SVEIN NYHUS

15. juni 2026

«Olav og bokstavene» – omtaler og anmeldelser

Summary in English: Links to Norwegian-language reviews of “Olav og bokstavene“ (English: “Olav and the Letters“), a children’s picture book about King Olav V of Norway (1903–1991) and his struggle with dyslexia. The book is written by Erlend Loe and Tore Rem and has illustrations by Svein Nyhus. The illustrations are made digitally on a drawing tablet.

Erlend Loe, Tore Rem og Svein Nyhus' «Olav og bokstavene» handler om kong Olavs dysleksi.

I april kom Tore Rem og Erlend Loes bildebok «Olav og bokstavene» med mine illustrasjoner. Den handler om kong Olav og problemene han hadde med å lese og skrive.

Som vanlig når det gjelder kongestoff, og kjendisforfattere, har også denne boka fått mye oppmerksomhet. Det har dessuten kommet flere gode anmeldelser. Anerkjennelsen er ekstra hyggelig fordi arbeidet med illustrasjonene tok to og et halvt år, og prosjektet ble veldig forsinka. Heldigvis var forfattere og forlag vennlig tålmodige under hele prosessen. Ja, takk og pris for det!

Noen omtaler
• 8. april 2026: «Kongebiograf klar med barnebok» (NTB)
• 8. april 2026: Boka leveres til Slottet (kortvideo på YouTube)
• 2. mai 2026: «Svein brukte 2,5 år på arbeidet med kritikerrost bok» (intervju i lokalavisa Øyene)
• 12. mai 2026: Forfatterne forteller om boka i NRK Radios «Nitimen»
• 18. mai 2026: Forfatterne forteller om boka i TV2s «God Morgen Norge»
• 21. mai 2026: Illustratøren viser fram boka (videosnutt i Øyene)

Bokanmeldelser

1. Dagbladet 9. april 2026: «Fantastisk bildebok om kong Olav» «En supertrio har stukket hodene sammen og skapt en fornøyelig og fantastisk illustrert bildebok om kong Olavs dysleksi.»

2. NRK 9. april 2026: «Boken er en bragd» «For «Olav og bokstavene» er blitt et overflødighetshorn av visuelle detaljer og historiske referanser. De er både strengt strukturerte og tilsynelatende improviserte. Lekkert.»

3. Klassekampen 18. april 2026: «Kongens aj»
«Hvem trenger bokstaver med slike bilder! (...) Illustratør Svein Nyhus realiserer tekstens potensiale til noe nært et kunstverk.»

4. Tønsbergs Blad 21. april 2026: «– En perle av en bok»»
«Figurene er gjenkjennelige, livfullt myldrende. En perle av en allalderbok!»

5. Aftenposten 17. mai 2026: «Mesterlig om kong Olavs dysleksi»
«Kan en dyslektisk konge lede en litterær nasjon? «Olav og bokstavene» er en genial fremvisning av det nasjonale fellesskapets litterære reisverk.»

6. Dagsavisen 28. mai 2026: «En supertrio slår seg løs» «Resultatet står til seks i stil, utøvelse og innhold idet forfatterne Tore Rem og Erlend Loe og illustratøren Svein Nyhus slår sine talenter sammen og lager bok om kong Olav og hans dysleksi.»

7. Barnebokkritikk.no 5. juni 2026: «Kongelig bokstavtrøbbel»
«Olav og bokstavene» er en fin trøstebok for dyslektikere samtidig som den inviterer alle lesere til språklig og visuell oppdagelsesferd. (...) Denne gangen har Svein Nyhus gått helt bananas.»

8. Numer (kunsttidsskrift utgitt av Tegnerforbundet) 11. juni 2026: «Illustrasjonskunst av kongelige dimensjoner»
«Svein Nyhus viser seg virkelig som en illustrasjonens mester i det visuelle uttrykket han har skapt til vårens mest rojale bokutgivelse, Olav og bokstavene. Et overflødighetshorn av en bok!»

«Olav og bokstavene» leveres på Slottet
Video: Cappelen Damm, april 2026

Se også
• Bilder fra «Olav og bokstavene»

14. juni 2026

“In principle, you can tell anything to anybody“

Summary in English:

In a new feature in The Guardian titled “Norwegian children’s books tackle taboo topics from IVF to incest”, journalist and critic Christian House explores how Norwegian children’s books address difficult topics with honesty, imagination, and respect for young readers: from grief and mental health to family issues, identity, and sexuality.

The article highlights two Norwegian creators among several others: Anna Fiske and Svein Nyhus (in cooperation with his wife Gro Dahle), whose groundbreaking books have helped shape an international understanding of what children’s literature can be. Their work shows how complex subjects can be approached with both artistic courage and care:
“In principle, you can tell anything to anybody,” says Svein Nyhus (...) “It’s all about form. Symbols, expressive drawings, poetic language, metaphors.” (...) the only taboo is “to take away hope from children … I would never do that”.

Svein Nyhus, here with Gro Dahle and the German edition of their "Angryman"
Photo: Markus Wissmann, Franktfurt 2019

D en britiske avisa The Guardian publiserte nylig 'Nothing is too much for a child', en lengre artikkel om hvordan flere norske barnebøker tar opp tabubelagte og vanskelige temaer. Bøker for barn som handler om for eksempel psykisk sykdom, vold i hjemmet, død og sex blir ofte godt mottatt i Norge, mens temaene som regel blir møtt med taushet, sensur og forbud i andre land. Det vekker en viss oppsikt internasjonalt.

Artikkelen peker på at norsk barnekultur bygger på idéen om at barn er selvstendige individer som fortjener ærlige svar og kunst som tar dem på alvor. Den forklarer at det i Skandinavia er tradisjon for å vise stor tillit til barn og deres evne til å forstå verden. Dessuten har Norge statlige støtteordninger for barne- og ungdomslitteratur som lar forfattere og illustratører eksperimentere uten å være like avhengige av kommersielt salg som i utenlandske markeder.

Journalisten Christian House intervjua blant andre Anna Fiske og meg som representanter for norske barnebokskapere. I artikkelen sier jeg at en i prinsippet kan fortelle hva som helst til hvem som helst, bare formen passer (og det er selvsagt krevende nok). Ord, bilder, metaforer, formuleringer og formidling må nødvendigvis tilpasses publikum, alder, situasjon og så videre. Ingen temaer er i utgangspunktet for mye eller for ubehagelige. Det eneste ordentlige tabuet er å ta håpet fra et barn. Det vil jeg aldri gjøre.

Avisartikkelen kan du altså lese gratis her.

10. juni 2026

«Olav og bokstavene» – Mer fakta og fiksjon (fra skisse til ferdig tegning)

Summary in English: Reference photographs, sketch, and finished illustration from a children’s picture book about King Olav V of Norway (1903–1991) and his struggle with dyslexia. The book is written by Erlend Loe and Tore Rem and has illustrations by Svein Nyhus. The illustrations are made digitally on a drawing tablet. Nyhus was given full creative freedom by the authors and the publisher. More image examples can be seen here.

Illustratør og forfattere viser bilder fra «Olav og bokstavene»
Video: Cappelen Damm, januar 2026

H er kommenterer jeg enda en illustrasjon fra bildeboka «Olav og bokstavene» av Tore Rem og Erlend Loe. Den handler om kronprins Olav (seinere kong Olav) og problemene hans med å lese og skrive.

Forfatterne og forlaget ga meg full frihet til å illustrere historien som jeg ville. Tegneteknikken er en digital flatestil som jeg strevde med i godt over to år.

Fakta (a): Den nye kongefamilien. Danske prins Carl og engelske prinsesse Maud krones som kong Haakon VII og dronning Maud i et selvstendig Norge 1906. Til hver kroningskappe skal det ha gått med 1500 hermelinskinn.
Foto: Peder O. Aune

Fakta (b): Den nye kongefamilien. Kronprins Olav ble et populært postkortmotiv i det nye Norge. Her poserer han som seksåring med bok i fanget. Ved siden av ligger den amerikanske tegneserien «Buster Brown».
Foto: Karl Andersen

Fiksjon (a): Den nye kongefamilien. Haakon, Maud og Olav i «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet» fra 2005. «Olav og bokstavene» bygger videre på uttrykket og figurerne fra denne boka, men er tegna på et digitalt tegnebrett istedenfor med blyant og papirklipp.
© Svein Nyhus 2005

Fiksjon (b): Den nye kongefamilien. Skisse til illustrasjon i «Olav og bokstavene» som viser plassering og detaljer slik at forfatterne og redaktørene kan foreslå endringer i utkastet og godkjenne motivet før jeg tegner bildet ferdig.

Fiksjon (c): Den nye kongefamilien. Ferdig bokillustrasjon etter uker med forsøk og nye påfunn. På Slottet sees blant annet frie varianter av riksregaliene og portrettet av Edward 7. (Olavs morfar, som en sjuende far i salvingshornet). På gulvet er «sildesalaten» fra unionsflagget og monogrammet til svenskekongen Oskar 2. i skurebøtta, Viking tørrmelk og en tom boks King Oscar sardiner. Bak er et av «Riksteppene» og adjutant Østgaard med ski og staver, mens rytterstatuen av Karl Johan troner på Slottsplassen utenfor. Blant alle bøkene er også «Buster Brown», serieheftet fra postkortet over. Flere steder i tegningen skjuler det seg bokstaver og småord. For eksempel former bananskallet nederst til høyre ordet «JA». I 1905 kom nemlig ikke bare Olav, men også bananer for første gang til Norge.
© Svein Nyhus 2026

Se også:
• Fakta og fiksjon i fire andre motiver
• Bokanmeldelser

9. juni 2026

Good Girls – Silence, Speech, and Normality

Summary in English: In the academic article “Good Girls – Silence, Speech, and Normality“, the Swedish literary scholar Gustav Borsgård compares two children's books: Tove Jansson’s “The Invisible Child” (“Det osynliga barnet“, 1962) and Gro Dahle and Svein Nyhus’ “Snill“ (“What A Girl!“, 2002). Both stories are about girls who become quiet and withdrawn after being hurt, ignored, or pressured to conform and behave in certain ways. Jansson's Ninny becomes invisible, while Dahle's Lussi gradually disappears into a wall. Borsgård examines what these transformations might mean and how the girls eventually find their voices again. He suggests this may represent adaptation to social norms rather than full liberation. Overall, the study examines silence, emotional trauma, power, gender, and changing ideas of normality and what it means to be a “good girl”.

I den vitenskapelige artikkelen Good Girls – Silence, Speech, and Normality («Snille jenter – taushet, tale og det normale») sammenligner Gustav Borsgård Tove Janssons «Det usynlige barnet» fra 1962 med Gros og min bildebok «Snill» fra 2002. Begge fortellingene skildrer jenter som blir tause etter å ha blitt såra, oversett eller pressa til å tilpasse seg. Hos Jansson blir Ninni usynlig, mens Lussi i «Snill» gradvis forsvinner inn i veggen.

Borsgård, som er lektor i litteraturvitenskap ved Mälardalens universitet i Sverige, undersøker hvordan disse forvandlingene kan forstås som uttrykk for traumer, utenforskap og sosiale forventninger. Han analyserer også hvordan begge jentene etter hvert får stemmen tilbake, men peker på at dette ikke bare kan ses som frigjøring. Det kan også forstås som en tilpasning til samfunnets normer. Artikkelen handler dermed om taushet, makt, kjønn og skiftende forestillinger om hva det vil si å være en «snill jente».

Se også:
• Nasjonalbibliotekets online-kopi av «Snill»
• Eva Maagerø og Guri Lorentzen Østbyes vitenskapelige analyse av «Snill» fra 2017
• Alle blogginnlegg om «Snill»

18. mars 2026

«Olav og bokstavene» – fakta og fiksjon

Summary in English: A Norwegian children’s picture book about King Olav V of Norway (1903–1991) and his struggle with dyslexia will be released in April. It is written by Erlend Loe and Tore Rem, with illustrations by Svein Nyhus. The illustrations are made digitally on a drawing tablet. Nyhus was given full creative freedom by the authors and the publisher. Some finished illustrations are shown together with photos to highlight how the pictures mix fact and fiction. Sketches of the page layouts are also included for each image.

Erlend Loes, Tore Rems og Svein Nyhus' «Olav og bokstavene» handler om kong Olavs dysleksi.

7. april 2026 kommer bildeboka «Olav og bokstavene» av Tore Rem og Erlend Loe. Den handler om kronprins Olav, seinere kong Olav V, farfaren til kronprins Haakon og Märtha Louise. Og om Olavs problemer med lesing og skriving.

Forfatterne og forlaget ga meg full frihet til å illustrere historien som jeg ville. Planen min var å tegne forseggjorte og detaljrike scener med karikerte figurer og forenkla former.

Tegneteknikken er en digital flatestil jeg har brukt før: Bildeelementene er utklipte biter med skarpe kutt og rette linjer, uten vanlig skyggelegging, men med tjukke, smårufsete konturer og streker. Disse delene skulle plasseres tydelig oppstilt, uten dybdeperspektiv og med minst mulig overlapping, på en lysere bakgrunn, omtrent som løse bokstaver på et flatt papir.

Det ble ikke helt sånn (men nesten). Og arbeidet tok mye, mye lenger tid enn jeg først regna med. Ja, jeg strevde med prosjektet til og fra i godt over to år. Hm. Jeg får si som en bekjent: «Pytt sann!»

Under viser jeg noen av illustrasjonene – og hvordan bildene leker med virkeligheten. Hvordan historie er historien om hva som hendte, ikke det som faktisk skjedde. Og hvordan kunst og kultur former verden. Fakta og fiksjon.

Du kan låne boka gratis på biblioteket eller forhåndsbestille signerte eksemplarer her: https://bok.norli.no/Olav-og-bokstavene.

Fakta: Kongeinntoget i 1905. Danske prins Carl, engelske prinsesse Maud og sønnen Alexander ankommer Kristiania som kong Haakon, dronning Maud og kronprins Olav i et selvstendig Norge.
Foto: Ellis Nilsson/Oslo Museum

Fiksjon (1): Kongeinntoget i 1905. Skisse av motivet som viser komposisjon, detaljer og symboler. Forfatterne og redaktørene kan foreslå endringer i utkastet og godkjenne det før jeg tegner illustrasjonen ferdig. I bakgrunnen er rytterstatuen av Karl Johan og Slottet i Oslo. En annen tegning av «kongeinntoget» ser du her.

Fiksjon (2): Kongeinntoget i 1905. Ferdig bokillustrasjon etter uker med skisser, forsøk og påfunn. I enkelte streker og former skjuler det seg bokstaver og småord, oftest ordet «JA». Historien om Olav begynner nemlig med et «ja» til den nye kongefamilien (eller da Haakon og Maud sa «ja» til hverandre?) Og den slutter da Olav som gammel konge sjøl sa «ja» og innrømte at han «hadde problemer, han også, som alle andre.»
© Svein Nyhus 2026

Fakta: Olav leker med vaktene. Prinsen er privilegert, men ensom uten jevnaldrende venner. Han må leke med de voksne, som på Kongsseteren i Oslo. Se flere bilder her.

Fiksjon (1): Olav leker med vaktene. Skisse av slengtau-motivet. Tegningen er tydelig konstruert og karikert, ikke realistisk. Det gir rom for fri lek med fleip og fakta i bildene selv om hovedfortellinga er historisk korrekt. Merkeligheter kan også vekke leserens egne tanker og fantasier.

Fiksjon (2): Olav leker med vaktene. Ferdig illustrasjon i boka. Jeg tegna direkte i Photoshop med digitalpenn på tegneskjerm (Cintiq). Bak til høyre er prinsens elektriske leke-Cadillac som kunne gå 25 km på én ladning.
© Svein Nyhus 2026

Fakta: Olav på offentlig oppdrag. Mai 1945: Kronprinsen stråler i rollen som hjemvendt seierherre etter andre verdenskrig.
Foto: Namdalsmuseet

Fiksjon (1): Olav på offentlig oppdrag. Skisse av kongen som strever med å lese, men som aldri får sagt det. Senga i midten er fri fantasi (den ligner både en «A», en «Å» og et gravmonument). Figurene i tankebildene rundt forteller derimot om en ekte kronprins og konge som elsker sjø og snø, er uniformsglad og travel, men også usikker.

Fiksjon (2): Olav på offentlig oppdrag. Ferdig illustrasjon. Kongen ligger våken og bekymrer seg. Den hjemvendte soldatprinsen fra fredsvåren 1945, i britisk feltuniform, med nyvunnet selvtillit og smil, er en av figurene til venstre.
© Svein Nyhus 2026

Fakta: H. M. Kongen åpner fjernsynet. Høytidelig åpning i NRK i 1960. Begivenheten avsluttes med landsfaderen Einar Gerhardsen, en alvorlig majestet og «Ja, vi elsker».
Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv

Fiksjon (1): H. M. Kongen åpner fjernsynet. Skisse av tidlig kamera og nervøs konge i studio A.

Fiksjon (2): H. M. Kongen åpner fjernsynet. Ferdig illustrasjon. Scenografien og tekstplakaten er inspirert av NRKs samtidsdesign. Her er også TV-minner fra min egen barndom: prøvebilde, pausefisker, værkart, «teknisk feil» – og mister Nelson.
© Svein Nyhus 2026

Illustrasjonene i «Olav og bokstavene» likner på dem i «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet» fra 2005.

Forresten I:

Illustrasjonene i «Olav og bokstavene» likner mye på tegningene mine i «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet» fra 2005. Begge bøkene forteller om kronprins Olav. Sideformatet er stort, motivene er utfallende, og figurene er overdrevne. Og det er utskårne papirbiter limt på en bakgrunn med mønster.

Men denne gangen tegna jeg digitalt, og tyngre og tydeligere enn da jeg brukte blyant og papir for tjue år siden. Sammen blir bøkene et lite eksperiment som viser at begge måter har sine kvaliteter, sine fordeler og ulemper.

Illustratør-råd fra Illustrationsfestivalen Bildvärld/Gränsland 2024.
Foto: Johannamagoria

Forresten II:

Som tips til interesserte illustratører viser jeg til sist noen prinsipper for arbeidet mitt.

Instagram-bildet her er fra et foredrag jeg holdt for kolleger i Malmø i 2024. Der avslutta jeg med å liste opp egne råd – og å klappe for publikum som beriker mine (og alle andres) illustrasjoner med sine egne tanker, følelser og fantasier. Ja, opplevelsen hos hver enkelt som møter tekster og bilder, er selvsagt høyst individuell og personlig. Slik blir et verk større enn seg sjøl.

Se også:
• Fakta og fiksjon i enda ett motiv
• Bokanmeldelser

17. desember 2024

Min første Erling Haaland

Summary in English: Thirteen years after his last contribution, illustrator Svein Nyhus has once again made caricature portraits for 'Player of the Year', an award organized by the newspaper ''Tønsbergs Blad'' honouring the best local football players in Tønsberg, Norway. This year’s illustration features Erling Haaland as a detail at the bottom. Unlike previous years, when the artwork was usually created with scanned pencil lines and colouring in Photoshop , this year's artwork is entirely digital—created using a drawing tablet–and finally printed in large format.

De beste fotballspillerne i Tønsberg 2024, med Erling Haaland nederst til høyre.

Nylig tegna jeg karikaturportretter til «Årets spiller», Tønsbergs Blads kåring av de beste spillerne i lokal-fotballen. Det er 13 år siden sist. Tradisjonen med årvisse «TB-poeng» begynte i 1987 og varte til 2012.

Uttrykket og stilen i den nye tegningen er som tidligere, men denne gangen tegna jeg alt digitalt ved hjelp av en tegneskjerm og Photoshop. Jeg brukte lang tid på å dytte detaljene på riktig plass uten for mye overlapping av biter. Det ferdige bildet ble printa ut i A2-format og gitt som premie til vinnerne. Nederst i tegningen fikk jeg også plass til selveste Erling Braut Haaland.

Joda, ting er både seg likt og i forandring.

Jeg tegner direkte i Photoshop på en tegneskjerm (en skråstilt Cintiq). Hovedskjermen bak (en iMac på et høyt, hjemmesnekra stativ) viser fotografiene jeg ser etter. Foran er tastaturet festa med borrelås.

Dokumentet er i 300 ppi og 1/1 av utskrift i A2. Jeg har bundet en tydelig snor til digitalpennen for å finne den i rotet.

Jeg printa ut bildet som «kunsttrykk» i A2-format. Hver vinner fikk sin signerte kopi.

«Årets spiller» 1987–2011

De første karikaturene var enkle brukstegninger som skulle stå tydelig på avispapir. Vinnerne ble premiert med store TB-krus og innramma kopier av årets tegning. Etter hvert brukte jeg mye tid på å konstruere et lite mylder av linjer og former i en slags dekorativ stil. Motivene var bevisst variasjoner over samme tema, som en liten lek med kreativ innavl.

Noe her er jeg fornøyd med, noe ikke. Jeg eksperimenterte ikke med kluss og kontroll, men figurene og teknikken ble sikrere og ledigere etter hvert. De siste åra tegna jeg streken med vanlig grå blyant på kopipapir. Jeg skanna så inn tegningene, gjorde dem mørkere og fargela alt i Photoshop.

«Årets spiller 1987». Den første. Tusj på papir.

«Årets spiller 1996». Kulepenn og vannfarger. A3-format.

«Årets spiller 2000». Kulepenn, blyant, vannfarger. A3.

«Årets spiller 2006». Blyant-original i A3 skanna inn, fargelagt med tusjpenner.

«Årets spiller 2007». Blyant-original i A3 skanna inn og fargelagt digitalt.

«Årets spiller 2008». Blyant på kopipapir i A3 skanna inn og fargelagt i Photoshop.

«Årets spiller 2009». Blyant-original i A3 skanna inn og fargelagt digitalt.

«Årets spiller 2010». Blyant-original i A3 skanna inn og fargelagt digitalt.

«Årets spiller 2011». Blyant-original i A3 skanna inn og fargelagt digitalt.

7. desember 2024

Nina Goga: «Jeg er levende. Sånn som et tre» – trær og tenkning i Svein Nyhus’ bildebøker

Nina Goga har studert trærne i bøkene mine. Bilde fra «Lars er stor» (2013)

Summary in English: In the article "I am Alive. Like a Tree" (published in Plants in Scandinavian Children's and Young Adult Literature, 2024), Nina Goga, a Norwegian professor of children's literature, examines the use of trees in Svein Nyhus' picture books. Goga explores how trees symbolize time, growth, and connection to nature, while contributing to reflections on identity and self-awareness. She examines specific illustrations where children are visually and verbally linked to trees, highlighting themes of growth, strength, and creativity. Nyhus’ books are seen as artistic expressions of children’s experiences, with trees playing an active role in their understanding of the world and their sense of freedom. Here are several examples of trees in Nyhus' picture books from recent decades. The motifs are stylized, simplified, and exaggerated, but rendered using various techniques, including pencil and watercolor, paper collage, ink brush, and Photoshop illustrations drawn on a digital tablet.

En skog i «Jeg!» fra 2004. (Å lage trær av revet papir er jo en småpussig omvendthet.)

I 2024 kom «Planter i skandinavisk barne- og ungdomslitteratur – Bildebøker, klimafiksjon og sakprosa» på Universitetsforlaget.

I artikkelen «Jeg er levende. Sånn som et tre» undersøker Nina Goga, professor i barnelitteratur ved Høgskulen på Vestlandet, trær som motiv i småbarnsbøkene mine.

«I dag skal jeg klatre så høyt som jeg aldri har vært før.» («Jeg!», 2004)

Nina Goga kommenterer flere enkeltoppslag. Hun ser bøkene som kunstneriske uttrykk for barns erfaringer med tid, tanke, sansing, og identitet. I disse bøkene spiller trær en aktiv rolle i hvordan barnet møter og forholder seg til verden:

En hilsen til framtida i «Verden har ingen hjørner» (1999)

[...] der trær og barn er koblet sammen visuelt og verbalt, finner jeg at det er nettopp tanker om vekst, utvikling, størrelse og styrke som foldes ut.

Nyhus’ trær vitner om tid, knytter slekt sammen og konkretiserer vekst og aldring. De viser vei og tar imot, og de kan være lekekamerater for en som vil svinge seg.

[Nyhus] har forsket på hvordan bildeboken kan være et konsentrert uttrykk for en erfaring, og da først og fremst barns erfaringer med verden rundt, med begreper som tid, tanke og sanselig nærvær.

Bildeboken, selv skapt av trær, åpner både muligheter og setter rammer for hvordan trær og barn inngår i hverandres livsverden. Når leseren møter og erfarer bildeboken, kan denne, gjennom å være invitert inn som medtenker, også bli et empatisk vitne til møtet mellom trær og barn og kanskje selv lene seg mot en trestamme og erfare å være fri.

Joda, jeg liker å sette i gang følelser og tanker. Og det er hyggelig å bli sett. Så takk for det! Under er hele analysen og bildene professoren viser. Det er lettere å lese teksten hennes her.

Nina Goga om «Opp og ut» (2008): Flere av trærne i denne skogen har menneskeliknende trekk [...] forandringen som finner sted, har med modning og selvforståelse å gjøre.

Om «Steder å tisse» (2021): [...] valget av eik [kan] kanskje knyttes til treet som en tidsmarkør, [...] klokskap og livsvisdom

Om «Verden har ingen hjørner» (1999): [...] rommet under den tykke buete stammen [blir] tidserfaringens tankested [...] Samlet sett rommer oppslaget både motsetninger og samhold. Kontrastene mellom det stabile og det flyktige, det kraftige og det vevre, det langvarige og det kortvarige [...]

Om «Sånt som er» (2010): Marianne Røskeland leser boken som en mestrings- og skapelseshistorie. [...] En leser som tar seg tid, som beveger seg langsomt og oppmerksomt på kryss og tvers i dette oppslaget, vil møte trær å tenke med fra ulike perspektiver [...]

«For treet står fast. Men jeg er fri.» i «Jeg!» (2004): Jegets sammenlikning bærer preg av både likhet og kontrast. [...] Treets form er frihet.

Om «Jeg!» (2004): Det å kunne klatre, ha tilgang på et klatretre, er i flere av Nyhus’ bildebøker forbundet med barns vekst og utvikling. [...] Treet blir en slags navlestreng fra det store universet til røttene, jorden og til slutt navlen i barnets kropp.

Flere trær!

Akrylmaling rett på veggen!

Rare og ruskete former og figurer i Tønsberg bibliotek 2019. Klikk for større bilde.

Ja, det er gøy å tegne trær. Da kan jeg forenkle, vri og vrenge uten at det virker rart. Billedkunstnere og fotografer gjør det selvsagt riktigere, og enda rikere, men aller best er naturen sjøl. Uansett, her kommer flere trær i ulike tegneteknikker: Blyant og vannfarger, kollasj (papirklipp), tusjpensel og Photoshop-malerier tegna på et digitalt tegnebrett. Ingen av illustrasjonene er perfekte sluttresultater. Kunst og kultur er ikke riktig og galt, bare forsøk og muligheter. Det er en trøst.