Jeg bruker ofte figurer fra mine egne tegninger som inspirasjon i nye illustrasjoner. Bildene her viser detaljer fra plakatene fra «Steder å tisse» og gamle motiver som likner.
Noen ganger hermer jeg bevisst, andre ganger tenker jeg ikke på det. Uansett sitter jeg fast i meg sjøl. Greit nok. Det kan være fint både å grave dypt i sitt eget og fornye seg. Det meste handler om balansen mellom det ene og det andre.
Når jeg sammenlikner ting, er det lettere å oppdage kvaliteter og særegenheter, som å se styrker og svakheter ved former og tegnemåter. Sammenstillingene under viser for eksempel at fargene i gicleer («kunsttrykk») er rikere og mer metta enn i vanlig boktrykk.
Her er to kunsttrykk med illustrasjoner fra «Steder å tisse», en bildebok som kommer i januar 2021. Boka handler om en gutt som tisser, og plakatene viser hovedpersonen i forskjellige situasjoner. På bildene er det også noen dyr – og seks jentefigurer. Finner du dem?
Plakatene kan være pynt på en vegg – eller lete-bilder for dem som liker sånt. Kanskje de kan oppmuntre barn og voksne til å ta en tissepause? Sjøl synes jeg tissing er et fint møte med naturen og øyeblikket.
Kunsttrykkene blir printa i «museumskvalitet» på tjukt papir i A2-størrelse. Hver plakat kommer i maks 50 eksemplarer, og alle er nummerert og signert.
Send en e-post hvis du vil bestille! Kjøper du begge, får du prisavslag.
• Figurplakat nr. 1: «Steder å tisse» (med hult tre øverst til venstre og en jente nederst til høyre)
• Figurplakat nr. 2: «Steder å tisse» (med utedo øverst til venstre, fem jenter og mer)
Trykketeknikk: Digitaltrykk (D. G. A. /giclée) på 310 grams grafikkpapir Størrelse: A2 (59,4 x 42 cm, selve bildet er ca 55 x 37 cm) Opplag: 50 eks. (nummererte, signerte) Bestill i epost: 2.500 kr per bilde (inkl. sending)
Summary in English: An illustrated interview with Svein Nyhus in Opsis barnkultur, a renowned Swedish magazine on children's books and culture.
Tidligere i år ble jeg intervjua av «Opsis barnkultur», et svensk tidskrift om bøker og annen kultur for barn.
Bladet, som henvender seg til voksne, inneholder omtaler, notiser, intervjuer og reportasjer. Der er det også mange bilder, ikke minst av bokillustrasjoner. Ja, «Opsis» er et inspirerende magasin – for foreldre, formidlere og forfattere av ord og bilder!
Forsidebildet er fra arbeidet med «Dragen» i 2018.
I dag ble «Steder å tisse», bildeboka jeg har jobba med en stund, trukket for retten. Vel, boka ble bare kort nevnt i Bertheussen-saken, prosessen mot kvinnen som står tiltalt for hærverk og trusler mot Norges justisminister for snart to år siden.
«Steder å tisse» handler om å tisse ute og inne, om små pauser som kan bli store opplevelser for dem som kjenner etter. For egen del er stille tissing i skogen blant mine fineste nærkontakter med naturen, meg sjøl og øyeblikket.
Illustrasjonene er tegna digitalt i Photoshop. Og boka blir utgitt av Gyldendal i januar 2021. Det blir bra.
Forsvareren til kvinnen i rettssaken hadde funnet boktittelen i en forhåndsomtale på nettet. Han trakk den fram for å vise at ordet «tisse» også brukes av menn.
«Tisse» forekommer nemlig i et anonymt trusselbrev i saken, og en språkekspert mente at ordvalget tyder på at den ukjente avsenderen er kvinne. Ifølge eksperten bruker ikke menn dette ordet utenfor familien eller barnehagen. En mann ville ha skrevet «pisse» i et trusselbrev.
Men så fant altså den kritiske forsvareren likevel en som hadde satt «tisse» på trykk i offentligheten.
Men opsan igjen. Da anklageren sjekka boka nærmere, viste det seg at «Steder å tisse» av Svein Nyhus er en bok for barn. Dermed hadde ikke forsvareren motbevist, men tvert om bekrefta språkprofessorens påstander: Menn sier «tisse» kun til barn, ellers ikke, og det er derfor sannsynlig at truslene kommer fra en kvinne.
Summary in English: Yesterday "My Favorite War", a Latvian-Norwegian animated documentary by Ilze Burkovska Jacobsen, won the Contrechamp Award at the Annecy International Animated Film Festival Film 2020. The film tells the story of Ilze's childhood in former communist Latvia and the Soviet republic's cold war propaganda and falsification of history. Here Svein Nyhus, the initial concept artist for the film, shows character sketches of Ilze, her parents and close relatives.
I går ble altså «My Favorite War» tildelt «Prix Contrechamp» i langfilm-klassen under den franske «Festival international du film d'animation d'Annecy». Gratulerer til regissøren og manusforfatteren Ilze Burkovska Jacobsen, til produsenten og til hele produksjonsgjengen!
Ilzes animerte dokumentarfilm handler om oppveksten i det kommuniststyrte Latvia og Sovjetunionens propagandaløgner om krigen og historien. Filmen har blitt til samtidig med andre prosjekter og har derfor tatt noen år.
Under viser jeg noen av karaktertegningene mine av Ilze, foreldrene, bestefaren, bestemora og andre familiemedlemmer. Skissene er tegna direkte i Photoshop, ikke på papir.
Her er forslag til de tre onklene: den sterke bryteren, den forsiktige ingeniøren og den kjekke legen.
Summary in English: Yesterday "My Favorite War", a Latvian-Norwegian animated documentary by Ilze Burkovska Jacobsen, won the Contrechamp Award at the Annecy International Animated Film Festival Film 2020. Here Svein Nyhus, the initial concept artist for the film, shows character sketches for "Death" and "Ash Child", two ghosts. "My Favorite War" tells the story of Ilze's childhood in communist Latvia and the Soviet republic's cold war propaganda and falsification of history.
Ilze Burkovska Jacobsens animerte dokumentarfilm handler om hennes egen oppvekst i det Sovjet-kontrollerte Latvia under den kalde krigen. Filmselskapet en arbeidssom mann-og-kone-bedrift som har holdt på med flere prosjekter samtidig (for eksempel med «Kroppen min eier jeg» som de fikk en Emmy for i fjor). Produksjonen har derfor foregått i perioder over noen år.
Sjøl har jeg siden den spede starten tegna figurer som underlag for animasjonsarbeidet i Latvia. Egentlig skulle jeg ha gjort mer og fulgt opp, men jeg måtte overlate resten til andre. I min sjølkritiske utprøving og ufokuserte idémyldring klarte jeg ikke å få det til som jeg ville. Jeg sleit meg nesten ut i forsøket. Dét var ikke så hyggelig. Men teamet i Norge og Latvia fortsatte, jobba jevnt og trutt og redda prosjektet. Takk!
Uhyggelige skikkelser
Her viser jeg utkast til uhyggelige figurer i filmen. Oppdraget var å gi tegnere og animatører skisser og konseptillustrasjoner i den stilen vi hadde valgt.
Fordi «døden' er et hunkjønnsord i latvisk, tegna jeg dessuten Døden som ei gammel kjerring, som en kvinnefigur i folkedrakt og som ei jente med blomsterkrans. Jeg tenkte kontrasten mellom det vakre og det fæle skulle forsterke uhyggen.
Sist testa jeg Døden i vatterte arbeidsklær og russisk loslue. Og Døden som liten gutt med beinhvit hud og tomt blikk. Ja, kanskje det er bestefaren som henter seg sjøl?
Den andre uhyggelige skapningen er «askebarnet». Det er også et spøkelse.
Skissene er tegna direkte i Photoshop med digitalpenn på tegneskjerm. Da er det bare å drodle i vei uten å begrense seg (og det er jo ekstra gøy å tegne nifse typer). Fordi alt er ferdig digitalisert og allerede på maskinen, er det lett å fargelegge og rydde opp etterpå. Men redigering kan ta flere timer.
Hvilken versjon skal jeg velge?
Tegningene viser at ideene kommer lett, men at det er vanskelig å velge. Filmmakerne trengte bare ett forslag til hver figur, men jeg hadde ikke råd til å kaste bort noe når det begynte å myldre. Best liker jeg jo summen av alle åpne forslag og uferdige skisser, når det er muligheter i mange retninger. Men det meste, nesten alt, må bort. Da blir formidlinga klarere og fortellinga tydeligere. Et vanlig råd i kreativt arbeid er derfor: «kill your darlings». Det betyr å fjerne forstyrrelser, alt unødvendig og det som ikke holder mål, også ting du elsker, for å gjøre sluttresultatet bedre. Ja, kultur handler om å rydde opp i kaos.
I arbeidet med konsepttegningene ble jeg blenda av mine egne påfunn og alle likeverdige varianter. Jeg gikk vill i nærsynt nøling og unødvendig overarbeid. Jeg var altfor nøye, ga meg sjøl for mye motstand, og tvilen endte i fortvilelse. Usikkerheten gikk over i prestasjonsangst, og uvilje mot å ta valg (og ta konsekvensene av dem) ble uvilje mot å fortsette. Og flukt er en ingen god strategi for en yrkestegner som må være «leveringsdyktig». Ja, ja. For å si det med tittelen på en prisbelønt tv-serie fra produksjonsselskapet: Sånn er jeg, og sånn er det. Ok. Tegnerne i Latvia fikk uansett nok inspirasjon til å dikte videre og gjøre filmen ferdig. Så hurra for dem!
Bonus
Her er enda en ubehagelig skikkelse. Men dette er ingen demon. Dama bak disken er bare en typisk sur butikkansatt fra Ilzes barndom.
Jeg bruker ofte figurer fra mine egne tegninger som inspirasjon i nye illustrasjoner. Bildene her viser detaljer fra plakatene fra «Steder å tisse» og gamle motiver som likner.
