Månedens illustratør

Summary in English: 15 illustrations by Svein Nyhus are presented by The Norwegian Institute for Children's Books (NBI) on their web site. Scroll down to see more Norwegian illustrators.

Tegneren Svein Nyhus har fått æren av å være «Månedens illustratør» på Norsk barnebokinstitutts hjemmesider i juli 2010, feriemåneden da ingen er på nettet! Med «illustrasjoner som snakker til hjernen, hjertet, sansene» ønsker vi alle en god sommer!

Vi minner samtidig om at du kan skrolle nedover i vinduet for å se barnebokbilder av andre illustratører: Fam Ekman, Harald Nordberg, Hilde Kramer, Rune Johan Andersson, Gry Moursund, Akin Düzakin og Iben Sandemose.

«Bildebokskolen» 41:Bokutgave med nye farger

Summary in English: Picture Book Class #41: A reprint with new colours. A new edition of "Hemmeligheten til fru Plomme" ("Mrs Plum's Secret"), a children's picture book by Norwegian writer/illustrator couple Gro Dahle and Svein Nyhus, first published in 1999, will be released this summer. In the 2010 edition the illustrator has limited the colours and enhanced the contrasts in his drawings to make them visually more characteristic (shown in the second versions of the illustrations). The colours may still seem a little banal.



Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebok «Hemmeligheten til fru Plomme», som opprinnelig ble utgitt i 1999, kommer på nytt sommeren 2010

Fordi forlaget ikke hadde gamle reprokopier av bokillustrasjonene å trykke opp, måtte originaltegningene skannes inn på nytt. Dette ga anledning til et lite teknisk eksperiment: i den nye utgaven har illustratøren retusjert de gamle blyanttegningene i photoshop. Kontrastene har blitt forsterka, og fargene er begrensa til blått/grått og gult/brunt, en kombinasjon Svein Nyhus bruker i flere bøker.

Planen var å erstatte en litt banal fargepalett der grasset er grønt, himmelen blå og så videre. Dette skulle gi boka et tydeligere visuelt særpreg og gjøre den mer spennende. Men dette effektmakeriet har kanskje gjort illustrasjonene enda mer banale? I den første vannfargeversjonen er fargene tross alt mer varierte og uttrykket ærligere. Nei, det er sannelig ikke lett å gjøre rett.

Det første motivet i hvert bildepar er fra den originale 1999-utgaven, det andre fra 2010.









Illustratøren lurte forresten en stund på om han også skulle oppdatere og modernisere detaljer i motivet, for eksempel fjerne ledningen på den gammeldagse telefonen. Det gjorde han ikke. Bra.

Se også:
• Skissene til en illustrasjon i boka
• En illustrasjon fra boka i like tegneteknikker
• Les boka her (velg høy kvalitet)
• Kjøp trykk fra boka

Bildebokskolen 40: Fra skisse til ferdig illustrasjon (eksempel 5) - blyant på kalkérpapir og digital fargelegging

Summary in English: Picture Book Class #40: Pencil on tracing paper and digital colouring: Norwegian illustrator Svein Nyhus explains once again the drawing technique for one of his illustrations - this time from picture book "Mum's Hair" (original title "Håret til mamma", 2007): 1. Working with character design and technical experiments; 2: Sketching (thumbnails and layout rough); 3. Original art work; a. making a more detailed sketch and tracing this onto transparent tracing paper; b. penciling and smudging; c. cleaning and drawing light effects with a sharpened eraser and sweaping rubber fragments away; d: the finished pencil drawing with white paper behind the tracing paper; 4. digital colouring in photoshop; a. scanning pencil drawing and marbelized paper; b. creating masks, adding colours, adjusting details and background patterns; 5. final book illustration (27 x 39 cm, approx. 10 x 15"). Similar step-by-step-examples are here, here and here.

Her viser jeg nok en gang arbeidsprosessen og tegneteknikken for å lage en bokillustrasjon. Nå gjelder det en tegning fra «Håret til mamma», en bildebok skrevet av Gro Dahle og utgitt i 2007. Dette er en allalderbok om ei jente som må gå inn i bustehåret til mammaen for å gre ut floker og rette opp de psykiske problemene hennes.

(Tilsvarende trinn-for-trinn-forklaringer viser jeg her, her og her.)

1. Forarbeid: karakterutvikling og teknikkeksperimenter
Etter å ha lest teksten og bestemt motivene, altså hva jeg skal tegne, må jeg finne ut hvordan jeg skal forme det. Under er noen av mange utkast til gjennomgangsfigurer og et tilfeldig eksperiment med tegneteknikk (løs papirfigur på en bakgrunn med stripemønster fra en fargevalse).



2. Skissering: Negleskisser og layout-forslag
For hvert oppslag (dobbeltside i boka) lager jeg en bitteliten negleskisse som viser motiv og layout. Den lille størrelsen sørger for at komposisjonen blir enklere og tydeligere. Deretter lager jeg et større strekutkast med nøyaktig plassering av teksten på oppslaget. I denne boka planlegger jeg utfallende tegninger med skriften trykt oppå et rolig parti i bildet.



3. Originaltegning: Tracing med blyanter på kalkérpapir
Når layoutskissa i svart-hvitt er kommentert og godkjent av forfatteren og forlaget, lager jeg selve originaltegningen. Etter litt utprøving valgte jeg denne gangen å tegne med grå og oransje blyanter på kalkérpapir.

a. Først finpusser og justerer jeg layoutskissa slik at jeg får en nøyaktig «traceskisse». Den forstørrer jeg på kopimaskinen og tracer over, det vil si tegner av strek for strek, på et gjennomsiktig kalkérpapir.



b. Jeg bruker grå HB-blyant og oransje fargeblyant. Jeg liker tjukke skoleblyanter som ligger godt i handa og gir både grove linjer og fine detaljer. Streken gnir jeg utover med en fille for å lage bløte skyggeeffekter og rikere nyanser. Jeg bruker vanter for ikke å gjøre det altfor møkkete. Ja, blyantstreken blir vanligvis mørkere på strukturert kalkérpapir enn ellers, og det er lett å stryke alt utover. Det er dermed en enkel sak å lage gråtoner, men strekene smitter fort av og de forsvinner ofte helt. Så pass på! Jobb forsiktig og prøv deg fram. Spiss 2H-blyant er kanskje bedre enn HB. Og dekk til så du ikke skader streken du allerede har tegna.



c. Deretter bruker jeg ulike typer viskelær, særlig et spissa blekkviskel, for å tegne inn lyse streker og partier i de grå blyanttonene. Til sist børster jeg vekk viskelærrusk med en støvkost.



d. Nå er den ferdige originalen klar. Tegningen er en god del større enn sidene i boka. For å se motivet tydeligere, legger jeg et hvitt ark bak det halvt gjennomsiktige kalkérpapiret.



4. Digital fargelegging
a. Jeg skanner inn blyantoriginalen. Fordi tegningen er så stor, må jeg gjøre det i flere omganger. Det samme gjør jeg med et marmormert ark som skal brukes som bakgrunn. Bildefilene åpner jeg i bilderedigeringsprogrammet photoshop for å kunne jobbe videre med dem på datamaskinen.



b. Ved hjelp av photoshop lager jeg nøyaktige utmaskinger og bakgrunnsflater til figurer og detaljer i de innskanna bildene. Jeg bruker lang tid på å prøve ut farger, flytte på flekker og finjustere lys og effekter. Farger og strek ligger i atskilte lag slik at jeg kan forandre dem uavhengig av hverandre.



5. Ferdig illustrasjon på trykk
Når den transparente strektegningen og fargebakgrunnen blir satt sammen, blir sluttresultatet som den ferdige illustrasjonen i boka. På trykk er oppslaget nesten 30 cm høyt og 40 cm bredt.



Den samme bildeteknikken med blyanttegning, marmorerte papirer og photoshop brukte jeg også i bildeboka «Opp og ut» året etter. Framgangsmåten er dessuten brukt i «Roy», selv om jeg der jobba mye friere med raske blyantskisser og løse biter. Og forresten: At mannen i håret kan likne litt på psykoanalysens far er kanskje ikke helt tilfeldig.

Se også:
• En annen tegneteknikk i «Håret til mamma»
• Helhet og variasjoner i illustrasjonene i «Håret til mamma»
• En annen bok med samme handling som i «Håret til mamma»

• Kjøp trykk fra «Håret til mamma»!

«Bildebokskolen» 36:Fra skisse til ferdig illustrasjon (eksempel 4)

Summary in English: Picture Book Class #36: Yet another example of small thumbnails, early roughs, detailed trace sketch and a finished colour drawing by Svein Nyhus. The final illustration, from children's picture book "Hemmeligheten til fru Plomme" ("Mrs Plum's Secret"), was originally made with water colours and pencil (first colour image). When reprinted in 2010 the colouring was simplified by using Photoshop (second colour image).

I forbindelse med at Gro Dahles og Svein Nyhus' barnebok «Hemmeligheten til fru Plomme» fra 1999 kommer i ny utgave i sommer, viser vi tegningene til en av illustrasjonene derfra.
1. Idéutkast og traceskisse (til venstre)

a. Blyanttegningen øverst til høyre er første ideskisse der motivet ble bestemt («hus, gjerde, folk som glor»).

b. Strektegningene i midten viser hvordan bildeelementene ble plassert på et liggende sideformat.

c. Nederst er detaljene justert til en «traceskisse» som nøyaktig grunnlag for den endelige fargeoriginalen. En slik traceskisse blir forstørra på kopimaskinen, kopien blir lagt på lysbordet og motivet tegna av strek for strek på et nytt papir der originalillustrasjonen til sist blir lagd ferdig.

2. Ferdig fargeillustrasjon (under)

Tegneteknikken i illustrasjonen som er trykt i boka, er vannfarger, grå blyant og viskelær. Den første fargetegningen under er fra 1999-utgaven av boka, den andre fra 2010. I den nye versjonen er vannfargeoriginalen for eksperimentets skyld fargelagt i photoshop med kun grått/blått og gult/brunt.

Flire bilder fra den nye utgaven er vist her.

Partytriks for tegneinteresserte: korttidstatoveringer!

Summary in English: Norwegian illustrator Svein Nyhus (to the right) showing a simple party trick; he has created his own temporary tattoo by using a white board pen. It's easy to make and easy to wash off with water. Hilde Hipp Hurra Hammer with real tattoos to the left ("Reidar" refers to illustrator Reidar Kjelsen)

I dagens blogginnlegg tipser vi om et enestående partytriks for den tegneinteresserte: med en whiteboardpenn, altså tusj for hvite tusjtavler, kan du dekorere deler av kroppen med tegninger (hvis kroppen ikke er allergisk)! Slike korttidstatoveringer er en sikker vinner i festlig lag (i hvert fall i noen) og er lett å vaske bort med vann.

Bildet viser bildebokillustratøren Svein Nyhus (til venstre) med en enkel hylningstatovering til kunstnerkollega Reidar Kjelsen. Til høyre konsertarrangør Hilde Hipp Hurra Hammer med ekte saker. Foto av animatøren og tegneren Olve Askim.

«Bildebokskolen» 35: Barneblikket utvider bevisstheten

Summary in English: Picture Book class #35: In his semi-philosophical picture book "The World has No Corners" ("Verden har ingen hjørner", 1999) Norwegian illustrator and writer Svein Nyhus looks at the world as young children do: they experience things for the first time, try to make sense of what they see and often end up with poetic comments on details in a magical world that adults forget. The book has no traditional story but short texts similar to quotes and ideas from his own children when they were 3-5 years old. "The World has No Cormers" was followed up with "Me!" ("Jeg!", 2004), a picture book illustrated with collages instead of drawings made with pencils and water colours.

I 1999 utgav jeg bildeboka «Verden har ingen hjørner». Den har ingen vanlig handling, bare korte, halvfilosofiske tekster. Det er tankene til en liten gutt som sitter i en pappeske og ser på verden rundt seg.

Idéen til boka kom etter et foredrag av den svenske bildebokforskeren Ulla Rhedin. Hun fortalte om bildebøker og psykologi, om hvordan små barn opplever verden som ny og magisk, men prøver å forstå den likevel. Det inspirerte meg veldig; den neste boka mi kunne selvfølgelig handle om alt - om hele verden! Dessuten likna bekrivelsene i foredraget på det våre egne barn ga uttrykk for. De kom med tilfeldige kommentarer om stort og smått, og de morsomste utsagnene skrev vi ned, slik du ser i bildet nedenfor. Dermed var det klart; jeg ville lage min egen lille samling med livsbetraktninger, skrevet som om de var sitater fra et barn.

For små barn opplever alt for første gang og møter omgivelsene med et fordomsfritt blikk. De lurer kanskje på det de ser, prøver seg fram og leter etter mening, men forstår ting på sin måte. Uansett er verden uendelig stor og hemmelighetsfull — og samtidig liten, nær og hverdagslig. Barn tenker dessuten konkret, men mangler selvfølgelig den kunnskapen og fornuften de voksne har. Da kan de si og finne på ting som virker feil og komiske, men like gjerne si noe veldig poetisk og poengtert.

Dette forfriskende barneblikket har alltid fascinert meg, og jeg har som forfatter flere ganger tatt på meg «barnebrillene». Da forsøker jeg å se tilværelsen fra nye vinkler, nedenfra kanskje, som et barn ville gjort. Jeg drar på oppdagelsesreise og skattejakt i småting, åpner opp sansene og skjerper fokus, prøver å bruke øyne, ører, nese, tunge og fingertupper. Det blir en øvelse i oppmerksomhet og observasjon. Samtidig liker jeg å uttrykke meg kort, enkelt og grunnleggende, igjen nesten slik et barn ville ha gjort.

Her viser jeg to eksempler fra bøker der jeg har brukt barneblikket.

1. Eksempel på barneblikket i «Verden har ingen hjørner»

På himmelen er sola som lyser på alle bilene,
og der er skyene og der bor Gud.
Gud sitter og venter og venter,
og Gud har en kjempelang stige
og et kjempetungt piano som velter når det er tordenvær.
Stigen går ned til fafar på kirkegården.
Han er ikke levende og kan ikke spise opp maten sin.

For mennesker vokser til de ikke klarer mer.
Så dør de.
Og mus dør og katter dør,
og blomstene tørker i vasen og faller ned på bordet.
Og allting blir borte i veikanten. Det har jeg sett.

Men i jorda ligger potetene og prater sammen
og vil opp i lyset.

2. Eksempel på barneblikket i «Jeg!»

Bildeboka «Jeg!» fra 2004 er en selvstendig fortsettelse av «Verden har ingen hjørner». Begge inneholder små, eksistensielle refleksjonstekster, men her er de illustrert med kollasjer istedenfor fargelagte blyanttegninger.

Se her.

Noen steder er jeg hard,
og noen steder er jeg bløt,
På øreflippen, for eksempel.
Og på kinnet.
Og se her.
Noen steder er jeg tjukk også
og noen steder er jeg tynn.
Og noen ganger fryser jeg
og noen ganger svetter jeg.
Og noen ganger er jeg grei,
og noen ganger er jeg skikkelig bøllete.
Men mest er jeg midt i mellom.
For jeg er en vanlig gutt.
Og helt uvanlig.
For det er bare jeg som er jeg.

Hvis en som voksen ser verden i et barneperspektiv, kan en gjenoppdage tinga rundt seg. Det er gøy. For når en møter livet på en ny måte, bruker sansene, er nysgjerrig og undrende, begynner en å tenke annerledes og blir mer til stede i øyeblikket. En blir mer kreativ, levende og ikke like fastlåst i gamle svar og vaner. Det oppstår nye opplevelser og ny innsikt. Omgivelsene blir fulle av detaljer, spor og pussige sammenhenger som en ikke tenkte på før. Alt får verdi og ladning. Ja, virkeligheten utvider seg, blir rikere, mer spennende og intens, og trivialitetene nesten gudommelige. Det gjelder bare å se etter som et barn. Bare snu deg nå. Har du tenkt på at det er akkurat sånn det er? At det skinner der borte, og har gjort det lenge? Eller at det er flere lyder oppå hverandre? Er det ikke utrolig og fantastisk?

«Bildebokskolen» 34:Metaperspektiv og andre tekstdetaljer

Summary in English: Picture Book Class # 34: Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus comments on the language in four of his children's books: the use of meta-perspective in "The World Has No Corners" ("Verden har ingen hjørner", 1999) and "Nobody" ("Ingen", 2002); the absence of the pronouns "he" and "she" for the main character "Little Lu" in the fantasy novel "Little Lu and Bulibar the Wizard" ("Lille Lu og trollmannen Bulibar", 2001); and poetic rhymes in "Up and Away" ("Opp og ut", 2008)

Jippi! Her kommer enda flere detaljer om barnebøkene mine! Nei, jeg burde vel heller beklage denne ekstremt sjølopptatte «bildebokskolen» min. Men det er godt ment: jeg vil dele erfaringer fra bokarbeidet mitt med dem som er interessert i sånt, og kanskje si noe om illustrasjon og barnelitteratur. Og fordi jeg kjenner mine egne bøker best, bruker jeg dem som eksempler. Okei. Denne gangen handler det om fire små tekstdetaljer jeg er fornøyd med.

1. Avslutninga i «Verden har ingen hjørner»: Bakerst i den halvfilosofiske bildeboka «Verden har ingen hjørner» fra 1999 er det en liten tekst med metaperspektiv, altså en tekst om teksten, som jeg synes gir prosjektet et passende løft:

En gang var jeg en gutt.
Og en gang var denne boka
og dette papiret
bare en tanke i hodet
og et tre i skogen.

2. Virkelighetsleken i «Ingen»: Metablikket kan også brukes på «Ingen» fra 2002, en bildebok om en ensom figur som heter Ingen. Leseren kan leve seg inn i fantasien, men like gjerne tolke teksten som fullstendig sann fordi den forteller om seg sjøl: boka handler bokstavelig talt om ingen nettopp fordi det bare er papir og trykksverte og ikke en levende person. Jeg liker denne leken med virkeligheten — og at det kanskje setter i gang noen nye tanker.

3. Merkverdighetene i «Lille Lu og trollmannen Bulibar»: Også i fortellingsboka «Lille Lu og trollmannen Bulibar» fra 2001 ville jeg stimulere fantasien og få leserne til å dikte sjøl. Jeg ville for eksempel ikke bestemme kjønnet til hovedpersonen, en liten trollmannlærling, men overlate til hver enkelt å avgjøre om boka handler om en gutt eller ei jente. I denne korte barneromanen skriver jeg derfor aldri «han» eller «hun» om Lille Lu, men bruker konsekvent bare navnet. Dette er et påfunn som kan gjøre språket unaturlig, men også mer personlig. Setningene får i hvert fall et litt annerledes preg. Og en litt merkelig tone syntes jeg passa bra til en litt merkelig verden som i denne fantasyromanen.

I «Lille Lu og trollmannen Bulibar» forsøkte jeg også å bruke et enkelt ordforråd, nesten som hos et lite barn, for å komme nærmere følelsene, ja, selve livsalvoret, kanskje. Dessuten jobba jeg med rytmen og lyden i ordene for at teksten skulle bli ok å lese høyt.

4. Poesien i «Opp og ut«: Også i bildeboka «Opp og ut» fra 2008, som handler om en liten og en stor raring på vei mot havet, ville jeg bruke et litt rart språk. Jeg ville skrive kort og enkelt, gjøre teksten rytmisk og bruke stikkord istedenfor hele setninger. Det var i hvert fall det jeg prøvde på. Tvillingbroren min sier at jeg var påvirka av de poetiske skriveriene til kona mi. Ja, kanskje det. Eller er det omvendt?

Tvillingbror Egil Nyhus med egen blogg!

Summary in English: Norwegian illustrator and caricaturist Egil Nyhus, twin brother of Svein Nyhus, started his own blog yesterday. There he will be able to show some of his editorial cartoons and picture book illustrations. The Nyhus twins are perfroming together in the show "Two men and a white board".

Den utrolig fantastiske illustratøren, karikaturtegneren, humoristen og pedagogen Egil Nyhus, tvillingbroren til selveste Svein Nyhus, har nylig oppretta sin egen blogg. Der kan han, hvis han får tid, vise noen av sine sylskarpe avistegninger og overveldende bokillustrasjoner. Egil begynte forresten som fast avistegner allerede som 16-åring. Vi er ikke bare imponert — vi er sjokkert!




Tvillingbrødrene har inspirert hverandre fra før de ble født! I hvert fall har Svein blitt veldig påvirka av Egil. I dag jobber de sammen i «To menn og en tavle», en vilter tegneforestilling for barn. Alle innlegg om Egil på Sveins blogg blir lista opp her.

Og, hvis noen skulle lure: Svein er 3 minutter eldre enn Egil. Svein er dermed storebror. Fysisk sett.

«Bildebokskolen» 33:Hemmelige beskjeder og personlige løsninger

Summary in English: Picture Book Class #33: Two examples of hidden messages from Norwegian illustrator Svein Nyhus to his (and writer Gro Dahle's) children: 1. An illustration from picture book "Gentle" ("Snill", 2002) containing a small piece of paper with the text: "Simon, Kaia and Ninni are the world's nicest children. (...)" 2. An illustration from "Angry Man" ("Sinna Mann", 2003) with the names of the children written in the crown of the tree. Both examples show how illustration, as fiction in general, always is personal.

I noen av bildebøkene til Svein Nyhus og Gro Dahle, har tegneren lagt igjen private spor i bildene. Det første eksemplet her viser en personlig melding skjult i den siste illustrasjonen i bildeboka «Snill»: hvis du snur bildet på hodet og studererer lappene foran vaktmesteren, kan du lese at «Simon, Kaia og Ninni er verdens fineste barn». Hvem som er foreldrene, sier lappen ingenting om. Men den viser at skjønnlitteratur er høyst personlig, at hvordan man skriver og tegner er individuelt og at det ikke fins fasitløsninger. Selv om det selvsagt er rammer og begrensninger for arbeidet, og selv om man vil formidle et bestemt budskap.




De samme tre navna er gjemt i flere bildebøker, for eksempel i trekrona i tegningen under, som er henta fra «Sinna Mann». Gro Dahle har ellers skrevet fire småbarnsbøker om barna Simon og Kaia — og om lillesøster Ninni i «Den helt vidunderlige grisen Nøffi».



Forresten: Vaktmesterfiguren i den første tegningen ble med i filmatiseringen av «Sinna Mann». Det har jeg fortalt om her.

Se også:
• Kjøp trykk av det enkle elgbildet