Bildebokskolen 8: Feil i bøker

Summary in English: Picture Book Class #8: Mistakes when printing/publishing books: When the Norwegian picture book "Snill" ("Nice" in English) was published in Swedish 2008, one of Svein Nyhus' illustrations (the book on the top) by mistake was replaced by an old, rejected version of another illustration (the book in the middle). However, the correct illustration was back when a new edition of the Swedish version was published (the book at the bottom). This shows that there will always be some mistakes, small or big, when publishing a book. Guaranteed. It also shows that life goes on nevertheless. Guaranteed.

Da bildeboka «Snill», som Gro og jeg gav ut i 2002, kom på svensk i 2008, var et av oppslagene i boka utstyrt med feil illustrasjon:

Istedenfor tegningen i den norske originalutgaven (øverst), gjenga det svenske forlaget et gammelt, ubrukt forslag til et helt annet motiv i boka (i midten). Det norske forlaget sendte rett og slett feil tegning til Sverige, og ingen oppdaga noe før boka var ferdig trykt. 

Dette oppslaget er det dramatiske høydepunktet i Snill-boka. Den opprinnelige og riktige illustrasjonen øverst viser den innestengte hovedpersonen Lussi som sprenger seg ut av veggen, mens den uriktige illustrasjonen i midten er tam og litt intetsigende. Men den uriktige tegningen bryter ikke fullstendig med innholdet i teksten, og den fungerte derfor ok likevel. Ja, antakelig har ingen av de svenske bokkjøperne sett at det var noe merkelig her i det hele tatt. Dessuten ville det ha vært altfor dyrt å trykke boka på nytt. Det var likevel hyggelig at riktig illustrasjon var på plass da et nytt opplag av den svenske utgaven kom et halvt år etterpå (nederst). 

Hva kan en lære av dette?

1.Det blir alltid én eller flere feil når en lager ei bok (eller en annen trykksak). Garantert. Det er derfor viktig å lese korrektur, å dobbeltsjekke detaljer og passe på at feilene blir så få og umerkelige som mulig. Og å ikke ergre seg over at det ble noen likevel.
2.Illustratører og forfattere er følsomme mennesker, og mange blir lett irritert over små eller store feil i bøkene sine, feil de sjøl kanskje opplever som «katastrofer», men som andre trolig ikke en gang ser. Ja, mange er overdrevent opptatt av egne prosjekter og veldig fokusert på tekniske detaljer i utgivelsene. Det viser at bøkene er viktige for dem som lager dem. En slik holdning er kanskje også en forutsetning for at noen i det hele tatt skal gidde å lage flere bøker i en verden som har ganske mange fra før.
3.De fleste feil er ubetydelige. 
4.Verden går videre uansett feil.
5. Er feilen grov nok, kan en håpe på at boka blir en kuriositet med høy samlerverdi.

Se også:
• Andre av Svein Nyhus' bøker på svensk: «Varför prinsar och prinsessor inte har krona på huvudet» (2007), «Roy» (2009), «Den arge» (2009), «God natt, natt» (2010) og «Sånt som är» (2011)
• «Snill» på dansk og polsk 2011
• Blogginnlegg og wikipedia om «Snill»
• Gjespemotivet som tidsskriftforside 2012

To menn på film og TV

Summary in English:Three photos of Norwegian twin brothers and illustrators Svein and Egil Nyhus dressed up to play small parts in children's televison programmes and a movie: "Sesam Stasjon" (1994), "Amalies jul" (1995), and "Ballen i øyet" (2000).

Fra dypet av arkivene henter vi tre blinkskudd av Svein og Egil Nyhus, tvillingtegnerne fra «To menn og en tavle», i sprelske roller på TV og film:

1. Første bilde viser elitelaget fra NRKs barne-tv-serie Sesam Stasjon under et studioopptak 16. november 1994: fra venstre Geir Børresen som Max Mekker, Sverre Holm som stasjonsmester O. Tidemand, Egil og Svein Nyhus som tegnerne, Sidsel Ryen som Leonora og Hanne Dahle som Alfa. Det ble med denne ene gjesteopptredenen for brødrene. Men de illustrerte en mengde bøker, hefter og annet med vennene fra Sesam Stasjon. Foto: Svend Aage Madsen, Se og hør.

2. Neste foto viser «Politifetterne Gunvald og Waldemar» i Gudny Hagens adventskalender «Amalies jul», en serie som ble sendt første gang i barne-tv før jul i 1995. Innsatsen til de glade amatører var så fantastisk at regissøren og NRK valgte å dubbe stemmene deres i den ferdige versjonen. En av de merkeligste opplevelsene under innspillinga var å gå på do i pausene med full politiuniform fra ytterst til innerst.

Tvillingene hadde også en tegneopptreden samme sted i første episode av barne-tv-serien «Huset med det rare i» i 1992.


3. Siste foto viser Svein og Egil som statister under innspillinga av Catrine Telles «Ballen i øyet», en film som hadde kinopremiere i 2000. Bødrene opptrådte i et halvt sekund som bakgrunnskulisser i den surrealistiske tvillingscenen i filmen. Verken Svein eller Egil har sett det ferdige resultatet, men det var interessant å få være med, ikke minst å få observere 25 par enegga tvillinger på filmsettet. På bildet er Svein den velfødde, Egil den magre. Tegnerne har også ulik grunnsminke i trynet.

Fanpost og bestikkelser

Summary in English:

Fan mail and bribes: The first photo shows a Christmas gift to Lille Lu, the main character in Svein Nyhus' children's book "Lille Lu og trollmannen Bulibar" ("Little Lu and Bulibar the wizard"), sent from a five year old fan. The second photo shows "bribes" sent from a librarian to Svein Nyhus in order to speed up the sale of an original illustration.

Her kommer to eksempler på spesiell fanpost henta fra Sveins arkiver:

1. Bildet under: Før jul 2004 ankom følgende gave i posten fra oslogutten Jørgen på fem år: et konisk, blått stearinlys, en nissetegning og et grønt papirjuletre med gullstjerner. Forsendelsen var adressert til Svein, men selve presangen var til Lille Lu, den store lille hovedpersonen i fortellingsboka Lille Lu og trollmannen Bulibar fra 2001. Sånt rører små og store hjerter, enten de er av papir eller av ekte blod og muskelvev.

2. Neste bilde: Da Ås bibliotek i 2007 ville kjøpe en originaltegning fra bildeboka Tikk takk, sier Tiden til sin samling av bokillustrasjoner, sendte en fargerik bibliotekar disse bestikkelsene for å få fortgang i handelen: en liten fløyelsveske i lilla, blått og sølv, en pakke myke lakrisbåter, to jakkemerker (med Atomkrig nå! og bilde av en fredsdue), et kronestykke, et symerke med traktormotiv, en konedokke med magnet, en liten stjerne, fem flintsteiner samt en lapp med teksten: «Gaver til snille Svein. Du er jommen kjempegrei. Er du ikke enig? Smiger til Svein Nyhus. Han er kjempeflink og kjempegrei og (fyll ut selv). Hilsen Alf.» Originalbildet biblioteket ville ha, ble sendt samme dag bestikkelsene kom i hus. Og lakrisbåtene forsvant på under et kvarter.

Snart er det vår!

Summary in English: Spring is coming! This photo shows fifty different species of wild flower plants that writer Gro Dahle found along her daily walk at Tjøme, Norway July 2006. Mens verden snør ned og istappene vokser, varmer det å tenke på vår og sommer. Bildet her viser Gro Dahles blomsterfangst en vakker dag i juli 2006. På sin daglige tur med bikkjer og barn plukka hun femti forskjellige arter ville blomsterplanter langs den faste ruta hjemme på Tjøme. Jeg kan bare sitere skribenten Niels Christian Geelmuyden, også han bosatt på Tjøme: Den første blåveisen er et sikkert høsttegn.

Tenker jeg for mye?

Ja, kanskje det.
Summary in English:Do I think too much? Yes, maybe so.

«Bildebokskolen» 7: Fra kontroll til kluss i tegninger (en personlig reise)

Summary in English: Picture Book Class #7: Drawing - from controlling to scribbling. Five father characters from different picture books by Svein Nyhus showing illustration styles and techniques changing from a more controlled use of pencil and eraser (1998), through collage (2003-2004), to a more straightforeward and lively technique (2008).

En bildebokillustrasjon kan utføres på uendelig mange måter. Enkel eller komplisert. fargesterk eller dempa, kontrollert eller klussete. Det siste har jeg et litt motstridende forhold til. Jeg liker begge deler, altså både detaljer, pirk og nitidig utført håndverk såvel som friske, ekspressive og direkte tak.

Uansett hvilket uttrykk eller hvilken bildeteknikk en velger, er det effekter og virkemidler som kan brukes godt eller dårlig. Ofte handler det om å finne en stil og en form som passer til innholdet eller budskapet en vil formidle. Det handler også om illustratørens personlighet, temperament og estetiske grunnsyn. Ja, kanskje aller viktigst er å lage bilder, og tekster, med personlig særpreg, uansett hvilken teknikk en velger. Og å formidle et nærvær og engasjement i prosjektet.

Her viser jeg en personlig utvikling fra kontroll til kluss og litt mer deilig kaos i fem eksempler fra bokillustrasjonene mine fra 1998 til 2008. Jeg sammenlikner ganske like motiver (lange pappaer), og alle tegningene er utført med blyant.

1. I bildeboka «Pappa!» fra 1998 prøvde jeg å tegne en fantastisk drømmepappa. Teknikken er blyant, viskelær og vannfarger. Jeg ville unngå konturer, men isteden forklare former og linjer med lys og skygge mot hverandre. Her hadde jeg full kontroll med detaljerte skisser på forhånd og nyspissa viskelær. Uttrykket kunne blitt veldig stivt og konstruert, men det gikk bedre enn jeg frykta. Bildene ble ganske myke og uanstrengte, men ikke særlig spontane. Og egentlig nokså tunge.

2. I illustrasjonene i «Verden har ingen hjørner» fra 1999 beholdt jeg blyantnyansene fra Pappa-boka, men innførte tydelige konturer. I tillegg klipte jeg ut enkelte deler og limte dem på bakgrunnen, som i eksempelet over. Dermed oppnådde jeg en kontrast og et spenn mellom stive streker og myke skygger. Uttrykket ble pent, men også litt fastlåst. Figurer og gjenstander ble klart definerte objekter i nakne tablåer nesten som i et dokketeater. Ja, her var det jeg som hadde styringa og trakk i trådene.

3. I tegningene i den psykologiske allalderboka «Sinna Mann» fra 2003, som handler om vold i hjemmet, slapp jeg meg mye mer løs. Det skyldtes ikke minst at jeg ikke hadde levert skisser til forlaget på forhånd, og derfor stod friere enn vanlig. Nøyaktige utkast og arbeidstegninger er vanligvis en stor hjelp, men kan også hemme og begrense. Nå ble det ingen omvei fra ide til ferdig bilde. Så istedenfor filing og pussing med gnikkeklut og viskelær som i tidligere bokillustrasjoner, ble det enkle, direkte streker på farva papir som jeg klipte ut og limte opp. Den rå og direkte metoden førte til en mer ekspressiv stil som uttrykker kraft og brutalitet. Det passa med innholdet i boka.

4. I «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet» fra 2004 valgte jeg en tegneteknikk som skulle kombinere den nøyaktige kontrollen med en friere strek, som i Sinna Mann. Her ble figurene tegna fort med med grov blyant på farva papir, som siden ble skåret ut med skarpe, presise kanter og limt på bakgrunnen. I tillegg brukte jeg marmorert papir der fargene danner et mønster som er både tilfeldig og detaljert på én gang. En fin kombinasjon.

(Kollasjeteknikken med grov blyantstrek på farva papir videreutvikla jeg til en heldigital variant i «Hva sier reven?» i 2013.)

5. I bildeboka «Roy» fra 2008 gikk jeg enda lengre i å slippe meg løs. Jeg brukte en tjukk blyant og prøvde meg fram, men lot strekene stå selv om det ble klussete og litt feil. Dermed ble det mer prøvende, følsomt og levende. Blyantstreken ble forsterka i photoshop, der jeg også la inn fargene. Bakgrunnene er innskanna papir med malingsøl.

Jeg har hele veien forsøkt å lage enkle, slående komposisjoner og likevel gjøre uttrykket rikt og nyansert. Men jeg er en grundig mann og har lett for å overarbeide bildene mine. Derfor strever jeg etter et raskere, mer sleivete uttrykk som virker mer levende og spontant enn det overkontrollerte og tilsynelatende feilfrie.

(Aller modigst med klussinga mi har jeg nok vært i «Sånt som er» fra 2010. Småtegningene der er kjempesleivete, men jobben tok likevel fryktelig lang tid.)

Digitale foredeler og ulemper

Når en bruker digitale hjelpemidler og bilderedigeringsprogrammer er det mye lettere å kombinere kontroll og kluss i en illustrasjon. Det er for eksempel vanlig å skanne inn en rufsete skisse for å bearbeide og fargelegge den nøyaktig og kontrollert i photoshop. Dermed blir uttrykket både ledig og presist på samme tid. Men det digitale resultatet kan også bli for perfekt, så teknisk briljant at det virker unaturlig og dødt. Og de fleste forelsker seg lettere i noe levende med skjønnhetsfeil enn i et vakkert eller delikat parfymert lik.

Se også:
• Mer om kontroll og kluss
• Enda mer om stiv og løs tegnemåte
• Kjøp trykk av pappa med slips

Andre blogginnlegg der jeg sammenlikner tegneteknikker:
• 3. Skog tegna på forskjellige måter
• 4. «Håret til Mamma» tegna på forskjellige måter
• 16. Soverom tegna på forskjellige måter
• 23. Hav tegna på forskjellige måter
• 27. Katter tegna på forskjellige måter
• 43. «Fru Plomme» tegna på forskjellige måter
• 56. Flere dyr tegna på forskjellige måter

Enda mer strikkemoro

Summary in English: Finger puppet of Virgin Mary with child knitted by Svein Nyhus' and Gro Dahle's daughter Kaia (then 17). The visual simplification is exemplary.

I fotoarkivet fant vi enda en fingerdokke som datter Kaia har strikka. Den ble til rett før jul 2007 og forestiller selveste Jomfru Maria med jesusbarn. Forbilledlig forenkling, synes vi. Og det er lett å se hvem ungen slekter på.

Forresten: Da lillesøster Ninni, som nå er 15, gikk i barnehagen, hadde hun et morsomt navn på langfingeren. I fullt alvor kalte hun den «fuck-you-finger'n». Godt observert.

«Bildebokskolen» 6:Linjer og former i en tegning

Summary in English: Picture Book Class #6: Lines and shapes in a drawing: As an illustrator Svein Nyhus likes to exaggerate and play with lines, shapes and contrasts. In an illustration for the picture book "Why Kings and Queens Don't Wear Crowns" he tried to make a caricature portrait of the tall and majestic King Haakon VII of Norway standing by a window. The pictures show some of the steps in the process of finding the right form for this character; to the left is shown an early rough, in the middle a clumsy attempt to make this better and to the right the finished illustration where lines are straightened up and the king's body seems more organic and elegant. Some of the same flowing lines were found in a green insect visiting the illustrator (the photo at the bottom).

Som alle tegnere har også jeg min egen, personlige smak og estetiske sans. Jeg liker for eksempel å overdrive og fortegne virkeligheten med mye bruk av kontraster. Jeg er også veldig glad i å leke med tydelig definerte og avklarte linjer og former, enten det er som i en tredimensjonal skulptur eller en flat silhuett.

Jeg lager derfor mange skisser for å finne den passende slengen og forløpet i en strek, de riktige buene, tyngde- og knekkpunktene i en form eller profil. Uttrykket kan bli kunstig og konstruert i forhold til en raskere, mer spontan og tilfeldig tegning. Og faren for at tegningen blir overarbeida og stivner, er stor. Men når formen er organisk og linjene flyter, kan det likevel oppleves levende, behagelig og naturlig.

I bildeboka «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet»skulle jeg i en illustrasjon tegne en langstrakt karikatur av den ranke og majestetiske kong Haakon ved vinduet. Her er noen av stadiene i prosessen med å finne riktig form for den skikkelsen:



Figuren til venstre er fra en tidlig strekskisse. Den er grei nok, men litt likegyldig og ikke poengtert nok, synes jeg. I tegningen i midten prøvde jeg å videreutvikle figuren, men la til for mye og gjorde den isteden klumpete og uavklart. I den ferdige illustrasjonen til høyre klarte jeg å finne tilbake til grunnformene og stramme dem opp i en gjennomløpende svung, synes jeg. Kongen ser nesten ut som en elegant bokstav. (Tegningen i boka er enda litt strammere enn det bølgete papirklippet på bildet her).

Noen av de samme formene og linjene oppdaga jeg forresten i et grønt kryp som landa på tegnepapiret mitt en varm sommerettermiddag da takvinduene stod på vidt gap. Insektet hadde alt på rett plass, naturlig og organisk. Det var smekkert og smidig, karaktersterkt og kraftfullt. Og ganske bittelite. En visuell nytelse med vinger på.

Se også:
• Hele illustrasjonen i «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet»
• Lange pappa-figurer 1998-2008
• Tegning av en annen stram herre 2012
• Datafigurer med sleng 2015
• Mer om stiv og løs tegnemåte

Strikka superhelter

Summary in English: Knitted finger puppets of popular heroes by Kaia (18), Svein Nyhus' and Gro Dahle's daughter.

Her kommer mer strikka snacks fra Kaia, fortsatt datter, store- og lillesøster i familien. Disse fingerdokkene fra jula 2008 viser følgende helter:

Fra venstre: Hulken, Spøkelseskladden, Batman, James Bond og mamma Gro Dahle.

Fra venstre: Barbamamma, Supermann, Darth Vader, Homer Simpson og Shaggy dog.

Til sommeren er Kaia ferdig på videregående. Nå jobber hun med søknader til kunstskoler. 

«Bildebokskolen» 5:Hemmeligheter og antydninger - et fortellertriks

Summary in English: Picture Book Class #5: Secrets and hints. This entry discusses the use of secrets and hints in text and illustration to trigger the imagination of the reader and thus making a book "richer than itself". The line sketch shows an attic scene from Svein Nyhus' picture book "The World has no Corners" ("Verden har ingen hjørner", 1999). The objects and details in this rough holds hidden secrets and hints of stories which are not told in the text. When finishing the illustration (the next picture) these objects were made into one strange shape in an attempt to thrill the reader's mind even more.

Er du klar for mer skrive- og tegneundervisning i «Bildebokskolen»? Okei, da begynner vi:

Et enkelt triks for å skape spenning i en historie, er å bruke hemmeligheter og antydninger. Da blir tilhørerne nysgjerrige. De begynner å lure og stille spørsmål, de gjetter, bruker fantasien og dikter med. På den måten blir historien rikere. Den rommer noe mer enn det en bare hører, leser eller ser. Ja, fortellinga blir større enn seg sjøl og mer intelligent enn forfatteren eller opphavspersonen.

Dette grepet prøver jeg å bruke ofte, også i illustrasjonene. Det gjelder å være konkret, men samtidig ikke vise alt, bare antyde. Jeg kan derfor legge inn spor av noe mer eller noe skjult, for eksempel en lukket dør, en skuff, et skrin, eller kanskje bare en nøkkel. Da oppstår det spørsmål: Hva er bak døra? Hvor passer nøkkelen? Hvem eier skoene i kroken? Og hvorfor er det noen som gråter? Jeg kan også tegne noe ubestemmelig. En flekk, en skygge eller en merkelig form blir da en Rorschach-test for fantasien.

Barn har en ekstra evne til å leve seg inn i fantasier og bli med på leken. Og det er særlig poetiske tekster som har tolkningsrom og åpninger. Det motsatte er vitser, informasjon og reklame. Der er det klare, entydige budskap som skal forstås uten tvil og tolkninger. Og det er greit nok til sitt bruk. Men altså kanskje ikke i en skjønnlitterær bildebok.

Okei. Et eksempel:

I «Verden har ingen hjørner» fra 1999 forsøkte jeg å vekke leserens nysgjerrighet i illustrasjonen der hovedpersonen kikker opp på loftet og undrer seg over det som er der:

På loftet er det flere esker og flere ting,
og der er det spindelvev på veggen.
Og der er det varmt om sommeren
og kaldt om vinteren.
Og i plankene er øynene til en hel familie.

Og spindelvevet er så stille, så stille.
Eller kanskje edderkoppen synger
uten at jeg hører det?
Og kanskje edderkoppen ler av meg
når jeg snur meg vekk og ikke ser?

Slik illustrerte jeg denne teksten:

1. I utkastet til illustrasjonen bestemte jeg tydelig hva det skulle være på loftet, men antyda samtidig historier og hemmeligheter: En bamse med avrevet hode, en låst kiste, en flaskepost med hodeskalletikett og annet. Jeg tenkte dette kunne pirre nysgjerrigheten. Hva? Hvem Hvorfor? Ellers lot jeg det være ganske tomt og åpent i bildet for å  konsentrere oppmerksomheten og ikke forstyrre teksten og tankene med for mange visuelle inntrykk.


2.  I den ferdige illustrasjonen gikk jeg et skritt videre. For å stimulere fantasien ytterligere og gjøre det enda mer mystisk, forandra jeg samlinga av gamle saker til en merkelig, antydende form, både konkret og ubestemmelig på samme tid.

Jeg er usikker på om det ferdige bildet ble mer spennende og fantasieggende enn skissemotivet. Det er jo en fare for at motivet blir uinteressant hvis det blir altfor abstrakt og ugjenkjennelig. Da blir det kanskje bare form uten mening og innhold? Ja, kanskje det bare blir likegyldig? Det er ikke godt å vite. Jeg får trøste meg med at jeg forsøkte.

Se også:
• Nysgjerrihetspirrende detalj i «Snill» (2002)
• Fantasieggende antydninger i «Sånt som er» (2011)

To menn i 1965 og 2005

Summary in English: Norwegian illustrators and twin brothers Svein and Egil Nyhus 1965 and 2005.

Her er to nye skatter fra arkivene. Bildene viser tvillingtegnerne fra forestillinga To menn og en tavle i 1965 og 2005. Det er tidsforskjell på førti år mellom bildene. Er Svein og Egil Nyhus fortsatt glad i hverandre? Ja. Krangler de fortsatt? Ja.

«Bildebokskolen» 4:Mer om tegneteknikk - samme motiv i ulike teknikker

Summary in English: Picture Book Class #4: Same illustration drawn in different styles. When working with the illustrations for Gro Dahle's"My Mum's Hair" (original title "Håret til Mamma", 2007), Svein Nyhus experimented with two completely different types of styles and techniques; The first drawing shown here was bulid up by simple figures and objects cut out in paper; the second (and final) version of this illustration was made using grey and orange pencils on tracing paper with colouring and editing in photoshop. The illustration for the colophon page of the book also went through this trial and error process (the two pictures at the bottom of this entry). The illustrator is still not sure if it was right to change to the more elaborate style.

Her er enda et eksempel på hvordan ulike tegneteknikker kan påvirke uttrykket i en illustrasjon.

Da jeg skulle lage illustrasjoner til bildeboka «Håret til Mamma», som ble utgitt i 2007, var jeg som alltid usikker på hvilken tegnemåte jeg skulle velge. Derfor tegna jeg den første store illustrasjonen i to helt forskjellige stiler.

Gro Dahles åpningstekst i boka er:

Dette er Emma.
Og dette er Emmas Mamma.
Verdens peneste Mamma,
verdens aller fineste Mamma.
For hun er Emmas Mamma.

Og slik løste jeg illustrasjonen til denne teksten:

1. Åpningsbildet i boka slår an tonen og presenterer hovedpersonene. I den første prøvetegningen under er figurene og detaljene enkle og tydelige. Dette er en papirklipp-teknikk der bitene ikke er limt til en papiroriginal, men plassert på bakgrunnen ved hjelp av photoshop. Selv om det kanskje ser lettvint ut, brukte jeg lang tid på å prøve meg fram med teknikk og former.



2. Da jeg skulle lage resten av tegningene, hadde det gått flere uker, og jeg var jeg blitt usikker igjen. Derfor valgte jeg like godt en helt annet tegneteknikk for illustrasjonene i den ferdige boka (tegningen under). Dessverre eller heldigvis.

Det samme motivet som i prøvetegningen ble nå tegna overdrevent sukkersøtt og barokt. Tegningen er utført med grå og oransje blyant på kalkerpapir i stort format og fargelagt i photoshop med marmorerte papirbakgrunner som er skanna inn:


Det samme teknikkskiftet gjaldt også illustrasjonen på kolofonsida bak i boka. Prøvetegningen under står til venstre, den ferdige bokillustrasjonen til høyre:



Jeg er fortsatt ikke sikker på hvilken av disse tegnemåtene som er best. Dumt at jeg ikke klarer å få begge deler og alt på én gang.

Se også:
• Mer om tegneteknikken i «Håret til mamma»
• Om helhet og variasjon i illustrasjonene
• En annen bok med samme handling
• Kjøp trykk av illustrasjonen!

Andre blogginnlegg der jeg sammenlikner tegneteknikker:
• 3. Skog tegna på forskjellige måter
• 7. Pappaer tegna på forskjellige måter
• 16. Soverom tegna på forskjellige måter
• 23. Hav tegna på forskjellige måter
• 27. Katter tegna på forskjellige måter
• 43. «Fru Plomme» tegna på forskjellige måter
• 56. Flere dyr tegna på forskjellige måter

Bildebokskolen 3:Tegneteknikk og materialvalg i illustrasjoner

Summary in English: Picture Book Class #3: Three picture book illustrations by Svein Nyhus showing different ways of drawing a forest. The first illustration is made with ball point pen and water colours in a main stream style, the second is from 2004 as a paper collage, and the last was made in 2008 using pencil, eraser and photoshop.

Er du klar for dagens leksjon i bildebokskolen? Den begynner her:

Ikke bare motivet i en illustrasjon, men også selve tegneteknikken og materialvalget betyr mye for hvordan en opplever bildet og uttrykket. Som eksempel på ulike tegneteknikker, kan en sammenlikne disse illustrasjonene av skog i noen av bildebøkene mine:

1. I Sesam Stasjon-boka «Bare Blåbær, Bjarne» fra 1993 (under) forsøkte jeg å tegne i en stil jeg troddde de amerikanske rettighetshaverne og kjøpeglade foreldrene ville ha: tynn strek, tydelig definerte former og sterke farger.



2. Da jeg over ti år seinere på nytt skulle illustrere skog, i bildeboka «Jeg!» fra 2004 (neste bilde), valgte jeg en helt annet teknikk. Det tok flere dager med prøving og feiling før jeg kom på, og turte, å lage skogen som en kollasj av flekkete papir som jeg hadde revet opp i brede strimler. Personlig synes jeg denne måten å framstille skog på er mer skogete, spennende og fantasieggende enn Sesam-skogen. Ja, denne enkle og samtidig rike skogen av kreative tilfeldighter liker jeg godt, også den antydende bakgrunnen.

Mer antydende skog, men i en grov penselteknikk, ser du i tegning nummer to her.



3. I bildeboka «Opp og ut» fra 2008 (under) valgte jeg en slags mellomting: Her er alle detaljer i skogen tegna nøyaktig med tydelige skyggelegging og konturer. Samtidig har jeg forsøkt å dempe fargene og pirre nysgjerrigheten med merkelige former og tilfeldige flekker. Men jeg er farlig nær kitsj og tilbake til likegyldig Sesam stasjon.



Andre blogginnlegg der jeg sammenlikner tegneteknikker og like motiver:

• 4. «Håret til Mamma» tegna på forskjellige måter
• 7. Pappaer tegne på forskjellige måter
• 16. Soverom tegna på forskjellige måter
• 23. Hav tegna på forskjellige måter
• 27. Katter tegna på forskjellige måter
• 43. Fru Plomme-illustrasjon i ulik tegneteknikk

«Bildebokskolen» 2:Sensur i bildebøker

Summary in English: Picture Book Class #2: Censorship and picture books. Three examples of censoring the books of Norwegian illustrator and writer Svein Nyhus. In an illustration for a Sesame Street colouring book (first picture) "no weapons were allowed". The knife depicted in the rough to this illustration is a small pocket knife traditionally used for making willow flutes in Norway,and not regarded as a weapon in Norwegian culture. The illustrator had to remove it though. The second example deals with the use of the word 'negro' in modern children's books (it was replaced in the smaller second edition of this "dedam har ingen hjørner"). The third example is an act of self-censorship and shows how the illustrator changed the face of a character from "Bak Mumme bor Moni". The first face was meant to be more stimulating to the reader's own imagination, but could be misinterpret as "totally destroyed", and was therefore changed into a version with more defined features.

Her er tre småmorsomme eksempler på sensur i bildebøker:

1. På 1990-tallet utgav Gyldendal mange trykksaker med figurene fra barne-tv-serien «Sesam Stasjon». Disse utgivelsene måtte godkjennes  av rettighetshaverne i NRK og i Children's Televison Workshop i USA. Forlaget faksa derfor over alle forslag til tekster og  illustrasjoner for kontroll i New York.

Bildet under viser mitt illustrasjonsforslag til et årstidsmotiv i en fargeleggingsbok om Sesam Stasjon. Hovedpersonene i tegningen gjør typiske våraktiviteter: Bjarne og Max henger opp fuglekasse, mens O. Tidemann spikker seljefløyte. Da kopiene med de amerikanske rettelsene kom tilbake, var den vesle tollekniven merka med beskjeden: «Vennligst fjern kniven (vi viser ikke våpen i bøkene våre.)» Ja, ser man det. Det ble kulturkollisjon og det nyttige verktøyet måtte vekk.



2. Det  neste eksemplet handler om selvsensur. 

Da jeg utgav «Verden har ingen hjørner» i 1999, var en av tekstene i boka (bildet under) slik:

Jeg skal bli en mann som jeg ikke kjenner nå.
For en dag vokser det skjegg i ansiktet mitt,
og jeg får lange bein,
og stemmen min blir tung og rar
og jeg kan brøle.

Men jeg kan aldri bli dame.
Og jeg kan aldri bli neger.

Da boka kom i ny utgave (i mindre størrelse) i 2002, hadde verden og språkutviklinga gått videre, og jeg forandra slutten på denne måten:

Men jeg kan aldri bli dame.
Og jeg kan aldri bli bebi igjen.

Så ordet neger gikk ut. Ja, det er ikke noen vits å provosere bare for å såre. For øvrig kan en jo kanskje også reagere på nest siste linje og si at det faktisk går an å skifte kjønn... Den rettelsen får jeg ta hvis det blir noen tredje utgave (kanskje jeg skal bytte det ut med Men jeg kan aldri bli robot?)



3. Det siste eksemplet er også selvsensur. I den psykologiske allalderboka «Bak Mumme bor Moni» med tekst av Gro Dahle, skulle jeg tegne en skummel skikkelse kalt Moni. Moni rir på Svarte Hesten med seksten bein og er en slags ustyrlig monsterversjon av den snille gutten Mumme som er hovedperson i boka. 

Javel, tenkte jeg, her får jeg kline til og spille på leserens egen fantasi. Jeg tegna derfor først et skyggelagt, ubestemmelig ansikt som kunne tolkes nokså fritt (bildet under til venstre). Men de skeive ansiktslinjene gjorde det for skummelt, syntes jeg. Det så ut som om ansiktet var skadd eller ødelagt. Så da kom selvsensuren. Jeg viska bort skyggeansiktet og tegna øyne, nese og munn isteden (bildet til høyre). Litt mystisk og truende det også, men likevel mer forsiktig.

 

Se også
• Sensur av en sommertegning

«Bildebokskolen» 1:En bokillustrasjon blir til (fra idé til bok 1)

Summary in English:

Picture Book Class #1: Making an Illustration for a Picture Book. Here the process of making the opening illustration in "Why Kings and Queens Don't Wear Crowns" (2004/2005) is shown in five steps. First the illustrator Svein Nyhus had to find a subject, i.e. decide what to draw (picture 1). The next was to gather information and do research (2). Then a detailed rough and page layout was made (3). After this the illustrator started to work with the final art work, in this case using pencils, coloured papers and a collage technique. The last picture (5) shows the final result as printed in the book.

Nå vil jeg prøve på litt bildebokundervisning. Her vil jeg vise hvordan jeg lager en bokillustrasjon trinn for trinn.

Eksempelillustrasjonen er en tegning fra Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet, Märtha Louises barnebok fra 2004 som handler om da kong Haakon, dronning Maud og kronprins Olav kom til Norge i 1905. Kommentartekstene mine kommer før bildene her.

1. Bestemme motiv

Først leser jeg teksten og lager bittesmå skisser av hva det handler om for å få en oversikt.

Denne fortellinga åpner med at den nye norske kongen kommer over havet med båt fra Danmark. Fotografiet under viser den aller første tegningen jeg tegna til denne historien. Det handler om bølger, båt og tre hovedpersoner.

2. Sjekke detaljer og samle inn bakgrunnstoff

Denne fortellinga er ikke helt sann, selv om den handler om virkelige personer og begivenheter. Det betyr at jeg kan tegne og fantasere nokså fritt, men bør sjekke ting som skal likne på virkeligheten.

Bildet under viser Vihelm Arnesens maleri av det danske kongeskipet Dannebrog som kong Haakon kom med i 1905. Skipet i tegningen min bør se litt ut som det.

3. Lage en arbeidsskisse

Når jeg har bestemt motiv, det vil si hva jeg skal tegne, må jeg finne ut hvordan det skal se ut på papiret, altså hvilken form det skal ha og hvor det skal plasseres. Jeg prøver meg fram til jeg har en strektegning som viser omtrent hvordan jeg vil at den ferdige illustrasjonen skal bli.

Bildet under viser et detaljert strekutkast der jeg har plassert motivet nøyaktig på boksidene sammen med teksten. Fordi det bare er en strek, er det lett å forandre det som ikke er bra. Forlaget og forfatteren må godkjenne disse planene før jeg kan begynne på fargetegningen som skal brukes i boka.

En slik skisse kan sammenliknes med en arkitekttegning før en bygger på ordentlig.

4. Lage fargetegningen som skal brukes i boka

Når skissa er godtatt, kan jeg reintegne den, det vil si lage det samme motivet i form av en originaltegning i farger.

Tegneteknikken og materialbruken kan variere veldig i forskjellige illustrasjoner. I denne boka valgte jeg å tegne figurer og gjenstander med blyanter på farva kopipapir, klippe dem ut og lime dem sammen til et helt bilde som i en kollasj. Fordi jeg bare hadde papir i noen få farger, ble fargeskalaen i hver illustrasjon og gjennom boka helhetlig og behagelig. Med løse papirbiter er det også lettere å bytte ut deler, flytte rundt og prøve ulike komposisjoner.

Jeg lagde mange forsøk før jeg bestemte meg for hvilke biter jeg synes var bra nok. Det er uendelig mange muligheter, og sånn utprøving kan ta lang tid, men det ferdige bildet blir vanligvis mye bedre når jeg gjør det på den måten. Jeg kan forresten velge raske tegneteknikker eller langsomme og pirkete.

5. Den ferdige illustrasjonen

Her er den ferdige tegningen slik den er i trykt boka. Alle papirbitene er limt på plass, og designeren har plassert teksten der jeg har satt av plass til det. Bølgene er lagd av papir som er marmorert i et spesielt fargebad. Originaltegningen er akkurat så stor som den er gjengitt på trykk (ca. A3-størrelse).

Målet mitt med illustrasjonene i denne boka var å lage bilder som virka kongelige, det vil si store og mektige, litt kunstige og stive, men samtidig med fine detaljer, stor variasjon og kontraster. Jeg ville også at uttrykket skulle være friskt og levende. Derfor brukte jeg både rolige flater, sylskarpe papirkutt og grove, raske blyantstreker om hverandre. Dessuten er teksten en overdreven og leken karikatur av virkeligheten og det bør også vises i bildene.

Istedenfor å bruke saks og lim, kan en skanne inn blyanttegningene og flytte rundt på bitene i et dataprogram, for eksempel photoshop. Det kan ta litt lengre tid, men en får full kontroll og mange flere muligheter. En ulempe ved å jobbe digitalt kan være at en ikke får en papiroriginal som er enestående, mer stofflig og fargerik enn en reproduksjon, men at bildet bare er en usynlig samling elektronisk informasjon som en kan lage uendelig mange identiske kopier av.

Ble jeg fornøyd? Joda, selv om skipet ble stivt, vridd og rart.

Og hvor lang tid tok det å lage en sånn illustrasjon? Med forarbeid og kildegraving, skissering og tegning, pirking og klussing, teknikktesting, klipping, liming, prøving og feiling, ja, med stort og smått... skal vi se... litt over 40 år, kanskje? I hvert fall for meg.

Jeg viser en tilsvarende arbeidsprosess her (et annet motiv fra «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet») og her (en tegning fra «Moro-vers», 2000). Jeg forteller også litt mer om denne båt-illustrasjonen her.

Se også:
• En bokanmeldelse av «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet»
• Kjøp trykk av båt-illustrasjonen!

Flere reiseminner - Svein i USA 2006

Summary in English: Photo showing Princess Märtha Louise of Norway touring USA 2006 with the American edition of her children's book "Why Kings and Queens Don't Wear Crowns". The banners behind the princess are decorated with Svein Nyhus' illustrations from the book.

Her kommer enda mer fra reisearkivet: Det norskamerikanske mann-og-kone-forlaget Skandisk, som ga ut Märtha Louises barnebok Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet i USA, inviterte forfatter og illustratør til Minneapolis i april 2006. 

Svein fikk fem begivenhetsrike dager med boksignering, vertskap og kunststudenter. Høydepunktet var påskegudstjeneste i kirke med resepsjonsdisk og kortautomat. Der måtte politivakt, prinsesse og alle andre fram å motta nattverd (alkoholfritt alternativ i den ovale koppen). Det var også moro å se hvordan driftige amerikanere selger bøker rett fra bagasjerommet på bilen og spiller på sag under søndagsmiddag med bordbønn. Og så var det jo festlig å bestige en badevekt med amerikanske måleenheter. 

Suvenirbildet under er tatt i Van Dusen-senteret der eventyrfortelleren underholdt Sons of Norway og bunadskledde kids. Bakgrunnsdekoren er Sveins tegninger fra boka.

To menn på tur - reiseminner fra bildearkivet (1)

Summary in English: Photos showing Norwegian illustrators Egil and/or Svein Nyhus drawing for children in Beijing, China 2005; Vestfold, Norway 2005; Bologna, Italy 2005; Bergen, Norway 2005; Åland, Finland 2007; Gdansk, Poland 2008; and Drangedal, Norway 2009. The last photo shows Svein playing and posing with a spider .

Fra fotoarkivet henter vi sju bilder fra turer med «To menn og en tavle» og andre tegneforestillinger med Svein og Egil Nyhus.

1. Svein Nyhus på besøk i en universitetsbarnehage i Beijing da bildeboka «Verden har ingen hjørner» ble utgitt på kinesisk (avisutklipp fra Fazhi Wan Bao 23. juli 2005). Svein var berømt i to dager. Det var kjempebanner og bevokta signering i byens største bokhandel, intervjuer, egen sjåfør og møte med ungpionerer i Den forbudte by. Det hyggeligste var likevel å møte den norskkinesiske forleggeren og familien hennes.

2. To menn og barnehagebarn under Litteraturuka i Vestfold 2005. Egil har skjegg og Svein langt hår, men de er like pene. Brødrene har møtt barn i litteraturuka siden 1995, året da de debuterte med hver sin bildebok («Drømmemaskinen» og «Virre Vapps ville vift»).

3. En mann og en tavle på besøk i Italia under barnebokmessa i Bologna i april 2007. I forbindelse med utgivelsen av Sveins bildebok «Pappa!» på italiensk ble det arrangert en liten opplesning og en improvisert tegneforestilling i byens bibliotek Sala Borsa ved Piazza Maggiore. Redaktøren Giovanni Nucci fra Edizioni E/O i hvit skjorte, forfatteren i blått sammen med matchende tolk.

4. To menn blide og brune under festspillene i Bergen mai 2007. Fotografen var en japansk turist, og det var kveldens siste tur med Fløibanen. Svein hadde høyrehanda i gips og kunne nesten bare klusse, men Egil redda tegneforestillingene med sin enorme sjarm og treffsikre strek.

5. To menn i baren på Ålandsbåten på vei hjem fra skole- og bibliotekbesøk i Mariehamn i 2007. Bingoen ombord var gøy, men finsk julesjokolade med pepperkakesmak var litt merkelig. På Åland spiste brødrene varm skolelunsj i felleskantine for en barneskole og et gamlehjem. Det var fint.

6. En mann og en tavle i det gamle rådhuset i Gdansk i 2008. Forestillinga var både norsk-polsk kulturutveksling og reklame for den polske utgaven av Sveins bildebok «Pappa!» Tolken og oversetteren Helena Garczynska står med ryggen til. Forfatteren var i Gdansk på trollseminar med illustratørkameraten Ingerlise Kongsgaard. «Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.»

7. To menn i 23 kuldegrader ved Bustrak skule i Drangedal 2009. Dette tvillingskiltet var et av høydepunktene på turneen (et annet var å være med Egil i spaanlegget på hotellet).

Bonusbilde: Halve to menn med levende hitlerbart 2006 (ja, den er ekte).

Andre barter ser du forresten her.