Reprise med nytt eksempel:Digital fargelegging av blyanttegning - og forbedring av figur

Summary in English: Norwegian illustrator Svein Nyhus shows how he digitally colour a pencil drawing in Photoshop: 1. Sketches done in black ink etc. is traced with a grey HB pencil as thin lines and shadows onto transparent tracing paper; 2a. The drawing is scanned in RGB 350 dpi; 2b. The drawing is desaturated, "washed" and given more contrasts; 2c. A new layer is set to color mode and then painted to colour the pencil lines on the layer under; 2d. A new layer in transparent multiply mode is painted to give colour to details; 3. The finished illustration as an editorial cartoon for a newspaper. The article is about funny personal titles found in Norwegian telephone books, like "parrot carrier" and "old hen"; 4. The next day Nyhus made a better version; a time-consuming process that didn't pay off in money but in peace of mind.

Her viser jeg en tegneteknikk jeg har fortalt om flere ganger før, nemlig fargelegging av en grå blyanttegning ved hjelp av Photoshop. Eksemplet nå er en vitsetegning (artikkelillustrasjon) til Tønsbergs Blad.

1. Tusjskisser og blyantoriginal

1. Skisser (i svart tusj og blyant) reintegnes med grå blyant
strek for strek over på et gjennomsiktig kalkérpapir

Jeg lager alltid mange utkast, først raske skisser for å finne passende motiv, så mer nøyaktige for å finjustere detaljene. Jeg liker både pirk og enkelhet, sleivete streker og stramme, karikerte former, men klarer sjelden å få med begge deler i samme tegning.

I skissene her brukte jeg grov blyant og svart tusjpensel, men valgte blyant på kalkérpapir («matpapir») da jeg skulle reintegne originalen; jeg la kalkérpapiret over skissene og tegna av strekene med en tjukk HB-blyant. Det beste hadde kanskje vært å beholde den spontane, kraftige tusjteknikken, men blyant gir tynn, presis, men likevel variert strek og rikere gråtoner. Det er dessuten mulig å viske og dermed lett å rette opp feil.

2. Digital bearbeiding og fargelegging

Det tar tid å justere, retusjere og fargelegge en tegning på en datamaskin, men teknikken gir god kontroll:

2a. Tegningen ble skanna inn i RGB og 350 dpi. Bildefilen (i tiff-format) ble åpna i Photoshop.
2b. Jeg gjorde om blyanttegningen til svart-hvitt (valgte «desaturate»), økte kontrastene (ved hjelp av «levels») og rensa litt opp (brukte blant annet stempelverktøyet for å fjerne rusk og «dodge» og «burn tools» for å lysne, mørkne eller brenne bort blyantskygger).

2a. Innskanna tegning åpnes i Photoshop
(på eget lag og mode:Multiply = «gjennomsiktig»)

2b. Den blågrå blyantstreken gjøres svart-hvitt,
kontrastene økes litt og smårusk fjernes

2c. Jeg oppretta et nytt lag, stilte det i «color»-modus og malte inn farger (ved hjelp av et digitalt tegnebrett) for å gi blyantstreken på laget under en fargetone.
2d. Til sist malte jeg inn enkelte fargeflater i et eget lag som var stilt inn som gjennomsiktig «multiply». Jeg dempa fargene ved å skyve ned prosentskalaen for laget.

2c. Blyantstreken fargelegges med blått og brunt og brush
satt til mode:light color eller mode:color burn (eller med
disse fargene på et eget lag satt til mode:color)

2d. Bakgrunn og detaljer fargelegges med
brush:mode:normal (på eget fargelag uavhengig streklaget)

3. Ferdig tegning

3. Ferdig blyanttegning som er fargelagt digitalt - versjon 1

Den ferdige tegningen ble sendt til redaksjonen på epost som en høyoppløst jpeg-fil i RGB.

Tegningen skal brukes som illustrasjon til en uhøytidelig sak om uvanlige titler i telefonkatalogen. Foreløpig kan en nemlig kalle seg (nesten) hva en vil, for eksempel «papegøyetransportør», «hønemor», «reisende», «klovn» og «rakettforsker». Det har i hvert fall noen gjort i Vestfold.

Både motiv og tegneteknikk kunne selvsagt vært helt annerledes. For eksempel blir tegninger på grovt avispapir tydeligere med skarpere kontraster og svartere strek. Men nå ville jeg altså teste blyant. Og det var dette jeg fikk til innen tidsfristen. Jeg satser på at det gullige avispapiret gjør fargene mer harmoniske, og at tekstlinjene vil omslutte motivet i en passe behagelig sidelayout.

4. Aller sist: Ny original!

Jeg klarte ikke å la være; jeg måtte fortsette selv om jeg egentlig var ferdig. Dagen etter fikk jeg nemlig utsatt fristen, og da tegna jeg like godt en helt ny papegøyemann som jeg synes ble både tydeligere, strammere og morsommere.

Det første bildet under viser skissering på lysbordet for å få den nye erstatningsfiguren til å passe nøyaktig med strekene i originalen fra dagen før. Det neste viser det nye motivet ferdig reintegna på kalkérpapiret og skanna inn på iMacen (A3-skanneren min er gjemt i rotet bak).

4a. Skisse av ny papegøyemann

4b. Tegneren, tegningen (med ny papegøyemann),
datamaskinen og skanneren (delvis skjult)

4c. Ferdig blyanttegning som er fargelagt digitalt - versjon 2

4d. Tegningen på trykk i avisa

Ekstraarbeidet tok mange timer og var Ikke særlig lønnsomt. Men det var gøy å få leke mer med formene og gjøre tegningen bedre. Jeg ble i hvert fall mer fornøyd sjøl. Og endelig rolig. Så da var det verdt strevet likevel.

Se også:
• Digital fargelegging av grå blyantstrek 2007
• En annen stram herre 2004
• En nyere avistegning i samme teknikk (og enda en)

Nytt liv for kassert tegning

Summary in English: a refused book illustration by Norwegian illustrator Svein Nyhus on front cover of Swedish magazine Opsis #01/2012 with.

Siste nummer av det svenske tidskriftet Opsis Barnkultur handler om oppdragelse og tabuer i barnekulturen. Der intervjues også Gro Dahle om noen av hennes og Svein Nyhus' bildebøker.

Det som er litt småinteressant for tegneren, er at omslagsmotivet er en illustrasjon han forkasta i 2002. Gjespemotivet foran på bladet ble nemlig opprinnelig tegna til bildeboka «Snill» for ti år siden, og også sendt til forlaget da, men fordi illustratøren syntes tegningen ble ufokusert og slapp, erstatta han den med et mer tilstedeværende nesepirke-motiv før boka gikk i trykken. Da den svenske oversettelsen kom i 2008, ble imidlertid det forkasta gjespemotivet brukt, til og med på feil sted. Og altså enda en gang i Opsis nå.

Ja, sånn kan det gå med noe som ikke var ment sånn (og som heller ikke er særlig viktig).

Samleutgave av «Lars»

Summary in English: Two small picture books about "Lars", written and illustrated by Svein Nyhus, published in one volume.

Se! To små pekebøker har blitt én. Og en baksidetegning har blitt forsidetegning. Ting er snudd bak fram og opp ned. Og boka har blitt dobbelt så tjukk. Bra.

Se også:
• Blogginnlegg om Lars-bøkene

Svensk teaterversjon av «Snill»

Summary in English: Pictures from a recent Swedish theater adaptation of "Gentle" (or "What a Girl!", original title "Snill", 2002), a picture book by Norwegian author Gro Dahle and illustrator Svein Nyhus.

6.mars hadde Mittiprickteatern i Stockholm premiere på sin teaterversjon av «Snill», ei bildebok som kom på svensk i 2008. Plakaten og scenebildene bygger på illustrasjonene i boka.

Både forfatteren og illustratøren liker hva de ser, og ønsker svenskene lykke til med forestillingene. Den opprinnelige ruskete Snill-jenta ser du i blogg-banneret øverst (eller her).

Plakaten er designa av Anna Sigurdsdotter, fotografiene tatt av Martin Skoog og scenografien og kostymene lagd av Caroline Romare. Dokkemaker er Jenny Bjärkstedt og dramatisering og regi er ved selveste Cleo Boman. Skuespillere er Jesper Arin, Lennart Gustafsson og Ulrika Hansson.




Aller nyeste «Snill»-nytt:
«Grzeczna», den polske utgaven av «Snill», har nylig blitt nominert til en av Polens barnebokpriser.

Se også:
•Teaterversjon på Åland 2009
•Norsk figurteaterversjon 2006 og teaterversjon 2007
• Kjøp trykk fra boka

Mer fra arkivene: Tvillingers barnetegninger

Summary in English: A comparision of children's drawings made by Norwegian twins and illustrators Egil and Svein Nyhus aged 5-7 years: Egil's drawings are the ones to the left (first) in #1, #2, #3, #4, and in #5; Svein's to the right (second) in #1, #2, #3, and #4. It is striking how Egil intuitively understands form, volume, proportions, perspective, bodies, houses etc., and reproduces this on a piece of paper. However, the works of big brother Einar are more naively charming (#6). The talented Mr. Egil Nyhus is also the thoughest of the brothers in a photo from 1965 (#7). Still Egil can draw anything.

På dette bildet er tvillingbroren min Egil (til venstre) og jeg sju og et halvt. Året er 1969 og det er første skoledag. Det var trygt og fint. For det er hyggelig å være tvilling og ha en bestevenn som alltid er der. Det er dessuten inspirerende med en lekekamerat som tenker likt, mener likt, handler likt, et levende speilbilde som støtter og stimulerer og skaper sjøl. Samtidig er det vanskelig. Tvillinger blir sammenlikna og forveksla. De blir sett og ikke sett. Sjøl ble jeg kjempesterk som del av et par, men også sårbar og svak aleine. Sammen med (og uten) Egil følte jeg meg derfor både dobbel og halv.

Her skal også jeg sammenlikne Svein og Egil. Under ser du flere barnetegninger fra vi var 5-7 år gamle. Eksemplene viser at tegneferdighetene våre holdt et ganske høyt nivå, men at enegga tvillinger tross alt er forskjellige: Egil har alltid vært en uvanlig dyktig håndverker og ble tidlig rutinert, mens min egen utvikling har gått tråere (selv om jeg har blitt modigere med åra). Tegningene her vitner ellers om at vi begge først og fremst forteller med tegningene våre, ikke forskjønner verden eller avbilder virkeligheten.

Fordi personlighet i stor grad er noe vi blir født med, tror jeg at mange grunnleggende sett tegner på samme måte hele livet; den voksne beholder ofte stiltrekk som var synlige allerede i tidlige barnetegninger. Utviklinga etterpå er en justering fordi kroppen og hjernen modner. Uttrykket påvirkes selvsagt også av trening, erfaring og ikke minst impulser utenfra. Likevel gir medfødt talent og temperament muligheter og begrensinger som gjør seg gjeldende hele veien. Overfører jeg denne teorien til broren min og meg, synes jeg å se voksenstilen vår i barnetegningene her: Egil er sikker, tegner lett og korrekt. Svein er ikke like oppmerksom, men prøver hardt.

1. Sammenlikning: cowboy og fange i lenker (Egil og Svein 5 år)
Egils tegninger til venstre, Sveins til høyre. Jeg synes de eldste, intuitive barnetegningene har kunstneriske, mer sofistikerte kvaliteter som blir borte seinere. Ja, flinke oppskriftstegninger sjarmerer sjelden.



2. Sammenlikning: sittende mann (Egil og Svein 5 år)
Modell i rom. Sveins mann til høyre er vår egen pappa.



3. Sammenlikning: indianerscene (Egil og Svein 6 år)
Fri fantasi inspirert av tegneserier. Egils mesterlige tegning først, så Sveins.



4. Sammenlikning: soldater (Egil og Svein 7 år)
Soldatpropaganda og nazieffekter i tegneserier og filmer forførte meg og brødrene mine fra vi var bittesmå. Dette er guttegreier som er politisk ukorrekt, kanskje, men ikke verre enn voldsromantikken og militærestetikken i dag. Uansett irriterer jeg meg i ettertid mer over at jeg vrir hakekorset feil i tegningen min, at jeg legger kanonløpet foran personen i forgrunnen og ikke klarer å tegne tyskerhjelmer riktig. Godt at alle brødrene ble militærnektere (selv om Forsvaret gikk glipp av to uniformsnerder).



5. Flere tegninger fra vidunderbarnet Egil
Når jeg som voksen betrakter barnetegningene til tvillingbroren min, forstår jeg lettere den frustrasjonen jeg i mange år følte i forhold til egne tegneferdigheter. Jeg tegna selvsagt mer detaljert enn de fleste på min alder. Men Egils tegninger er rett og slett skremmende imponerende; hvordan han som femåring plasserer rette stolbein på gulvet, parallelt med hverandre og forskjøvet i rommet, hvordan han tegner gjerdestolper og hushjørner loddrett i et tredimensjonalt landskap på det flate arket, beskriver og forklarer former og volumer, rette og buede linjer, sirkler i forkortning, velger korrekte proporsjoner, knekker knær, albuer og fingre riktig vei, ja, til og med gjengir hestebein nesten som i virkeligheten. Jeg vokste rett og slett opp med et vidunderbarn: helt naturlig og uanstrengt tegna Egil det han så, huska og forstod. Jeg satte strekene feil.

Bortsett fra profiltegningen av meg, har Egil tegna motivene under uten å ha sett etter noe.




Jeg mista heldigvis ikke motet helt, men tegna uten å tenke for mye på det. Jeg øvde og trente. Men det var først som godt voksen at jeg innså at det gjelder å bli venner med det en har. En må utnytte og utvikle nettopp dette, være personlig og ikke konkurrere i å likne på andre. Da blir en ikke en mislykka kopi, men verdensmester i å være seg sjøl. Og det kan alle. Mulighetene er altså enorme, og seieren er bombesikker.

6. Mellombror Einars sjarmerende kunst
En trøst for en tapende tvilling er storebror Einars tegninger. Hans er enklere enn våre, men jeg liker dem bedre. De er sjarmerende naive og samtidig selvsikre, ryddige og behagelige. Jeg regner med at han har kikka på bilder og herma. For eksempel ser du den ekte Bjørn Wirkola her.



7. Foto-bonus: Firerbanden 1965

Det avslørende fotodokumentet til venstre viser hvem som er den egentlige lederen blant brødrene: minstemann Egil Nyhus (foran til høyre) har alltid vært råest, ikke bare på tegnepapiret.


PS. Bare for ordens skyld: jeg er selvsagt takknemlig for både tegnetalent, tvillingbror og andre utrolige tilfeldigheter. Jeg har fått rike fødselsgaver og trukket et vinnerlodd. Jeg unner dessuten Egil å være «den flinkeste».

Ok. Nok med nistirring på egen navle for i dag.

Se også:
• Flere av Sveins barnetegninger
• Barnetegninger brukt i ei bok
• Alle blogginnlegg om barnetegninger
• Tvillingbrødrenes voksentegninger

«Bildebokskolen» 63: Jentenavn i flere land

Summary in English: Picture Book Class #63: A spread from children's picture book "Gentle" (or 'What a Girl!", original title "Snill", 2002) showing how Norwegian poet Gro Dahle plays with different girl's names in a rhythmic text that has more in common with poetry, musicality and drama than prose. The book has also been published in Sweden, Denmark, Poland, and India; the last picture compares the names used in the different translations.

Sammenlikninger kan være gøy. Og nyttig. Ikke nødvendigvis for å skille godt fra dårlig, men for å se klarere, se likheter og forskjeller, oppdage detaljer, kvaliteter og særegenheter. For alt har noe eget. Det er bare å se etter.

Her skal jeg sammenlikne tekst, nærmere bestemt jentenavn som Gro Dahle ramser opp i bildeboka «Snill». Boka handler om lille Lussi som er så snill og stille at hun blir helt usynlig og forsvinner inn i veggen, men som heldigvis brøyter seg ut igjen og åpner opp for andre som sitter fast:

Se på veggen!
Det stikker fram et lite hode.
Et lite smil, en liten nese.
Og så én til, og én til:
Lille Bitten.
Lille Lene.
Lille Lise.
Karoline.
Henriette.
Benedikte.
Ann-Katrine.
Tiril, Toril, Lotteliten.
Ser du at de titter fram?
Kikker ut.
Kryper ut.
En og to og tre og fire og fem.
Bare kom, du, sier Lussi
og rekker hånden fram.
Og bittelille Madeleine
som er nesten gjennomsiktig
triller ut,
tå for tå.
Tipp tapp to.

«Snill» kom på norsk i 2002, på svensk i 2008 og dansk, polsk, engelsk og hindi i 2011. Det er morsomt å se hvordan oversetterne har gjenskapt forfatterens poetiske, rytmiske språk. «Tiril, Toril, Lotteliten» har for eksempel blitt «Torun, Tora, Lillalotta» på svensk, «Tilde, Trine, Trille-pigen» på dansk, «Zuzia, Ola, mala Pola» på polsk og «Dolly, Polly and Mili» på engelsk, mens «Bittelille Madeleine» har blitt «pyttelilla Madeleine», «lillebitte Luna», «malutka Sylwia» og «teeny weeny Anita».

Oversettere er Lotta Eklund (svensk), Jeanne Dalgaard og Bjarne Michael Jensen med hjelp av Siw Thoysen Fredriksen (dansk), Helena Garczyńska (polsk) og Arundhati Deosthale og Mira Beckstrom Laurantzon (engelsk/hindi).



Ja, valg av navn kan være viktig, både i virkeligheten og i bøker. Det gjelder også hovedpersonen «Boj» i «Sinna mann». Og Eli.

Og apropos sammenlikninger: I flere innlegg i «Bildebokskolen» har jeg vist like motiver og teknikker, for eksempel skog, hav, soverom, pappaer, katter, frosker og andre dyr. Jeg har også sammenlikna tegnemåter og bildestiler i arbeidet med «Hemmeligheten til fru Plomme» og «Håret til mamma».

Se også:
• Om den musikalske teksten i «Snill»
• Andre innlegg om ordene i bildebøker
• Blogginnlegg og wikipedia om «Snill»
• Kjøp trykk fra boka

Greit. Da får det være nok med navlebeskuende ubetydelighter. For denne gang.

Svein Nyhus 50 år

Summary in English: Two interviews with Norwegian illustrator Svein Nyhus.

PR-avdelinga gjengir her to avisintervjuer med selveste Svein Nyhus i forbindelse med femtiårsdagen hans i januar 2012. Intervjuene er henta fra Klassekampen og Dagbladet. De er spesielt interessante for... ikke særlig mange, egentlig. Men noe skal jo avisene skrive om. Det skal også denne bloggen.

Se også:
• Flere intervjuer med Svein Nyhus
• Egil Nyhus (også 50) feirer 25 år som avistegner i Romerikes Blad

Dobbel sprellemann

Summary in English: A present for Norwegian illustrators and twin brothers Svein and Egil Nyhus celebrating their 50th birthday: A double jumping jack decorated with caricatures of the brothers in costumes from "Two Men and a Whiteboard", their drawing show for children. The toy is made in metal by colleague Werner Grossmann.

Da to menn nylig fylte hundre år, fikk jubilantene en dobbel sprellemann i malt metall. Kunstverket er lagd av illustratørkollega og leketøykonstruktør Werner Grossmann.

Svein og Egil bukker, takker og spreller!

Se også:
• Dobbelt bursdagsportrett 2010
• Å være dobbel - og halv

Fra arkivene: Barnetegninger

Summary in English: Norwegian illustrator Svein Nyhus (50 years 2012) shows three children's drawings from when he was 5. His main inspiration was cartoons, TV and his twin brother Egil.

I 2012 blir tegneren og barnebokforfatteren Svein Nyhus 50 år. Her markerer vi begivenheten med å presentere tre små tegninger fra dengang han mangla en null. Portrettene til venstre viser illustratøren i (stort sett) lykkelige øyeblikk på 1960-tallet, i 1981 og etter 2005.

Sveinemann vokste opp utenfor Tønsberg med tvillingbror og to storebrødre. Guttene fikk Donald hver uke, de hadde norsk og svensk fjernsyn, morelltrær i hagen og papir på rull.

Femåringens inspirasjonskilder kan altså oppsummeres i tre T-er: tvilling, tegneserier og TV. Og tegnepapir selvsagt. Andre T-er som beskriver tegningene her, ser ut til å være: tullete, tøft, tenkt. Ja, kanskje det?





Se også:
• Svein og tvillingbroren 1965, 1965, 1965, 1974, 1983 og 1983
• Svein og brødrene 1965, 1966 og 1968
• En annen barnetegning av Svein
• Barnetegninger tegna av tvillinger
• «Stein Blyhus» sjarmerer Dolly 2014

«Bildebokskolen» 62: Mer om kluss og kontroll

Summary in English: Picture Book Class # 62: Illustrations by Svein Nyhus' from his picture book "Up and Away" (original title "Opp og ut", 2008) showing both controlled and casually made effects; the first versions are early test drawings, the next the finished versions as printed in the book. The illustrator used pencil on tracing paper with digital colouring trying to combine a precise, controlled pencil technique with more lively details and contrasts; hair roughly painted with a brush, and backgrounds made of marbleized papers with randomly floating patterns. In 2008 Nyhus also made "Roy", a book with a more sketchy drawing style.

Her er en ny leksjon i «Bildebokskolen», mine tips og tanker til andre tegnere som vil lage bildebøker. Les det den som vil. Uansett: jeg fant noen gamle tegninger og tenkte jeg kunne gjenta litt om kluss og kontroll i illustrasjoner. Jeg liker nemlig både det som er tilfeldig og klussete, og det som er pirkete og kontrollert. Derfor forsøker jeg å lage bilder som kan være flere ting på én gang. Her er eksempler på det.

De første versjonene av motivene under er prøvetegninger til bildeboka «Opp og ut» fra 2008. De neste variantene er de samme motivene sånn de ble i den ferdige boka, altså etter at jeg hadde jobba enda mer med tegningene.



«Opp og ut« handler om en liten, modig snutefigur og en stor, engstelig steinmann som går til havet sammen. Fortellinga kan tolkes som en beskrivelse av motsatte kvaliteter, for eksempel liten og stor, modig og redd – eller kluss og kontroll.

Da jeg skulle illustrere historien, ville jeg kombinere forseggjorte, skyggelagte blyanttegninger med mer tilfeldige, marmorerte bakgrunner. Også håret på hovedpersonen skulle være mer lekent og spontant enn figurene og omgivelsene. På den måten ville jeg gjøre bildene rikere. Jeg ville også understreke forskjellen mellom den lille spretten med hår som vokser vilt og fritt, og den store steinskallen som sitter fast. For det er lettere å vise og fortelle noe når jeg bruker forskjeller og kontraster. Og variasjon skaper spenning.

Likevel har jeg begrensa virkemidlene for å gi boka et tydeligere særpreg. Det betyr at jeg har valgt noen få og tydelige hovedgrep, og holdt meg til dem. Jeg har for eksempel brukt få farger og valgt enkle, nakne motiver. Og teknikken er gjennomført. Da blir uttrykket mer slående, og boka tydeligere og helere. Dermed skiller den seg ut, den blir sett og gjør inntrykk. Håper jeg.

(Mange farger og detaljer er selvsagt også fint til sitt bruk, men grenseløs bruk av alt som går an, kan lett bli rotete, forvirrende og dermed uinteressant. Dessuten: hvis alt er like viktig og like gyldig, blir det rett og slett likegyldig.)





Selve tegneteknikken er grå og oransje blyanter på kalkérpapir fargelagt i photoshop. Jeg lagde mange skisser og prøvde mange teknikker, men endte opp omtrent der jeg begynte. Tre skritt fram og to og et halvt tilbake. Ganske typisk. Men krussedull-krøllene ble altså til sist rødt bustehår malt med pensel. Flammende og spirende. Spor av levende liv. Det er jeg glad for.

PS. Eksemplene her viser også at illustrasjonene både tjener og taper på at jeg tegner noe om igjen. Selv om det bare er små forandringer, taper jeg kvaliteter jeg hadde, og vinner noe nytt. Men jeg skjønner det ikke før jeg ser det. Ja, ja, det skal ikke være lett.

PPS. Og joda, jeg kjenner meg igjen både i den muntre, fryktløse optimisten og den usikre kolossen her. Jeg er begge.

Se også:
• Utvikling fra kontroll til kluss
• Enda mer om stiv og løs tegnemåte

Dessuten:
• Blogginnlegg, forlaget og wikipedia om «Opp og ut»
(og flere bilder fra boka her, her og her)
• Kjøp trykk av tegninger fra «Opp og ut»

«Bildebokskolen» 61: Musikalsk tekst

Summary in English: Picture Book Class #61:Two spreads from children's picture book "Gentle" (or 'What a Girl!", original title "Snill", 2002) showing how Norwegian poet Gro Dahle plays with words and sounds in a personal, rhythmic picture book text that has more in common with poetry, musicality and drama than prose.

I dette innlegget i «Bildebokskolen» vil jeg kommentere en tekst jeg liker godt. Den er muntlig og levende, personlig, særegen og leken.

Utdraga her er henta fra bildeboka «Snill» fra 2002. Der forteller Gro Dahle om lille Lussi som er så snill og stille at hun blir helt usynlig og forsvinner inn i tapeten - men som brøyter seg vei ut av veggen igjen. Dobbeltsidene under viser nettopp Lussi etter at hun med et voldsomt brak har brutt ut av stillheten, og foreldrene endelig har funnet henne:

Men hva nå da, Lussi?
Lussi roper ikke lenger.
Lussi velter ikke flere stoler.
Lussi tramper heller ikke.
Smeller ikke, hyler ikke.
Hysj!
Lussi lytter.
Hysj!
Alle sammen ser på Lussi.
Lussi stirrer inn i veggen.
Hysj!
Liten lyd.
Liten stemme.
Lite pip.
Lite rop.
Hva var det?
Hvem? Hvor?
Noen der?
Noen inne?
Noen flere?
Noen hvisker.
Noen kommer.

Svaret følger på neste oppslag. Ja, her er det skikkelig «drama of the turning of the page» som Barbara Bader kalte fortellerteknikken i bildebøker i 1976:

Se på veggen!
Det stikker fram et lite hode.
Et lite smil, en liten nese.
Og så én til, og én til:
Lille Bitten.
Lille Lene.
Lille Lise.
Karoline.
Henriette.
Benedikte.
Ann-Katrine.
Tiril, Toril, Lotteliten.
Ser du at de titter fram?
Kikker ut.
Kryper ut.
En og to og tre og fire og fem.
Bare kom, du, sier Lussi
og rekker hånden fram.
Og bittelille Madeleine
som er nesten gjennomsiktig
triller ut,
tå for tå.
Tipp tapp to.

Fint, ikke sant? Det er i hvert fall lett å merke at forfatteren er poet. Teksten er rytmisk og musikalsk, med gjentakelser og bokstavrim, med ord og navn som spretter og danser, som popper opp, flyter, vokser, gror, med lyder som løper og leker på linjene. Og ingenting for vanskelig. Riktig inspirerende. Og slik bør en bildeboktekst være. Ordene skal ligge godt i munnen. Da blir det ikke bare lett å lese høyt, men gøy også. Både den store som leser og den lille som lytter, kan fryde seg. Og nytelse er ingen dårlig motivasjon, nei, det er vel drivkraft for det meste?

Forfatteren har sagt at bildeboktekster har mer til felles med poesi og dramatikk enn med prosa. Det er lett å forstå.

PS. «Men hva nå da?» er forresten et direkte sitat fra forlagsredaktørens kommentar til det første manuset forfatteren leverte. Historien slutta altfor brått, og redaktøren ville ha mer. Dermed skreiv Gro likegodt spørsmålet inn i teksten og svarte der. Enkelt og greit. Fortellerstemmen henvender seg dessuten direkte til leseren og lytteren, gjennom hele boka. Den sier: «se her, se der!», den spør, den peker, viser, forklarer, aktivt, som i en samtale nesten. Det blir levende. Det blir du og jeg. Det blir her og nå. Det liker jeg.

Se også:
• Andre blogginnlegg om ord og tekst i bildebøker
• Blogginnlegg og wikipedia om «Snill»
• Om jentenavna i «Snill»
• Kjøp trykk fra boka

Ja, ja, det var dagens dose uviktigheter.

Godt nytt år!

Summary in English: Svein Nyhus wishes everyone a Happy New Year!
"GODT NYTT H/ÅR" in Norwegian means "HAPPY NEW HAIR/YEAR". The drawing is Svein Nyhus' contribution to a booklet 2011 for the celebration of Danish colleague Hanne Kvist's 50th birthday; all texts and illustrations in the booklet had to be about the letter H, and Nyhus is playing with the Danish words for "(H)EAVEN" and "(H)ELL". The sketch was also a test for his children's book character "Lars".

Jeg håper alle får det fint i det nye året, at det blir fred på jord - og at ønskene mine går i oppfyllelse!

Apropos lek med bokstaven H: Da Hanne Kvist fylte 50 år våren 2011, ble det trykt et hefte med korte tekster og små illustrasjoner over temaet «bogstaven H». Mitt bidrag var en liten prøvetegning til hovedpersonen i pekebokserien om «Lars». Tegneteknikken er blyant på kalkerpapir (og litt justering på datamaskinen).

Konklusjon: Framtida er usikker, men vi kan påvirke den. I hvert fall litt. Nei, helt. Vi skaper den jo.



Se også:
• Nyttårslek med skjegg 2010
• Nyttårslek med skjegg 2013