I mars og april 2017 har jeg vært Boklek-forfatter i Oppland. Jeg har besøkt 26 bibliotek over hele fylket og møtt bortimot to tusen barnehagebarn som skal begynne på skolen til høsten.
Boklek har foregått hver vår siden 2014 som et samarbeidsprosjekt mellom Norsk litteraturfestival på Lillehammer, Oppland fylkesbibliotek på Gjøvik og folkebiblioteka i kommunene. Målet med prosjektet er «å skape positive litteraturopplevelser».
Jeg har forsøkt å gi barna et hyggelig møte med biblioteket. Metoden er å være åpen, lyttende og tilstede i en miks av stram styring og blid improvisasjon. Jeg har lest fra bildeboka «Jeg!», blanda alvor og lek, spurt og svart. Aller gøyest er nok tegning på tavla – og fingertrikset sist (for å sjekke at publikum har følelser og fantasi).
Under Boklek-turneen har skolestarterne også fått hvert sitt bokmerke – og en stor button med sikkerhetsnål som stikker og forteller at kroppen lever. Barnehagene har i tillegg fått med seg en plakat av et høyt klatretre. Planen har vært at ungene skal tegne seg sjøl og lime opp sitt eget jeg i treet. Hvis de vil.
Joda, det er nok å skravle om og undre seg over. Så mye at jeg ofte glemmer å minne om andre ting som også betyr noe: For eksempel at lesing er en tryllekunst og biblioteket et skattkammer. At vi trenger både å tenke og føle for å klare oss. Og at det er livsviktig å kunne forestille seg ting og late som.
|
| Tips til samtaler og aktiviteter rundt bildeboka «Jeg!» |
Kommentarer fra barn
Siden jeg ga ut bildeboka «Drømmemaskinen» i 1995, har jeg tegna og fortalt for barn, både aleine og sammen med tvillingbroren min. Jeg har fått trening i formidling, i å snakke høyt og tegne fort, og blitt trygg på at det meste går greit. Jeg har også møtt nye mennesker og nye steder. Det er likevel påfallende hvor like situasjonene ofte er, og hvor sjelden jeg blir overraska over kommentarer og innspill. Men noen husker jeg:
– Hvorfor har du så store patter?
– Vær stille!! Nå begynner filmen!
– Er du ekte munk?
– Du har også mista tenner!
– Du er ikke så skummel som på bildet!
– Hvorfor står du ikke på bakken?
– Vil du være pappaen min?
(Og sammen med tvillingbroren min Egil)
– Er dere tvillinger på ordentlig?
– Er han andre robot?
– Er det snart ferdig?
– Kommer dere i morra også?
Kommentarer fra voksne
Voksne i publikum er roligere enn barn. Noen smiler inspirert eller nikker høflig som takk for hvilepausen, andre sukker over viltre unger. De fleste sier ikke noe.
Når det gjelder «Boklek 2017» har det vært annerledes. Flittige bibliotekarer har forberedt besøkene grundig og posta bilder og kommentarer i sosiale medier etterpå. På den måten har de rapportert om sin egen aktivitet i kommunen – og samtidig dokumentert turneen med glimt av digital udødelighet.
Så takk for at jeg har fått se meg sjøl utafra – og kanskje blitt litt klokere.
(En annen ting er at ikke alt fortjener evig liv på nettet. Det er heller ikke mulig å kontrollere hvilke tilfeldigheter andre legger ut. Derfor har jeg bestemt meg for at ingenting skal være pinlig lenger. Ellers går det ikke.)
|
| Gudbrandsdølen Dagningen Pluss 3. 4. 2017: «Boklek før skolestart» |
|
| Lillehammer byavis 6. 4. 2017: «Lek med bøker» |
|
| Oppland Arbeiderblad 20. 4. 2017: «Svein lekte seg med jeg-et» |
Oppdatering: «Jeg!« på Norsk litteraturfestival 2017
Halvannen måned seinere fikk jeg fortelle fra boka under Litteraturfestivalen på Lillehammer. I det store teltet på torget satt skolebarn med Pegasus-trøyer, på scenen stod jeg med skjegg og skjorte fra India.
Se også:
• Svein Nyhus som Boklek-forfatter 2017 (med hele boka i PDF-format)
• Skiftende turné-vær
• Nytt opplag av «Jeg!»
• Bokanmeldelse av «Jeg!»
• Blogginnlegg om «Jeg!», blant annet om «Jeg!» som teater
