9. september 2012

Bildebokskolen 66:
Inspirert av en tilfeldighet (og lurt med figurer i profil)

Summary in English: Picture Book Class #66: Inspiration from coincidences. In his new picture book about "Lars" (2011), Norwegian illustrator Svein Nyhus has combined paper collage with colouring in Photoshop. Here he shows how a random spot on the bathroom floor helped him turning the elephant's trunk into a profile and a characteristic and recognizable silhouette.

I høst kommer «Lars er ikke», pekebok nummer tre i serien om Lars. Teksten og bildene er fortsatt veldig, veldig enkle, og tegnestilen og kollasjeknikken er som i fjor.

I denne leksjonen i «Bildebokskolen», mine små råd og kommentarer om bøker og bilder, viser jeg hvordan tilfeldigheter kan hjelpe til i arbeidet. Denne gangen gjelder det en flekk som fikk meg til å forandre en detalj i en illustrasjon i den nye boka.

1. Skisser og første originalforsøk

Til oppslaget «Lars er ikke en elefant» valgte jeg først å tegne hovedpersonen som en tjukk koseelefant sett rett forfra. Figuren skulle fylle hele sida. Jeg hadde flere varianter på skissestadiet, men den ene kunne være like grei som den andre. Det gjaldt som vanlig bare å velge.



2. Flekk inspirerer til profil

Jeg var likevel ikke helt fornøyd. Jeg jobber mye for å lage tilsynelatende raske, lettvinte løsninger. Elefanten var ok, men jeg hadde sett meg blind på kanskje det viktigste ved formen på figuren: da jeg dagen etter tilfeldigvis oppdaga en flekk på baderomsgulvet, skjønte jeg straks at snabelen selvfølgelig måtte gjengis i profil! En figur der silhuetten har gjenkjennelige former og står på en rolig bakgrunn er selvsagt mye lettere å oppfatte enn en sammentrykt klatt med overlappende deler. Ja, profiler og silhuetter, for eksempel figurer med tydelige armer og bein ut fra kroppen, er et visuelt triks som er vanlig i all slags illustrasjonskunst, ikke minst i tegnefilmer. Kommunikasjonen blir mer effektiv. Det blir lettere å se hva en tegning forestiller.



3. Ferdig illustrasjon

Her er elefantfiguren tegna enda noen ganger, klipt ut, skanna inn, fargelagt i Photoshop og til sist plassert på boksida.

Motivet fikk en ny vri. Men ikke bare det. Elefantgutten gikk fra å være en passiv klump som er for tung for sykkelen sin til å bli en stor, liten elefant, aktiv og sterk nok til å løfte et helt hus, selv om det bare er klosser.



Elefant-oppslaget kom likevel ikke med i den ferdige boka. Redaktøren syntes pekeboka allerede hadde nok likeverdige dyretegninger og fjerna fire av dem. Ja, ja. Mye jobb for ingenting. Men greit nok. Enkelhet er en dyd. Og det ble i det minste et blogginnlegg om tilfeldigheter som inspirerer.

For tilfeldigheter kan virkelig gi nye ideer. Jeg synes særlig at former jeg ser i andre ting, gjerne sånne som har oppstått fritt og tilfeldig, ofte kan være veldig spennende og fine. De er i alle fall mye mer originale enn de formene jeg klarer å konstruere sjøl ved hjelp av begrensa fantasi og tankekraft. Det er likevel sjelden jeg bruker metoden i tegnearbeidet. Jeg velger det trygge, hermer etter en virkelighet og bruker formler og oppskrifter. Det burde jeg nok gjøre noe med. Være modigere og ta sjanser.

Se også:
Tilfeldigheter kan også gi en ok tekst
Kreative tilfeldigheter i papirkollasjer
Andre blogginnlegg om Lars-bøkene

1 kommentar :

  1. Kjempesøt elefant....
    Du er superdyktig...

    Ha en fortsatt fin dag.

    Mokkan / www.bloggtoppen.no

    SvarSlett