Bildebokskolen 12: Fra bok til film (2): Sinna Mann

Summary in English: Picture Book Class #12: From book to film (2). Below are some images (pictures b, g, and e) from Angry Man, a new animated short film by Norwegian animator Anita Killi. The film deals with domestic violence and is based on "Sinna Mann", a picture book from 2003 by Norwegian poet Gro Dahle and illustrator Svein Nyhus. The pictures from the film are here compared with the original book illustrations. The film was made as a cut-out animation. King Harald of Norway attended the preview of the film in Oslo March 18th 2009.

I dag 18. mars 2009 var det høytidelig førpremiere på Anita Killis animasjonsfilm «Sinna Mann» i Oslo. Filmen forteller historien om gutten Boj og faren som slår mora til Boj, og er en fri tolkning av teksten og illustrasjonene i Gro Dahles og min bildebok «Sinna Mann» fra 2003. Forfatteren var tilstede under visninga sammen med faren sin (på hans 71-årsdag), datter, animasjonsfilmskaper, kong Harald, barne- og familieminister, barneombud, generalsekretær i Redd Barna og andre storfine gjester. Ifølge en pressemelding er «filmen sterk følelsesmessig, og det er lurt at alle barn ser filmen i følge med voksne.» Filmen ble lansert i forbindelse med «Vennligst forstyrr», Redd Barnas kampanje mot vold i hjemmet. NTB og NRK forteller at kongen gråt under premieren. Illustratøren var for øvrig fraværende sammen med tvillingbroren på skolebesøk i Telemark.

Gro og jeg ga Anita Killi fullstendig frihet i filmatiseringsarbeidet, og vi så ingenting før filmen var helt ferdig. Det var derfor ekstra moro å se hvordan filmskaperen har videreutvikla historien, teksten og tegningene. Ja, filmen har blitt så rik og fin på alle måter, med farger, strukturer, stofflighet, bevegelse og lyd - og en engasjert og engasjerende fortelling.

Under ser du tre scener fra animasjonsfilmen som viser hvordan filmbildene bygger på illustrasjonene i «Sinna Mann» - og andre bøker jeg har illustrert:

1. Bildene under viser Boj og den lyttende hunden, framstilt i boka (bilde a) og i filmen (b). Animatøren har beholdt det kollasjeprega og litt rufsete uttrykket fra bokillustrasjonen. Tegnefilmteknikken er såkalt cut-out-animasjon der bildene er bygd opp av av løse, mer eller mindre flate biter av papir og andre materialer som flyttes litt mellom hvert stillbildeopptak. Dermed ser det ut som virkelige bevegelser når bildene etterpå spilles av som en fortløpende film. Den unge hovedpersonen i filmen er for øvrig blitt en blanding av Boj i «Sinna Mann» og Viktor i min egen bildebok «Verden har ingen hjørner» fra 1999. Og den svarte hunden er inspirert av en hund i «Ingen» fra 2001.

a

b

2. Det første bildet under (c) viser hvordan jeg tegna den aggressive faren i lenestolen i «Sinna Mann». Jeg brukte grov blyant på gråpapir for å skape et ekspressivt og dramatisk uttrykk. Neste bilde (d) viser en annen pappa i en annen lenestol. Det er henta fra bildeboka «Verden har ingen hjørner» som jeg ga ut i 1999. Siste bilde (e) viser hvordan animatøren Anita Killi har bygd sin tegnefilmfigur på tegningen i «Verden har ingen hjørner» og ikke på illustrasjonen i «Sinna Mann».

c

d

e

3. I boka rømmer Boj inn på rommet og prøver å stenge lydene ute når faren blir voldelig. Bildene under viser hvordan jeg tegna Boj i senga (bilde f) og hvordan det er framstilt i filmen (g). Her har filmskaperen lagd sin egen vri på scenen, men brukt detaljer fra andre bokillustrasjoner, blant annet lånt senga fra barneboka «Hemmeligheten til fru Plomme» fra 1999 (h). Sånt er moro å se for en illustratør.

f

g

h

Se også:
• Flere sammenlikninger mellom bildene i boka og filmen
• Anita Killis egen beskrivelse av arbeidet med filmen
• Teaterversjonen av «Sinna Mann»

Dagens tips: Hvordan se forskjell på Svein og Egil Nyhus

Summary in English: The easiest way to differentiate between Svein and Egil Nyhus, Norwegian illustrators and twin brothers, is to check their teeth. Svein (to the right) has big gaps. He works primarily as a book illustrator, Egil as a caricaturist and cartoonist. Together they tour Norwegian schools with a show called "Two men and a whiteboard".


Barnebokillustratøren Svein Nyhus fra Tjøme og tvillingbroren,
avistegneren Egil Nyhus fra Jessheim, er så like at de fleste ikke klarer å se forskjell på dem. Denne medfødte særegenheten tjener de penger på i «To menn og en tavle», en sprudlende oppfinnsom tegneforestilling for barn.

Men ikke la deg lure! Dagens tips, som er like enkelt som det er gratis, avslører hvordan fansen skal skille brødrene fra hverandre når kiloene går opp og ned og sveis og skjegg kommer og går: Sjekk tennene! Tanngarden til Egil (til venstre på bildet) er nemlig tett og fin og eggehvit, mens Svein har svære gliper og mellomrom. Huskeregel: egil = eggehvit perlerad, svein = svære mellomrom.

Når det gjelder indre forskjeller, har Egil et lettere humør, er mer harmonisk, disiplinert, roligere og ryddigere. Han er dessuten flinkere til å tegne riktig og mye bedre på karikaturer og fargerike illustrasjoner med sikker sleng. Alt i alt er altså Egil den beste tvillingen. Hvem hadde trodd det?

Se også:
• Ser du forskjell før og nå?
• Og på utkledningsbildene her og her?
• Og hva med tvillingene 2011?
• Og her er tennene i Sogn og Fjordane 2013

Bildebokskolen 11: Bokomtaler og anmeldelser

Summary in English: Picture Book Class #11: Press reviews. This entry discusses different types of reviews in Norwegian and Swedish media regarding "Angry Man" (original Norwegian title "Sinna Mann", 2003), a picture book about domestic violence, written by Norwegian poet Gro Dahle and illustrated by her husband Svein Nyhus. Most interesting and a little comical is perhaps the cozy Christmas interview with writer and illustrator about violence within a family (picture 4).

Mange nye bøker får én eller flere små anmeldelser eller omtaler i aviser og andre medier. Mange forfattere mener at barnebøker generelt får for lite oppmerksomhet i forhold til voksenlitteratur, og at bokkritikkene er for lettvinte. Illustratørene føler ofte at det bare er teksten som blir kommentert, og at journalistene eller kritikerne nesten aldri har faglig bakgrunn for å mene noe ordentlig om bildene. Sjøl har jeg opplevd både overflatiske omtaler og grundige anmeldelser.

De fleste bokskaperne blir på en eller annen måte påvirka av det som blir skrevet og sagt om bøkene de har lagd. Er kritikken dårlig, er en gjerne uenig, er den god, hjelper det på humøret. Bokanmeldelser kan også være konstruktive, inspirere og gi ideer. Hvor mye omtaler hjelper på boksalget er usikkert, men litt oppmerksomhet skaper ofte mer oppmerksomhet og siden enda mer, og det hemmer neppe omsetninga.

For øvrig kan du finne anmeldelser og presentasjoner av barne- og ungdomsbøker på norsk på www.barnebokkritikk.no og www.barnebok.no. Mange av kritikkene der er grundige og ordentlige.

Under følger ulike eksempler på bokomtaler og -anmeldelser av«Sinna Mann», ei bildebok fra 2003 med tekst av Gro Dahle og bilder av selveste meg. Boka er beregna på barn og voksne og handler om gutten Boj som er vitne til vold i hjemmet. Vi brukte bevisst sterke kunstneriske virkemidler i tekst og tegninger og psykologiske symboler. Boka ble derfor møtt med ulike reaksjoner, og fikk mye medieoppmerksomhet til å være en barnebok, deriblant et eget TV-innslag i Lørdagsrevyen på NRK. Noen mente boka var for vanskelig for barn, for skummel og farlig, og at den kunne formørke uskyldige barnesinn. Flere bibliotekarer satte derfor boka vekk eller nekta å ta den inn. Andre mente det var en viktig og nyttig samtalebok til bruk i skolen og i terapi for små og store.

Her er flere eksempler på hvordan «Sinna Mann» ble omtalt i mediene:

1. Utklippet til venstre viser en tradisjonell aviskritikk(VG 3. 11. 2003). En litt negativ konklusjon i tittelen kombinert med et høyt terningkast gjør det litt ekstra interessant, kanskje.

2. Boka skapte en viss debatt og førte indirekte til en breiere omtale av selve temaet, altså familievold, som i artikkelen fra Aftenposten 28. 10. 2003. Bra.

3. I Sverige, og enkelte andre land, har «Sinna Mann» flere ganger blitt brukt som eksempel på ny norsk barnelitteratur som er mer eksperimentell, probematiserende og utfordrende enn tradisjonell eller utenlandsk barnelitteratur. I utklippet her, som er fra den svenske riksavisa Dagens Nyheter 6. 9. 2006, skriver bildebokforskeren Ulla Rhedin: «Den här boken tror man inte att svenska barn klarar av.» I 2009 kommer likevel boka på svensk.

4. «Sinna Mann» er også blitt omtalt i den kulørte ukepressa. Oppslaget her er fra Norsk Ukeblad nummer 1 2004. Det viser tydelig hvordan massemediene fokuserer på enkeltindivider for å berøre leserne, og at personene bak ei bok eller et kunstverk ofte blir viktigere enn selve verket. Ellers blir kontrasten mellom den alvorlige voldstematikken i boka og forfatterens og illustratørens påtatte smil i den lune sofaen nokså, ganske og temmelig ufrivillig komisk. Journalisten ba modellene kle seg i rødt for å skape den rette julestemninga. Og da gjorde de det, kledte seg om for den gode saks skyld - ikke for å selge egen bok, men for å få fram hovedbudskapet «Barna må ikke tro det er deres skyld».

Se også:
Svenske omtaler m.m. av «Sinna Mann» («Den arge», 2009)
• Intervju og omtaler 2009
• Svensk «hyllest» 2009
• Radiokritikk 2010
• TV-innslag 2010
• Avisartikkel 2011

Bildebokskolen 10: Fra bok til teater og film (1)

Summary in English: Picture Book Class #10: From book to theatre and film (1). The pictures below show images from an animation short and a few theatrical adaptions of three picture books with illustrations by Svein Nyhus: Snill (2002), Sinna Mann (2003), and Why Kings and Queens Don't Wear Crowns (2004).

Noen av bildebøkene Svein Nyhus har illustrert, har blitt omarbeida til teaterstykker og filmer. Her kan du se eksempler på hvordan visuelle elementer fra disse bøkene er blitt tolka i andre medier. Det er viktig å understreke at filmer og teaterforestillinger inneholder bevegelse, lyd, romeffekter og andre virkemidler som gir rikere opplevelser enn bøkene og stillbildene her. Og at forfatter og illustratør ikke har blanda seg inn i oppsetningene, men gitt produsentene fritt spillerom.

1. Gro Dahles og Svein Nyhus' «Snill», som første gang ble utgitt i 2002, er blitt satt opp som små skuespill flere ganger. Bildene under viser Mamma, Pappa, hovedpersonen Lussi og Oldemor fra en av tegningene i boka og fra en dokketeaterforestilling i regi av Teater Felice ved Marte Malme i 2006.



2. Under ser du supersnille og stille Lussi fra «Snill» med handa i været bakerst i klasserommet, framstilt både i boka og i en teaterforestilling på Torshovteteret i Oslo i mai 2007. Skuespillerne er Anethe Alvsvåg, Hanne-Marte Sørlie og Cecilie Lundsholt, og fotografiet er fra Nordstrands Blad.



3. Bildeboka «Snill» ble også til en 10 minutter lang tegnefilm. Filmen ble regissert av Astrid Alma Åkra og produsert av Mikrofilm i Oslo. Filmen hadde premiere i 2006. Bildene under viser sofascenen i boka og i filmen. Her har animatørene vært ganske trofaste mot originalillustrasjonen.



4. Også klasseromsscenen i tegnefilmversjonen av «Snill» har beholdt mange elementer fra bokillustrasjonen. Legg forresten merke til hvordan synsvinkelen skifter her; i boka er det leseren som betrakter Lussi og resten av tablået utenfra, mens den samme scenen i filmen er sett fra der Lussi sitter:



«Snill» har ellers blant annet vært satt opp av Pantertanter i Trondheim i 2004 og av en ålandsk teatertrupp. Gro Dahle har dessuten skrevet om denne historien til ei fortelling i NRKs barnetime som hun har kalt «Lille frøken Linn og engelen i veggen». Flere av låtene derfra er med i en musikalsk skoleforestilling.

5. Også «Sinna Mann», en bildebok fra 2003 som handler om familievold, har blitt satt opp som en enkel teaterforestilling. Bildene under viser hovedpersonene i boka og i Teater Egals oppsetning. Forestillinga deres har blitt vist flere steder i Norge, blant annet i forbindelse med en turné i regi av Forum for Barnekonvensjonen og støtta av Redd Barna høsten og vinteren 2008. Skuespillerne i Teater Egal er Vivian Hein, Gunnar Strand og Gard Pedersen. (Foto:Terje Bendiksby /Scanpix)



I mars 2009 kom også en animasjonsfilm basert på boka «Sinna Mann».

6. Også Märtha Louises barnebok «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet» fra 2004 har kommet i en sceneversjon. Den ble satt opp som figurteater av Hordaland teater høsten 2006. Bildene her viser hovedpersonene i en illustrasjon fra boka og som dokker i teaterforestillinga. Figurene er karikerte eventyrvarianter av virkelighetens kong Haakon, dronning Maud og kronprins Olav.



Se også:
•Teaterversjon av «Snill» på Åland 2009
•Svensk teaterversjon av «Snill» 2012

Bildebokskolen 9: Penger fra Kulturrådet og ei bok som ikke ble av

Summary in English:Picture Book Class #9: Financial support and a book never published: In 2007 Svein Nyhus made a few drawings for a planned Norwegian version of Aesop's Fabels with new illustrations. The book was never published due to lack of financial support. The illustrations were made as paper collages with coloured pencils on coloured paper and marbleized backgrounds.

Statlig støtte til norsk kultur
De er få som snakker norsk, og mange gode bøker på norsk ville ikke ha blitt utgitt dersom salget bare skulle vært styrt av frie markedskrefter. En ville rett og slett ikke ha solgt mange nok til å tjene penger på det. For å støtte norsk kultur og språk, får derfor ny norsk skjønnlitteratur for voksne og barn, og også noe faglitteratur, penger fra Kulturrådet gjennom innkjøpsordninga og andre økonomiske støtteordninger. I prinsippet skal pengene gå til bøker med høy litterær og kunstnerisk kvalitet, og vise bredden i norsk litteratur. Forlagene søker følgelig om støtte til å utgi det de mener er de beste bokmanusene de får inn. De søker ikke om offentlige penger til titler de antar vil selge greit uansett, for eksempel Terje Formoes og Egil Nyhus bildebøker om Kaptein Sabletann.

Det er politikerne som har bestemt at fellesskapet skal hjelpe norsk kultur med penger. Denne pengebruken, og enkelte tildelinger, har vært omstridt, men ordningene har utvilsomt stimulert norsk bokkultur, ikke minst utgivelsen av dikt, der forskningsarbeidet i kreativt språk foregår, og barnebøker, som blant annet er med på å bestemme hva neste generasjon skal oppfatte som norsk kultur. Bokstøtta har også ført til at mange kunstnere har hatt råd til å eksperimentere med bildebøker, en sjanger som de siste tjue åra har fått en høy status i Norge. Dette har videre ført til at norske bildebøker er blant verdens aller beste. De vekker i hvert fall oppsikt i utlandet.

«Esops fabler»
Under er tre motiver fra ei bok som aldri ble utgitt, nemlig «Esops fabler» med nye bilder av selveste Svein Nyhus. Det ble lagd noen få utkast til illustrasjoner høsten 2007, men med manglende støtte fra Kulturrådet ble prosjektet lagt på is. Og det var kanskje like greit. Det fins en mengde utgivelser med disse fablene, og salget hadde antakelig gått treigt i konkurransen med alle andre.



Som illustratør likte jeg godt dette lille Esops fabler-oppdraget. Det gav meg ingen penger, men det er alltid moro å få tegne dyr. Dessuten ble jeg ganske fornøyd med revemunnen og musesnutene. Det tok litt tid å tegne dem sånn, men de ble passe sære og likevel morsomme, synes jeg, uten å bli altfor klisjeprega og upersonlig Disney-søte. Tegneteknikken er papirklipp med grov fargeblyant på farva kopipapir, og bakgrunnen foran er av marmorert papir. Denne kollasj-teknikken er rask og behagelig å jobbe med. Og gir ganske lekker finish.

Se også:
• Tegninger fra 2013 som ble inspirert av illustrasjonene her

Teaterplakater

Summary in English: Three posters Norwegian illustrator Svein Nyhus made for a small amateur theatre group for children in Tønsberg, Norway. The plays are:  1. "Pinocchio" (2007); 2. "Matilda" (2008); 3. "Body Troopers" (2009).

Her er tre teaterplakater for Sjøbodteaterets barne- og ungdomsgruppe i Tønsberg der dattera vår Ninni er med og foreldrene bidrar så godt de kan. Jeg har brukt mye tid på å gi plakatene et profesjonelt preg, men blant annet valgt håndtegna tekst for å understreke at dette er amatørteater. Figurene er henta direkte fra forestillingene slik at barna i publikum lett skal kunne kjenne dem igjen og kanskje forstå mer. Jeg har også forsøkt å gjenskape spenninga i teatermørket uten at det blir altfor skummelt. 

1. Plakat til en «Pinocchio»-forestilling i 2007. Musiker og pappa Jon Rosslund skreiv fantastisk musikk til Klaus Hagerups manus. 
2. Plakat til en oppsetning av Roald Dahls «Matilda» 2008.
3. Plakat til en sceneversjon av Vibeke Idsøes bok «Jakten på nyresteinen» som Sjøbodteateret setter opp i mars 2009. Her har Jon Rosslund igjen komponert flotte barnesanger.


Se også:
• Teaterplakat til «Mester Willys hemmelighet» (blyant og photoshop, 2009)
• Teaterplakat til «Robin Hood» (blyant på kalkérpapir, 2010)
• Teaterplakat til ungdomsstykket «Nasjonal prøve» (akrylmaling, 2010)

Barnetegninger i tre stadier

Summary in English: A child's drawings in three stages:  #1. Simon, 6 years old, made this drawing of himself and his father Svein Nyhus after some kind of conflict they don't remember the details). This is exemplary visual communication; #2. When Simon was 8 years his class at school was told to draw "signs of spring". He then drew a naked man and a naked woman and wrote "mating time!"; #3. Simon, now 20 and still occupied with computer games and bodies, made this 3D game character.

Simon barnetegninger viser noe av det et stort barn kan tenke på:

1. Svein fikk denne tegningen da Simon var seks og opptatt av dataspill med levler og nyttige våpen. Verken far eller sønn husker hva det var som inspirerte til dette motivet, men det var vel mas fra pappa. Dette er uansett visuell kommunikasjon på høyt nivå.

Tillegg 2014: Simon tegna en oppdatert variant tjue år etterpå.

2. Denne besvarelsen på skoleoppgaven «Tegn et vårtegn» lagde Simon som åtteåring. Læreren ble litt brydd, men foreldrene var imponerte over den friske løsninga.

3. Simon er nå 20 år og fortsatt glødende interessert i dataspill og kropper. Bildet under viser en 3D-versjon av hans egenkonstruerte spillhelt. Om bare to uker skal han på utplassering hos Funcom i Oslo. Joda, han gleder seg.

Se også:
• Sveins barnetegninger
• Simons tegneblogg nå