Bildebokskolen 87Små og store bøker

Summary in English: Picture Book Class #87: Two editions in Spanish of Svein Nyhus's "Let's Play!" (Norwegian: "Skal vi leke?", 2016) show the effect of book sizes: The publishing company Niño Editor in Argentina released an oversized version in 2018 and a smaller one in 2021, twice making the book more interesting just by changing the format. The editor's note on this simple "touch screen book" reads: "Can a book be more fun than a screen? Let's Play is a fresh offshoot of Scandinavian pedagogical thinking. A response from the analog world to the digital world."

Svein Nyhus: «Skal vi leke?» (2016)

Bildebokskolen nummer 87: Størrelser og sideformater

«Skal vi leke?» fra 2016 er en superenkel pekebok for de minste barna. Der leker jeg med papirboka som fysisk gjenstand. Jeg vil aktivisere sanser og kropp, gjøre boka og hovedpersonen levende og forsterke fellesskapet i lesestunden.

Boka har siden kommet i en stor og en liten utgave. Her skriver jeg om størrelsen på bøker.

Den norske originalboka måler 18 x 25 cm. Niños spanske «¿Jugamos?»
kom i størrelsen 24 x 34 cm i 2018, og i en kvadratisk variant på
15 x 15 cm i 2021. Den store boka omslutter barnet, den lille er hendig.

I 2018 kom «Skal vi leke?» ut på spansk. Barnebokforlaget Niño Editor i Argentina valgte å lage sin «¿Jugamos?» mye større enn min opprinnelige norske. Ekstra interessant ble det da forlaget i 2021 kom med en mye mindre, kvadratisk bruksbok med solid papir og runde bladhjørner. Sånne grep vitner om et kreativt og handlekraftig forlag. Så takk for det!

Det var også gøy å lese den utenlandske reklamen: «Kan en bok være mer underholdende enn en skjerm? «Skal vi leke?» er et friskt uttrykk for skandinavisk pedagogikk. Den analoge verdens reaksjon på den digitale.»

«Her er det plass til en finger.»

Bøker må være praktiske i bruk. De må ikke være for store å bla i og for tunge å bære, eller for vanskelige å lese på senga. De må heller ikke være for små om flere skal se samtidig. Og boka blir selvsagt dobbelt så stor når noen bretter oppslagene (dobbeltsidene) helt ut.

En kjempestor bok kan omfavne og oppsluke leserne. De kan gå inn i opplevelsen og synke ned i illustrasjonene, enten det er et mylder av detaljer å studere på, eller store figurer og enkle former som kommer nærmere og blir en del av virkeligheten her og nå.

En liten bok oppfattes som stillere, og kan virke søt. Små formater er også hendigere, de er lettere å bla i for små fingre og korte armer, og de tar liten plass i vesker og på nattbord.

Også «Pappa!» og «Verden har ingen hjørner!» har kommet i små utgaver.
Det lille formatet ble litt trangt for den kjempestore faren,
men passa perfekt til en filosofisk samtalebok.

Størrelser og formater kan også formidle innhold og budskap. Store bøker passer til store motiver og temaer, små til små. Stående høydeformater er oppreiste, oppegående, dynamiske og aktive, mens liggende breddeformater er roligere.

En brei, horisontal bildebok kan forsterke leseretningen, tempoet i sideskiftene og framdriften, for eksempel i en reisefortelling. Ekstreme høydeformater kan egne seg til innhold der vertikale bevegelser er viktige, for eksempel historier om voksende skyskrapere eller å falle ned fra månen. Et kvadratisk format er mer nøytralt og retningsløst. Det passer til konsentrasjon om selvstendige enkeltoppslag, til punktvise ideer og dikt uten en historie som fortsetter på neste side.

En annen vri er selvsagt å bryte forventninger og kombinere kontraster. For eksempel å lage et gigantisk verk om en prikk eller en knøttliten bok om universet.

Hvis proporsjonene i en ny utgave endres, altså når forholdet mellom høyde og bredde forandrer seg, må designeren også justere layouten. Slik det argentinske forlaget nesten umerkelig har gjort med den lille «¿Jugamos?».

I digitale medier har illustratøren ingen kontroll over hvor store eller små bildene blir. Spaltebredder og bildestørrelser tilpasser seg automatisk ulike skjermer og visningsvinduer, og gjengivelsene kan variere veldig. Men mange e-bøker, og alle PDF-er, beholder sideproporsjonene for å unngå beskjæringer og kutt i motivene.

På papir er kontrollen annerledes. Papirboka er konkret og uforanderlig, den er en ting i tilværelsen, en trofast venn og en skattekiste du kan holde fast i, åpne opp og spare på, ikke bare et digitalt vindu mot en flyktig verden som farer forbi så lenge du har strøm.

I Klassekampen 16. oktober 2022 sammenlikner Karin Haugen «Skal vi leke?» med
Hervé Tullets bildebøker. Det har hun gjort før.

Se også:
• Mer om «Skal vi leke?»
• Om boktyper og formater (på engelsk)
Annen boklek:
• Å leke gjemsel med pekeboka «Lars er Lars»
• Å stimulere språket med «Lars er ikke»
• Å bruke «Jeg!» og andre bildebøker i barnehagen
Andre bøker i grov tusjteknikk:
• «God natt, natt» (2009)
• «Sånt som er» (2010)
• «Blekkspruten» (2016)

En bildebok som får barn til å snakke – og som har blitt teater

Summary in English: When "Krigen" ("The War", 2013), a picturebook about the impact of divorce on children, was presented at a primary school in Norway, the teachers started discussion groups to let pupils talk about the problem. The book is written by Gro Dahle, author-wife of Svein Nyhus, and illustrated by their daughter, Kaia Dahle Nyhus. Also in this blog post are pictures from a Polish theatrical adaptation of "Krigen", as well as the covers of three picture books written and illustrated by Kaia.

«Krigen» får barn til å snakke

NRK melder at bildeboka «Krigen» har fått en skole på Østlandet til å starte samtalegrupper for skilsmissebarn. Det er jo interessant. Og hyggelig. Altså at en bok kan få noen til å snakke og kanskje gjøre ting lettere.

«Krigen», som ble utgitt i 2013, er skrevet av Gro Dahle og illustrert av Kaia Dahle Nyhus, dattera vår. Boka handler nettopp om dramatikken barn ofte opplever når foreldrene skiller seg.

«Krigen» ble nominert til kritikerprisen og Nordisk Råds barnelitteraturpris (som velfortjent gikk til «Førstemamma på Mars» og «Brune»).



«Krigen» som polsk-norsk teater

Flere av Gros allalderbøker om vanskelige temaer har blitt dramatisert. Denne høsten viser Teatr Andersena i Lublin i Polen forestillinga «Mama, tata, wojna i ja» («Mamma, pappa, krigen og jeg»), en teateroppsetning basert på «Krigen» (som kom på polsk i 2015). Instruktør er Simone Thiis fra Norge. 10. november har Teater Nova premiere på en norsk versjon.

Jeg har ikke sett stykket, men som visuell forteller er jeg imponert over den enkle, men effektive scenografien jeg ser på bildene. Det er også inspirerende å sammenlikne plakatene med bokillustrasjonene. Ja, i kunst og kultur er det ingen korrekte fasitsvar, bare uendelig mange muligheter.

Foto: Semimatt.pl, 2016

Foto: Semimatt.pl, 2016

Foto: Semimatt.pl, 2016

Regissøren forteller at de polske teaterkritikkene har vært «fantastiske», men stilt spørsmålet: «Er Polen klar for dette?». Liknende respons fikk oppsetninga hennes av «Sinna Mann» i 2014. Også de utfordrende barnebøkene «Håret til mamma» («Włosy mamy», 2010), «Snill» («Grzeczna», 2010) og «Sinna Mann» («Zły Pan», 2013) har skapt debatt i Polen. Til og med «Pappa!» («Tato!», 2008) fikk småbekymra oppmerksomhet.

Kaias egne bøker

Kaia, som altså tegna i «Krigen» i 2013, har illustrert flere av bøkene til Gro: «Håpe, sa gåsa» i 2011, «Jeg kunne spise en ku» i 2012 og «Megzilla» i 2015. I tillegg har hun skrevet og tegna tre egne bildebøker: «Vil du høre en hemmelighet» (2014), «Pappaer overalt» (2015) og «Hun som kalles søster» (2016).

«Vil du høre en hemmelighet?»
Anmeldelser: 1 2

«Pappaer overalt»
Anmeldelser: 1 2 3 4 5

«Hun som kalles søster»
Anmeldelser: 1

Kaia har forresten en storebror som også tegner. Han har illustrert flere forsider i grøsserserien «Marg & Bein».

Okei da, når jeg først ramser opp så mange titler: høsten 2016 har Gro også kommet med bildeboka «Blekkspruten» og diktsamlinga «Søster».

---

Se også:
• Bruk av «Krigen» i skolen
• Om «Krigen» i «Challenging and Controversial Picturebooks» (side 84-89, på engelsk)
• Skilsmissebøker for barn
• Mer polsk teater: «Sinna Mann» (2014) og «Snill» (2015 og 2016)

Illustrasjonstips: Nye bilder av gamle biter

Summary in English: The children’s book based on Ylvis' 2013 YouTube hit "The Fox" was recently published in South Korea. The Korean edition has two spreads added with English lyrics and background info. The new pages are illustrated with elements from Svein Nyhuses original digital collages.

I august 2016 ble «Hva sier reven?» gitt ut i Sør-Korea. I dette innlegget forteller jeg om den den koreanske utgaven, at jeg synes koreansk skrift passer ganske godt til bildene – og at boka har fått to ekstra oppslag med helt nye kollasjer.

Populær video

«Hva sier reven?» er barnebokversjonen av Ylvis' YouTube-hit «The Fox» som jeg illustrerte da den kom på norsk i oktober 2013. Nå, snart tre år etter, har videoen blitt vist langt over 600 millioner ganger. I tillegg har låten og figurene inspirert til en uendelig mengde kreative varianter av lyd og bilder. Boka kom ut i to litt forskjellige utgaver i USA og Storbritannia i 2013 og i Sverige i 2014. Fordi videoen ble så populær, solgte boka uvanlig bra de første månedene.

Asiatisk uttrykk?

Jeg liker den koreanske utgivelsen. Hangul står godt til de viltre, men samtidig veldig kontrollerte og forenkla digitaltegningene. Sirklene og strekene spretter og springer som anvisninger for dansetrinn, som levende noter og matematiske symboler. Ganske løst, ganske stramt. Og når jeg ikke skjønner et eneste tegn, blir skriftbildet for meg like tullete som sangteksten. Det passer bra.

Det grafiske uttrykket med utklipte figurer og flate bakgrunner kan dessuten minne litt om asiatisk kunst. I østasiatisk bildetradisjon forekommer i hvert fall ikke sentralperspektiv. Isteden blir ofte bildeelementene spredt utover, gjerne på lys papirbakgrunn og tegna eller malt i en lett dekorativ og forklarende realisme med klare konturer. Noe sånt. Greit nok det òg.

Nye kollasjer av gamle biter

Den koreanske utgaven har fått to nye dobbeltsider sammenlikna med originalen. Bakerst i boka har nemlig designeren, uten at jeg visste om det, lagd egne kollasjer til to oppslag med bakgrunnsinformasjon og den engelske sangteksten. Bildene er satt sammen av biter fra illustrasjonene ellers i boka.

En bør spørre om lov på forhånd når en forandrer et åndsverk på denne måten. Men resultatet ble ok, og alt er heller ikke like viktig her i verden. Så joda, dette får vel gå. Også selv om jeg synes enkelte detaljer er klint litt ufølsomt oppi hverandre. Jeg liker jo ikke nestenberøringer.



Norske bøker i Sør-Korea

De siste åra har det blitt oversatt flere norske bøker, også bildebøker, til koreansk. Antall titler i det totale sørkoreanske barnebokmarkedet skal være rekordstort og boksalget godt. Ansvarsfulle foreldre kjøper visstnok bøker til barna selv i økonomiske nedgangstider. Offentlige myndigheter har også støtta bransjen, litt som kulturpolitiske ordninger i Norge skulle jeg tro. Ja, aktiv satsing fra høyt hold stimulerer alltid til produksjon og kvalitet, enten det gjelder barnebøker eller skiløpere, Norge eller Korea.

---

Se også:
• Norsk, engelsk og svensk utgave av boka
• Digitaltrykk fra boka
• Over 600 bokomtaler av «What does the Fox Say?»
• «Sinna Mann» på koreansk
og:
• Å utnytte deler fra én tegning til å lage flere nye

Bildeboka «Sinna Mann» som opera i København

Summary in English: Pictures and teaser from a Danish opera version of "Angry Man", Gro Dahle's and Svein Nyhus's acclaimed children's picture book about domestic violence (Norwegian title "Sinna mann", 2003)

6.–21. april 2016 viser Teater ZeBU og det nordiske musikkteateret Saum forestillinga «Min far og Vrede Mand» i København. Det er en poetisk og eventyrlig kammeropera for barn, med nyskrevet musikk.

Historien bygger på bildeboka «Sinna Mann» fra 2003. Den er skrevet av Gro og illustrert av meg. Boka handler om Boj som opplever farens ukontrollerte raseri og mammaen som prøver å dempe og skjerme. «Sinna Mann» har blant annet blitt brukt i arbeidet mot familievold og er oversatt til flere språk. Historien har blitt dramatisert flere ganger (se her, her, her, her og her) og også kommet som animasjonsfilm. Den danske oversettelsen ble utgitt i 2011.

Filmklippet under gir en forsmak på stykket i Danmark.



Musikken til den vesle operaen er komponert av Steingrimur Rohloff, teksten er av Jesper B. Karlsen. Ingeborg Fangel Mo og Jens Søndergaard synger, Lene Hummelshøj er dokkefører og Live Johansson og David Hildebrandt spiller. Regissør er Marc van der Velden, scenograf Rikke Juellund.




Gro ble mektig imponert da hun nylig så den ferdige forestillinga i Danmark. Og anmelderen Henrik Friis i avisa Politiken kaller musikkteateret «en lille perle af en børneopera»:

«Alt ses fra barnets perspektiv i den herboende tysk-islandske komponist Steingrimur Rohloffs lille perle af en børneopera, ’Min Far og Vrede mand’. Den lidt avancerede, men fint poetiske tekst har Jesper B. Karlsen skrevet med en norsk bestseller, børnebogen ’Sinna mann’ af Gro Dahle, som forlæg. Operaen er mesterligt sunget af Ingeborg Fangel Mo og Jens Søndergaard som både forældre, barnetanker og eventyrlige biroller – men frem for alt brænder den meterhøje drengedukke sig fast i hukommelsen og mellemgulvet. [...] De 50 minutter går hurtigt, fordi alt virker så ligetil. [...] Jeg havde to ledsagere på 8 og 9 år med til premieren. De var på forhånd lidt skeptiske ved tanken om opera, men bagefter var de ikke generet af kombinationen af sunget dialog og dukkeunivers. Begge dele affødte stor diskussion – i kombination med den stærke handling – så det gik vist, præcis som folkene bag ZeBU på Amager og det lille kompagni Saum havde ønsket. Det var en stærk oplevelse.»

Min far og Vrede Mand - i din undervisning

Undervisningsvideo 1 til Min far og Vrede Mand

Undervisningsvideo 2 til Min far og Vrede Mand

Det er kjempehyggelig at dette ble så bra. Og det er interessant å se hvordan proffe folk har jobba videre med denne korte boka og formidla stoffet på nye måter. Ja, jeg har vært uvanlig heldig som har fått være med på noe som har inspirert andre. Så takk for det — og takk for innsatsen fra alle!

Se også:
• En omtale, en anmeldelse, og enda en, av «Min far og Vrede Mand»
• Politiken om Gro Dahles bildebøker på dansk
• Blogginnlegg om «Sinna Mann»

«Akvarium» og «Lars er Lars» på dansk – og noe om for pene og flinke bilder

Summary in English: Danish translations of Gro Dahle's/Svein Nyhus's picture book "Akvarium" and Svein's "Ole er Ole" (Norwegian title "Lars er Lars") are out. Svein also discusses the risk of making the visual style too elaborate or dominant in a picture book. If an illustrator's technical skills are too masterful or the digital control are too rigorous, the illustrations may become impressive, but they may also take away the attention from the story. The result may be overworked art work without lively spontaneity and emotional touch.

Det danske forlaget Jensen & Dalgaard har nylig gitt ut to bildebøker jeg har illustrert: Gro Dahles «Akvarium» fra 2014 og min egen «Lars er Lars» fra 2011.

Den første boka er også anmeldt i avisa «Politiken» som beskriver illustrasjonene i «Akvarium» som «billeder, man aldri glemmer». Det er jo hyggelig.

Likevel er det mer interessant å lese kommentarene til en annen bildebok i samme avis. I møte med påfallende vakre og teknisk fullkomne datakollasjer spør bokanmelderen om «kan man også blive for dygtig? [...] Det er svært ikke at blive imponeret. Hvorfor bliver man så ikke berørt?»

Formen kan forstyrre for innholdet

Kritikeren har et poeng. Overdreven estetisering kan svekke uttrykkskraften i et kunstverk. Teknikken kan bli så suveren – eller spesiell – at form og håndverk tar all oppmerksomhet. Resultatet blir overflatisk effektmakeri som overskygger innhold og motiv. Det blir en imponerende oppvisning i flinkhet. Og verket reduseres til prestasjon og sirkusnummer, ikke en kunstopplevelse som vekker, løfter og flytter betrakteren til nye erkjennelser.

Skjønnhet – eller mesterlig håndverk – kan i feil sammenheng også formidle noe helt annet enn budskapet ellers. For eksempel skal Charlie Hebdos rablete, uprentensiøse tegnestil være et bevisst formgrep for å understreke anarkistisk protest og respektløs vitsing. Der passer det ikke med forskjønning og komplisert tegneteknikk.

Sammensatte uttrykk gir flere kvaliteter og rikere opplevelser

Jeg elsker og beundrer ekvilibristisk artisteri. Ja, flinke bilder gir deilig rus i øyeblikket. Men uten noe mer blir det fort nokså tomt og fattig. Det trengs tilleggskvaliteter.

For egen del har jeg særlig sans for det enkle og spontane. Tilfeldige småfeil og personlige særtrekk viser noe levende og menneskelig jeg kan kjenne igjen. Alt virker mer sant og ekte. Og sårbart, kanskje. Jeg tror jeg føler mer og sterkere.

Pynt og pene bilder er altså behagelige. De bekrefter gjerne det vi forventer. Men de bedøver også. Ja, jåleri kan tildekke, sløve og bremse. Kunstuttrykk som isteden gjør motstand, som stikker og irriterer, når dypere inn og sitter lenger i. Skitt smitter, ujevnheter gir avtrykk og farer skjerper sansene. Tror jeg.

Det beste er nok en blanding av alt. Høyt og lavt, lett og tungt, rett og galt. I passe mengder. Mangfold, variasjon og kontraster. Flere smaker. Det liker jeg. Kombinasjon og balanse mellom sikkert, rutinert håndverk og tilstedeværelse, glød og trøkk. Yes og ja takk!

For pene bilder i «Akvarium»?

Superflinkhet er et luksusproblem som ikke angår meg. Dessverre og heldigvis. Likevel prøver jeg ofte å prestere og imponere. Det ender med at jeg kjærtegner bildene mine til det ikke er skarpe kanter igjen og alle bakterier er borte.

Sånn var det med de de digitale kollasjene i «Akvarium». Da jeg ville gjøre uttrykket mindre glatt og gi bildene følsom kornete stofflighet, prøvde jeg for hardt. Jeg tegna detaljer stadig om igjen for å oppnå «spontan ruskestrek», jeg plasserte om på bitene og holdt på, men overarbeida illustrasjonene. Jeg gjorde dem for pene for alvoret i boka, og samtidig for dystre og stive.

I tillegg ville jeg gi boka et visuelt særpreg. Men hvert formgrep og hver stilistiske regel blei så overtydelig at sluttresultatet virker oppskriftsmessig, konvensjonelt, som om det bare er én riktig løsning og ikke rom for improvisasjon og overraskelser. Egenarten blei en utvendig stiløvelse, en utstudert manér på autopilot, flink men ikke følt. Jeg elsker nemlig pirk og kontroll, men flekker, feil og fri flyt likner mer på det levende livet. Ja, det perfekte er i denne sammenhengen det uperfekte. Det er en god trøst når jeg ikke får det til som jeg vil.

Enkelhet i «Lars er Lars»

Bøkene om Lars er enklere – selv om tegneteknikken nok er litt anstrengt og tilgjort der også.

Det danske omslaget til «Ole er Ole» illustrerer kanskje poenget. Jeg prøvde å være rik og ruskete da jeg tegna bokstavene til den norske originalen. Men skriftbildet mitt konkurrerer med forsidefiguren om oppmerksomheten. Den danske typografien lar hovedpersonen stå i fred. Det blir bedre. Rein og enkel og tydelig fokus. Det passer godt til en nedstrippa småbarnsbok som dette.

Så lærte jeg dét òg. At alt ikke kan være like stort og like viktig. Like gyldig blir likegyldig.

«Svein Nyhus har lavet nogle utroligt fine, tankevækkende og gribende børnebøger sammen med Gro Dahle. I Ole er Ole er Svein Nyhus alene om en helt anderledes simpel historie for de mindste børn. Bogen er hverken gribende eller tankevækkende, men det er til gengæld en virkelig fin og kær historie om Ole, der gemmer sig under et tæppe og som for hver side kommer mere og mere til syne. Samtidig er det meningen, at barnet, der får læst bogen op, får rystet sine ben, kildet sin mave, talt sine fingre og meget, meget mere. En bog, tænker jeg, der vil vække stor glæde hos børn fra 1 til 3 år.»
www.bornenesboger.dk

Les også:
• En fantastisk forhistorie til «Akvarium»
• Flere omtaler av «Akvarium»
• Andre bøker på dansk: «Silkesød», «Elis kuffert» og «Vrede mand»

Forresten: Seinere i år kommer også Gros og Kaias «Krigen» på dansk. Det blir fint.

«Bildebokskolen» 80:Inspirasjon

Summary in English: Two new interviews with Gro Dahle, writer of several picture books on psychological topics: one from Swedish public radio and one from her publisher (in Norwegian).

Før jul i 2015 kom et par intervjuer med Gro Dahle. I Sveriges Radios «Barnens kultur Del 3: Våld, missbruk, död och depression» forteller Gro og andre om barnebøker, blant annet noen av de alvorlige allalderbøkene hennes som jeg har illustrert. Og i Cappelen Damms blogginnlegg «Ungdom i familien? Poetisk gavebok om pubertet fra Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus» beskriver hun og dattera vår arbeidet med «Megzilla», den illustrerte ungdomsboka deres som kom i høst.

Fra Megzilla-intervjuet sakser vi følgende råd om kreativt arbeid:

«Gro: –Jeg jobber sjøl aldri på inspirasjon, bare på teknikker og metoder, skriver meg inn i inspirasjon, venter ikke på den og leter ikke etter den, men prøver å skape den ved hjelp av skriveteknikker, skriver meg i gang, skriver meg inspirert. Og det kan jeg gjøre hvor som helst og med hvem som helst rundt meg.»

Ja, det stemmer nok. Ikke vent, bare begynn. Da skjer det alltid noe.



Flere små tips om å lage bildebøker:
• Blogginnlegg i «Bildebokskolen» og om tegneteknikker.

«Sinna Mann» på koreansk

Summary in English: Children's picture book "Angry Man" (original Norwegian title "Sinna Mann", 2003) by Norwegian writer/illustrator couple Gro Dahle and Svein Nyhus was recently published in South Korea. The book is about domestic violence and tells the story of a boy witnessing his father turning into a violent monster. Unlike the Norwegian version, which is without therapeutic comments, the Korean, Japanese and Taiwanese versions have advices and addresses to help families living with abuse. The cover banner refers to Anita Killi's animated adaptation.

I 2014 kom «Sinna Mann» ut på koreansk. Det er ei bildebok som Gro Dahle og jeg opprinnelig fikk utgitt i 2003. Den handler om vesle Boj som ser at pappa slår mamma. «Sinna mann» var vårt forsøk på å lage både ei terapeutisk samtalebok om familievold og ei kunstnerisk fri allalderbok.

Rundt det koreanske omslaget er det reklamebanner for Anita Killis prisbelønte filmatisering. Bak i boka er det råd til voldsutsatte familier.

Sør-koreanerne utgir forresten haugevis av ulike typer bildebøker, også mange fra Norge.

I 2015 utgir Cappelen Damm Undervisning også «Sinna Mann» på polsk, urdu, arabisk, somali og sorani som del i «Leseglede», en serie språkstimuleringsbøker beregna på fremmedspråklige barnehagebarn i Norge.



Fra før har boka kommet ut på kinesisk (2005), svensk (2009), islandsk (2010), dansk (2011), japansk (2011), serbisk (2012) og polsk (i Polen, 2013).



Se også
• Koreansk omtale (automatisk oversatt til engelsk)
• Utkast til forsidetegningen
• Negative rom og undertekst i forsidetegningen
• Blogginnlegg og Wikipedia om «Sinna Mann»
...og ikke minst
• Gro Dahle forteller om »Sinna Mann» (NRK 2007)
• Kanadisk litteraturviter om «Sinna Mann» (på engelsk)