Summary in English: Illustrator and author Svein Nyhus' recently was awarded first prize in category "picture book" for his "All that are" ("Sånt som er", 2010) in "The Most Beautiful Books of the Year" ("Årets vakreste bøker"), an annual competition for Norwegian book designers and illustrators arranged by Grafill.
Denne bloggens PR-avdeling melder at tegneren og barnebokforfatteren Svein Nyhus har mottatt gull i klassen «Bildebok» for «Sånt som er» under illustratørenes og bokdesignernes premiering av «Årets vakreste bøker». Avdelingen gratulerer fagjuryen med avgjørelsen!
Det første bildet under viser bok og pris. Det neste Nyhus' tvillingbror sittende drømmende ytterst til høyre på fjerde bakerste stolrad i Nasjonalbiblioteket 24. mars 2011 (øverst til høyre i bildet).
Juryen begrunner tildelingen slik: «En original, helhetlig og gjennomført bok som kan berøre og engasjere lesere i alle aldre. Den er gjennomført med en fantasifull skaperkraft og er rik på formspråk og visualisering. Boka er vevd sammen og komponert på mesterlig vis.» Javel. Tegneren fikk for øvrig et tilsvarende gull i «Årets vakreste bøker» i 1999, den gangen for «Pappa!». «Sånt som er» ble også nominert til den ypperste utmerkelsen «Årets vakreste bok», men tapte for en annen bok. Designen og materialvalget hadde ikke høy nok presisjon. Javel. Det samme skjedde forresten med «Sinna Mann» i 2004.
Se også:
• «Årets vakreste bøker» 2010
• Mer om «Sånt som er»
26. mars 2011
16. mars 2011
Tarzan-plakat
Summary in English: A theatrical poster made by Norwegian illustrator Svein Nyhus for "Tarzan og jungelens hjerte" ("Tarzan and the Hearth of the Jungle"), a play about Tarzan and robotic apes in a futuristic city, written and performed by a local amateur theatre group for children. The drawing technique is brush pen and black ink with colouring in Photoshop. Other posters for this group are shown here, here, here, here, and here.
Her er enda en plakat jeg har lagd for Sjøbodteateret, et barne- og ungdomsteater i Tønsberg. Etter det instruktøren Beate Munck har fortalt, har hun denne gangen skrevet en framtidsfabel om Tarzan i storbyen. Det er en ganske fri versjon med Jane, robot-aper, en lysorm og et elektrisk hjerte. Planen er i alle fall å bruke en slags neonlys-effekter på den svarte scenen. Tror jeg.
Som vanlig kjenner jeg få detaljer når det gjelder kostymer og scenografi. Jeg velger derfor en ganske urealistisk tegnestil som skal vise at plakatmotivet bare er en fri tolkning av den virkelige oppsetninga; jeg vil at publikum skal kjenne igjen hovedfiguren, men vil ellers bare fortelle at dette er en litt annerledes Tarzan-historie. Jeg prøver dessuten å lokke folk med noe som kanskje er litt spennende og mystisk, og litt morsomt. Og jeg forsøker å gjøre det tydelig og barnevennlig.
Tegneteknikken er svart tusjpensel med retusjering og fargelegging i photoshop.
Bildene under viser først noen av blyantskissene der jeg bestemmer motivet og hovedlayouten, deretter hvordan jeg bruker svart tusjpensel til figurene, svart fargeblyant til skyggene og tynn tusjpenn til teksten. Når jeg har lagd en stor mengde raske tegninger, velger jeg ut de jeg liker best, og skanner dem inn. Det tredje bildet viser apefigurene jeg skanna inn for kanskje å bruke på plakaten. Jeg prøvde bevisst å lage karikerte og forenkla figurer, ikke virkelighetstro eller riktige, men likevel så apete som mulig. (Bildene blir større hvis du klikker på dem)
De innskanna bitene klipper, tilpasser og plasserer jeg som et puslespill i photoshop. Det er en stor jobb. Tilfeldige streker blir bearbeida og satt nøyaktig der jeg vil ha dem. Det siste bildet under viser hvordan jeg til sist fargelegger strektegningen. Mulighetene er nærmest uendelige, men her prøvde jeg å holde meg til noe neonaktig (burde ha vært i rosa, turkis og gult), noe litt junglete og noe litt sært, kanskje.
Jeg har brukt mange timer på dette oppdraget. Det skyldes først og femst at jeg synes det er gøy å tegne og lage og vil lære mer om teknikken. I tillegg er jeg nok ganske perfeksjonistisk og ambisiøs. Bare litt synd jeg ikke er raskere. Men ting kunne vært verre. Selvfølgelig.
Andre teaterplakater:
• «Pinocchio» (2007), «Matilda» (2008) og «Jakten på nyresteinen» (2009)
• «Mester Willys hemmelighet» (blyant og photoshop, 2009)
• «Robin Hood» (blyant på kalkérpapir, 2010)
• «Nasjonal prøve» (svart akrylmaling og photoshop, 2010)
• «Tivolinatten» (svart tusj og photoshop, 2011)
Her er enda en plakat jeg har lagd for Sjøbodteateret, et barne- og ungdomsteater i Tønsberg. Etter det instruktøren Beate Munck har fortalt, har hun denne gangen skrevet en framtidsfabel om Tarzan i storbyen. Det er en ganske fri versjon med Jane, robot-aper, en lysorm og et elektrisk hjerte. Planen er i alle fall å bruke en slags neonlys-effekter på den svarte scenen. Tror jeg.
Som vanlig kjenner jeg få detaljer når det gjelder kostymer og scenografi. Jeg velger derfor en ganske urealistisk tegnestil som skal vise at plakatmotivet bare er en fri tolkning av den virkelige oppsetninga; jeg vil at publikum skal kjenne igjen hovedfiguren, men vil ellers bare fortelle at dette er en litt annerledes Tarzan-historie. Jeg prøver dessuten å lokke folk med noe som kanskje er litt spennende og mystisk, og litt morsomt. Og jeg forsøker å gjøre det tydelig og barnevennlig.
Tegneteknikken er svart tusjpensel med retusjering og fargelegging i photoshop.
Bildene under viser først noen av blyantskissene der jeg bestemmer motivet og hovedlayouten, deretter hvordan jeg bruker svart tusjpensel til figurene, svart fargeblyant til skyggene og tynn tusjpenn til teksten. Når jeg har lagd en stor mengde raske tegninger, velger jeg ut de jeg liker best, og skanner dem inn. Det tredje bildet viser apefigurene jeg skanna inn for kanskje å bruke på plakaten. Jeg prøvde bevisst å lage karikerte og forenkla figurer, ikke virkelighetstro eller riktige, men likevel så apete som mulig. (Bildene blir større hvis du klikker på dem)
De innskanna bitene klipper, tilpasser og plasserer jeg som et puslespill i photoshop. Det er en stor jobb. Tilfeldige streker blir bearbeida og satt nøyaktig der jeg vil ha dem. Det siste bildet under viser hvordan jeg til sist fargelegger strektegningen. Mulighetene er nærmest uendelige, men her prøvde jeg å holde meg til noe neonaktig (burde ha vært i rosa, turkis og gult), noe litt junglete og noe litt sært, kanskje.
Jeg har brukt mange timer på dette oppdraget. Det skyldes først og femst at jeg synes det er gøy å tegne og lage og vil lære mer om teknikken. I tillegg er jeg nok ganske perfeksjonistisk og ambisiøs. Bare litt synd jeg ikke er raskere. Men ting kunne vært verre. Selvfølgelig.
Andre teaterplakater:
• «Pinocchio» (2007), «Matilda» (2008) og «Jakten på nyresteinen» (2009)
• «Mester Willys hemmelighet» (blyant og photoshop, 2009)
• «Robin Hood» (blyant på kalkérpapir, 2010)
• «Nasjonal prøve» (svart akrylmaling og photoshop, 2010)
• «Tivolinatten» (svart tusj og photoshop, 2011)
7. mars 2011
«Bildebokskolen» 53:
Sjølportrett i «Snill»
Summary in English: Picture Book Class #53: In picture book "Nice" ("Snill", 2002), Norwegian illustrator Svein Nyhus has drawn a self portrait (with round eyeballs), as well as writer Gro Dahle (with glasses and pigtails), his children and characters from other childrens' books by Dahle/Nyhus.
I en av illustrasjonene i bildeboka «Snill» fra 2002 har jeg portrettert meg sjøl med klinkekule-øyne, bollekinn og larve-øyebryn. Jeg har også tegna inn forfatteren med musefletter, de tre barna våre og noen av figurene fra andre barnebøker jeg har illustrert: Viktor fra «Verden har ingen hjørner» (1999), Lille Lu fra «Lille Lu og trollmannen Bulibar» (2001) og Mumme fra «Bak Mumme bor Moni» (2000).
Dette viser bare at skjønnlitterære illustrasjoner er høyst personlige. Det samme gjelder selvfølgelig forfatterens tekst og leserens opplevelse.
Se andre personlige detaljer og hemmeligheter:
• i «Snill» (2002)
• i «Sinna Mann» (2003)
• i «Jeg!» (2004)
I en av illustrasjonene i bildeboka «Snill» fra 2002 har jeg portrettert meg sjøl med klinkekule-øyne, bollekinn og larve-øyebryn. Jeg har også tegna inn forfatteren med musefletter, de tre barna våre og noen av figurene fra andre barnebøker jeg har illustrert: Viktor fra «Verden har ingen hjørner» (1999), Lille Lu fra «Lille Lu og trollmannen Bulibar» (2001) og Mumme fra «Bak Mumme bor Moni» (2000).
Dette viser bare at skjønnlitterære illustrasjoner er høyst personlige. Det samme gjelder selvfølgelig forfatterens tekst og leserens opplevelse.
Se andre personlige detaljer og hemmeligheter:
• i «Snill» (2002)
• i «Sinna Mann» (2003)
• i «Jeg!» (2004)
Abonner på:
Innlegg
(
Atom
)