«Bildebokskolen» 48:Å lime papir (illustratørtips 3)

Summary in English: Picture Bok Class #48 (Illustrator's tip #3): Gluing paper collages. Norwegian illustrator Svein Nyhus shows how he uses glue stick in his work with papercollages (1a-b.). Stuck pieces can be removed with water and a paper knife (1c.). He also shows how to apply rubber cement on larger pieces to get an even surface without bubbles (2. ). At the bottom there is three additonal tips for working with papers: 3a. Making a collage by scanning drawn pieces and putting them together digitally in Photoshop gives an almost perfect result. But it leaves you with only loose paper pieces and no unique work of original art; 3b. You may smoothen uneven papers by ironing them as shown in the lecture about marbelizing paper; 3c. Keeping originals in plastic bags protects them from dirt and prevents loose pieces in a collage to fall off. The example illustrations are from picture books "Why Kings and Queens Don't Wear Crowns"(2004) and "Time says Tick Tock" ("Tikk takk, sier Tiden", 2005).

I dette blogginnlegget skal jeg skrive om hvordan jeg limer papirbiter når jeg lager kollasj. Bildeeksemplene er stort sett henta fra illustrasjonsarbeidet med «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet», Märtha Louises barnebok fra 2004. Den handler om da kong Håkon, dronning Maud og kronprins Olav kom til Norge etter unionsoppløsninga med Sverige i 1905.

1. Limstift

Jeg bruker vanligvis limstift når jeg limer papir, men også RX-lim (flytende fotolim). Limstift kan bli klinete, men sitter godt, RX-lim er smidig, men tørker seinere. Ingen gir helt glatt reultat. Jeg tror det beste rådet er å være forsiktig og å prøve seg fram for å finne utstyr som en liker å jobbe med.

a. Bildet til venstre viser hvordan jeg limer fast papirbiter med limstift. Der er det også andre ting jeg har brukt i arbeidet med illustrasjonen, for eksempel:
• Layoututkast med motiv og tekst plassert på sidene (strektegningen øverst)
• Tegneredskap: grå blyant, fargeblyanter, gnifille og spissa blekkviskelær
• Papirkniv og skjærematte med rutemønster
• Rullelinjal (for å lage linjer og plassere elementer parallelt med papirkantene)
• Avtagbar teip (for å feste bitene midlertidig)
• Papp-ramme (for å se utsnittet)

b. Den ferdige illustrasjonen gjengis utfallende i boka sånn at den fyller papiret helt ut i alle kanter. Originalen har ekstra marg eller beskjæringsmonn i alle sider. Dermed kan jeg beskjære bildet friere og lett tilpasse det til boksidene. Vanligvis lager jeg originalbildene større enn de blir på trykk. Da må bildene forminskes i boka, og dermed virker streker og detaljer finere. Kongebok-illustrasjonene er imidlertid gjengitt i størrelse 1/1.

c. Papirbiter som er limt med limstift, blir sittende godt fast når limet har tørka. Hvis underlagspapiret tåler det, kan bitene fjernes igjen med vann. Jeg væter forsiktig med en pensel og skraper av med en papirkniv. Så må jeg lage en ny bit å lime på. En variant er å bruke lite lim bak på bitene. Da kan de rives av uten å lage merker.



2. Gummilim

Til større papirflater bruker jeg flytende gummilim som pensles på, for eksempel Fastik som jeg har kjøpt i Sverige. Gummilim er brannfarlig og giftig, men har flere fordeler:
• Fastlimte biter som kommer feil, kan løftes av og limes på nytt (med nytt lag lim)
• Papiret blir plant etter liming.
• Limsøl kan lett gnis vekk, for eksempel med fingrene eller et viskelær.

Hvis en smører lim på både papirbiten og underlaget, og venter til limet har tørka før en presser delene sammen, sitter alt mye bedre fast.

Bildene under viser hvordan jeg har forsterka skjøre papirbilder ved å lime et ekstra ark bak: Jeg stryker eller heller på gummilim på begge papirflatene som skal limes mot hverandre. Før limet tørker, har jeg brukt en plastspatel for å fordele det jevnt som en tynn hinne utover hele papirflata. Jeg har brukt dekkpapir for å beskytte bordet mot lim som strykes utenfor papirkantene. Det kan gå med mye lim. Når limet har tørka på begge arka, har jeg lagt dem sammen forsiktig og så tett og jevnt som mulig. Til sist har jeg brukt handa, en plastspatel eller linjal for å stryke vekk luftbobler og ujevnheter, og reinskåret sidene med en papirkniv.



Selv om gummilim gir glattere sammenliming enn annet lim, kan det oppstå bukler. Resultatet blir bedre med litt øvelse. Det er ellers lurt å bruke rikelig med dekkpapir for å arbeide så reint som mulig og beskytte tegningene. Da unngår en limsøl på hender, papirer og bord som smitter videre og setter flekker. Sjøl bruker jeg den reine baksida på brukte papirkopier jeg likevel skal kaste, og bytter ark så fort dekkpapirene har blitt skitne eller fått lim på seg.

3. Andre kollasj- og papirtips

a. Hvis en lager kollasj ved hjelp av en datamaskin, trengs selvsagt ikke lim. Da kan en flytte og forandre bitene fullstendig fritt uten limsøl. Ulempen er at en ikke sitter igjen med en unik originaltegning å ha på veggen, men er avhengig av trykk, printer eller skjerm for å få en kopi.

Forsida på «Tikk takk, sier Tiden» som kom i 2005, er bygd opp av biter som er tegna på farva papir og skåret ut, så skanna inn og til sist satt sammen til et helt bilde i photoshop. Det fins altså ingen hel originaltegning for motivet til venstre under, bare en samling løse papirbiter slik det neste bildet viser.



b. Det er mulig å bruke strykejern for å glatte papir som har blitt buklete. Det har jeg blant annet gjort for å jevne ut store marmorerte ark etter at de har tørka. Det er lurt med tynne bekyttelsespapirer for ikke å skitne til strykejern og tegninger.



c. Det lurt å oppbevare sårbare papiroriginaler i gjennomsiktige plastposer. Da blir bildene ikke så lett ødelagt eller skitne, og halvløse papirbiter hekter seg ikke fast og faller av. Poser i ulike størrelser kan kjøpes i pakker på kontorvarehus og liknende steder.



Se også:
• Mer om bildene i «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet»
• Om kollasjarbeidene i «Tikk takk, sier Tiden»