Summary in English: Mini-exhibition in Grimstad, Norway presenting art work from "Angry Man" (original Norwegian title "Sinna Mann", 2003), a picture book about domestic violence written by Gro Dahle, illustrated by Svein Nyhus and adapted into an animation by Anita Killi 2009. Also pictures showing steps in making the illustration for the book cover.
Under Kortfilmfestivalen i Grimstad i går fortalte Gro Dahle, Anita Killi og jeg om «Sinna Mann», en bildebok om familievold som ble gitt ut i 2003 og Anita filmatiserte i 2009. Under festivalen stiller jeg også ut noen av kollasjene fra boka i kulturhuset i byen. Presentasjonen blir arrangert i samarbeid med, og som en forsmak på, «Ibsen- og Hamsun-dagene», Sørlandets litteraturfestival 6.–11. august.
Bildene under er henta fra arbeidet med omslagsbildet i 2003. Først er noen få raske idéskisser, siden ulike prøveomslag. Nest sist er den ferdige forsida – og aller sist DVD-coveret med bilde fra filmen til Anita Killi der Boj-figuren er tegna etter hovedpersonen i «Verden har ingen hjørner», en annen av mine bøker.
Boka og filmen handler om et tabubelagt samfunnsproblem, og selv om de ikke har solgt spesielt godt, har begge fått uvanlig mye oppmerksomhet i Norge og utlandet. Likevel var gårsdagens foredrag første gang Gro, Anita og jeg møtte hverandre samtidig – i alle fall i faglig sammenheng. Og i år er det altså ti år siden boka kom ut og arbeidet med filmen begynte. Sånn er livet.
Se også:
• Negative rom og undertekst i forsidetegningen
• En smakebit av filmen «Sinna mann»
• Om arbeidet bak filmen
13. juni 2013
5. juni 2013
Bildebokskolen 70:
Dramatiske illustrasjoner – og figurer som forandrer seg
Summary in English: Picture Book Class #70: Characters that change. Norwegian illustrator Svein Nyhus shows how he formed "Big Black Horse" for "Suddenly Moni" (original Norwegian title "Bak Mumme bor Moni", 2000), a picture book written by his wife Gro Dahle; "Bak Mumme bor Moni" is a psychological crossover book for children and adults about a sensitive, little boy becoming so angry that he turns into a scary monster. At first the boy doesn't understand who the monster is, and how to cope with its fury and 16-legged horse, but gradually he learns how to control his feelings and use the power and energy within himself; the boy calms the horse and take over the reins, and the angry monster turns into a nice little monkey. The illustrations were made with mainly grey pencils on water colour.
I dette innlegget i «Bildebokskolen» viser jeg hvordan jeg forma og forandra figurer i bildeboka «Bak Mumme bor Moni» som ble utgitt i 2000.
Teksten er skrevet av Gro Dahle og handler om den lille, følsomme gutten Mumme og det rasende monsteret Moni som kommer når gutten blir sinna og fortvila. Dette er en psykologisk allalderbok der forfatteren bruker metaforer for å fortelle om uforståelig sterke følelser og en indre kamp; monsteret som kommer, er gutten sjøl. Med en sånn tekst kan også illustratøren få boltre seg med overdrivelser og symboler. Tegneren kan vri på virkeligheten og blande lek og alvor. Det liker jeg.
Skisser av «Store Svarte Hesten»
Ett av de språklige bildene forfatteren bruker for å beskrive kreftene i raseriet, er «Store Svarte Hesten med seksten bein» som rir tvers gjennom hovedpersonen Mumme. Tegningene her viser hvordan hesten og monsteret endrer seg i løpet av boka; karakterutviklinga gjør fortellinga mer dramatisk og psykologisk interessant – og slutten mer håpefull.
De små negleskissene jeg holder opp på bildet, er tidlige utkast til den ustyrlige kjempehesten. Ved å tegne i liten størrelse var det lettere å få naturlig flyt og slagkraftig enkelhet i komposisjonene. På grunnlag av småskissene konstruerte jeg ferdige traceskisser; det er overleggingstegninger med nøyaktig plassering av strekene i motivene. Disse kopierte jeg opp i stor størrelse og la på lysbordet sånn at jeg kunne streke opp de store fargeoriginalene under full kontroll.
Prøvetegning
Den første prøvetegningen av monsteret på hesten fikk en fremmed dekorramme av aggressive pigger, og klærne på figuren var annerledes enn de jeg bestemte meg for seinere. Men jeg likte formen på den mektige hestekroppen og beholdt tegningen bak på boka.
Tegneteknikken jeg brukte for å lage denne og de andre fargeillustrasjonene, er blyant, viskelær og vannfarger kombinert med litt pastellkritt (og forsiktige eksperimenter med akrylmaling, maskeringstape og voks i noen av bildene).
Monsteret på hesten
Inne i boka er hesten først kantete og skummel. Det gjelder også monsteret; ansiktet her ble opprinnelig så nifst at jeg sensurerte det.
Selv om hesten er svær og truende, ville jeg vise at den ikke er ond, bare vill og sterk. Jeg tegna den uten øyne for å understreke at kraften er blind og viljeløs og ikke styrer seg sjøl.
Gutten lokker hesten
Etter hvert får den lille gutten i historien kontroll over hesten – og dermed over det voldsomme sinnet. Bildet viser gutten som lokker dyret med sukker i lua, og monsteret som mister grepet og faller av.
Gutten tar styringa
På siste side er hesten rund og føyelig, men fortsatt full av liv og kraft. Gutten holder i tømmene, kontrollerer energien og vil ri til månen; monsteret er blitt en dum, liten ape som ikke lenger er farlig, men vinker farvel. Nå bærer det avsted, videre opp og ut i livet - i riktig leseretning.
«Bak Mumme bor Moni» ble forløperen til «Sinna Mann», en bildebok om familievold som kom i 2003. Familieterapeuten Øivind Aschjem i Alternativ til Vold brukte nemlig «Bak Mumme bor Moni» som samtalebok i møte med voldelige voksne. Han ringte meg og ba om å få en egen bok om barn som opplever vold. Da lagde Gro og jeg det.
Se også:
• Guttens forvandling i «Bak Mumme bor Moni»
• Hestetegninger 2004 og 2013
• Kjøp trykk av gutten på hesten
I dette innlegget i «Bildebokskolen» viser jeg hvordan jeg forma og forandra figurer i bildeboka «Bak Mumme bor Moni» som ble utgitt i 2000.
Teksten er skrevet av Gro Dahle og handler om den lille, følsomme gutten Mumme og det rasende monsteret Moni som kommer når gutten blir sinna og fortvila. Dette er en psykologisk allalderbok der forfatteren bruker metaforer for å fortelle om uforståelig sterke følelser og en indre kamp; monsteret som kommer, er gutten sjøl. Med en sånn tekst kan også illustratøren få boltre seg med overdrivelser og symboler. Tegneren kan vri på virkeligheten og blande lek og alvor. Det liker jeg.
Skisser av «Store Svarte Hesten»
Ett av de språklige bildene forfatteren bruker for å beskrive kreftene i raseriet, er «Store Svarte Hesten med seksten bein» som rir tvers gjennom hovedpersonen Mumme. Tegningene her viser hvordan hesten og monsteret endrer seg i løpet av boka; karakterutviklinga gjør fortellinga mer dramatisk og psykologisk interessant – og slutten mer håpefull.
De små negleskissene jeg holder opp på bildet, er tidlige utkast til den ustyrlige kjempehesten. Ved å tegne i liten størrelse var det lettere å få naturlig flyt og slagkraftig enkelhet i komposisjonene. På grunnlag av småskissene konstruerte jeg ferdige traceskisser; det er overleggingstegninger med nøyaktig plassering av strekene i motivene. Disse kopierte jeg opp i stor størrelse og la på lysbordet sånn at jeg kunne streke opp de store fargeoriginalene under full kontroll.
Prøvetegning
Den første prøvetegningen av monsteret på hesten fikk en fremmed dekorramme av aggressive pigger, og klærne på figuren var annerledes enn de jeg bestemte meg for seinere. Men jeg likte formen på den mektige hestekroppen og beholdt tegningen bak på boka.
Tegneteknikken jeg brukte for å lage denne og de andre fargeillustrasjonene, er blyant, viskelær og vannfarger kombinert med litt pastellkritt (og forsiktige eksperimenter med akrylmaling, maskeringstape og voks i noen av bildene).
Monsteret på hesten
Inne i boka er hesten først kantete og skummel. Det gjelder også monsteret; ansiktet her ble opprinnelig så nifst at jeg sensurerte det.
Selv om hesten er svær og truende, ville jeg vise at den ikke er ond, bare vill og sterk. Jeg tegna den uten øyne for å understreke at kraften er blind og viljeløs og ikke styrer seg sjøl.
Gutten lokker hesten
Etter hvert får den lille gutten i historien kontroll over hesten – og dermed over det voldsomme sinnet. Bildet viser gutten som lokker dyret med sukker i lua, og monsteret som mister grepet og faller av.
Gutten tar styringa
På siste side er hesten rund og føyelig, men fortsatt full av liv og kraft. Gutten holder i tømmene, kontrollerer energien og vil ri til månen; monsteret er blitt en dum, liten ape som ikke lenger er farlig, men vinker farvel. Nå bærer det avsted, videre opp og ut i livet - i riktig leseretning.
«Bak Mumme bor Moni» ble forløperen til «Sinna Mann», en bildebok om familievold som kom i 2003. Familieterapeuten Øivind Aschjem i Alternativ til Vold brukte nemlig «Bak Mumme bor Moni» som samtalebok i møte med voldelige voksne. Han ringte meg og ba om å få en egen bok om barn som opplever vold. Da lagde Gro og jeg det.
Se også:
• Guttens forvandling i «Bak Mumme bor Moni»
• Hestetegninger 2004 og 2013
• Kjøp trykk av gutten på hesten
3. juni 2013
Slinger i valsen – og nye tegninger inspirert av gamle
Summary in English: Simple greeting cards (without text) by Norwegian illustrator Svein Nyhus 2012; the drawings were made with brush pen, coloured pencils and acrylics as cut-out collages in a spontaneous style. The dancing children (1) were inspired by an earlier CD cover and profile characters, the unleashed dogs (2) by an illustration from picture book "Roy" (pencil on tracing paper with digital colouring, 2008).
Gratulasjonskort med slingrefigurer
Jeg har flere ganger skrevet om at jeg liker både kontrollert pirk og levende tilfeldighter i illustrasjoner. Her kommer noen små eksempler på det siste, i alle fall raske tegninger i nokså fri dressur. Bildene er samtidig eksempler på hvordan jeg hermer etter egne arbeider.
Eksempel 1
I 2012 lagde jeg enkle gratulasjonskort med slingrete barnefigurer. Jeg tegna motivene fort og røft med svart tusjpensel og grove fargeblyanter på blått kopipapir. Tegningene ble deretter skåret ut med kniv for å gjøre uttrykket både rufsete og presist. Figurene limte jeg opp på en bakgrunn av farga papir. Jeg lot det være åpne felt der jeg skreiv inn korte gratulasjonshilsner (som jeg har fjerna i kopiene her). Bildene under viser løse figurer og to ferdige kort.
De viltre barnefigurene ble direkte inspirert av figurer fra 2006 og 2009 i liknende strek og utklippsteknikk:
Eksempel 2
I fjor lagde jeg også et kort med hundemotiv i samme kollasjteknikk, det vil si med figurer som jeg tegna med tusj og fargeblyanter på farga papir, og som jeg klipte ut og limte opp etterpå. I tillegg brukte jeg akrylmaling for å dempe og nyansere. Bildene under viser skisser og biter under arbeid og det ferdige kortet.
De løpske hundene er henta fra en illustrasjon fra bildeboka «Roy» fra 2008, tegna med blyant på kalkérpapir og fargelagt digitalt:
Se også:
• Sommermotiv 1996 inspirert av sommermotiv 1988
• Fotballtegninger inspirert av hverandre
• Kortmotiv inspirert av siste illustrasjon i «Snill»
Gratulasjonskort med slingrefigurer
Jeg har flere ganger skrevet om at jeg liker både kontrollert pirk og levende tilfeldighter i illustrasjoner. Her kommer noen små eksempler på det siste, i alle fall raske tegninger i nokså fri dressur. Bildene er samtidig eksempler på hvordan jeg hermer etter egne arbeider.
Eksempel 1
I 2012 lagde jeg enkle gratulasjonskort med slingrete barnefigurer. Jeg tegna motivene fort og røft med svart tusjpensel og grove fargeblyanter på blått kopipapir. Tegningene ble deretter skåret ut med kniv for å gjøre uttrykket både rufsete og presist. Figurene limte jeg opp på en bakgrunn av farga papir. Jeg lot det være åpne felt der jeg skreiv inn korte gratulasjonshilsner (som jeg har fjerna i kopiene her). Bildene under viser løse figurer og to ferdige kort.
De viltre barnefigurene ble direkte inspirert av figurer fra 2006 og 2009 i liknende strek og utklippsteknikk:
Eksempel 2
I fjor lagde jeg også et kort med hundemotiv i samme kollasjteknikk, det vil si med figurer som jeg tegna med tusj og fargeblyanter på farga papir, og som jeg klipte ut og limte opp etterpå. I tillegg brukte jeg akrylmaling for å dempe og nyansere. Bildene under viser skisser og biter under arbeid og det ferdige kortet.
De løpske hundene er henta fra en illustrasjon fra bildeboka «Roy» fra 2008, tegna med blyant på kalkérpapir og fargelagt digitalt:
Se også:
• Sommermotiv 1996 inspirert av sommermotiv 1988
• Fotballtegninger inspirert av hverandre
• Kortmotiv inspirert av siste illustrasjon i «Snill»
Abonner på:
Innlegg
(
Atom
)