8. april 2009

«Bildebokskolen» 16:
Soverom i bildebokillustrasjoner - og tegneteknisk utvikling

Summary in English: Picture Book Class #16: Bedrooms. Below are six illustrations of bedrooms from Svein Nyhus' picture books. The pictures are made in a simple, cartoonlike caricature style, but in different drawing techniques; The first and second illustration, from 1993 and 1995, is done with ballpoint pen and water colours in a screaming child-friendly mainstream style, while the next five have more subtle shades and shadows made with pencil (1997, 1998) and as paper collages (2004, 2005, 2008). The elements of these rooms are quite similar, but in the pencil drawings the details and faces are more open, symbolic or iconic. The pictures also contains boxes, drawers and things representing secrets and hidden stories to trigger the imagination of the reader. 

Her kommer sju soveromsmotiver fra bøker jeg har tegna til. De viser både likheter og ulikheter i arbeidene mine - og en tegneteknisk utvikling. Illustrasjonene i den pedagogiske Kritt og Klara-boka er pinlig dårlige (første bilde under). Figurene er tegna på en «barnevennlig» tegneseriemåte med grelle farger, heltrukne kulepennkonturer og likegyldig komposisjon. Ikke bra. Men fra og med «Den grådige ungen» i 1997 erstatta jeg denne tegnestilen med en mer nyansert blyantteknikk, og seinere også papirkollasjer, som gav større variasjon i uttrykket. Fortsatt pølsete og formelig, men mer ton-i-ton. Selv om det er lett å se at det er samme illustratør i alle bildene under, synes jeg blyantillustrasjonene er rikere og mer personlige enn de to første tegningene. Ja, det er interessant å se hva valg av tegneteknikk betyr. Jeg har jo ikke blitt flinkere til å tegne, bare tatt andre valg.

Under: «Kritt og Klara: Bamsen som ikke kunne si C» (1993)



Under: «Drømmemaskinen» (1995)



Under: «Den grådige ungen» (1997)



Under: «Pappa!» (1998)



Under: «Jeg!» (2004)



Under: «Tikk takk, sier Tiden» (2005)



Under: «Roy» (2008)



Romma i bildene er egentlig ganske like. Det er enkle rom med en dominerende seng, et par andre møbler, lange gardiner og rot som forteller om aktivitet. Når jeg ikke definerer hjørner og lister, er det for at leserne skal kunne dikte form og størrelse på romma sjøl. Jeg liker også å legge inn bokser og skuffer som kan romme hemmeligheter som pirrer leserens fantasi enda mer og dermed utvider historien. Det samme gjør en dør og et vindu som åpninger til verden der ute, til en familie kanskje, eller til muligheter, historier og opplevelser utenfor og bortenfor bildet mitt. Jeg tegner også ganske gammeldagse senger og møbler fordi jeg synes de tydeligere representerer grunnleggende begreper og ikke låser tolkningene til bestemte steder og tider. Ulempen er selvfølgelig at slike rom og bilder mangler personlighet, identitet og virkelighetsforankring, og derfor lett kan bli klisjeprega og likegyldige. Og nostalgisk umoderne. Ja, det er mye å passe seg for.

For øvrig har litteraturviter og kritiker Nina Goga skrevet på barnebokkritikk.no om nettopp hvordan soverom og barneværelser blir framstilt i noen bildebøker.

Mitt eget soverom, da?

Jo, jeg har alltid hatt soverom sammen med noen. Helt siden tvillingbroren min og jeg som én celleklump delte oss i to. Det er kanskje derfor jeg ikke har noe eierforhold til dette rommet, selv om jeg alltid sover best i min egen seng. Men historier derfra er det jo likevel. For eksempel fortalte mamma at vi som bebier aldri gråt på likt, men at den ene tvillingen lå stille i senga og lytta til den andres (Sveins) skrik. Da jeg var tre-fire år husker jeg også at jeg hadde mammas gamle nattkjole av myk, lyserød flanell som koseklut. Den lukta trygt. Jeg synes også å huske at tvillingbror Egil fikk låne en av pappas malerskjorter som en slags erstatning. Da vi begynte på skolen, fikk vi lange, voksne senger som var snekra av fangene på Sem kretsfengsel, tror jeg. Sengene hadde breie sprinkler øverst og nederst som vi kunne vokse ut mellom. Og under den ene stod en kjempetung pappeske full av tegneserier, førsteutgaver og andre skatter som for lengst er borte. Ja, etter hvert ble gutterommet vårt en ungdommelig tegnehule med psykedelisk blomstertapet, felles stereoanlegg og arkitektlamper i plast. Der var det hyggelig å vokse opp, sove, tegne og drømme. Som fangene på fortet.

Andre blogginnlegg der jeg sammenlikner tegneteknikker og like motiver:

3. Skog tegna på forskjellige måter
4. «Håret til Mamma» tegna på forskjellige måter
7. Pappaer tegne på forskjellige måter
23. Hav tegna på forskjellige måter
27. Katter tegna på forskjellige måter
43. «Fru Plomme« tegna på forskjellige måter
56. Flere dyr tegna på forskjellige måter

8 kommentarer :

  1. Høy oppløsning! hurra! :D
    jeg håper det kommer litt informasjon om tikk takk sier tiden for den er favoritten min.

    SvarSlett
  2. Ja, alle bildene i bloggen har nå fått høyere oppløsning hvis du klikker på dem.

    Får se hva jeg skriver om videre i denne presentasjonsbloggen. Det er jo litt kunstig og nesten pinlig navlebeskuende å omtale egne bøker og bilder på denne måten. Men forresten: Kanskje jeg like gjerne kan sette inn soveromsbildet fra «Tikk takk, sier Tiden« i artikkelen her?

    SvarSlett
  3. Dette er favorittbloggen min :) så jeg håper du kan se forbi pinlighetene og råskryte av deg selv fordi det fortjener du! Du er den flinkeste jeg vet om.

    SvarSlett
  4. Mener ikke å skryte - selv om det kanskje virker sånn. Jeg ville bare presentere samarbeidet med tvillingbroren min gjennom en levende blogg istedenfor på en statisk hjemmeside. Og så ble det dette.

    Har du hjemmeside, kanskje?

    SvarSlett
  5. nei nei nei, jeg mener ikke at du skryter :) men jeg mener at du har god grunn til å gjøre det.

    Jeg har ikke hjemmeside, jeg er ikke så flink jeg ;)

    SvarSlett
  6. Jeg får vel bare si takk, da...

    SvarSlett
  7. Dette er helt fantastisk! Jeg snublet over "Snill" på skolebiblioteket en gang på videregående for fem år siden, og har ikke glemt den siden. Jeg oppdager stadig nye illustrasjoner på bloggen din som jeg tar meg selv i å bare bli sittende og se på. Det er så kult at du legger ut alt dette, øynene mine elsker deg (haha)!

    SvarSlett
  8. Det er så utrolig generøst å øse av sin kunnskap, slik du gjør, Svein! Blir glad og inspirert av å se det du har lagt ut her:)

    SvarSlett