«Sinna Mann» på dansk - og litt om navn

Summary in English: Children's picture book "Angry Man"("Sinna Mann", 2003) by Norwegian writer/illustrator couple Gro Dahle and Svein Nyhus was recently released in Denmark. The book is about a boy experiencing domestic violence as his father turns into a violent monster.

Høsten 2011 kom Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebok «Sinna Mann» på dansk som «Vrede mand». Boka handler om en gutt som opplever vold hjemme, og er et forsøkt på å ta opp et tabuemne for barn og voksne. «Sinna Mann» har fått forskjellige reaksjoner, blant annet denne, denne og disse, og kommet som teater og tegnefilm.

I den danske utgaven har hovedpersonen Boj fått navnet Mikkel, som er veldig vanlig i Danmark. Navnet gjør nok den symboltunge teksten mer tilgjengelig og virkelighetsnær, men oversettelsen fanger ikke helt forfatterens hensikt med det opprinnelige navnet. «Boj» er ikke noe navn i Norge, bare en vri på det engelske ordet «boy». Navnet ble konstruert for å ingen kanskje skulle føle seg navngitt og uthengt som voldsoffer. På den måten blir figuren mer nøytral og generell. Samtidig gjør det uvanlige «Boj» gutten, og fortellinga, mer personlig. «Boy» er forresten også navnet på sønnen til villmannen Tarzan, jungelens konge, i de populære filmene med Johnny Weissmüller på 1940-tallet. Det kan også passe litt. Dessuten har enkelte påpekt at Boj baklengs blir Job, og at forfatteren kanskje sammenlikner Bojs lidelser under den allmektige faren med den rettskafne Jobs voldsomme påkjenninger under Guds meningsløse prøvelser. I 2000 utgav faktisk Gro Dahle «Job», en selvstendig og leken gjendiktning av den klassiske «Jobs bok» i Bibelen.

PS. Utgivelsen har fått hyggelig omtale flere steder, blant annet i «Skolebiblioteket» og avisa Politiken. Kritikeren i Politiken ga imidlertid illustratøren æren (eller skylda) for teksten, forfatteren for tegningene. Denne glippen kan tolkes som ukonsentrert barnebokanmelderi, men minner samtidig om at utenlandske medier ser ut til å være mye flinkere til å omtale oversatte bildebøker enn det norske medier er. Ja, særlig i Sverige og Polen har interessen for bøkene til Gro og Svein vært overraskende stor.

«Sinna Mann», som ble utgitt første gang i 2003, kom på kinesisk i 2005, svensk i 2009, islandsk i 2010 og japansk i 2011. Det danske forlaget Alfa har tidligere utgitt «Silkesød», en fin oversettelse av bildeboka «Snill».



Se også:
• Andre av Svein Nyhus' barnebøker på dansk:

• «Bag Mumme bor Moni« (2000)
  
• «Lille Lu» (2001)
  
• «Hvorfor de kongelige ikke har krone på» (2006)
  
• «Silkesød» (2011
  
• «Elis kuffert» (2011)

• Blogginnlegg og wikipedia om «Sinna Mann»

«Bildebokskolen» 57:Fra skisse til ferdig illustrasjon (eksempel 8): Digital kollasj med grå papirbiter

Summary in English: Picture Book Class #57: A simple book illustration in different techiques: Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus shows examples from the process behind a book illustration in his new "Lars danser" ("Lars dances", 2011), a picture book for small children. Nyhus works thoroughly when experimenting: step 1. The illustrator starts off with a simple character drawn with brush, black ink and colouring in Photoshop; step 2. Nyhus keeps the simple lay out, but slightly changes the characters and switches to pencil; step 3. He ends up with a third technique: collage with pencil on paper, edited digitally. The idea was to enrichen the textures and appearance and speed up the process by using the same black pencil and grey paper instead of different coloured pencils and papers, but the image editing and testing afterwards took hours; step 4. The final book illustration.

Her presenterer jeg enda en gang stadiene i en illustrasjonsprosess fra tidlige skisser til ferdig bilde i ei bok. Eksempelet er fra den enkle småbarnsboka «Lars danser» som kommer høsten 2011. Bildene under viser at jeg lagde flere versjoner og prøvde ut ulike figurer og teknikker. Bak hvert av bildene ligger det enda flere utkast.

1. Tidlige neglskisser og første prøvetegning
Det første bildet viser enkle strekutkast av tre bokoppslag med motiv og tekst i størrelse 50% av bokformatet. Den reintegna prøvetegningen er tegna med svart tusjpensel og fargelagt i Photoshop.



2. Nye figurer og ny tegneteknikk
Selv om «Lars danser» er en enkel pekebok for små barn, ville jeg gi figurene litt mer særpreg og ladning. Etter masse skissering endte jeg opp med en familie i pysjamas (eller fangedrakter). Istedenfor å tegne med grov tusj, brukte jeg blyant.



3. Enda en ny teknikk
Fordi jeg syntes fargene bak strektegningene ble litt tamme, valgte jeg like før jeg var ferdig med alt, en ny tegneteknikk. Kollasj med grå papirbiter skulle gi et rikere uttrykk. Bitene skanna jeg inn og bearbeida i Photoshop; der avgrensa jeg dem med tryllestaven og fargela så de grå flatene med penselverktøyet og utvalgte farger innstilt som «color», «soft light» eller «overlay» i passende prosentstyrke.



4. Ferdig illustrasjon på trykk
Papirbitene er her ferdig fargelagt og plassert sammen med bakgrunner, fargelag og tekst. Innpakningspapiret som danner stripene på gulvet, har jeg brukt før, både her og der. Aller sist fikk Lars-figuren prikkeøyne istedenfor tegneserieøyne. Puh!



«Fra skisse til ferdig illustrasjon» - tidligere eksempler:
• 1. Papirkollasj («Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet»)
• 2. Vannfarger og blyant («Moro-vers»)
• 3. Kollasj (»Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet«)
• 4. Blyant, viskelær og vannfarger («Hemmeligheten til fru Plomme»)
• 5. Blyant på kalkérpapir og digital fargelegging («Håret til mamma»)
• 6. Raske tusjtegninger og tidkrevende photoshop-arbeid («Sånt som er»)
• 7. Papirkollasj («Tikk takk, sier Tiden»)

Se også:
• Omstendelig utvikling av Lars-figuren
• Kollasj-teknikk med svart blyant på grått papir
• Arbeidsprosessen med en nyere Lars-illustrasjon

Barnebokminne: «Barna i det blå»

Summary in English: A link to a short essay written by Norwegian illustrator Svein Nyhus about one of his first picture book memories: the playful "Barnen i luften" ("Children in the Air") by Swedish writer Leif Krantz and illustrator Ulf Löfgren.

Barnebokkritikk.no er et nettsted med grundige anmeldelser av barnebøker for dem som er interessert i det. Der ligger også «barnebokminner», en samling tekster der illustratører og barnebokfolk forteller om tidlige bokopplevelser. Mitt lille bidrag handler om Leif Krantz' og Ulf Löfgrens «Barna i det blå» (1963). Der møtte jeg en lek med virkelighet og fantasi som fascinerte stort. Jeg ser også, som halv hundreåring, at tegnestilen i Löfgrens tidlige bøker kan minne litt om min egen estetikk. Ja, sånn kan det gå. Miljøet påvirker store og små.

(Jeg ser at jeg har skrevet feil svensk tittel på «Barna i det blå» på barnebokkritikk.no. Opprinnelig het boka «Barnen i luften». Jeg unnlater visst også å nevne «Barnen i vattnet» (1964) i samme serie. Den boka gjorde like sterkt inntrykk, men minnene om den flyter sammen med de to andre.)

Bildebokskolen 56: Å tegne dyr

Summary in English: Picture Book Class # 56: Drawing animals. Norwegian illustrator Svein Nyhus shows animals drawn in different styles and techniques - ranging from inelegant use of ball point pen and coloured ink in 1995, over shaded pencil and paper collage to unstrained brush strokes and further developed experiments today. More animals are here and here.

Det er mange måter å tegne dyr på. Personlig foretrekker jeg å leke med overdrevne former, naivistiske forenklinger og klisjeer som tydelig viser hva jeg mener. Andre liker mer poetisk naturromantikk, rask antydning eller detaljert hyperrealisme. For alt går selvsagt an. Når det gjelder illustrasjoner fins det heldigvis ingen fasitsvar, bare ulike løsninger som er gode på hvert sitt vis.

Selv om det er gøy å karikere figurer og tegne barnevennlig og forståelig, forsøker jeg å unngå det altfor riktige - og altfor søte. Særlig dyr blir lett for yndige, og dermed uinteressante og kjedelige, i en slags forutsigbar og overbrukt Disney-stil med ansikter tegna etter oppskrift og tegneseriestrek uten særpreg. Det er morsommere med personlighet og overraskelser. Ofte prøver jeg å tegne levende dyr og kropper i en «forenkla sleng», for eksempel ei rask mus som en utstrakt klump der alt henger sammen i en organisk bevegelse, altså at linjer fra halen og bakbeina fortsetter i ryggen, hodet og snuta. Jeg tenker i hvert fall at det burde være sånn.

Her viser jeg noen dyretegninger fra bøkene og illustrasjonene mine.

Eksempel 1: krokodiller

Jeg liker ikke krokodilla i «Sesam Stasjon ABC» fra 1995. Jeg var ennå fastlåst i en «riktig» og overkontrollert stil. Da «Verden har ingen hjørner» kom fire år seinere, hadde det skjedd en liten tegneteknisk revolusjon; der brukte jeg grå blyantnyanser istedenfor kulepenn og tivolifarger. Og jeg tegna dyret i profil for å få en mer slående komposisjon og tydeligere figur. Det ble bedre.



Eksempel 2: isbjørner

Den første tegningen er fra «Sesam Stasjon ABC» (1995) og utført med kulepenn og vannløselig tusj, den andre er en papirkollasj fra «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet» (2004). Figurene i den tredje illustrasjonen, som er fra 2011, er også tegna med grov blyant på farva papir, men denne gangen satt sammen i photoshop. I Sesam Stasjon-tegningen var den gule dokkefiguren, og delvis tegnestilen, bestemt på forhånd. Det er absolutt morsommere å arbeide friere.



Eksempel 3: elger

Dette eksempelet på forenkling har jeg vist før. Jeg foretrekker den stiliserte tusjelgen i «God natt, natt» fra 2009. Juleillustrasjonen fra året før ble dessverre litt overarbeida.



Eksempel 4: rever

Disse revene liker jeg, særlig den røffe streken i kollasjreven fra «Esops fabler» fra 2007, og at munnen der er plassert som den er. Da blir figuren mer personlig - og reven passe dumlur. Dessuten fins det ingen feil i kunsten. Jeg synes også jeg var modig som turte å tegne en fugl så barnslig enkel som i pekeboka «Lars danser» fra 2011.



Se flere dyr i andre blogginnlegg:

• Gamle og nye katter
• Gamle og nye frosker
• Kollasjdyr 2006
• «Esops fabler» 2007
• Karikerte aper 2011
• En papegøyemann 2012
• En snill elefant 2012
• Viltre hunder 2012
• ...og noen fisker 2003

Jeg sammenlikner like motiver andre steder i bloggen også, blant annet her. Dessuten, apropos dyrtegninger: Sjekk denne luringen fra 2013!

My Favorite War

Summary in English: Preliminary concept sketches by Norwegian illustrator Svein Nyhus for "My Favorite War", a prospective animated documentary by Ilze Burkovska Jacobsen. The film will deal with Ilze's childhood in communist Latvia and the country's post-war propaganda and falsification of history. N.B. In spite of the visual technique and motives, this will not be a children's film.

Her viser jeg fem tidlige prøvetegninger fra januar 2011 til Ilze Burkowska Jacobsens planlagte «My Favorite War», en animert dokumentarfilm om Ilzes oppvekst i det kommunistiske Latvia og myndighetenes og de voksnes løgnaktige etterkrigspropaganda.

Det er moro å få tegne soldater og uniformer på en ekspressiv og karikert måte, men skummelt å kanskje måtte jobbe med sånt som jeg ikke kan i det hele tatt. Den som lever får se. Et forprosjekt til filmen har i hvert fall fått støtte fra EU. Det er antakelig hyggelig.

Og forresten: Selv om filmen kommer til å handle mye om barns verden, er dette ikke en barnefilm. «My Favorite War« blir tvertimot en tankevekkende historie om forførerisk krigsromantikk og et folks lidelse, om bedrag og fortielse.

Tegneteknikken i bildene her er en blanding av tusjpensel, blyant på kalkérpapir og kollasj av papirbiter, alt fargelagt og bearbeida med Photoshop på datamaskin.





PS. Det grove, ruskete og grå-brune uttrykket her minner mye om illustrasjonene mine i «Roy», ei bildebok om en død hund. Ellers et par detaljer: På fotografiet her ser du hvordan jeg brukte svart akrylfarge for å male den kjempestore skya i bildet med den røde gutten. Og her kan du lese om den populære tanksen «RUDY» i bildet med barna med flagg.

Se også:
• Mye eldre soldattegninger
• Figurtegninger halvannet år etterpå
• Og digitale figurtegninger enda seinere

«Sinna Mann» på japansk

Summary in English: Children's picture book "Angry Man" (original Norwegian title "Sinna Mann", 2003), by Norwegian writer/illustrator couple Gro Dahle and Svein Nyhus was recently released in Japan. The book is about domestic violence seen from the perspective of a child as a boy is witnessing his father turning into a violent monster. Unlike the Norwegian version, which was published without therapeutic comments, the Japanese edition has advices and addresses for those who need help with such problems. Also for the Chinese version, published in Taiwan 2005, there was printed a booklet with advices to help families who suffer from violence at home.

Sommeren 2011 kom Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebok «Sinna Mann» i en japansk utgave («Papa to ikari oni : Hanashite goran, dareka ni»). Dette er ei alvorlig allalderbok om en gutt som opplever vold hjemme. Her har forfatteren og illustratøren kombinert en poetisk, symboltung og ganske vond tekst med uttrykkssterke tegninger i et forsøk på å lage ei barnebok som er kunstnerisk fri og uten altfor tydelige formaninger og oppskriftsmessige budskap. Boka har samtidig vært brukt av terapeuter og lærere i samtaler med barn og voksne som har vært utsatt for familievold.


I den japanske utgaven har forlaget lagt til et par sider med råd og kontaktadresser for dem som trenger hjelp, blant annet fra den norske initiativtakeren Øivind Aschjem. Boka blir for øvrig markedsført sammen med Anita Killis prisbelønte filmatisering av historien som kom på japansk samtidig.

Sinna Mann, som ble utgitt første gang i 2003, kom på kinesisk i 2005, svensk i 2009 og islandsk i 2010. Den blir utgitt i Danmark seinere i høst.



Se også:
• Bokpresentasjon med fyldige råd og hjelpetelefoner (automatisk oversatt fra japansk til engelsk)
• Bilder av oppslagene i den japanske utgaven
...og
• Blogginnlegg og Wikipedia om «Sinna Mann»

«Sånt som er» på dansk

Summary in English: Children's picture book "All that are" ("Sånt som er", 2010) by Norwegian writer/illustrator Svein Nyhus was recently released in Danish. The book is about little Eli collecting things to create a world. The story is illustrated with full page drawings made with ink and brush and plates with small roughs, as if it was a short catalogue of "things that are".

Nylig kom bildeboka «Sånt som er» ut på dansk. Forfatteren og illustratøren ble gledelig overraska over at boka har fått en helt ny tittel: «Elis kuffert». Boka handler nemlig om lille Eli som samler «alt som er» i den røde kofferten sin.

I den norske utgaven står det ingenting om hovedpersonen er gutt eller jente. Forfatteren har tvertimot tenkt at det kan passe flere, blir rikere og mer fantasieggende om leseren får bestemme kjønnet sjøl. Derfor ga han også figuren en ganske kjønnsnøytral frisyre. Det samme grepet gjennomførte Svein i «Lille Lu og trollmannen Bulibar» fra 2001. «Eli» brukes på norsk og dansk vanligvis som jentenavn, men er guttenavn i enkelte andre språk. I den danske boka blir likevel barnet omtalt som «han». På hebraisk betyr navnet opprinnelig «min gud». Det passer i en liten skapelsesberetning som dette.

Illustratøren ser ellers at danskene ikke har skrevet teksten for hånd, men satt den med en skriveskrift. Det var ikke denne anmelderen like glad for.

Se også:
• Andre av Svein Nyhus' barnebøker på dansk: «Bag Mumme bor Moni« (2000), «Lille Lu» (2001), «Hvorfor de kongelige ikke har krone på» (2006), «Silkesød» (2011) og «Vrede mand» (2011)
• «Sånt som er» på svensk 2011
• Blogginnlegg og Wikipedia om «Sånt som er»

En skjeggete arbeidssommer er over!

Summary in English: At last! After a long summer break and an intense and confused working period Norwegian illustrator Svein Nyhus is back with new blog posts on his pictures and books! The portrait below shows an desperate artist August 2011 with drawing gloves and a don't-cut-until-work-is-finished-beard. Ventetida er over! Etter tre måneder helt uten blogg-innlegg om bildene og bøkene til Svein Nyhus, fortsetter vi endelig med nye oppdateringer! Blogg-pausen skyldes den varme og våte sommeren da illustratøren har vært opptatt med å lage to småbøker. Arbeidet har som vanlig foregått i et følelsesmessig kaos av vågemot og håpløshet der Nyhus forstyrrer seg sjøl, prøver og feiler, tar lange pauser, men periodevis også jobber intenst hele døgnet - til omgivelsenes fortvilelse. Og som Harald Hårfagre har Svein Nyhus latt være å klippe skjegg og hår før jobben er fullført. Men nå er bøkene levert, skjegget tatt og bloggpostene tilbake igjen! Bildet viser en sommerlig tegner på kokhett arbeidsrom kun iført tegnervanter og underbukse. Og ei klokke som maser. Se også: • Skjegget går 2010!