Viser innlegg med etiketten Sesam Stasjon. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Sesam Stasjon. Vis alle innlegg

6. februar 2021

Å tegne store dyr – og blande høyt og lavt

Summary in English: Illustrations from "Steder å tisse" ('Places to pee'), a new children's picture book by Svein Nyhus, a Norwegian illustrator and children's book writer. Nyhus's photoshop drawings of elephants, rhinos, and a whale are compared to illustrations from some of his previous books.


Denne uka kom det flere anmeldelser av bildeboka «Steder å tisse». Barnebokkritikk skriver om «strålende tissing», NRK kaller boka «vidunderlig og forunderlig».

Alle kan selvsagt oppleve og forstå bøker akkurat som de vil. Likevel var det spesielt hyggelig at noen også leste tisseboka som en hyllest: Boka er ment som en forsiktig feiring av det å være til i verden, i kroppen og øyeblikket.

De positive omtalene inspirerte meg til å legge ut flere bilder. Her kommer derfor tre illustrasjoner fra boka som jeg sammenlikner med tilsvarende motiver fra andre bøker. Bildene viser at en illustratør løser oppgavene på sitt personlige vis, og at samme utøver tegner på ulike måter. Selvfølgelig. I kunst og kultur er det som kjent ingen riktige svar, bare forskjellige muligheter.

Dyremotivene her henvender seg til barn. Jeg liker å kommunisere og formidle, og tegningene blir en blanding av fortelling og formlek. Ja, det er gøy å vri og vrenge på virkeligheten uten at det trenger å være så riktig og naturtro.

Selv om jeg er glad i kunstferdige eksperimenter, løst kluss, stram kontroll og det meste, ender jeg oftest opp med enkle strektegninger, fargelagt med begrensa palett, noen ganger med litt skyggelegging. Det er skyldes sikkert en barndom med tegneserier og tegnefilm. Konturene blir klare og figurene tydelige, gjerne flate og oppstilte, som utklipt dekor uten forstyrrende tegning bak. Og det er liten tvil om hva hovedmotivet forestiller. Bøker og bilder bør være tilgjengelige og åpne. De skal lokke store og små og invitere dem inn.

Samtidig prøver jeg å berike den karikerte forenklinga med noe ekstra. Jeg vil løfte opplevelsen med sånt som kanskje er litt annerledes enn det vanlige, det vi har sett før. Legge til en uventa vri, en ny variant, en fremmed klang eller smak. For jeg liker nok aller best blandinga av det enkle og kompliserte, av høyt og lavt, lett og tungt og stort og smått, miksen av det kjente og ukjente, det bestemmelige og ubestemmelige, det forståelige og uforståelige. Alvoret i leken og leken i alvoret.

Sammenlikning 1: Elefanter

Illustrasjonene i «Steder å tisse» er tegna direkte i Photoshop på en tegneskjerm. Strukturen i bakgrunnen er henta fra et stort papir med malingsøl.

«Steder å tisse» 2021
Illustrasjon tegna på digitalt tegnebrett


Jeg presenterte tissebokideen for Gyldendal i 2017, og brukte siden et par-tre år på tvil og testing, flukt og flid. Jeg bestemte meg for å bruke tidkrevende forseggjorthet som en effekt, og bare de små tissefigurene foran og bak i boka tok noen uker å få helt på plass. Alt ble ferdig seint i 2020.

«Steder å tisse»: idéskisser 2017
(Elefanten er nederst til venstre)
«Steder å tisse»: layoutskisse 2018
«Steder å tisse»: figurforsøk 2019


Teknikk og uttrykk likner på de digitale kollasjene i «Hva sier reven?» fra 2013, der tegneprosessen var kort og intens, og de dramatiske datamaleriene i «Dragen» fra 2018, en bok jeg jobba med i månedsvis istedenfor med tisseboka.

«Sesam Stasjon ABC» 1995
Kulepenn og vannfarger
Annonseillustrasjon 2001
Grå blyant på vannfarger
«Sånt som er» 2010
Tusj fargelagt digitalt

«Lars er stor» 2012 og «Lars er ikke» 2013
Papirkollasj og digital etterligning
«Hva sier reven?» 2013
Digital etterlikning av papirkollasj
«Blekkspruten» 2016
Tusjpensel og Photoshop.

Sammenlikning 2: Neshorn

Siden 1995 har jeg testa flere stiluttrykk og teknikker: kulepenn, blyant og vannfarger, papirkollasj, tusjpensel, heldigital tegning og kombinasjoner av dem. Andre gjør ting annerledes.

«Steder å tisse» 2021
Illustrasjon tegna på digitalt tegnebrett

«Sesam Stasjon ABC» 1995
Kulepenn og vannfarger
«Sånt som er» 2010
Tusj fargelagt digitalt
«Blekkspruten» 2016
Tusjpensel og Photoshop

Sammenlikning 3: Hvaler

«Steder å tisse» 2021
Illustrasjon tegna på digitalt tegnebrett

«Verden har ingen hjørner» 1999
Blyant og vannfarger
Sandefjord-hvaler i brosjyre og avis
2014–18. Photoshop og blyant.
Sjødyr i «Blekkspruten» 2016
Tusjpensel og Photoshop


Se også:
• NRKs anmeldelse av «Steder å tisse»
• Barnebokkritikks anmeldelse av «Steder å tisse»
• Kjøp kunstplakater fra «Steder å tisse»
• Flere like motiver i ulike teknikker

30. oktober 2013

Bildebokskolen 71:
Mens vi venter på «Hva sier reven?» – litt om å tegne fritt

Summary in English: Picture Book Class #71: While waiting for "Hva sier reven?" ("What Does the Fox Say?"), a Norwegian picture book based on Ylvis' YouTube hit, Svein Nyhus shows some of his earlier illustrations with foxes; the oldest drawing here, from 1995, (picture #2) was made with ball point pen and water colours; the newer ones were made with pencils as paper collages (#1 and #3), with brush and ink coloured in Photoshop (#4) and by using a graphic tablet (#5). While the oldest illustration here was made in a main stream style, the others have a much braver design; the illustrator tried to make funnier and more personal trickster foxes by drawing incorrectly without checking references. Pictures #1 and 3 inspired the design of the cover fox on "Hva sier reven?". The book will be released in Norway on November 14, 2013.

Reveboka som bygger på den populære Ylvis-videoen, kommer 14. november. Mens jeg venter, kan jeg kommentere rever jeg har tegna før, og gi nye tegnetips i «Bildebokskolen».

1. For eksempel er den kul-teite reven på forsida direkte inspirert av en dyrefigur jeg foreslo i 2007 til en bok som aldri ble gitt ut. For øvrig sjekka jeg ingen revebilder som grunnlag for illustrasjonene til Ylvis-boka. Jeg ville isteden jobbe fort og fritt og lage rare rever som stod i stil med leken i låta.

Prøvetegning 2007
Heldigital forsidetegning 2013



Fra «Sesam Stasjon ABC» 1995
2. Reven i «Sesam Stasjon ABC» fra 1995 er en oppskriftstegning utført med tynn kulepenn og vannfarger. Anatomien her er riktigere enn i revefigurene jeg har lagd siden, men den angivelig barne- og salgsvennlige massemarkedstilen er frustrerende kjedelig. Ja, jeg klarte ikke å gjøre overkontrollert edutainment spennende.

Samme Sesam Stasjon-rev ser du i det øverste skogbildet her.

Prøvetegning 2007
3. Jeg ble mye mer fornøyd med reven i «Esops fabler» fra 2007. Når munnen sitter feil (nei, forresten, det finnes ingen feil i kunsten), blir dyret mer personlig og passe dumlurt. Tegneteknikken er grov blyantstrek på farga papir som er klipt ut og limt opp som kollasj. Dette er en mye modigere tegning enn den likegyldige Sesam Stasjon-stilen. Fargebruken er også befriende rampete.

Fra «Sånt som er» 2010
4. En sympatisk rufsete rev kom med på plansjen «Sånt som kan bli farlig» i bildeboka «Sånt som er» i 2010. Teknikken er svart tusjpensel fargelagt ved hjelp av Photoshop.

Denne tusjreven ble forresten kopiert inn i siste liten i den amerikanske utgaven av reveboka - og i de redigerte digitaltrykkene jeg lagde etterpå (se på venstre side i illustrasjonen med hesten).

Fra «Lars danser» 2011
5. I småbarnsboka «Lars danser» fra 2011 har jeg tegna en barnslig enkel rev. Teknikken er utklipte papirfigurer som er fargelagt og plassert i Photoshop. (Og jo, de keitete bakbeina irriterer meg fortsatt.)

Facebook-bilde med biter fra «Hva sier reven?» 2013
6. Dette facebook-bildet er satt sammen av digitale kollasjbiter fra «Hva sier reven?», blant annet trær, bregne og kvist fra forsida og rev fra tittelsida. Enkelhet og stram komposisjon gjør uttrykket mer slående og intenst. Alle elementene i bokillustrasjonene, bortsett fra tusjhimmelen her og noen bakgrunnsstrukturer, er tegna direkte på en tegneskjerm.

Et dyr og et landskap som er stilisert på samme måte, ser du i tegning nummer to her.

Bonus: Under det konsentrerte og altoppslukende tegnearbeidet til reveboka så jeg inspirerende revesnuter både her og der i ting rundt meg, for eksempel i stråmønsteret i en gardin, i en klesbylt på senga og ikke minst i en utgnagd middagsrest.



Se også:
• Flere gamle dyretegninger
• Flere inspirerende tilfeldigheter
• Revetegninger på utstilling 2013

18. september 2011

Bildebokskolen 56: Å tegne dyr

Summary in English: Picture Book Class # 56: Drawing animals. Norwegian illustrator Svein Nyhus shows animals drawn in different styles and techniques - ranging from inelegant use of ball point pen and coloured ink in 1995, over shaded pencil and paper collage to unstrained brush strokes and further developed experiments today. More animals are here and here.

Det er mange måter å tegne dyr på. Personlig foretrekker jeg å leke med overdrevne former, naivistiske forenklinger og klisjeer som tydelig viser hva jeg mener. Andre liker mer poetisk naturromantikk, rask antydning eller detaljert hyperrealisme. For alt går selvsagt an. Når det gjelder illustrasjoner fins det heldigvis ingen fasitsvar, bare ulike løsninger som er gode på hvert sitt vis.

Selv om det er gøy å karikere figurer og tegne barnevennlig og forståelig, forsøker jeg å unngå det altfor riktige - og altfor søte. Særlig dyr blir lett for yndige, og dermed uinteressante og kjedelige, i en slags forutsigbar og overbrukt Disney-stil med ansikter tegna etter oppskrift og tegneseriestrek uten særpreg. Det er morsommere med personlighet og overraskelser. Ofte prøver jeg å tegne levende dyr og kropper i en «forenkla sleng», for eksempel ei rask mus som en utstrakt klump der alt henger sammen i en organisk bevegelse, altså at linjer fra halen og bakbeina fortsetter i ryggen, hodet og snuta. Jeg tenker i hvert fall at det burde være sånn.

Her viser jeg noen dyretegninger fra bøkene og illustrasjonene mine.

Eksempel 1: krokodiller

Jeg liker ikke krokodilla i «Sesam Stasjon ABC» fra 1995. Jeg var ennå fastlåst i en «riktig» og overkontrollert stil. Da «Verden har ingen hjørner» kom fire år seinere, hadde det skjedd en liten tegneteknisk revolusjon; der brukte jeg grå blyantnyanser istedenfor kulepenn og tivolifarger. Og jeg tegna dyret i profil for å få en mer slående komposisjon og tydeligere figur. Det ble bedre.



Eksempel 2: isbjørner

Den første tegningen er fra «Sesam Stasjon ABC» (1995) og utført med kulepenn og vannløselig tusj, den andre er en papirkollasj fra «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet» (2004). Figurene i den tredje illustrasjonen, som er fra 2011, er også tegna med grov blyant på farva papir, men denne gangen satt sammen i photoshop. I Sesam Stasjon-tegningen var den gule dokkefiguren, og delvis tegnestilen, bestemt på forhånd. Det er absolutt morsommere å arbeide friere.



Eksempel 3: elger

Dette eksempelet på forenkling har jeg vist før. Jeg foretrekker den stiliserte tusjelgen i «God natt, natt» fra 2009. Juleillustrasjonen fra året før ble dessverre litt overarbeida.



Eksempel 4: rever

Disse revene liker jeg, særlig den røffe streken i kollasjreven fra «Esops fabler» fra 2007, og at munnen der er plassert som den er. Da blir figuren mer personlig - og reven passe dumlur. Dessuten fins det ingen feil i kunsten. Jeg synes også jeg var modig som turte å tegne en fugl så barnslig enkel som i pekeboka «Lars danser» fra 2011.



Se flere dyr i andre blogginnlegg:

• Gamle og nye katter
• Gamle og nye frosker
• Kollasjdyr 2006
• «Esops fabler» 2007
• Karikerte aper 2011
• En papegøyemann 2012
• En snill elefant 2012
• Viltre hunder 2012
• ...og noen fisker 2003

Jeg sammenlikner like motiver andre steder i bloggen også, blant annet her. Dessuten, apropos dyrtegninger: Sjekk denne luringen fra 2013!

19. februar 2009

Bildebokskolen 3:
Tegneteknikk og materialvalg i illustrasjoner

Summary in English: Picture Book Class #3: Three picture book illustrations by Svein Nyhus showing different ways of drawing a forest. The first illustration is made with ball point pen and water colours in a main stream style, the second is from 2004 as a paper collage, and the last was made in 2008 using pencil, eraser and photoshop.

Er du klar for dagens leksjon i bildebokskolen? Den begynner her:

Ikke bare motivet i en illustrasjon, men også selve tegneteknikken og materialvalget betyr mye for hvordan en opplever bildet og uttrykket. Som eksempel på ulike tegneteknikker, kan en sammenlikne disse illustrasjonene av skog i noen av bildebøkene mine:

1. I Sesam Stasjon-boka «Bare Blåbær, Bjarne» fra 1993 (under) forsøkte jeg å tegne i en stil jeg troddde de amerikanske rettighetshaverne og kjøpeglade foreldrene ville ha: tynn strek, tydelig definerte former og sterke farger.



2. Da jeg over ti år seinere på nytt skulle illustrere skog, i bildeboka «Jeg!» fra 2004 (neste bilde), valgte jeg en helt annet teknikk. Det tok flere dager med prøving og feiling før jeg kom på, og turte, å lage skogen som en kollasj av flekkete papir som jeg hadde revet opp i brede strimler. Personlig synes jeg denne måten å framstille skog på er mer skogete, spennende og fantasieggende enn Sesam-skogen. Ja, denne enkle og samtidig rike skogen av kreative tilfeldighter liker jeg godt, også den antydende bakgrunnen.

Mer antydende skog, men i en grov penselteknikk, ser du i tegning nummer to her.



3. I bildeboka «Opp og ut» fra 2008 (under) valgte jeg en slags mellomting: Her er alle detaljer i skogen tegna nøyaktig med tydelige skyggelegging og konturer. Samtidig har jeg forsøkt å dempe fargene og pirre nysgjerrigheten med merkelige former og tilfeldige flekker. Men jeg er farlig nær kitsj og tilbake til likegyldig Sesam stasjon.



Andre blogginnlegg der jeg sammenlikner tegneteknikker og like motiver:

• 4. «Håret til Mamma» tegna på forskjellige måter
• 7. Pappaer tegne på forskjellige måter
• 16. Soverom tegna på forskjellige måter
• 23. Hav tegna på forskjellige måter
• 27. Katter tegna på forskjellige måter
• 43. Fru Plomme-illustrasjon i ulik tegneteknikk

«Bildebokskolen» 2:
Sensur i bildebøker

Summary in English: Picture Book Class #2: Censorship and picture books. Three examples of censoring the books of Norwegian illustrator and writer Svein Nyhus. In an illustration for a Sesame Street colouring book (first picture) "no weapons were allowed". The knife depicted in the rough to this illustration is a small pocket knife traditionally used for making willow flutes in Norway,and not regarded as a weapon in Norwegian culture. The illustrator had to remove it though. The second example deals with the use of the word 'negro' in modern children's books (it was replaced in the smaller second edition of this "dedam har ingen hjørner"). The third example is an act of self-censorship and shows how the illustrator changed the face of a character from "Bak Mumme bor Moni". The first face was meant to be more stimulating to the reader's own imagination, but could be misinterpret as "totally destroyed", and was therefore changed into a version with more defined features.

Her er tre småmorsomme eksempler på sensur i bildebøker:

1. På 1990-tallet utgav Gyldendal mange trykksaker med figurene fra barne-tv-serien «Sesam Stasjon». Disse utgivelsene måtte godkjennes  av rettighetshaverne i NRK og i Children's Televison Workshop i USA. Forlaget faksa derfor over alle forslag til tekster og  illustrasjoner for kontroll i New York.

Bildet under viser mitt illustrasjonsforslag til et årstidsmotiv i en fargeleggingsbok om Sesam Stasjon. Hovedpersonene i tegningen gjør typiske våraktiviteter: Bjarne og Max henger opp fuglekasse, mens O. Tidemann spikker seljefløyte. Da kopiene med de amerikanske rettelsene kom tilbake, var den vesle tollekniven merka med beskjeden: «Vennligst fjern kniven (vi viser ikke våpen i bøkene våre.)» Ja, ser man det. Det ble kulturkollisjon og det nyttige verktøyet måtte vekk.



2. Det  neste eksemplet handler om selvsensur. 

Da jeg utgav «Verden har ingen hjørner» i 1999, var en av tekstene i boka (bildet under) slik:

Jeg skal bli en mann som jeg ikke kjenner nå.
For en dag vokser det skjegg i ansiktet mitt,
og jeg får lange bein,
og stemmen min blir tung og rar
og jeg kan brøle.

Men jeg kan aldri bli dame.
Og jeg kan aldri bli neger.


Da boka kom i ny utgave (i mindre størrelse) i 2002, hadde verden og språkutviklinga gått videre, og jeg forandra slutten på denne måten:

Men jeg kan aldri bli dame.
Og jeg kan aldri bli bebi igjen.


Så ordet neger gikk ut. Ja, det er ikke noen vits å provosere bare for å såre. For øvrig kan en jo kanskje også reagere på nest siste linje og si at det faktisk går an å skifte kjønn... Den rettelsen får jeg ta hvis det blir noen tredje utgave (kanskje jeg skal bytte det ut med Men jeg kan aldri bli robot?)



3. Det siste eksemplet er også selvsensur. I den psykologiske allalderboka «Bak Mumme bor Moni» med tekst av Gro Dahle, skulle jeg tegne en skummel skikkelse kalt Moni. Moni rir på Svarte Hesten med seksten bein og er en slags ustyrlig monsterversjon av den snille gutten Mumme som er hovedperson i boka. 

Javel, tenkte jeg, her får jeg kline til og spille på leserens egen fantasi. Jeg tegna derfor først et skyggelagt, ubestemmelig ansikt som kunne tolkes nokså fritt (bildet under til venstre). Men de skeive ansiktslinjene gjorde det for skummelt, syntes jeg. Det så ut som om ansiktet var skadd eller ødelagt. Så da kom selvsensuren. Jeg viska bort skyggeansiktet og tegna øyne, nese og munn isteden (bildet til høyre). Litt mystisk og truende det også, men likevel mer forsiktig.

 

Se også
• Sensur av en sommertegning