«Bildebokskolen» 64: Stikkord som hjelp til å fokusere

Summary in English: Picture Book Class # 64: "Angry Man" (original Norwegian title "Sinna Mann", 2003), Gro Dahle's and Svein Nyhus' picture book about domestic violence, has recently been published in Serbian. The notes in the photo here are from the illustration process, showing the writer's advice to the illustrator who didn't feel comfortable making scary pictures for children; the words read: "Make it harrowing". The illustrator often use simple key words to define goals, keep the focus and limit the use of visual effects. The finished book has been described as both disturbing and important.

«Sinna Mann», en alvorlig bildebok om familievold som Gro Dahle og jeg lagde i 2003, kommer på serbisk denne måneden. Det gir meg en anledning til å kommentere boka i «Bildebokskolen», mine små råd til andre tegnere og fortellere.

Stikkord

Denne gangen vil jeg vise hvordan jeg bruker stikkord for å samle tankene og lage «regler» når jeg jobber med bøker eller bilder. Nedskrevne ord kan nemlig gjøre det lettere å holde på én hovedidé for innholdet eller uttrykket, særlig når arbeidet er omfattende eller går over lang tid.

Jeg liker små hjelpeord som definerer klare mål. De hjelper oppmerksomheten min, rydder opp i tankene og markerer en retning i alle forvirrende innfall og visuelle muligheter. Med et overordna hovedmål blir arbeidet og prosjektet rett og slett mer fokusert, mer helhetlig og samla.

Tydelige og gjennomførte hovedgrep

Når jeg skal lage en illustrasjon eller en bok, prøver jeg å begrense virkemidlene ved å bestemme noen få tekniske eller idémessige hovedgrep - og holde meg til dem. Jeg gjør det mer eller mindre bevisst. Grepene eller målsetningene kan være lettere å huske på om jeg formulerer dem som stikkord på et papir.

Slike stikkord kan være «sirkler og intensitet», «konteinerestetikk», «liv og virvar», «bare bruk oransje, rødt og grønt» eller noe annet jeg synes passer til oppdraget. På samme måte som enhver teknikk har sin egen signatur som vil prege det en lager, vil selvfølgelig også et uttalt mål påvirke sluttresultatet. Stikkord styrer grunntonen og viser viljen i arbeidet. Uttrykket og bildene får tydeligere særpreg. Dermed blir alt mer iøyenfallende. Det virker sterkere.

Konsekvente regler hjelper meg også å holde orden på et stort prosjekt. Da blir det for eksempel lettere å skape helhet i en bildebok med mange illustrasjoner.

Eksempel på styrende hjelpeord

Jeg brukte stikkord-trikset i arbeidet med illustrasjonene til «Sinna Mann» for snart ti år siden: notatene i bildet her viser forfatterens råd da jeg var redd for at bildene mine ville bli for skumle for barn; Gro mente det gjaldt å ikke forskjønne virkeligheten, men prøve å formidle frykten, smerten og fortvilelsen som voldsofre og overgripere kan føle. Hun ville ha «sterke bilder om tilstedeværelse» og noe som kunne «få det til å røske».

For å lage «sterke, reine uttrykk» valgte jeg grove blyantstreker og papirkollasj av urolige bakgrunner. Stikkorda hjalp meg altså å konsentrere meg om enkle motiver, et ekspressivt uttrykk, en gjennomført bildeteknikk og en snever fargepalett. Dette begrensa valgene, men inspirerte også til kreativitet og nye løsninger.

«Sinna Mann» som eksperiment

«Sinna Mann» er for øvrig et skjønnlitterært eksperiment. Dette er en allalderbok om en gutt som ser at pappa slår mamma. Boka er ikke et pedagogisk opplysningshefte eller et kampskrift om et vanskelig problem, men et forsøk på å fortelle en historie på en selvstendig og kunstnerisk måte. «Sinna Mann» har verken blitt en bestseller eller en gavebok, til det er den for spesiell, tung og ubehagelig, men den har fått noen til å snakke, skrive og tenke. Det holder. Boka har også blitt filmatisert.

Den serbiske utgaven

Utgivelsen i Beograd er del av et antivoldsprosjekt og har fått støtte fra myndigheter i Norge og utlandet. Og for dem som lurer på de kyrilliske bokstavene på omslaget: «Љутити човек» (Ljutiti čovek) betyr «sint mann» på serbisk, et språk som har dobbelt så mange brukere som norsk. Opplaget for boka er likevel bare 600. Oversettelsen er altså ikke big business, bare kulturutveksling og terapi. Så bra!

Se også:
• Om å skape helhet ved å begrense virkemidlene (og likevel være variert)
• «Sinna Mann» på kinesisk, svensk, dansk, islandsk og japansk
• Blogginnlegg og wikipedia om «Sinna Mann»

En kongelig avistegning

Summary in English: An editorial cartoon drawn by Svein Nyhus for a local newspaper this summer: a senior journalist writes about his encounter with the newly engaged Norwegian royal couple back in 1968; they told the young, conscientious reporter, entering over the fence, to leave their summer residence as they were busy picking blueberries. The king and queen of Norway, both celebrating their 75th birthday this year, are highly popular, probably because they still behave as quite ordinary Norwegians. The drawing was made with grey pencil on tracing paper with colouring and retouching in Photoshop.

Blyanttegning som er skanna inn og fargelagt digitalt i Photoshop

I forbindelse med kongeparets jubileumsturné i Norge i sommer, planlegger Tønsbergs Blad å skrive om Sonja og Haralds besøk i Vestfold. Avisa skal blant annet presentere kongeminner, og en journalist forteller om sitt møte med et nyforlova kronprinspar på familien Haraldsens landsted på Tjøme i 1968: den dengang purunge journalisten fikk ikke det spontane ferieintervjuet han var sendt ut for å lage. Isteden ble han bedt om å klatre tilbake over gjerdet og la det blåbærplukkende kjærlighetsparet være i fred. Ja, sånn var det da.

Min illustrasjon til dette kongeminnet er bygd opp av enkle vittigheter og lokale detaljer. Jeg liker å leke med flater og linjer, fordreie former og overdrive kontraster, konstruere dekorative oppstillinger og tegne med presis og bestemt, men samtidig variert og følsom blyantstrek. Ja, ja.

Tegneteknikken er som tidligere tjukk HB-blyant på kalkérpapir («matpapir»). Streken blir både utgnidd og nøyaktig på dét papiret. Tegningen er deretter skanna inn, retusjert og fargelagt i Photoshop. En tidkrevende prosess som jeg viser litt av i småbildene under.

Da tegningen kom på trykk, ble den gjengitt mindre enn jeg hadde sett for meg, og streken ble dermed litt knotete. Og som vanlig konkurrerer redaksjonelt innhold med visuell støy fra reklame. Greit nok.

a. Nøyaktige blyantskisser reintegnes
strek for strek over på et gjennom-
siktig kalkérpapir

b. Blyantoriginalen skannes inn og
åpnes i Photoshop

c. Blyantstreken fargelegges med
brunt og blått og brush satt til
mode: color burn eller soft light

d. Tilleggsfarger lages på et eget lag

Ferdig tegning på trykk

PS. Den som ser nøye etter, vil oppdage at jeg i den ferdige myldretegningen har lagt til litt flere detaljer og kommentarer enn i den første innskanninga jeg viser. Detaljene er verken morsomme, oppfinnsomme eller intelligente, men gir avisleseren litt mer å se på. De fleste poengene er overtydelig forklart, men en ganske utilgjengelig idé var å tegne blåbær i et lokk slik Alf Prøysen forteller om i «Blåbærturen». Hvem plukker blåbær i et lokk? Lillebror? Passer det, da?

Se også:
• Fargeleggingsteknikken trinn for trinn
• En annen kongetegning – og enda én
• Et annet sommerpar