriske leke-Cadillac som kunne gå 25 km på én ladning. © Svein Nyhus 2026 |
|
| Fakta: Olav på offentlig oppdrag. Mai 1945: Kronprinsen stråler i rollen som hjemvendt seierherre etter andre verdenskrig. Foto: Namdalsmuseet |
|
| Fiksjon (1): Olav på offentlig oppdrag. Skisse av kongen som strever med å lese, men som aldri får sagt det. Senga i midten er fri fantasi (den ligner både en «A», en «Å» og et gravmonument). Figurene i tankebildene rundt forteller derimot om en ekte kronprins og konge som elsker sjø og snø, er uniformsglad og travel, men også usikker. |
|
| Fakta: H. M. Kongen åpner fjernsynet. Høytidelig åpning i NRK i 1960. Begivenheten avsluttes med landsfaderen Einar Gerhardsen, en alvorlig majestet og «Ja, vi elsker». Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv |
|
| Fiksjon (1): H. M. Kongen åpner fjernsynet. Skisse av tidlig kamera og nervøs konge i studio A. |
|
|
Fiksjon (2): H. M. Kongen åpner fjernsynet. Ferdig illustrasjon. Scenografien og tekstplakaten er inspirert av NRKs samtidsdesign. Her er også TV-minner fra min egen barndom: prøvebilde, pausefisker, værkart, «teknisk feil» – og mister Nelson. © Svein Nyhus 2026 |
|
|
| Illustrasjonene i «Olav og bokstavene» likner på dem i «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet» fra 2005. |
Illustrasjonene i «Olav og bokstavene» likner mye på tegningene mine i «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet» fra 2005. Begge bøkene forteller om kronprins Olav. Sideformatet er stort, motivene er utfallende, og figurene er overdrevne. Og det er utskårne papirbiter limt på en bakgrunn med mønster.
Men denne gangen tegna jeg digitalt, og tyngre og tydeligere enn da jeg brukte blyant og papir for tjue år siden. Sammen blir bøkene et lite eksperiment som viser at begge måter har sine kvaliteter, sine fordeler og ulemper.
|
| Illustratør-råd fra Illustrationsfestivalen Bildvärld/Gränsland 2024. Foto: Johannamagoria |
Som tips til interesserte illustratører viser jeg til sist noen prinsipper for arbeidet mitt.
Instagram-bildet her er fra et foredrag jeg holdt for kolleger i Malmø i 2024. Der avslutta jeg med å liste opp egne råd – og å klappe for publikum som beriker mine (og alle andres) illustrasjoner med sine egne tanker, følelser og fantasier. Ja, opplevelsen hos hver enkelt som møter tekster og bilder, er selvsagt høyst individuell og personlig. Slik blir et verk større enn seg sjøl.
Bokanmeldelser:
• Dagbladet 9. april 2026: «Fantastisk bildebok om kong Olav. »
• NRK 9. april 2026: «Boken er en bragd.»
• Klassekampen 18. april 2026: «Hvem trenger bokstaver med slike bilder!»
• Tønsbergs Blad 21. april 2026: «– En perle av en bok»»
Abonner på:
Legg inn kommentarer
(
Atom
)





Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar