Reference photographs and a preparatory sketch for an illustration from “Olav og bokstavene“ (“Olav and the Letters“), a children's picture book about King Olav V of Norway (1903–1991) and his struggle with dyslexia. Written by the acclaimed Norwegian authors Erlend Loe and Tore Rem and illustrated by Svein Nyhus, the book combines historical facts with imaginative visual storytelling. Nyhus was given full creative freedom by the authors and the publisher. The illustrations were created digitally on a drawing tablet. More examples can be seen here.
|
| Erlend Loe, Tore Rem og Svein Nyhus' «Olav og bokstavene» handler om kong Olavs dysleksi. I sommer (2026) kan du bestille signerte bøker fra ARK Bokhandel. (Foto: Cappelen Damm) |
Jeg fikk full frihet til å illustrere teksten som jeg ville. Jeg valgte en forenkla flatestil med mange detaljer og brukte en digital tegneskjerm. Arbeidet skulle ta høyst et halvt år, men både ambisjonene og tvilen vokste underveis, og utgivelsen ble forsinka med to lange år. Heldigvis var forfatterne og forlaget uvanlig tålmodige. Ja, takk og pris for dem! Og heldigvis ble boka så rik og forseggjort som jeg ville, selv om resultatet ble annerledes enn planlagt (det gjør det alltid).
Når jeg viser historien bak noen av motivene i boka, må jeg understreke at den reint sanselige opplevelsen har like stor verdi. Selvfølgelig. Barn og voksne vil oppleve ord og bilder, skjønnlitteratur og kunst med følelser og fantasi uansett om ting blir forklart og fortsått. Så istedenfor å billedlegge fortellinga strengt saklig som i en skolebok, prøvde jeg å formidle innholdet fritt og freidig med egne former og figurer.
Ja, uforståelige detaljer og pussige tilfeldigheter vekker leserens egne fabuleringer. Sånn blir opplevelsen rikere. Og boka blir større enn seg sjøl. Det er som med mat og musikk: vi trenger ikke vite og kunne noe for å smake og høre. Kroppen merker og kjenner ting likevel. Den som skjønner alt som ligger bak, vil selvsagt få en annerledes opplevelse, men det er ikke sikkert den virker sterkere.
Ellers: Nå i sommer, altså i 2026, kan de som ønsker det, bestille signerte bøker direkte fra ARK Bokhandel.
Tidlig sniktitt på bildene i «Olav og bokstavene»Video: Cappelen Damm, januar 2026
|
| Fakta (a): Den nye kongefamilien. Danske prins Carl og engelske prinsesse Maud krones som kong Haakon VII og dronning Maud i et selvstendig Norge 1906. Til hver kroningskappe skal det ha gått med 1500 hermelinskinn. Foto: Peder O. Aune |
|
| Fakta (b): Den nye kongefamilien. Kronprins Olav ble et populært postkortmotiv i det nye Norge. Her poserer han som seksåring med bok i fanget. Ved siden av ligger den amerikanske tegneserien «Buster Brown». Foto: Karl Andersen |
|
|
Fiksjon (a): Den nye kongefamilien. Haakon, Maud og Olav i «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet» fra 2005. «Olav og bokstavene» bygger videre på uttrykket og figurerne fra denne boka, men er tegna på et digitalt tegnebrett istedenfor med blyant og papirklipp. © Svein Nyhus 2005 |
|
|
Fiksjon (c): Den nye kongefamilien. Ferdig bokillustrasjon etter uker med forsøk og nye påfunn. På Slottet er mine versjoner av riksregaliene og portrettet av Edward 7., Olavs morfar, som en sjuende far i salvingshornet. På gulvet er «sildesalaten» fra unionsflagget og monogrammet til svenskekongen Oskar 2. i skurebøtta. Der er også Viking tørrmelk, koks og en tom boks King Oscar sardiner. Bak er et av «Riksteppene», adjutant Østgaard med ski og staver og en marmorsøyle med skjult motto. Utenfor vinduet er Slottsplassen med rytterstatuen av Karl Johan. Blant alle bøkene er også «Buster Brown», serieheftet fra postkortet over. Flere steder i tegningen gjemmer det seg bokstaver og småord. For eksempel former bananskallet nederst til høyre ordet «JA». I 1905 kom nemlig ikke bare Olav, men også bananene for første gang til Norge. © Svein Nyhus 2026 |
Som en siste kommentar om fakta og fiksjon vil jeg sitere fra Kristoffer Jul-Larsens anmeldelse av boka i Aftenposten 17. mai 2026:
«For barn? Noen vil rynke på nesen over en barnebok som er så full av elementer som barneleseren ikke har forutsetning for å forstå. Så lenge boken er så inviterende også for barnet, spiller det liten rolle. Snarere bidrar det til bokens slitestyrke og relevans over tid. Barnebøker er for barn i dag, men de er også invitasjoner til en større kultur i morgen. Rem, Loe og Nyhus’ fortelling om Olav åpner en bred dør til et stort byggverk.»
Se også:
• Fakta og fiksjon i fire andre motiver
• Bokanmeldelser
Abonner på:
Legg inn kommentarer
(
Atom
)


Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar