Summary in English: Video interview with Norwegian illustrator Svein Nyhus about a planned documentary on imaginary friends.
Hacienda Film og TALLFILM skal lage dokumentarfilm om fantasivenner og er på jakt etter barn som vil fortelle til en tegner. I forarbeidet stakk de innom rotet mitt på Tjøme. Hvis du vil delta, kan du sende en videosnutt til minfantasivenn@tallfilm.no.
Viser innlegg med etiketten Filmer. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Filmer. Vis alle innlegg
31. januar 2022
18. mars 2021
Places to Piddle. A book for we who pee.
My presentation in English of 'Places to Piddle' (Norwegian: 'Steder å tisse'), a picture book about a small boy peeing outdoors and indoors. The video is published through NORLA Norwegian Literature Abroad.
'Places to Piddle' has no traditional story. Instead there are short, independent texts and elaborate illustrations. The book shows the little boy piddling, having a time-out, being by himself, sensing and feeling, thinking and reflecting wondering and fantasising.
I wanted to make the book simple, yet rich. It's easy to read and comprehend. On another level all the details will trigger the reader's imagination.
I also wanted to lift this everyday activity into something greater, to show that these moments of peeing in fact can be moments of gold. So 'Places to Piddle' is not just about peeing, it’s also about being, being alive and in the world. A book for we who pee.
See also
• Illustrations from the book
• Wikipedia on Svein Nyhus
'Places to Piddle' has no traditional story. Instead there are short, independent texts and elaborate illustrations. The book shows the little boy piddling, having a time-out, being by himself, sensing and feeling, thinking and reflecting wondering and fantasising.
I wanted to make the book simple, yet rich. It's easy to read and comprehend. On another level all the details will trigger the reader's imagination.
I also wanted to lift this everyday activity into something greater, to show that these moments of peeing in fact can be moments of gold. So 'Places to Piddle' is not just about peeing, it’s also about being, being alive and in the world. A book for we who pee.
See also
• Illustrations from the book
• Wikipedia on Svein Nyhus
Emneord:
Filmer
,
Steder å tisse
21. juni 2020
Pris til animert dokumentarfilm – og flere karakterskisser
Summary in English: Yesterday "My Favorite War", a Latvian-Norwegian animated documentary by Ilze Burkovska Jacobsen, won the Contrechamp Award at the Annecy International Animated Film Festival Film 2020. The film tells the story of Ilze's childhood in former communist Latvia and the Soviet republic's cold war propaganda and falsification of history. Here Svein Nyhus, the initial concept artist for the film, shows character sketches of Ilze, her parents and close relatives.
I går ble altså «My Favorite War» tildelt «Prix Contrechamp» i langfilm-klassen under den franske «Festival international du film d'animation d'Annecy». Gratulerer til regissøren og manusforfatteren Ilze Burkovska Jacobsen, til produsenten og til hele produksjonsgjengen!
Ilzes animerte dokumentarfilm handler om oppveksten i det kommuniststyrte Latvia og Sovjetunionens propagandaløgner om krigen og historien. Filmen har blitt til samtidig med andre prosjekter og har derfor tatt noen år.
Mitt bidrag har vært tidlige utkast til figurer og noen bakgrunnsmiljøer. Da jeg ble usikker på uttrykket og tegneteknikken, overtok heldigvis tegnerne og animatørene i Latvia. De fortsatte optimistisk videre på det jeg leverte, utvikla egne karakterer og miljøer, ga liv til det hele og fullførte prosjektet med glans. Så takk og pris for dem!
Under viser jeg noen av karaktertegningene mine av Ilze, foreldrene, bestefaren, bestemora og andre familiemedlemmer. Skissene er tegna direkte i Photoshop, ikke på papir.
Her er forslag til de tre onklene: den sterke bryteren, den forsiktige ingeniøren og den kjekke legen.
Og her er tidlige utkast som slo an tonen.
Se også:
• Uhyggelige filmkarakterer
• Bakom-filmer om «My Favorite War»
• Den første filmanmeldelsen (på spansk) og den andre (på tysk)
• Blogginnlegg om «My Favorite War»
I går ble altså «My Favorite War» tildelt «Prix Contrechamp» i langfilm-klassen under den franske «Festival international du film d'animation d'Annecy». Gratulerer til regissøren og manusforfatteren Ilze Burkovska Jacobsen, til produsenten og til hele produksjonsgjengen!
Ilzes animerte dokumentarfilm handler om oppveksten i det kommuniststyrte Latvia og Sovjetunionens propagandaløgner om krigen og historien. Filmen har blitt til samtidig med andre prosjekter og har derfor tatt noen år.
Mitt bidrag har vært tidlige utkast til figurer og noen bakgrunnsmiljøer. Da jeg ble usikker på uttrykket og tegneteknikken, overtok heldigvis tegnerne og animatørene i Latvia. De fortsatte optimistisk videre på det jeg leverte, utvikla egne karakterer og miljøer, ga liv til det hele og fullførte prosjektet med glans. Så takk og pris for dem!
Under viser jeg noen av karaktertegningene mine av Ilze, foreldrene, bestefaren, bestemora og andre familiemedlemmer. Skissene er tegna direkte i Photoshop, ikke på papir.
Her er forslag til de tre onklene: den sterke bryteren, den forsiktige ingeniøren og den kjekke legen.
Og her er tidlige utkast som slo an tonen.
Se også:
• Uhyggelige filmkarakterer
• Bakom-filmer om «My Favorite War»
• Den første filmanmeldelsen (på spansk) og den andre (på tysk)
• Blogginnlegg om «My Favorite War»
Emneord:
digital tegneteknikk
,
film og teater-versjoner
,
Filmer
,
karikatur
,
My Favorite War
,
priser
,
videoklipp
2. juni 2017
Norsk Litteraturfestival 2017:
Speed painting, opplesninger og tegneverksted
Summary in English: Speed painting by Svein Nyhus at the opening of his
exhibition of picture book illustrations in Lillehammer, Norway on May 31st, 2017. The event took place during the The Norwegian Festival of Literature, where the illustrator also entertained children and met adult readers.
Da jeg åpna utstillinga mi under Litteraturfestivalen på Lillehammer nå sist i mai, prøvde jeg på «speed painting», altså å male et bilde veldig fort. Jeg har ikke prøvd noe sånt før (har knapt nok malt), og var litt bekymra på forhånd, men alt gikk greit. Jeg blei en vilter karikatur av meg sjøl og rakk å male på fem minutter. Som vanlig handler det mest om å våge.
Motivet på maleriet var Pegasus, den hestefiguren jeg har tegna som logo for barnebokprogrammet under festivalen. Bildene ellers i galleriet er illustrasjoner fra noen av bildebøkene mine. Det er tegninger i forskjellige teknikker: blyant og vannfarge, papirklipp, tusjpensel og datamaleri.
Under åpninga blei jeg også intervjua av forfatteren Dag Larsen. Han er en trygg los.
Mer fra litteraturfestivalen 2017
På Lillehammer leste jeg også fra bildebøkene «Jeg!» og «Skal vi leke?», snakka om «Blekkspruten», holdt et lite tegnekurs og tegna og fortalte om dyr med vinger.
Se også:
• Utstilling på Lillehammer 2013
• Utstilling på Lillehammer 2017
• Kjøp digitaltrykk gjennom bloggen
|
|
Festivalutstilling i Galleri Zink 2017:
«Speed painting» og intervju med Dag Larsen. Johan Mæhlum er vert. |
Motivet på maleriet var Pegasus, den hestefiguren jeg har tegna som logo for barnebokprogrammet under festivalen. Bildene ellers i galleriet er illustrasjoner fra noen av bildebøkene mine. Det er tegninger i forskjellige teknikker: blyant og vannfarge, papirklipp, tusjpensel og datamaleri.
Under åpninga blei jeg også intervjua av forfatteren Dag Larsen. Han er en trygg los.
|
| Pegasus malt digitalt. |
|
| Pegasus malt med akryl. |
Mer fra litteraturfestivalen 2017
På Lillehammer leste jeg også fra bildebøkene «Jeg!» og «Skal vi leke?», snakka om «Blekkspruten», holdt et lite tegnekurs og tegna og fortalte om dyr med vinger.
Se også:
• Utstilling på Lillehammer 2013
• Utstilling på Lillehammer 2017
• Kjøp digitaltrykk gjennom bloggen
Emneord:
Dyretegninger
,
Filmer
,
formidling
,
Tegneteknikk
,
Utstillinger
,
videoklipp
28. mars 2016
Sommertid!
Summary in English: "It's daylight saving time! But where did that hour go? It'll be back in the fall!" (3-4 mins with brush and ink on A3 size paper.)
Fint med lysere kvelder! pic.twitter.com/Qf75Us42HX— Svein Nyhus (@SveinNyhus) 28. mars 2016
Emneord:
Filmer
,
Moro
,
skisser
,
Tegneteknikk
,
videoklipp
14. januar 2015
«Bildebokskolen» 78:
Å formidle bøker til små barn
Summary in English: Picture Book Class #78: A short video from The University of Stavanger on "reading books with repetitive texts". Here "Lars is not" (original Norwegian title "Lars er ikke"), a picture book for young children by Svein Nyhus, published 2012, is used as an object of study. At the bottom are four illustrations that were removed from the book before printing to make it even simpler. The drawing technique is paper collage coloured digitally.
I årets første blogginnlegg i «Bildebokskolen» har jeg ingen egne fortellertips, men deler en video fra en barnehage der de voksne bruker bildebøker aktivt. Lesesenteret i Stavanger og Egenes idrettsbarnehage har nemlig valgt «Lars er ikke» fra 2012 som eksempel på ei «bok med gjentakende mønster» som kan brukes i samtaler med små barn for å utvikle språk og begreper.
Barnehagen, som også har testa ut forgjengeren «Lars er ikke», skriver blant annet at den enkle pekeboka har inspirert dem til å bruke humor og lære om dyr: «Her er det bare fantasien som stopper oss.» Læreren forteller også at den repeterte lesinga gjør at barna kjenner og liker Lars kjempegodt, og at spørsmål om kropp og liten og stor «utforskes med entusiastisk glede».
Det er hyggelig at barn blir glade av Lars-bøkene. Samtidig er det rart å se sin egen bok i bruk. Jeg prøver jo ikke å spesialtilpasse bilder og tekst til bestemte målgrupper. Jeg bare lager, mer eller mindre fritt og mer eller mindre bevisst.
Her, som i nesten alle andre tilfeller, tror jeg derfor formidlinga og presentasjonen har minst like mye å si som boka i seg sjøl. Engasjementet til den som leser og formidler, smitter over på barna. Da blir alt gøy. Og stadig repetisjon skaper gjensynsglede. Ja, barn er et takknemlig publikum på den måten. De er sultne på livet og alle inntrykk.
Bilder som ikke kom med
Som en hilsen til ivrige lesere viser jeg fire illustrasjoner som ikke kom med i «Lars er ikke». Jeg jobba en god del for å gjøre uttrykket i tegningene uanstrengt, blyantstreken variert og formene enkle og presise. Likevel ba forlaget meg til sist å kutte ut disse oppslaga. Redaktøren mente at bøker med repetisjon ikke bør være for lange og at elleve-tolv dyr fikk holde. Det var et godt råd. (Klikk på bildene for å se større versjoner.)
Se også:
• Barnehagen leser «Lars er ikke»
• Barnehagen leser «Lars er Lars»
• Å leke enmannsgjemsel med «Lars er Lars»
og...
• Digital kollasj i «Lars er ikke»
• Inspirerende flekk i «Lars er ikke»
• Morsom teksttilfeldighet i «Lars er ikke»
I årets første blogginnlegg i «Bildebokskolen» har jeg ingen egne fortellertips, men deler en video fra en barnehage der de voksne bruker bildebøker aktivt. Lesesenteret i Stavanger og Egenes idrettsbarnehage har nemlig valgt «Lars er ikke» fra 2012 som eksempel på ei «bok med gjentakende mønster» som kan brukes i samtaler med små barn for å utvikle språk og begreper.Barnehagen, som også har testa ut forgjengeren «Lars er ikke», skriver blant annet at den enkle pekeboka har inspirert dem til å bruke humor og lære om dyr: «Her er det bare fantasien som stopper oss.» Læreren forteller også at den repeterte lesinga gjør at barna kjenner og liker Lars kjempegodt, og at spørsmål om kropp og liten og stor «utforskes med entusiastisk glede».
Det er hyggelig at barn blir glade av Lars-bøkene. Samtidig er det rart å se sin egen bok i bruk. Jeg prøver jo ikke å spesialtilpasse bilder og tekst til bestemte målgrupper. Jeg bare lager, mer eller mindre fritt og mer eller mindre bevisst.
Her, som i nesten alle andre tilfeller, tror jeg derfor formidlinga og presentasjonen har minst like mye å si som boka i seg sjøl. Engasjementet til den som leser og formidler, smitter over på barna. Da blir alt gøy. Og stadig repetisjon skaper gjensynsglede. Ja, barn er et takknemlig publikum på den måten. De er sultne på livet og alle inntrykk.
Bilder som ikke kom med
Som en hilsen til ivrige lesere viser jeg fire illustrasjoner som ikke kom med i «Lars er ikke». Jeg jobba en god del for å gjøre uttrykket i tegningene uanstrengt, blyantstreken variert og formene enkle og presise. Likevel ba forlaget meg til sist å kutte ut disse oppslaga. Redaktøren mente at bøker med repetisjon ikke bør være for lange og at elleve-tolv dyr fikk holde. Det var et godt råd. (Klikk på bildene for å se større versjoner.)
Se også:
• Barnehagen leser «Lars er ikke»
• Barnehagen leser «Lars er Lars»
• Å leke enmannsgjemsel med «Lars er Lars»
og...
• Digital kollasj i «Lars er ikke»
• Inspirerende flekk i «Lars er ikke»
• Morsom teksttilfeldighet i «Lars er ikke»
Emneord:
Bildebokskolen
,
Filmer
,
formidling
,
Lars
,
Tekst
20. januar 2014
Teskjekjerringprisen til to menn
Summary in English: Norwegian twin brothers and illustrators Svein and Egil Nyhus recently received a national prize for their illustrations and drawing show for children.
19. januar 2014 fikk to menn Teskjekjerringprisen «for sitt virke som tegnere og forfattere både i bokform og på veien med forestillinger for barn gjennom mange år». Prisen ble delt ut under åpningsforestillinga i Prøysenåret 2014.
Under tegneinnslaget i forestillinga redda Svein seg ved å la avistegneren Egil briljere med sine håndverksferdigheter og styre showet. Det var fint. Det ble også en fin festforestilling. Det samme gjelder tekstene til Alf Prøysen. At de er fine, altså.
Bildet under er fra Det Norske Teatret og viser fra venstre Guro von Germeten (Prøysenstipendet), Siri Nilsen (Prøysenprisen), James Bond (den ekte) og James Bond (dobbeltgjengeren som blir sprengt i første akt og skaper ulidelig fortvilelse gjennom hele andre og voldsom glede da den ekte dukker opp i tredje). Bjørn Eidsvåg (æresprisen) var ute da bildet ble tatt.
Bildet først er fra Egils avis. Redaksjonen der heier alltid.
19. januar 2014 fikk to menn Teskjekjerringprisen «for sitt virke som tegnere og forfattere både i bokform og på veien med forestillinger for barn gjennom mange år». Prisen ble delt ut under åpningsforestillinga i Prøysenåret 2014.
Under tegneinnslaget i forestillinga redda Svein seg ved å la avistegneren Egil briljere med sine håndverksferdigheter og styre showet. Det var fint. Det ble også en fin festforestilling. Det samme gjelder tekstene til Alf Prøysen. At de er fine, altså.
Bildet under er fra Det Norske Teatret og viser fra venstre Guro von Germeten (Prøysenstipendet), Siri Nilsen (Prøysenprisen), James Bond (den ekte) og James Bond (dobbeltgjengeren som blir sprengt i første akt og skaper ulidelig fortvilelse gjennom hele andre og voldsom glede da den ekte dukker opp i tredje). Bjørn Eidsvåg (æresprisen) var ute da bildet ble tatt.
Bildet først er fra Egils avis. Redaksjonen der heier alltid.
Emneord:
Egil Nyhus
,
Filmer
,
Omtaler
,
To menn og en tavle
5. april 2009
Animasjonsfilmen «Hvordan myggen slapp ut i verden»
Summary in English: A cut out animation made by Kaia (18), daughter of Svein Nyhus and Gro Dahle. The film is based on a sami legend about how the mosquito came into the world. Traditional joik by Ánde Somby.
Filmen kan også lastes ned her.
Kaia, familiens kreative lille- og storesøster, lagde denne animasjonsfilmen som skoleoppgave på videregående i 2008. Filmen bygger på et samisk sagn om hvordan myggen ble sluppet ut i verden.
Animasjonen er lagd i enkel cutout-teknikk og tatt opp med et kamera plugga rett inn i macbooken. Da det aller sist skulle legges på lyd og musikk, fant vi tilfeldigvis en tradisjonell joik på nettet framført av Ánde Somby. Sangen het ikke bare «Myggen», men var på nøyaktig like mange sekunder som filmen. Dessuten sa joikeren ja! da Kaia spurte om lov til å bruke den. Bra. Nei. Kjempebra.
Filmen kan også lastes ned her.
Abonner på:
Innlegg
(
Atom
)