Summary in English: Yesterday "My Favorite War", a Latvian-Norwegian animated documentary by Ilze Burkovska Jacobsen, won the Contrechamp Award at the Annecy International Animated Film Festival Film 2020. The film tells the story of Ilze's childhood in former communist Latvia and the Soviet republic's cold war propaganda and falsification of history. Here Svein Nyhus, the initial concept artist for the film, shows character sketches of Ilze, her parents and close relatives.
I går ble altså «My Favorite War» tildelt «Prix Contrechamp» i langfilm-klassen under den franske «Festival international du film d'animation d'Annecy». Gratulerer til regissøren og manusforfatteren Ilze Burkovska Jacobsen, til produsenten og til hele produksjonsgjengen!
Ilzes animerte dokumentarfilm handler om oppveksten i det kommuniststyrte Latvia og Sovjetunionens propagandaløgner om krigen og historien. Filmen har blitt til samtidig med andre prosjekter og har derfor tatt noen år.
Under viser jeg noen av karaktertegningene mine av Ilze, foreldrene, bestefaren, bestemora og andre familiemedlemmer. Skissene er tegna direkte i Photoshop, ikke på papir.
Her er forslag til de tre onklene: den sterke bryteren, den forsiktige ingeniøren og den kjekke legen.
Summary in English: Yesterday "My Favorite War", a Latvian-Norwegian animated documentary by Ilze Burkovska Jacobsen, won the Contrechamp Award at the Annecy International Animated Film Festival Film 2020. Here Svein Nyhus, the initial concept artist for the film, shows character sketches for "Death" and "Ash Child", two ghosts. "My Favorite War" tells the story of Ilze's childhood in communist Latvia and the Soviet republic's cold war propaganda and falsification of history.
Ilze Burkovska Jacobsens animerte dokumentarfilm handler om hennes egen oppvekst i det Sovjet-kontrollerte Latvia under den kalde krigen. Filmselskapet en arbeidssom mann-og-kone-bedrift som har holdt på med flere prosjekter samtidig (for eksempel med «Kroppen min eier jeg» som de fikk en Emmy for i fjor). Produksjonen har derfor foregått i perioder over noen år.
Sjøl har jeg siden den spede starten tegna figurer som underlag for animasjonsarbeidet i Latvia. Egentlig skulle jeg ha gjort mer og fulgt opp, men jeg måtte overlate resten til andre. I min sjølkritiske utprøving og ufokuserte idémyldring klarte jeg ikke å få det til som jeg ville. Jeg sleit meg nesten ut i forsøket. Dét var ikke så hyggelig. Men teamet i Norge og Latvia fortsatte, jobba jevnt og trutt og redda prosjektet. Takk!
Uhyggelige skikkelser
Her viser jeg utkast til uhyggelige figurer i filmen. Oppdraget var å gi tegnere og animatører skisser og konseptillustrasjoner i den stilen vi hadde valgt.
Fordi «døden» er et hunkjønnsord i latvisk, tegna jeg dessuten Døden som ei gammel kjerring, som en kvinnefigur i folkedrakt og som ei jente med blomsterkrans. Jeg tenkte kontrasten mellom det vakre og det fæle skulle forsterke uhyggen.
Sist testa jeg Døden i vatterte arbeidsklær og russisk loslue. Og Døden som liten gutt med beinhvit hud og tomt blikk. Ja, kanskje det er bestefaren som henter seg sjøl?
Den andre uhyggelige skapningen er «askebarnet». Det er også et spøkelse.
Skissene er tegna direkte i Photoshop med digitalpenn på tegneskjerm. Da er det bare å drodle i vei uten å begrense seg (og det er jo ekstra gøy å tegne nifse typer). Fordi alt er ferdig digitalisert og allerede på maskinen, er det lett å fargelegge og rydde opp etterpå. Men redigering kan ta flere timer.
Hvilken versjon skal jeg velge?
Tegningene viser at ideene kommer lett, men at det er vanskelig å velge. Filmmakerne trengte bare ett forslag til hver figur, men jeg hadde ikke råd til å kaste bort noe når det begynte å myldre. Best liker jeg jo summen av alle åpne forslag og uferdige skisser, når det er muligheter i mange retninger. Men det meste, nesten alt, må bort. Da blir formidlinga klarere og fortellinga tydeligere. Et vanlig råd i kreativt arbeid er derfor: «kill your darlings». Det betyr å fjerne forstyrrelser, alt unødvendig og det som ikke holder mål, også ting du elsker, for å gjøre sluttresultatet bedre. Ja, kultur handler om å rydde opp i kaos.
I arbeidet med konsepttegningene ble jeg blenda av mine egne påfunn og alle likeverdige varianter. Jeg gikk vill i nærsynt nøling og unødvendig overarbeid. Jeg var altfor nøye, ga meg sjøl for mye motstand, og tvilen endte i fortvilelse. Usikkerheten gikk over i prestasjonsangst, og uvilje mot å ta valg (og ta konsekvensene av dem) ble uvilje mot å fortsette. Og flukt er en ingen god strategi for en yrkestegner som må være «leveringsdyktig». Ja, ja. For å si det med tittelen på en prisbelønt tv-serie fra produksjonsselskapet: Sånn er jeg, og sånn er det. Ok. Tegnerne i Latvia fikk uansett nok inspirasjon til å dikte videre og gjøre filmen ferdig. Så hurra for dem!
Bonus
Her er enda en ubehagelig skikkelse. Men dette er ingen demon. Dama bak disken er bare en typisk sur butikkansatt fra Ilzes barndom.
Det er alltid spennende å se hvor fritt og proft andre lager scenebilder og plakater til de bøkene jeg har fått illustrere. Det gjelder også denne gangen.
Flere av bildebøkene Gro har skrevet, har kommet ut i Polen. Hver gang har de fått overraskende mye oppmerksomhet for de utradisjonelt alvorlige, ofte tabu-belagte temaene de tar opp. Ja, også «Snill» og «Sinna Mann», som handler om ei selvutslettende snill jente og en voldelig pappa, har kommet som sceneoppsetninger på polsk.
Summary in English: When "Krigen" ("The War", 2013), a picturebook about the impact of divorce on children, was presented at a primary school in Norway, the teachers started discussion groups to let pupils talk about the problem. The book is written by Gro Dahle, author-wife of Svein Nyhus, and illustrated by their daughter, Kaia Dahle Nyhus. Also in this blog post are pictures from a Polish theatrical adaptation of "Krigen", as well as the covers of three picture books written and illustrated by Kaia.
«Krigen» får barn til å snakke
NRK melder at bildeboka «Krigen» har fått en skole på Østlandet til å starte samtalegrupper for skilsmissebarn. Det er jo interessant. Og hyggelig. Altså at en bok kan få noen til å snakke og kanskje gjøre ting lettere.
«Krigen», som ble utgitt i 2013, er skrevet av Gro Dahle og illustrert av Kaia Dahle Nyhus, dattera vår. Boka handler nettopp om dramatikken barn ofte opplever når foreldrene skiller seg.
Jeg har ikke sett stykket, men som visuell forteller er jeg imponert over den enkle, men effektive scenografien jeg ser på bildene. Det er også inspirerende å sammenlikne plakatene med bokillustrasjonene. Ja, i kunst og kultur er det ingen korrekte fasitsvar, bare uendelig mange muligheter.
Summary in English: 12 sec style and color test for an animated short of "Daddy!" (original Norwegian title "Pappa!"), a picture book by Svein Nyhus published in 1998. Art work and animation by 3D animation company gimpVille in Oslo; original book illustrations made with pencil and eraser on water colour.
3D-designerne i gimpVille la nettopp ut et ørlite glimt fra deres planlagte filmatisering av «Pappa!», ei bildebok jeg skreiv og tegna i 1998. Stil- og fargetesten er i hovedsak lagd av selveste Powersimon.
Historien bygger på bildeboka «Sinna Mann» fra 2003. Den er skrevet av Gro og illustrert av meg. Boka handler om Boj som opplever farens ukontrollerte raseri og mammaen som prøver å dempe og skjerme. «Sinna Mann» har blant annet blitt brukt i arbeidet mot familievold og er oversatt til flere språk. Historien har blitt dramatisert flere ganger (se her, her, her, her og her) og også kommet som animasjonsfilm. Den danske oversettelsen ble utgitt i 2011.
Filmklippet under gir en forsmak på stykket i Danmark.
Musikken til den vesle operaen er komponert av Steingrimur Rohloff, teksten er av Jesper B. Karlsen. Ingeborg Fangel Mo og Jens Søndergaard synger, Lene Hummelshøj er dokkefører og Live Johansson og David Hildebrandt spiller. Regissør er Marc van der Velden, scenograf Rikke Juellund.
Gro ble mektig imponert da hun nylig så den ferdige forestillinga i Danmark. Og anmelderen Henrik Friis i avisa Politiken kaller musikkteateret «en lille perle af en børneopera»:
«Alt ses fra barnets perspektiv i den herboende tysk-islandske komponist Steingrimur Rohloffs lille perle af en børneopera, ’Min Far og Vrede mand’. Den lidt avancerede, men fint poetiske tekst har Jesper B. Karlsen skrevet med en norsk bestseller, børnebogen ’Sinna mann’ af Gro Dahle, som forlæg.
Operaen er mesterligt sunget af Ingeborg Fangel Mo og Jens Søndergaard som både forældre, barnetanker og eventyrlige biroller – men frem for alt brænder den meterhøje drengedukke sig fast i hukommelsen og mellemgulvet.
[...] De 50 minutter går hurtigt, fordi alt virker så ligetil.
[...] Jeg havde to ledsagere på 8 og 9 år med til premieren. De var på forhånd lidt skeptiske ved tanken om opera, men bagefter var de ikke generet af kombinationen af sunget dialog og dukkeunivers. Begge dele affødte stor diskussion – i kombination med den stærke handling – så det gik vist, præcis som folkene bag ZeBU på Amager og det lille kompagni Saum havde ønsket. Det var en stærk oplevelse.»
Det er kjempehyggelig at dette ble så bra. Og det er interessant å se hvordan proffe folk har jobba videre med denne korte boka og formidla stoffet på nye måter. Ja, jeg har vært uvanlig heldig som har fått være med på noe som har inspirert andre. Så takk for det — og takk for innsatsen fra alle!
Heller ikke denne gangen har forfatteren eller jeg bidratt direkte i arbeidet med å tilpasse fortellinga til scenen. Når vi ikke engasjerer oss, mister vi kontrollen over sluttresultatet, men slipper jobben. Ja, en vinner og taper noe på det meste.
Konarska har basert scenografien fritt på illustrasjonene i boka. Det synes jeg er mer enn greit når det ferdige scenebildet har blitt så proft som her. Personlig og med særpreg. Så takk også til denne teatergjengen!
Forresten kom også Gros «Krigen» fra 2012 ut på polsk i januar 2016. Den er illustrert av selveste Kaia.
I går ble altså «My Favorite War» tildelt «Prix Contrechamp» i langfilm-klassen under den franske «Festival international du film d'animation d'Annecy». Gratulerer til regissøren og manusforfatteren Ilze Burkovska Jacobsen, til produsenten og til hele produksjonsgjengen!
