|
| Blyanttegning som er skanna inn og fargelagt digitalt i Photoshop |
Min illustrasjon til dette kongeminnet er bygd opp av enkle vittigheter og lokale detaljer. Jeg liker å leke med flater og linjer, fordreie former og overdrive kontraster, konstruere dekorative oppstillinger og tegne med presis og bestemt, men samtidig variert og følsom blyantstrek. Ja, ja.
Tegneteknikken er som tidligere tjukk HB-blyant på kalkérpapir («matpapir»). Streken blir både utgnidd og nøyaktig på dét papiret. Tegningen er deretter skanna inn, retusjert og fargelagt i Photoshop. En tidkrevende prosess som jeg viser litt av i småbildene under.
Da tegningen kom på trykk, ble den gjengitt mindre enn jeg hadde sett for meg, og streken ble dermed litt knotete. Og som vanlig konkurrerer redaksjonelt innhold med visuell støy fra reklame. Greit nok.
|
| a. Nøyaktige blyantskisser reintegnes strek for strek over på et gjennom- siktig kalkérpapir |
|
| b. Blyantoriginalen skannes inn og åpnes i Photoshop |
|
| c. Blyantstreken fargelegges med brunt og blått og brush satt til mode: color burn eller soft light |
|
| d. Tilleggsfarger lages på et eget lag |
|
| Ferdig tegning på trykk |
PS. Den som ser nøye etter, vil oppdage at jeg i den ferdige myldretegningen har lagt til litt flere detaljer og kommentarer enn i den første innskanninga jeg viser. Detaljene er verken morsomme, oppfinnsomme eller intelligente, men gir avisleseren litt mer å se på. De fleste poengene er overtydelig forklart, men en ganske utilgjengelig idé var å tegne blåbær i et lokk slik Alf Prøysen forteller om i «Blåbærturen». Hvem plukker blåbær i et lokk? Lillebror? Passer det, da?
Se også:
• Fargeleggingsteknikken trinn for trinn
• En annen kongetegning – og enda én
• Et annet sommerpar




