


Gros og min bildebok kom i 2003 og handler om familievold; det er en alvorlig historie om Boj som lever med en pappa som slår mamma. Den er fortalt med dramatikk, poetiske metaforer og store, ekspressive bilder i et forsøk på å forene kunstnerisk frihet med et pedagogisk budskap.
Boka og vi har fått både ros og ris for å presentere et tabuemne for barn og for formen fortellinga har fått. Greit nok. For selv om «Sinna Mann» slett ikke er en perfekt barnebok, har den vært viktig i samtaleterapi og gjennom medieoppmerksomheten etterpå; den har vakt debatt, vært brukt i kampanjer mot vold, danna grunnlag for teaterstykker og blitt filmatisert.
Vi aner ikke hvor gammel bokanmelderen her er, eller hvilken skole han går på, men liker konklusjonen i omtalen hans. Den viser i hvert fall at opplevelser er forskjellige, og kanskje annerledes enn det mange tror. Det er viktig å tenke på for den som lager bok. Eller noe annet.
Se også:
• Flere omtaler og anmeldelser av «Sinna mann»
• Om alvoret i «Sinna mann»
• Gro Dahle om «Sinna mann» (NRK, 2007)
Oisann! Hva kan man si til dette?
SvarSlettOj, jeg måtte flire av konklusjonen, men det er jo egentlig veldig trist.
SvarSlettFantastisk! Utrolig fascinerende tilbakemlding fra den gutten. Mye å ta tak i her vil man kanskje tro... Men for å skifte tema og si det enkelt på samme tid; Jeg er utrolig betatt av dine illustrasjoner, du gjengir mye dobbelthet og sarte følelser samtidig som du er veldig direkte. Liker tegningene dine veldig godt, og har dem med meg i arbeidet mitt som K&h-lærer i ungdomsskolen.
SvarSlettTakk for inspirasjonen!