En bildebok som får barn til å snakke – og som har blitt teater

Summary in English: When "Krigen" ("The War", 2013), a picturebook about the impact of divorce on children, was presented at a primary school in Norway, the teachers started discussion groups to let pupils talk about the problem. The book is written by Gro Dahle, author-wife of Svein Nyhus, and illustrated by their daughter, Kaia Dahle Nyhus. Also in this blog post are pictures from a Polish theatrical adaptation of "Krigen", as well as the covers of three picture books written and illustrated by Kaia.

«Krigen» får barn til å snakke

NRK melder at bildeboka «Krigen» har fått en skole på Østlandet til å starte samtalegrupper for skilsmissebarn. Det er jo interessant. Og hyggelig. Altså at en bok kan få noen til å snakke og kanskje gjøre ting lettere.

«Krigen», som ble utgitt i 2013, er skrevet av Gro Dahle og illustrert av Kaia Dahle Nyhus, dattera vår. Boka handler nettopp om dramatikken barn ofte opplever når foreldrene skiller seg.

«Krigen» ble nominert til kritikerprisen og Nordisk Råds barnelitteraturpris (som velfortjent gikk til «Førstemamma på Mars» og «Brune»).



«Krigen» som polsk-norsk teater

Flere av Gros allalderbøker om vanskelige temaer har blitt dramatisert. Denne høsten viser Teatr Andersena i Lublin i Polen forestillinga «Mama, tata, wojna i ja» («Mamma, pappa, krigen og jeg»), en teateroppsetning basert på «Krigen» (som kom på polsk i 2015). Instruktør er Simone Thiis fra Norge. 10. november har Teater Nova premiere på en norsk versjon.

Jeg har ikke sett stykket, men som visuell forteller er jeg imponert over den enkle, men effektive scenografien jeg ser på bildene. Det er også inspirerende å sammenlikne plakatene med bokillustrasjonene. Ja, i kunst og kultur er det ingen korrekte fasitsvar, bare uendelig mange muligheter.

Foto: Semimatt.pl, 2016

Foto: Semimatt.pl, 2016

Foto: Semimatt.pl, 2016

Regissøren forteller at de polske teaterkritikkene har vært «fantastiske», men stilt spørsmålet: «Er Polen klar for dette?». Liknende respons fikk oppsetninga hennes av «Sinna Mann» i 2014. Også de utfordrende barnebøkene «Håret til mamma» («Włosy mamy», 2010), «Snill» («Grzeczna», 2010) og «Sinna Mann» («Zły Pan», 2013) har skapt debatt i Polen. Til og med «Pappa!» («Tato!», 2008) fikk småbekymra oppmerksomhet.

Kaias egne bøker

Kaia, som altså tegna i «Krigen» i 2013, har illustrert flere av bøkene til Gro: «Håpe, sa gåsa» i 2011, «Jeg kunne spise en ku» i 2012 og «Megzilla» i 2015. I tillegg har hun skrevet og tegna tre egne bildebøker: «Vil du høre en hemmelighet» (2014), «Pappaer overalt» (2015) og «Hun som kalles søster» (2016).

«Vil du høre en hemmelighet?»
Anmeldelser: 1 2

«Pappaer overalt»
Anmeldelser: 1 2 3 4 5

«Hun som kalles søster»
Anmeldelser: 1

Kaia har forresten en storebror som også tegner. Han har illustrert flere forsider i grøsserserien «Marg & Bein».

Okei da, når jeg først ramser opp så mange titler: høsten 2016 har Gro også kommet med bildeboka «Blekkspruten» og diktsamlinga «Søster».

---

Se også:
• Bruk av «Krigen» i skolen
• Om «Krigen» i «Challenging and Controversial Picturebooks» (side 84-89, på engelsk)
• Skilsmissebøker for barn
• Mer polsk teater: «Sinna Mann» (2014) og «Snill» (2015 og 2016)

Prøveanimasjon fra «Pappa!»

Summary in English: 12 sec style and color test for an animated short of "Daddy!" (original Norwegian title "Pappa!"), a picture book by Svein Nyhus published in 1998. Art work and animation by 3D animation company gimpVille in Oslo; original book illustrations made with pencil and eraser on water colour.

3D-designerne i gimpVille la nettopp ut et ørlite glimt fra deres planlagte filmatisering av «Pappa!», ei bildebok jeg skreiv og tegna i 1998. Stil- og fargetesten er i hovedsak lagd av selveste Powersimon.

Tegneteknikken i den snart tjue år gamle boka er blyant og viskelær på vannfarger. Klikk på tegningen for å se større kopi.

Pappa short - style color test from gimpVille on Vimeo.

Se også:
• Overbelyst blakopi av «Pappa!»
• Alle blogginnlegg om «Pappa!»
• Kunsttrykk fra «Pappa!»

«Pappa!» som animasjonsfilm

Summary in English: 3D animation company Gimpville in Oslo will make a test for an animated short of "Daddy!" (original Norwegian title "Pappa!"), a picture book by Svein Nyhus published in 1998. Gimpville's sketch is made in Photoshop by Simon Dahle Nyhus (the illustrator's son); original book illustrations are made with pencil and eraser on water colour.

Da 3D-designerne i Gimpville nylig fikk penger til et forprosjekt for å filmatisere «Pappa!», lagde illustratøren deres skissa du ser nedenfor. På grunn av familiære forhold blir denne tegningen, særlig tittelen med utropstegn, ganske meta.



Under viser jeg noen av illustrasjonene i bildeboka fra 1998. Tegneteknikken er blyant og viskelær på vannfarger.

«Jeg lurer på hva jeg hadde fått av pappa?»
Fra «Pappa!» (signert trykk i A2 kr 2000)

«Pappa har selvfølgelig bil»
Fra «Pappa!» (signert trykk i A2 kr 2000)

«Jeg lurer på hva pappa hadde sagt»
Fra «Pappa!» (signert trykk i A2 kr 2000)

«Jeg skulle i hvert fall ønske at pappa hadde sett»
Fra «Pappa!» (signert trykk i A2 kr 2000)

«Hvis pappa hadde vært her nå, hadde han løfta meg»
Fra «Pappa!» (signert trykk i A2 kr 2000)

Se også: 
• Filmatisering av «Sinna Mann» 2009

Bildebokskolen 22: Barnetegninger og voksenkunst

Summary in English:

Picture Book Class #22: Children's drawings vs. art. The pictures from two of Gro Dahle's collections of poetry,"Regnværsgåter" ("Riddles for a rainy day", 1994) and "Velkommen til speilet" ("Welcome to the mirror", 1997), reflect the wide variety in illustration styles and techniques. The first book has a few, simple vignettes drawn by Simon and Kaia, then only 3-5 years old, while the other has sophisticated oil paintings by renowned Norwegian artist Lars Elling. In spite of their obvious differences, the pictures resembles in dedication and seriousness. Both books are aimed at adult readers.

Illustrasjoner kan være så mye, og det er selvsagt ingen fasitsvar på hva som passer best i ei bok. Det eneste som er sikkert, er at formen og innholdet, det vil si uttrykket, stilen og motivet, på en eller annen måte vil prege opplevelsen og dermed boka. Hvor sterkt avhenger av hvor påtrengende eller dominerende illustrasjonene er, men det er umulig å ikke se dem. For bilder blir oppfatta på et øyeblikk, altså med ett blikk, til forskjell fra tekst som må avkodes ord for ord og tar tid.

Under ser du noen sider fra to av lyrikeren Gro Dahles bøker. Disse viser på en morsom måte hvor forskjellig bokillustrasjoner kan være.

Diktsamlinga «Regnværsgåter» fra 1994 har forside og kapittelvignetter tegna av forfatterens egne barn, Simon og Kaia, som da var 3-5 år. Bildene er uprentensiøse småbarnsdrodlerier i enkel strek. Illustrasjonene i «Velkommen til speilet», en samling poetiske korttekster fra 1997, kan betraktes som en ytterlighet på motsatt side. Her er billedkunstneren Lars Ellings mettede oljemalerier utført med stor teknisk dyktighet og kunstnerisk bevissthet av en åpenbart voksen person.

1. «Regnværsgåter» (1994) med tegninger av Simon og Kaia

2. «Velkommen til speilet» (1997) med malerier av Lars Elling

Bildene i disse to bøkene har likevel tydelige fellestrekk. Motivene er konkrete, men likevel flertydige og forholder seg nokså fritt til teksten. De gir dermed rom for tolkning. De er dessuten kunstnerisk sofistikerte, ja, også de naivistiske barnetegningene med sine stiliserte, nesten abstrakte former og streker. Bildene er i tillegg utført med et tydelig alvor, ikke tøysete ironi, på tross av den estetiske leken med linjer og flater. Og sånt passer jo godt til skjønnlitterære tekster.

Et kanskje mer interessant poeng er hvordan «Velkommen til speilet» ble til. Der kom nemlig bildene før teksten, noe som er nokså uvanlig for bildebøker. Det betyr at her er det teksten som illustrerer bildene og ikke omvendt. Dermed blir begge deler nokså likeverdige.

Bøkene kan sees som digitale kopier i Nasjonalbibliotekets internettarkiv her og her.

Fra 2D til 3D

Summary in English: Last summer Kaia and Simon Nyhus, Norwegian illustrator Svein Nyhus' daughter and son, then 18 and 19, experimented with 3D versions of simple 2D characters. Their father found the results quite fascinating.

For moro skyld viser vi et lite eksperiment som vår kjære Kaia og vår like kjære Simon foretok sommeren 2008. Da lagde Simon enkle 3D-versjoner av et par av Kaias utallige figurer. Overgangen fra flate drodlerier med tusj på papir til bevegelige figurer i tre dimensjoner gav et interessant resultat. Det fascinerte i hvert fall faren deres.

Nå er Kaia på 19 på vei til Kunsthøgskolen i Oslo, mens Simon på 20 nettopp er ferdig utdanna som 3D-animatør fra Idefagskolen.

Simons 3D-film

Summary in English: A 3D animation made by Simon (son for Norwegian illustrator Svein Nyhus) and three other students from Idefagskolen in Tønsberg, Norway.

Nå har Simon, vår kjære førstefødte, og medstudentene Bjarte Tjeldflåt, Remi Nicolai Robertsen og Einar Næss fra Idefagskolen i Tønsberg endelig fullført årsoppgaven sin - den superproffe 3D-animasjonen «Tutu»:

Vi gratulerer gruppa med vel overstått ti måneders arbeid og sier bare: wow - veldig bra! Her er det morsomme figurer med livaktige bevegelser, særprega miljøer med naturlig lyssetting og teksturering, helhetlig design og harmonisk fargebruk, imponerende kameraføringer, tydelige og varierte bildekomposisjoner, flott rendering, diskret effektbruk og gjennomført comping.

Simon har også lagd en presentasjon av hvordan studentfilmen «Tutu» ble til:

Filmen har forresten fått oppmerksomhet på flere nettsteder: Det store dyret, 3DTotal og CGchannel.

Barnetegninger i tre stadier

Summary in English: A child's drawings in three stages:  #1. Simon, 6 years old, made this drawing of himself and his father Svein Nyhus after some kind of conflict they don't remember the details). This is exemplary visual communication; #2. When Simon was 8 years his class at school was told to draw "signs of spring". He then drew a naked man and a naked woman and wrote "mating time!"; #3. Simon, now 20 and still occupied with computer games and bodies, made this 3D game character.

Simon barnetegninger viser noe av det et stort barn kan tenke på:

1. Svein fikk denne tegningen da Simon var seks og opptatt av dataspill med levler og nyttige våpen. Verken far eller sønn husker hva det var som inspirerte til dette motivet, men det var vel mas fra pappa. Dette er uansett visuell kommunikasjon på høyt nivå.

Tillegg 2014: Simon tegna en oppdatert variant tjue år etterpå.

2. Denne besvarelsen på skoleoppgaven «Tegn et vårtegn» lagde Simon som åtteåring. Læreren ble litt brydd, men foreldrene var imponerte over den friske løsninga.

3. Simon er nå 20 år og fortsatt glødende interessert i dataspill og kropper. Bildet under viser en 3D-versjon av hans egenkonstruerte spillhelt. Om bare to uker skal han på utplassering hos Funcom i Oslo. Joda, han gleder seg.

Se også:
• Sveins barnetegninger
• Simons tegneblogg nå

Hunnene og hundene

Summary in English: Private photos of Norwegian illustrator Svein Nyhus' family; His wife Gro, their daugthers Kaia (18) and Ninni (15) , and their son Simon (20).

Okei, så får jeg legge ut et vakkert bilde av hunnene og hundene i familien. Bildet er fra januar 2009 og viser mamma Gro (46), Kaia (18) og Ninni (15) med noen av valpene fra vårt andre valpekull 2008. Kaia har beholdt Tuppi. Resten er solgt, og det meste av pengene er brukt opp i India. 

Sånn. Nå har jeg lagd en enda mer personlig blogg. For dem som måtte være interessert i det. (Og ja, de er verdens fineste hunner.)

I rettferdighetens navn får jeg også vise et skrytebilde av Simon, den andre hannen i familien. Bildet under er fra 2005, men det er så fint å se hvordan han lytter og koser seg. Nå er Simon 20 år og intenst opptatt med 3D-design. Drømmen hans nå er å få jobbe med dataspill.