Good Girls – Silence, Speech, and Normality

Summary in English: In a new academic article titled “Good Girls – Silence, Speech, and Normality“, the Swedish literary scholar Gustav Borsgård compares two books: Tove Jansson’s “The Invisible Child” (1962) and Gro Dahle and Svein Nyhus’ “Snill“ (“What A Girl!“, 2002) depict girls who become silent after being hurt, ignored, or pressured to conform. Jansson's Ninny becomes invisible, while Dahle's Lussi gradually disappears into a wall. These transformations symbolise trauma, exclusion, and loss of voice. The article also explores how both girls eventually regain their voices, but suggests this may represent adaptation to social norms rather than full liberation. Overall, the study examines silence, trauma, power, gender, and changing ideas of normality.

I den vitenskapelige artikkelen Good Girls – Silence, Speech, and Normality («Snille jenter – taushet, tale og normalitet») sammenligner Gustav Borsgård Tove Janssons «Det usynlige barnet» fra 1962 med Gros og min bildebok «Snill» fra 2002. Borsgård, som er lektor i litteraturvitenskap ved Mälardalens universitet i Sverige, analyserer taushet, traumer, makt, kjønn og endringer i forestillinger om normalitet. Begge bøkene handler nemlig om jenter som blir tause etter å ha blitt såra, oversett eller pressa til å tilpasse seg.

Hos Tove Jansson er det Ninni som blir usynlig, mens det hos Gro er Lussi som gradvis forsvinner inn i veggen. I studien undersøker Borsgård hva forvandlingene representerer, og beskriver hvordan begge jentene etter hvert får stemmen tilbake. Litteraturviteren påpeker imidlertid at dette ikke nødvendigvis er full frigjøring, men kan forstås som en tilpasning til samfunnets normer.

Se også:
• Nasjonalbibliotekets online-kopi av «Snill»
• Eva Maagerø og Guri Lorentzen Østbyes vitenskapelige analyse av «Snill» fra 2017
• Alle blogginnlegg om «Snill»