Passande bonus:Ulv i saueklede frå «Esops fablar» 2007.Fleire tvetydige luringar kan du sjå her og her.Sjå òg
• To menn et meir tre år seinare
Passande bonus:Ulv i saueklede frå «Esops fablar» 2007.Fleire tvetydige luringar kan du sjå her og her.
Tegneteknikk-tips: illustrasjonsoriginal uten farger


Høsten 2011 kommer bildeboka «Den grådige ungen» fra 1997 i nytt opplag. Den er skrevet av Gro Dahle og illustrert av selveste meg. Boka handler om ei storesøster som eter alt hun kommer over, men som nok egentlig bare er sulten på oppmerksomhet. «Den grådige ungen» var den første boka der jeg tegna med blyant istedenfor kulepenn. Redaktøren ville ikke ha «sånn Sesam Stasjon-stil», så jeg måtte finne på noe annet. Dette er en av de få gangene jeg har fått ordentlig motstand, og boka ble et viktig skritt i min egen lille utvikling som illustratør.
Til den nye utgaven måtte alle de gamle tegningene skannes inn på nytt. Da benytta jeg anledningen til å retusjere og justere detaljer i bildene digitalt. Viktigst var å forsterke kontrastene. Grå, blank blyant blir ellers lett altfor matt på trykk. Jeg ville også rette opp noe som har irritert meg i flere år: i kjøkken-tegningen har jeg vært slumsete med rutemønsteret på gulvet til høyre for tallerkenen til jenta. I det nye bildet har jeg forsøkt å rydde opp i det. Det tok sin tid. Ja, så opphengt i unødvendig pirk kan noen av oss være.
