Summary in English: In the article
"I am Alive. Like a Tree" (published in
Plants in Scandinavian Children's and Young Adult Literature, 2024),
Nina Goga, a Norwegian professor of children's literature, examines the use of trees in
Svein Nyhus' picture books. Goga explores how trees symbolize time, growth, and connection to nature, while contributing to reflections on identity and self-awareness. She examines specific illustrations where children are visually and verbally linked to trees, highlighting themes of growth, strength, and creativity. Nyhus’ books are seen as artistic expressions of children’s experiences, with trees playing an active role in their understanding of the world and their sense of freedom. Here are several examples of trees in Nyhus' picture books from recent decades. The motifs are stylized, simplified, and exaggerated, but rendered using various
techniques, including
pencil and watercolor,
paper collage,
ink brush, and Photoshop illustrations drawn on a
digital tablet.
I 2024 kom
«Planter i skandinavisk barne- og ungdomslitteratur – Bildebøker, klimafiksjon og sakprosa» på Universitetsforlaget.
I artikkelen
«Jeg er levende. Sånn som et tre» undersøker
Nina Goga, professor i barnelitteratur ved Høgskulen på Vestlandet, trær som motiv i småbarnsbøkene mine.
|
| «I dag skal jeg klatre så høyt som jeg aldri har vært før.» («Jeg!», 2004)
|
Nina Goga kommenterer flere enkeltoppslag. Hun ser bøkene som kunstneriske uttrykk for barns erfaringer med tid, tanke, sansing, og identitet. I disse bøkene spiller trær en aktiv rolle i hvordan barnet møter og forholder seg til verden:
[...] der trær og barn er koblet sammen visuelt og verbalt, finner jeg at det er nettopp tanker om vekst, utvikling, størrelse og styrke som foldes ut.
Nyhus’ trær vitner om tid, knytter slekt sammen og konkretiserer vekst og aldring. De viser vei og tar imot, og de kan være lekekamerater for en som vil svinge seg.
[Nyhus] har forsket på hvordan bildeboken kan være et konsentrert uttrykk for en erfaring, og da først og fremst barns erfaringer med verden rundt, med begreper som tid, tanke og sanselig nærvær.
Bildeboken, selv skapt av trær, åpner både muligheter og setter rammer for hvordan trær og barn inngår i hverandres livsverden. Når leseren møter og erfarer bildeboken, kan denne, gjennom å være invitert inn som medtenker, også bli et empatisk vitne til møtet mellom trær og barn og kanskje selv lene seg mot en trestamme og erfare å være fri.
Joda, jeg liker å
sette i gang følelser og tanker. Og det er hyggelig å bli sett. Så takk for det! Under er hele analysen og bildene professoren viser. Det er lettere å lese teksten hennes
her.
|
|
Nina Goga om «Opp og ut» (2008): Flere av trærne i denne skogen har menneskeliknende trekk [...] forandringen som finner sted, har med modning og selvforståelse å gjøre.
|
|
| Om «Steder å tisse» (2021): [...] valget av eik [kan] kanskje knyttes til treet som en tidsmarkør, [...] klokskap og livsvisdom
|
|
| Om «Verden har ingen hjørner» (1999): [...] rommet under den tykke buete stammen [blir] tidserfaringens tankested [...] Samlet sett rommer oppslaget både motsetninger og samhold. Kontrastene mellom det stabile og det flyktige, det kraftige og det vevre, det langvarige og det kortvarige [...]
|
|
| Om «Sånt som er» (2010): Marianne Røskeland leser boken som en mestrings- og skapelseshistorie. [...] En leser som tar seg tid, som beveger seg langsomt og oppmerksomt på kryss og tvers i dette oppslaget, vil møte trær å tenke med fra ulike perspektiver [...]
|
|
| «For treet står fast. Men jeg er fri.» i «Jeg!» (2004): Jegets sammenlikning bærer preg av både likhet og kontrast. [...] Treets form er frihet.
|
|
| Om «Jeg!» (2004): Det å kunne klatre, ha tilgang på et klatretre, er i flere av Nyhus’ bildebøker forbundet med barns vekst og utvikling. [...] Treet blir en slags navlestreng fra det store universet til røttene, jorden og til slutt navlen i barnets kropp.
|
Flere trær!
|
|
Akrylmaling rett på veggen!
|
|
| Rare og ruskete former og figurer i Tønsberg bibliotek 2019. Klikk for større bilde. |
Ja, det er gøy å tegne trær. Da kan jeg
forenkle,
vri og
vrenge uten at det virker rart. Billedkunstnere og fotografer gjør det selvsagt riktigere, og enda rikere, men aller best er naturen sjøl. Uansett, her kommer flere trær i ulike
tegneteknikker:
Blyant og vannfarger,
kollasj (papirklipp),
tusjpensel og
Photoshop-malerier tegna på et
digitalt tegnebrett. Ingen av illustrasjonene er perfekte sluttresultater. Kunst og kultur er ikke riktig og galt, bare
forsøk og muligheter. Det er en trøst.
|
| Sterkere tre (men tynnere tau) i «Håret til mamma» (2007)
|
|
| Papirklipp og digitale farger i «Lars danser» (2011)
|
|
| Vannrette og loddrette Photoshop-linjer (og koreanske skrifttegn) i Ylvis' «Hva sier reven?» (2013)
|
|
| Utfordringer og farer i Gros «Dragen» (2018). Heldigital tegneteknikk.
|
|
| Klatretre også for voksne i Gro Dahles «Ikke!» (2022)
|
Dessuten...
I 2016 tegna jeg trær til
Samlagets «Juleroser». Som vanlig likte jeg skissene best.
Se også:
•
Blogginnlegg om sammenlikninger av like motiver
