I dag ble «Steder å tisse», bildeboka jeg har jobba med en stund, trukket for retten. Vel, boka ble bare kort nevnt i Bertheussen-saken, prosessen mot kvinnen som står tiltalt for hærverk og trusler mot Norges justisminister for snart to år siden.
«Steder å tisse» handler om å tisse ute og inne, om små pauser som kan bli store opplevelser for dem som kjenner etter. For egen del er stille tissing i skogen blant mine fineste nærkontakter med naturen, meg sjøl og øyeblikket.
Illustrasjonene er tegna digitalt i Photoshop. Og boka blir utgitt av Gyldendal i januar 2021. Det blir bra.
Forsvareren til kvinnen i rettssaken hadde funnet boktittelen i en forhåndsomtale på nettet. Han trakk den fram for å vise at ordet «tisse» også brukes av menn.
«Tisse» forekommer nemlig i et anonymt trusselbrev i saken, og en språkekspert mente at ordvalget tyder på at den ukjente avsenderen er kvinne. Ifølge eksperten bruker ikke menn dette ordet utenfor familien eller barnehagen. En mann ville ha skrevet «pisse» i et trusselbrev.
Men så fant altså den kritiske forsvareren likevel en som hadde satt «tisse» på trykk i offentligheten.
Men opsan igjen. Da anklageren sjekka boka nærmere, viste det seg at «Steder å tisse» av Svein Nyhus er en bok for barn. Dermed hadde ikke forsvareren motbevist, men tvert om bekrefta språkprofessorens påstander: Menn sier «tisse» kun til barn, ellers ikke, og det er derfor sannsynlig at truslene kommer fra en kvinne.
Heldigvis uheldigvis.
Da lærte vi det. Menn sier «pisse», kvinner sier «tisse». Eller kanskje ikke?
