«Olav og bokstavene» – fakta og fiksjon

Summary in English: A Norwegian children’s picture book about King Olav V of Norway (1903–1991) and his struggle with dyslexia, written by Erlend Loe and Tore Rem, with illustrations by Svein Nyhus, will be released in April. The artwork is digital, created using a drawing tablet. The authors and the publisher gave Nyhus complete creative freedom. He initially planned to create large, elaborate illustrations with clear details—figures and forms that were flat and arranged almost like letters. But it didn’t quite turn out that way, and he ended up spending much longer on it than anticipated. Here is a selection of his finished illustrations, along with photos showing how they play with reality—fiction versus fact. The illustrator also includes layout drafts and sketches for each image.

Erlend Loes, Tore Rems og Svein Nyhus' «Olav og bokstavene» handler om kong Olavs dysleksi.

7. april 2026 kommer «Olav og bokstavene». Boka er skrevet av Tore Rem og Erlend Loe og handler om kronprins Olav (seinere kong Olav) og problemene han hadde med å lese og skrive.

Forfatterne og forlaget ga meg fullstendig frihet i jobben med å billedlegge fortellinga. Jeg hadde planer om å lage store, forseggjorte illustrasjoner med tydelige detaljer, figurer og former som var flate og oppstilte omtrent som bokstaver. Men helt sånn ble det visst ikke. Og jeg brukte dessverre mye, mye lenger tid enn jeg først regna med. Som alltid.

Her viser jeg noen av illustrasjonene og hvordan bildene leker med virkeligheten. Fiksjon kontra fakta. Hvordan historie er historien om hva som hendte, ikke det som faktisk skjedde. Og hvordan kunst og kultur former verden.

Hvis du vil se hele boka, kan du forhåndsbestille signerte eksemplarer her: https://bok.norli.no/Olav-og-bokstavene.

Kongeinntoget 1905 (1): Danske prins Carl, engelske prinsesse Maud og sønnen Alexander ankommer et kaldt og vått Kristiania som kong Haakon, dronning Maud og kronprins Olav i det nye, selvstendige Norge.
Foto: Ellis Nilsson/Oslo Museum

Kongeinntoget 1905 (2): Skisse av motivet, med komposisjon, detaljer og symboler. Til godkjenning hos forfattere og forlag.

Kongeinntoget 1905 (3): Ferdig bokillustrasjon etter uker med forsøk og påfunn. I streker og former er det skjulte bokstaver og ord, særlig «JA». Historien begynner nemlig da nordmennene sier «ja» til den nye kongefamilien. Og slutter da gamle Olav sjøl sier «ja» og innrømmer at han strever med bokstavene.
© Svein Nyhus 2022

Olav leker med vaktene (1): Prinsen er privilegert, men ensom uten jevnaldrende venner. Han leker med voksne istedenfor barn, som her, på Kongsseteren i Oslo.

Olav leker med vaktene (2): Skisse av hoppetau-motivet. Bildet er tydelig karikert og konstruert, ikke realistisk. Det gir rom for fri lek med fleip og fakta selv om hovedhistorien er sann.

Olav leker med vaktene (3): Ferdig illustrasjon i boka. Jeg skisserte og tegna direkte i Photoshop på en tegneskjerm (Cintiq).
© Svein Nyhus 2022

Olav i offentlige roller (1): Kronprinsen stråler som hjemvendt seierherre under frigjøringsfeiringa etter andre verdenskrig i mai 1945.
Foto: Namdalsmuseet

Olav i offentlige roller (2): Kongen kjenner på ubehaget med bokstavene, men våger ikke snakke om det. Skisse. Senga er fri fantasi, men figurene ellers forteller om en usikker, men aktiv og uniformsglad konge (og tegner).

Olav i offentlige roller (3): Ferdig illustrasjon. Krigeren i britisk battledress og med ny selvtillit er midt på i venstre kant.
© Svein Nyhus 2022

H. M. Kongen åpner fjernsynet 1960 (1): Høytidelig åpning som avsluttes med landsfaderen Einar Gerhardsen, en spent Olav som taler for åpent kamera, og «Ja, vi elsker».
Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv

H. M. Kongen åpner fjernsynet i Norge 1960 (2): Skisse.

H. M. Kongen åpner fjernsynet i Norge 1960 (3): Ferdig illustrasjon. Her er detaljer jeg sjøl husker fra min egen barndom: prøvebilde, pausefisk, værkart og «teknisk feil». Og Mister Nelson.
© Svein Nyhus 2022

Se også:
• Bloggposter om en kongebok 2005: «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet»

Min første Erling Haaland

Summary in English: Thirteen years after his last contribution, illustrator Svein Nyhus has once again made caricature portraits for 'Player of the Year', an award organized by the newspaper ''Tønsbergs Blad'' honouring the best local football players in Tønsberg, Norway. This year’s illustration features Erling Haaland as a detail at the bottom. Unlike previous years, when the artwork was usually created with scanned pencil lines and colouring in Photoshop, this year's artwork is entirely digital—created using a drawing tablet–and finally printed in large format.

De beste fotballspillerne i Tønsberg 2024, med Erling Haaland nederst til høyre.

Nylig tegna jeg karikaturportretter til «Årets spiller», Tønsbergs Blads kåring av de beste spillerne i lokal-fotballen. Det er 13 år siden sist. Tradisjonen med årvisse «TB-poeng» begynte i 1987 og varte til 2012.

Uttrykket og stilen i den nye tegningen er som tidligere, men denne gangen tegna jeg alt digitalt ved hjelp av en tegneskjerm og Photoshop. Jeg brukte lang tid på å dytte detaljene på riktig plass uten for mye overlapping av biter. Det ferdige bildet ble printa ut i A2-format og gitt som premie til vinnerne. Nederst i tegningen fikk jeg også plass til selveste Erling Braut Haaland.

Joda, ting er både seg likt og i forandring.

Jeg tegner direkte i Photoshop på en tegneskjerm (en skråstilt Cintiq). Hovedskjermen bak (en iMac på et høyt, hjemmesnekra stativ) viser fotografiene jeg ser etter. Foran er tastaturet festa med borrelås.

Dokumentet er i 300 ppi og 1/1 av utskrift i A2. Jeg har bundet en tydelig snor til digitalpennen for å finne den i rotet.

Jeg printa ut bildet som «kunsttrykk» i A2-format. Hver vinner fikk sin signerte kopi.

«Årets spiller» 1987–2011

De første karikaturene var enkle brukstegninger som skulle stå tydelig på avispapir. Vinnerne ble premiert med store TB-krus og innramma kopier av årets tegning. Etter hvert brukte jeg mye tid på å konstruere et lite mylder av linjer og former i en slags dekorativ stil. Motivene var bevisst variasjoner over samme tema, som en liten lek med kreativ innavl.

Noe her er jeg fornøyd med, noe ikke. Jeg eksperimenterte ikke med kluss og kontroll, men figurene og teknikken ble sikrere og ledigere etter hvert. De siste åra tegna jeg streken med vanlig grå blyant på kopipapir. Jeg skanna så inn tegningene, gjorde dem mørkere og fargela alt i Photoshop.

«Årets spiller 1987». Den første. Tusj på papir.

«Årets spiller 1996». Kulepenn og vannfarger. A3-format.

«Årets spiller 2000». Kulepenn, blyant, vannfarger. A3.

«Årets spiller 2006». Blyant-original i A3 skanna inn, fargelagt med tusjpenner.

«Årets spiller 2007». Blyant-original i A3 skanna inn og fargelagt digitalt.

«Årets spiller 2008». Blyant på kopipapir i A3 skanna inn og fargelagt i Photoshop.

«Årets spiller 2009». Blyant-original i A3 skanna inn og fargelagt digitalt.

«Årets spiller 2010». Blyant-original i A3 skanna inn og fargelagt digitalt.

«Årets spiller 2011». Blyant-original i A3 skanna inn og fargelagt digitalt.

Nina Goga: «Jeg er levende. Sånn som et tre» – trær og tenkning i Svein Nyhus’ bildebøker

Nina Goga har studert trærne i bøkene mine. Bilde fra «Lars er stor» (2013)

Summary in English: In the article "I am Alive. Like a Tree" (published in Plants in Scandinavian Children's and Young Adult Literature, 2024), Nina Goga, a Norwegian professor of children's literature, examines the use of trees in Svein Nyhus' picture books. Goga explores how trees symbolize time, growth, and connection to nature, while contributing to reflections on identity and self-awareness. She examines specific illustrations where children are visually and verbally linked to trees, highlighting themes of growth, strength, and creativity. Nyhus’ books are seen as artistic expressions of children’s experiences, with trees playing an active role in their understanding of the world and their sense of freedom. Here are several examples of trees in Nyhus' picture books from recent decades. The motifs are stylized, simplified, and exaggerated, but rendered using various techniques, including pencil and watercolor, paper collage, ink brush, and Photoshop illustrations drawn on a digital tablet.

En skog i «Jeg!» fra 2004. (Å lage trær av revet papir er jo en småpussig omvendthet.)

I 2024 kom «Planter i skandinavisk barne- og ungdomslitteratur – Bildebøker, klimafiksjon og sakprosa» på Universitetsforlaget.

I artikkelen «Jeg er levende. Sånn som et tre» undersøker Nina Goga, professor i barnelitteratur ved Høgskulen på Vestlandet, trær som motiv i småbarnsbøkene mine.

«I dag skal jeg klatre så høyt som jeg aldri har vært før.» («Jeg!», 2004)

Nina Goga kommenterer flere enkeltoppslag. Hun ser bøkene som kunstneriske uttrykk for barns erfaringer med tid, tanke, sansing, og identitet. I disse bøkene spiller trær en aktiv rolle i hvordan barnet møter og forholder seg til verden:

En hilsen til framtida i «Verden har ingen hjørner» (1999)

[...] der trær og barn er koblet sammen visuelt og verbalt, finner jeg at det er nettopp tanker om vekst, utvikling, størrelse og styrke som foldes ut.

Nyhus’ trær vitner om tid, knytter slekt sammen og konkretiserer vekst og aldring. De viser vei og tar imot, og de kan være lekekamerater for en som vil svinge seg.

[Nyhus] har forsket på hvordan bildeboken kan være et konsentrert uttrykk for en erfaring, og da først og fremst barns erfaringer med verden rundt, med begreper som tid, tanke og sanselig nærvær.

Bildeboken, selv skapt av trær, åpner både muligheter og setter rammer for hvordan trær og barn inngår i hverandres livsverden. Når leseren møter og erfarer bildeboken, kan denne, gjennom å være invitert inn som medtenker, også bli et empatisk vitne til møtet mellom trær og barn og kanskje selv lene seg mot en trestamme og erfare å være fri.

Joda, jeg liker å sette i gang følelser og tanker. Og det er hyggelig å bli sett. Så takk for det! Under er hele analysen og bildene professoren viser. Det er lettere å lese teksten hennes her.

Nina Goga om «Opp og ut» (2008): Flere av trærne i denne skogen har menneskeliknende trekk [...] forandringen som finner sted, har med modning og selvforståelse å gjøre.

Om «Steder å tisse» (2021): [...] valget av eik [kan] kanskje knyttes til treet som en tidsmarkør, [...] klokskap og livsvisdom

Om «Verden har ingen hjørner» (1999): [...] rommet under den tykke buete stammen [blir] tidserfaringens tankested [...] Samlet sett rommer oppslaget både motsetninger og samhold. Kontrastene mellom det stabile og det flyktige, det kraftige og det vevre, det langvarige og det kortvarige [...]

Om «Sånt som er» (2010): Marianne Røskeland leser boken som en mestrings- og skapelseshistorie. [...] En leser som tar seg tid, som beveger seg langsomt og oppmerksomt på kryss og tvers i dette oppslaget, vil møte trær å tenke med fra ulike perspektiver [...]

«For treet står fast. Men jeg er fri.» i «Jeg!» (2004): Jegets sammenlikning bærer preg av både likhet og kontrast. [...] Treets form er frihet.

Om «Jeg!» (2004): Det å kunne klatre, ha tilgang på et klatretre, er i flere av Nyhus’ bildebøker forbundet med barns vekst og utvikling. [...] Treet blir en slags navlestreng fra det store universet til røttene, jorden og til slutt navlen i barnets kropp.

Flere trær!

Akrylmaling rett på veggen!

Rare og ruskete former og figurer i Tønsberg bibliotek 2019. Klikk for større bilde.

Ja, det er gøy å tegne trær. Da kan jeg forenkle, vri og vrenge uten at det virker rart. Billedkunstnere og fotografer gjør det selvsagt riktigere, og enda rikere, men aller best er naturen sjøl. Uansett, her kommer flere trær i ulike tegneteknikker: Blyant og vannfarger, kollasj (papirklipp), tusjpensel og Photoshop-malerier tegna på et digitalt tegnebrett. Ingen av illustrasjonene er perfekte sluttresultater. Kunst og kultur er ikke riktig og galt, bare forsøk og muligheter. Det er en trøst.

«Året rundt med Sesam Stasjon» (1996) i kulepenn og vannfarger. Jeg klarte aldri å få til oppskriften. Det er lettere å leke og eksperimentere.

Stigespill for «Grønn hverdag» 2001. En av de første tegningene mine med enkel fargelegging i Photoshop.

Både friere og mer kontrollert med heldigitalt eiketre for Vestfold Fylkeskommunes kulturplan i 2018

Mormora i furua hos farao på ferie i André Bjerkes «Moro-vers» (2000). Blyant og vannfarger.

Også blyant og vannfarger i «Ingen» (2002), men uten strekkonturer.

Blyanter, mønstra papir, skjærekniv og lim i Gro Dahles «Tikk takk, sier Tiden» (2005)

Blyant på kalképapir fargelagt digitalt i Gros «Roy» (2008)

Husketre i blyant på kalkérpapir i Gros «Håret til mamma» (2007)

Sterkere tre (men tynnere tau) i «Håret til mamma» (2007)

Tusjpensel i Gros «God natt, natt!» (2009)

Papirklipp og digitale farger i «Lars danser» (2011)

Vannrette og loddrette Photoshop-linjer (og koreanske skrifttegn) i Ylvis' «Hva sier reven?» (2013)

Rullende former i tusjpensel i Gro Dahles «Blekkspruten» (2016)

Utfordringer og farer i Gros «Dragen» (2018). Heldigital tegneteknikk.

Nattlige grantrær i «Steder å tisse» (2021)

Snø og snirkler i «Steder å tisse» (2021)

Klatretre også for voksne i Gro Dahles «Ikke!» (2022)

Dessuten...
I 2016 tegna jeg trær til Samlagets «Juleroser». Som vanlig likte jeg skissene best.

Utkast i blyant og tusjpensel til julefortelling 2016.

Ferdige originaler tegna på tegneskjerm direkte i Photoshop.

Se også:
• Blogginnlegg om sammenlikninger av like motiver