Fra arkivene: Sensur av en sommertegning

Summary in English: An editorial cartoon made by a young Svein Nyhus for a local Norwegian newspaper 1988 to an article on banning docking of dogs' tails. The pen and ink illustration is rather confusing, but still an interesting example of censorship in media; the editors found Nyhus' small jokes on mutilated parts rather rude and cropped the picture. By doing so, they in fact "docked" the illustration - and made it clearer and better.

Fra arkivet henter vi en vitsete avistegning om kupering av hundehaler, tegna av en ung Svein Nyhus til Tønsbergs Blad en sommer for 23 år siden. Illustrasjonen er nokså rotete, men også et småmorsomt eksempel på sensur i aviser. Journalisten mislikte nemlig sterkt alle avkutta kroppsdeler, ikke minst den tankeløse mannen uten hjerne, og ba designerne beskjære, eller kupere, bildet. Greit nok. lllustrasjonen ble dessuten mindre forvirrende. Ja, poengtegninger bør være klare og enkle. Men inngrepet førte kanskje til at Svein etter dette sensurerte seg sjøl så mye at han ikke turte å sjanse på noe nytt.



Se også
• Sensur i bildebok

Svein Nyhus og Kitty Crowther

Summary in English: Norwegian illustrator and writer Svein Nyhus recently met Belgian colleague Kitty Crowther, ALMA award winner 2010, for an official interview at Norwegian Festival of Literature in Lillehammer, Norway. Svein Nyhus was impressed with Crowthers sincerity, brave originality and poetic beauty in her simple, yet rich picture books.

Tegneren Svein Nyhus møtte nylig den belgiske ALMA-prisvinneren Kitty Crowther til intervju og kollegial samtale under Norsk Litteraturfestival i Lillehammer.

Crowther fortalte at historiefortelling har vært viktig for henne siden hun var liten, at forleggeren har hjulpet henne å satse på de rareste manusidéene og at arbeidet med bildebøkene alltid har begynt med en figur hun vil bli kjent med. Med vågemot og inderlighet har hun så skapt sine enkle, men samtidig mangesidige historier og bilder. Disse er preget av en blanding av eksistensielt alvor, eventyrlig originalitet og hverdagslig nærhet. Og alt er fortalt med poetisk skjønnhet. Sånt imponerer.

«Bildebokskolen» 55:Detaljer og forenkling i hustegninger

Summary in English: Picture Book Class #55: Details and simplifiction: Eight picture book illustrations by Norwegian Svein Nyhus showing houses in different levels of details and simplifiction. The drawing techniques range from pencil and water colour to brush and ink coloured digitally.

Jeg har flere ganger drevet «komparative studier» og vist bilder som forestiller det samme. Denne gangen sammenlikner jeg åtte tegninger av hus som eksempler på detaljer og forenkling. Alle er henta fra bildebokillustrasjonene mine. I løpet av femten år har jeg gått fra en detaljert vitsetegnestil og «karikert realisme» til et løsere uttrykk. Husa har blitt mer symboler enn virkelige bygninger når tekstene har blitt mer poetiske med rom for fri tolkning. Men jeg liker fortsatt både detaljer og enkelhet, og synes ulike tegnemåter passer til ulike ting. Så enkelt. Ja, ulike oppdrag krever forskjellige løsninger.

1. «Den grådige ungen» (1997): Dette er en gammeldags enebolig i et idyllisk, norsk villastrøk som minner om mitt eget barndomshjem utenfor Tønsberg. Detaljene i tegningen skal gi leserne noe å se på og utvide historien som teksten forteller. Tegneteknikken er grå blyant, viskelær og vannfarger (vannløselig tusj på flaske).

2. «Den helt vidunderlige grisen Nøffi» (1998): Det røde huset er en karikert variant av vårt eget hus på Tjøme, på samme måte som teksten er en gjenfortelling av historien om vår egen datter Ninni og stuegrisen Nøffi. Legg forresten merke til kompostbingen bak huset og griseskiltet ved porten som også er basert på virkelige hendelser. Fortsatt er tegneteknikken blyant og vannfarger.

3. «Verden har ingen hjørner» (1999): Her leker jeg med lys, skygger og forenkla former, nesten som om det var en lekeby av byggeklosser. Inspirert av blant annet tysk ekspresjonisme bruker jeg også skeive vinkler og overdrivelser. Selve bygningene er dessuten mer eksotiske enn norske, ja, det meste er litt mystisk og annerledes. Det liker jeg. Teknikken er nok en gang blyant og viskelær.

4. «Bak Mumme bor Moni» (2000): Huset her skal være en visualisering av det generelle begrepet eller abstrakte tankebildet «hus». Teksten forteller om «Blå fjellet», «Hvite huset» og liknende, og da ville jeg antyde at dette er symboler og psykologi, ikke konkrete steder eller bygninger. Huset skulle dessuten være både rolig og truende på én gang. Jeg lagde over seksti utkast før jeg til slutt turte å sløyfe takstein, takrenner, vindussprosser og ringeklokke, og tegne så nakent som her.

5. «Ingen» (2001): Her tenkte jeg at en naken, konturløs flatestil kunne passe til en superenkel tekst om en som nesten ikke fins og er ensom. Samtidig la jeg inn gråtoner og nyanser for at det ikke skulle bli altfor kjedelig og ufølsomt. Forenklinga er dessuten en kontrast til de mer kompliserte illustrasjonene i «Snill» som jeg jobba med omtrent samtidig. På den måten skulle hver bok få sitt eget visuelle særpreg. Det tror jeg er viktig.

6. «Håret til mamma» (2007): Her kan leseren ane deler av husgavler i bakgrunnen. Jeg pleier ellers å tegne hele figurer og gjenstander uten beskjæring, og er dårlig på å antyde med få streker, men her viser jeg altså bare litt. Så får leseren dikte resten. Illustrasjonen er lagd som en blyanttegning i grått og oransje som er skanna inn, fargelagt og kombinert med marmorert papir i photoshop.

7. «God natt, natt» (2009): Huset her er så forenkla at det har blitt nesten som et skrifttegn i tusj, slående og tydelig som et piktogram, og slett ikke realistisk. Passer ok til den poetiske teksten. Tegneteknikken er svart tusjpensel fargelagt i photoshop.

8. «Sånt som er» (2010): Utsnittet her er henta fra bildeplansjene i den siste boka mi. Det viser hvordan jeg klusser videre og leker mer med husformen – som fortsatt har hjemlig saltak. Men byen til venstre virker heller litt søreuropeisk, kanskje? Teknikken er tusj og photoshop omtrent som i «God natt, natt».

Andre blogg-innlegg der jeg sammenlikner motiver og tegneteknikker:
• 3. Skog
• 4. «Håret til Mamma»
• 7. Pappaer
• 16. Soverom
• 20. Elger
• 23. Hav
• 27. Katter
• 43. «Hemmeligheten til fru Plomme»
• 56. Flere dyr
• Avistegninger
• En boktegning

«Snill» på dansk

Summary in English: Children's picture Book "Nice" ("Snill", 2002) by Norwegian writer/illustrator couple Gro Dahle and Svein Nyhus was recently published in Danish. The illustrator thinks the Danish title "Silkesød", meaning "Sweet Silkie" or "Sweet (or nice) as silk", is quite ok.

Bildeboka «Snill», som Gro og jeg lagde i 2002, foreligger nå også på dansk. Tittelen «Silkesød» låter fint. Men så har det også vært tre oversettere, ser jeg. Boka handler om Lussi, eller på dansk Silke, som «er så sød, så sød - så sød, at hun en dag bliver helt væk.» Ifølge en nettbokhandel mottok vi i 2002 «Sveriges fornemste børnebogspris for bogen». Det visste vi ikke.
«Snill» har kommet i flere opplag på norsk, og i både stor og liten utgave. Boka har ellers blitt utgitt på svensk (i 2008) og polsk (i 2011).



Apropos danske utgivelser: I 2008 kom Gros «Havet i hovedet», ei bildebok som bare er utgitt på dansk. Den forteller omtrent samme historie som «Håret til mamma», men med en liten vri og tegninger av Iben Sandemose. Dessuten er boka (eller egentlig heftet) gratis. Ikke verst.

Se også:

«Silkesød» anmeldt i danske medier:
• Politiken 11. mai 2011
• Berlingske 26. mai 2011
• Skolebiblioteket juni 2011

• Blogginnlegg og wikipedia om «Snill»
• Kjøp trykk fra bildeboka «Snill»

Andre av Svein Nyhus' barnebøker på dansk:
• «Bag Mumme bor Moni« (2000)
• «Lille Lu» (2001)
• «Hvorfor de kongelige ikke har krone på» (2006)
• «Vrede mand» (2011)
• «Elis kuffert» (2011)

«Bildebokskolen» 54:Overraskende leseranmeldelse av «Sinna Mann»

Summary in English: Picture Book Class #54: A short, but interesting book review from a young pupil on Norwegian Gro Dahle's and Svein Nyhus' "Sinna Mann" ("Angry Man", 2003), an expressive crossover picture book about domestic violence: "The book is about: Bojj that has a father. And inside the fatherr lives Angry Man. Then Angry Man makes him very angry. And he becomes mega. My opinion about the book: It was borin. Because I like more violent stuf."



Tidligere i vår fikk vi tilsendt en interessant bokanmeldelse av «Sinna Mann», skrevet av en skoleelev.

Gros og min bildebok kom i 2003 og handler om familievold; det er en alvorlig historie om Boj som lever med en pappa som slår mamma. Den er fortalt med dramatikk, poetiske metaforer og store, ekspressive bilder i et forsøk på å forene kunstnerisk frihet med et pedagogisk budskap.

Boka og vi har fått både ros og ris for å presentere et tabuemne for barn og for formen fortellinga har fått. Greit nok. For selv om «Sinna Mann» slett ikke er en perfekt barnebok, har den vært viktig i samtaleterapi og gjennom medieoppmerksomheten etterpå; den har vakt debatt, vært brukt i kampanjer mot vold, danna grunnlag for teaterstykker og blitt filmatisert.

Vi aner ikke hvor gammel bokanmelderen her er, eller hvilken skole han går på, men liker konklusjonen i omtalen hans. Den viser i hvert fall at opplevelser er forskjellige, og kanskje annerledes enn det mange tror. Det er viktig å tenke på for den som lager bok. Eller noe annet.


Se også:
• Flere omtaler og anmeldelser av «Sinna mann»
• Om alvoret i «Sinna mann»
• Gro Dahle om «Sinna mann» (NRK, 2007)

Fra arkivene: Sommertegning i to versjoner

Summary in English: Two old editorial cartoons by Norwegian illustrator Svein Nyhus for a local newspaper. They both show "exhausted hosts saying goodbye to leaving families after a busy summer stay". The black-and-white-version is from 1987, the coloured from 1996. The illustrator tried to make the second one better, but it became overcontrolled and is still confusing.

I anledning den varme østlands-påska som nettopp er over, har jeg funnet fram to gamle sommertegninger fra Tønsbergs Blad.

En sjelden gang får jeg nemlig tegneoppdrag der jeg kan tegne et motiv på nytt og rette opp ting jeg ikke likte i første forsøk. Og avistegningene under er eksempel på nettopp dét: begge er illustrasjoner til humoristiske artikler om sommerbesøk på vestfoldkysten, og begge viser en matt vertsfamilie som tar farvel med badegjester som har satt huset på huet.

Den første vitsetegningen her er fra 1988 og utført med pennesplitt og svart tusj, den andre er fra 1996 og utført med kulepenn og vannfarger. Begge gangene lagde jeg nøyaktige skisser som jeg la over og tegna av på lysbordet.

Jeg prøvde å gjøre fargeversjonen klarere og ryddigere, men ser at det røde huset tar for mye oppmerksomhet fra hovedfigurene. Dessuten har formene og streken blitt så kontrollert at uttrykket blir nokså ensarta og likegyldig.

Ja, kanskje jeg må lage en tredje, frekkere versjon med mer spenst og trøkk og liv?

Se også:
• Flere sammenlikninger av like motiver
og
• Munter sankhanstegning fra 1990
• Sommertegning i nyere teknikk (2007)
• Sommertegning og sommerpar i enda nyere teknikk (2012)

To menn i Arendal

Summary in English: This spring Norwegian illustrators and twin brothers Svein and Egil Nyhus are visiting primary schools in Arendal, Norway with their drawing show "Two Men and a Whiteboard"; the photos here show a smiling couple on tour (the green one is from the breakfast table at the hotel).

Denne våren besøker de makne tegnerne Svein og Egil Nyhus barneskoler i Arendal med sin makeløse forestilling «To menn og en tavle». Her viser vi glimt fra det spennende turnélivet.

1. To gode venner.
2. To grønne venner.
3. En mattenøtt for to.
4.-5. Et lurt gjemmested.



For ordens skyld: Svein sitter ved den allmektige karikaturmester og tvillinglillebror Egils høyre hånd på bildene her.

Se også:
• To menn i Telemark: 1, 2 og 3.
• Hvordan se forskjell på Svein og Egil

Bokomtale i Sverige

Summary in English: A Swedish newspaper article on provocative crossover picture books by writer/illustrator couples Gro Dahle/Svein Nyhus (Norway) and Ole Dalsgaard/Dorte Karrebæk (Denmark).

Bloggredaksjonen har lenge lagt merke til hvor mye mer media-oppmerksomhet oversatte bildebøker får i nabolandet Sverige enn i Norge. Et ferskt eksempel er Sydsvenska Dagbladets Jenny Leonardz' omtale av allalderbøker av det norske forfatterparet Gro Dahle og Svein Nyhus og danskene Oskar K. (Ole Dalgaard) og Dorte Karrebæk.




Gro Dahles og Svein Nyhus' «Snill» ("Snäll", 2008), «Sinna Mann» ("Den Arge", 2009), «Roy» ("Roy", 2009) og «God natt, natt» ("God natt, natt", 2010) har kommet på svensk på forlaget Daidalos i Gøteborg. Daidalos har også utgitt de grensesprengende «Idiot!» og «Lägret» av Oskar K. og Dorte Karrebæk.

Se også:
• Intervju og omtaler på svensk 2009
• Svensk radiokritikk av Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebøker 2010
• Svensk TV 2010 om «Sinna Mann» og andre barnebøker

Pris til «Sånt som er»

Summary in English: Illustrator and author Svein Nyhus' recently was awarded first prize in category "picture book" for his "All that are" ("Sånt som er", 2010) in "The Most Beautiful Books of the Year" ("Årets vakreste bøker"), an annual competition for Norwegian book designers and illustrators arranged by Grafill.

Denne bloggens PR-avdeling melder at tegneren og barnebokforfatteren Svein Nyhus har mottatt gull i klassen «Bildebok» for «Sånt som er» under illustratørenes og bokdesignernes premiering av «Årets vakreste bøker». Avdelingen gratulerer fagjuryen med avgjørelsen!

Det første bildet under viser bok og pris. Det neste Nyhus' tvillingbror sittende drømmende ytterst til høyre på fjerde bakerste stolrad i Nasjonalbiblioteket 24. mars 2011 (øverst til høyre i bildet).



Juryen begrunner tildelingen slik: «En original, helhetlig og gjennomført bok som kan berøre og engasjere lesere i alle aldre. Den er gjennomført med en fantasifull skaperkraft og er rik på formspråk og visualisering. Boka er vevd sammen og komponert på mesterlig vis.» Javel. Tegneren fikk for øvrig et tilsvarende gull i «Årets vakreste bøker» i 1999, den gangen for «Pappa!». «Sånt som er» ble også nominert til den ypperste utmerkelsen «Årets vakreste bok», men tapte for en annen bok. Designen og materialvalget hadde ikke høy nok presisjon. Javel. Det samme skjedde forresten med «Sinna Mann» i 2004.

Se også:
• «Årets vakreste bøker» 2010
• Mer om «Sånt som er»

Tarzan-plakat

Summary in English: A theatrical poster made by Norwegian illustrator Svein Nyhus for "Tarzan og jungelens hjerte" ("Tarzan and the Hearth of the Jungle"), a play about Tarzan and robotic apes in a futuristic city, written and performed by a local amateur theatre group for children. The drawing technique is brush pen and black ink with colouring in Photoshop. Other posters for this group are shown here, here, here, here, and here.

Her er enda en plakat jeg har lagd for Sjøbodteateret, et barne- og ungdomsteater i Tønsberg. Etter det instruktøren Beate Munck har fortalt, har hun denne gangen skrevet en framtidsfabel om Tarzan i storbyen. Det er en ganske fri versjon med Jane, robot-aper, en lysorm og et elektrisk hjerte. Planen er i alle fall å bruke en slags neonlys-effekter på den svarte scenen. Tror jeg.

Som vanlig kjenner jeg få detaljer når det gjelder kostymer og scenografi. Jeg velger derfor en ganske urealistisk tegnestil som skal vise at plakatmotivet bare er en fri tolkning av den virkelige oppsetninga; jeg vil at publikum skal kjenne igjen hovedfiguren, men vil ellers bare fortelle at dette er en litt annerledes Tarzan-historie. Jeg prøver dessuten å lokke folk med noe som kanskje er litt spennende og mystisk, og litt morsomt. Og jeg forsøker å gjøre det tydelig og barnevennlig.

Tegneteknikken er svart tusjpensel med retusjering og fargelegging i photoshop.

Bildene under viser først noen av blyantskissene der jeg bestemmer motivet og hovedlayouten, deretter hvordan jeg bruker svart tusjpensel til figurene, svart fargeblyant til skyggene og tynn tusjpenn til teksten. Når jeg har lagd en stor mengde raske tegninger, velger jeg ut de jeg liker best, og skanner dem inn. Det tredje bildet viser apefigurene jeg skanna inn for kanskje å bruke på plakaten. Jeg prøvde bevisst å lage karikerte og forenkla figurer, ikke virkelighetstro eller riktige, men likevel så apete som mulig. (Bildene blir større hvis du klikker på dem)



De innskanna bitene klipper, tilpasser og plasserer jeg som et puslespill i photoshop. Det er en stor jobb. Tilfeldige streker blir bearbeida og satt nøyaktig der jeg vil ha dem. Det siste bildet under viser hvordan jeg til sist fargelegger strektegningen. Mulighetene er nærmest uendelige, men her prøvde jeg å holde meg til noe neonaktig (burde ha vært i rosa, turkis og gult), noe litt junglete og noe litt sært, kanskje.



Jeg har brukt mange timer på dette oppdraget. Det skyldes først og femst at jeg synes det er gøy å tegne og lage og vil lære mer om teknikken. I tillegg er jeg nok ganske perfeksjonistisk og ambisiøs. Bare litt synd jeg ikke er raskere. Men ting kunne vært verre. Selvfølgelig.

Andre teaterplakater:
• «Pinocchio» (2007), «Matilda» (2008) og «Jakten på nyresteinen» (2009)
• «Mester Willys hemmelighet» (blyant og photoshop, 2009)
• «Robin Hood» (blyant på kalkérpapir, 2010)
• «Nasjonal prøve» (svart akrylmaling og photoshop, 2010)
• «Tivolinatten» (svart tusj og photoshop, 2011)

«Bildebokskolen» 53:Sjølportrett i «Snill»

Summary in English: Picture Book Class #53: In picture book "Nice" ("Snill", 2002), Norwegian illustrator Svein Nyhus has drawn a self portrait (with round eyeballs), as well as writer Gro Dahle (with glasses and pigtails), his children and characters from other childrens' books by Dahle/Nyhus.

I en av illustrasjonene i bildeboka «Snill» fra 2002 har jeg portrettert meg sjøl med klinkekule-øyne, bollekinn og larve-øyebryn. Jeg har også tegna inn forfatteren med musefletter, de tre barna våre og noen av figurene fra andre barnebøker jeg har illustrert: Viktor fra «Verden har ingen hjørner» (1999), Lille Lu fra «Lille Lu og trollmannen Bulibar» (2001) og Mumme fra «Bak Mumme bor Moni» (2000).

Dette viser bare at skjønnlitterære illustrasjoner er høyst personlige. Det samme gjelder selvfølgelig forfatterens tekst og leserens opplevelse.

Se andre personlige detaljer og hemmeligheter:
• i «Snill» (2002)
• i «Sinna Mann» (2003)
• i «Jeg!» (2004)

Å tegne frosk med og uten ører

Summary in English: Three drawings of frogs made by Norwegian illustrator Svein Nyhus: as a school boy (8-9 years old) he didn't use reference and put ears on the creature; as an experienced illustrator (41) he made a cartoon-like frog in pencil and water colour; as an even more expierienced illustrator (46) he tried to recapture the spontanity of his childhood art.

Fra arkivene henter jeg denne gangen tre tegninger av frosker for å vise at det kan være en fordel å bruke referanser når en skal lage bilder av virkeligheten.

1: Det første eksempelet er henta fra «Jeg-boka», en skrivetreningsbok fra andreklasse på barneskolen. Den gang var jeg en ivrig forfatter og tegner på 8-9 år som ville fortelle medelevene om en frosk som var så oppblåst at den sprakk.
2: Det neste bildet under er fra 2003. Da var jeg blitt en voksen, rutinert illustratør som sjekker hvordan verden ser ut før han tegner den; jeg brukte blyant og vannfarger og lagde en vitsete frosk som kanskje var litt for karikert, men den hadde i det minste ikke synlige ører.
3: I det siste eksempelet, fra bildeboka «Roy» som kom fem år seinere, har jeg gått tilbake til det røffe, direkte uttrykket i skoletegningen, men beholdt den voksnes kunnskaper om forenkling. Da var jeg dessuten blitt så gammel at jeg ikke gadd å bruke bildereferanser, men prøvde å formidle min egen forestilling av «flat frosk».



Hvis du klikker på bildene, ser du hele illustrasjonene.

Se også:
• Flere vesener i vann (2003)
• En ny «Jeg-bok» (2004)
• En flat froskeprins (2009)
• En slurvefrosk (2010)
• Andre blogginnlegg om like motiver tegna på ulike måter
• Mer om forenkling av et motiv