19. desember 2014

God jul 2014

Summary in English: Two men wishing everybody Happy Holiday. "Tři oříšky pro Popelku" has become a holiday classic in Norway.

To menn ønsker alle god jul!



18. desember 2014

Inspirasjon og motstand

Summary in English: A link to an interview with illustrator Svein Nyhus (in Norwegian).



I et mailintervjuCathrine Brandts fine «Kreativ Dagbok» svarer jeg blant annet dette på spørsmål om motivasjon og motstand:

– Hva gjør du aktivt for å hente inspirasjon?

Svein: Jeg kan for eksempel se film i stuemørket med tegnepapir i fanget. I filmer renner det over av visuelle inntrykk: nettinggjerder, nesetipper, blondegardiner. Eller jeg kan bare begynne med en kulepenn på et papir. En tilfeldig strek inspirerer mer enn nok.

– Har du lært deg en måte å møte motstanden på?

Svein: Nei, jeg gjør stort sett samme feil hver gang. Jeg prøver å planlegge illustrasjonsjobbene nøye, men de tar nesten alltid mye, mye lenger tid enn jeg trodde. Men jeg har lært at søvn styrker humøret, og at humør gir overskudd. For tegnerhjernen er det viktigste arbeidsredskapet. Hodet, armen, handa, blyanten, papiret, skanneren, Photoshop. Alt betyr noe.

– Har du noen tips/gode råd å dele i forhold til arbeidsprosess?

Svein: Planlegg. Lek. Vær modig. Prøv noe nytt. Drit i om det ikke blir så bra. Og bruk det du har.

Se også
Kreativ Dagbok – Om drømmer, inspirasjon, lidenskap..

28. november 2014

«Bildebokskolen» 77:
Like motiv i ulike teknikker – om å fordype og fornye seg

Summary in English: Picure Book Class # 76: In this blog post children's books illustrator Svein Nyhus shows how he has tried out different drawing techniques without loosing some of his stylistic characteristics: full-length puppet characters placed in rooms without corners and details spread out as collage elements on flat backgrounds. He also comments on the artistic benefits of trying out new approaches as well as digging deeper into one's own specialities.

Eksempel 1: «Figur i flatt rom» 
(1967), kulepenn på hardt papir.
I denne leksjonen i «Bildebokskolen», mine småtips til andre fortellere, viser jeg gamle og nye bokillustrasjoner som er ganske forskjellige - og samtidig veldig like.

Gjennom åra har jeg nemlig forsiktig prøvd ut nye tegneteknikker, men likevel beholdt samme visuelle grep. Det er lett å se i ettertid. Derfor tenkte jeg at dét kanskje kunne være dagens kreative tips. At det er ok å prøve noe nytt, men også å holde på som før. At det er nyttig å fornye seg og gå videre – og fordype seg der en er?

Bildene under er i hvert fall slående eksempler på at det er vanskelig å frigjøre seg helt fra seg sjøl. Og de viser altså også at det kan være en mellomting mellom fullstendig fornyelse og ingen forandring i det hele tatt.

Like motiver i ulike teknikker

Ok. Tegningene her forestiller det samme: figurer og ting oppstilt og utstilt som løse biter i ganske flate rom uten hjørner og kanter. Sånn blir alt både litt fritt og litt på plass. Og jeg vrir på formene for å gjøre det enda litt særere. Slik jeg liker det. Er jeg heldig, blir dette rom med rom for tolkning. Ja, det er fint. At bildene er åpne for leserens egen fantasi.

Men jeg har testa forskjellige tegnemåter. Så noe er det samme og noe er nytt. Det er helt greit. Ja, det er lov å gjenta gamle grep, herme etter seg sjøl, forfine og foredle spesialiteter og forsterke personlige trekk. Det trenger ikke føre til innavl og innvikling, men tvert om til utvikling. Bare det er gjort med engasjement og intensitet. Og med lek.

For det skjer selvsagt minst like mye når en også prøver noe nytt, slipper kontrollen, er modig og tar sjanser. Ingen dør av å eksperimentere med form. En risikerer bare å oppdage noe annet og lage noe enda rarere og kanskje finere. Det kan til og med være nyttig å sjekke ut hva som ikke virker. Dessuten mener mange at det ikke fins feil i kunst, bare oppdagelser, opplevelser, utfordringer og muligheter. Jeg tror de har rett.

Eksempel 2. Fra «Pappa!» (1998)

Under er et tidlig eksempel på mine oppløste rom uten definerte kanter, rom for lesernes fantasier og tolkninger. Tegneteknikken er blyant, viskelær og vannfarger. Legg ellers merke til at jeg i bokillustrasjonene ikke tegner noe viktig i midten der sidene møtes i knipinga.



Eksempel 3. Fra «Ingen» (2002)

Lite bokformat og enkle motiver uten konturer skulle understreke lavmælt ensomhet - og gi boka tydelig egenart. Teknikken er fortsatt blyant, viskelær og vannfarger, men en ny vri likevel.



Eksempel 4. Fra «Tikk takk, sier Tiden» (2005)

Enda flere flate rom med løse figurer, men med dørerkarmer som skal holde ting på plass. I det første bildet skulle tida stå stille, i det neste være fullt kaos. Kollasjteknikken var kanskje ikke helt vellykka, men jeg hadde en plan og gjennomførte den. Et lærerikt forsøk.



Eksempel 5. Fra «Håret til mamma» (2007)

Dette er en modernisert variant av gammel blyantteknikk. Her fargelegger jeg de grå originalene digitalt. Og uttrykket skal være like pent som det fantastiske håret.



Eksempel 6. Fra «Roy» (2008)

Her er breie, flate tablåer i detaljert ruskestil og triste farger for å understreke sorg og forgjengelighet i en historie om en død hund. Men igjen: møbler og ting ligger utstilt som rekvisitter i scenerom uten perspektivlinjer.



Eksempel 7. Fra «God natt, natt» (2009)

Uttrykket i den grove tusjstreken og de grafiske fargeflatene er radikalt enklere og mer ekspressivt enn blyantpirket tidligere. Likevel er de oppstilte komposisjonene med utbretta, flate rom og oppstilte karmer akkurat som før. (Og dikta er selvsagt fine.)



Eksempel 8. Fra pekebøkene om Lars (2011-2013)

Også i de enkle bøkene om Lars valgte jeg stiliserte rom uten perspektiv og hjørner. Den første tegningen under, der Lars er ape, kom ikke med i «Lars er ikke». Okei, tenkte jeg, og kopierte skapet fra den illustrasjonen over i en tegning i «Lars sier hei» som kom året etter. Fort og flatt.



Eksempel 9: Fra «Akvarium» (2014)

Her er det på nytt flate værelser med fortegna møbler og dørkarmer som utklipte biter, men nå i heldigital tegneteknikk (bortsett fra bakgrunnene som er innskanna malingsøl og papir).



Å gjøre det personlig

Jeg tror altså på blandinga av å fordype og fornye seg. Da blir en sær og annerledes og enda mer seg sjøl. Gammal og god – og ny og original. Bra. For det er personligheten kunstnere lever av. Eksemplene over viser kanskje det. At også jeg, som oss alle, har forandra og utvikla meg fra noe til noe annet. Men hele tida innafor samme overordna prosjekt: mitt eget.

Se også:
Tegninger av soverom (tegneteknisk utvikling 1993-2008)
Hus i ulike tegneteknikker

Andre blogg-innlegg der jeg sammenlikner motiver og tegneteknikker:
Skog«Håret til Mamma»PappaerSoveromElgerHavKatter«Hemmeligheten til fru Plomme»Flere dyrAvistegningerEn boktegning

7. november 2014

Mini-utstilling

Summary in English: Book illustrations by Svein Nyhus and his daughter Kaia Dahle Nyhus are on exhibition in Tjøme, Norway this November.

Kaia og jeg stiller ut bildebokillustrasjoner, blant annet fra «Jeg kunne spise en ku», på kommunehuset på Tjøme i november. Ikke viktig, men nå er det nevnt.

Se også:
Tidligere utstillinger

19. oktober 2014

«Bildebokskolen» 76 / Datategninger fra skissestadiet til ferdige illustrasjoner:
Karikatur og kollasj, kaos og kontroll i «Akvarium»

Summary in English: Picture Book Class #76: Gro Dahle's and Svein Nyhus' new children's picture book "Aquarium" ("Akvarium" in Norwegian) is finally here. The poetic text is about a girl and her mother who is a fish. In this blog post the illustrator writes about how he interprets the text by drawing his own details; these may also trigger the imagination of the reader. He then shows the storyboard for the book and some sketches leading up to a finished illustration. All drawings have been made digitally on a Cintiq (a graphic tablet with a screen).

Nå, i oktober 2014, kom endelig «Akvarium», den første bildeboka Gro og jeg har lagd sammen på fem år. Den handler om Moa som må passe på mammaen som er en fisk. Historien er enkel og sterk (det mest rørende er den siste setningen i boka).

Her viser jeg bilder fra tegnejobben, både ferdige illustrasjoner og skisser fram til en av dem. Jeg skriver også kort om hva og hvordan jeg tegner, altså om eksperimenter med motivinnhold og utforming.

Innhold, form og digital tegning

Jeg liker å tegne inn småting som ikke er nevnt i teksten. Sånn hjelper og tolker jeg ordene. Da kan også den som ser, dikte videre sjøl og dermed utvide den korte historien. Jeg vil også lage kontraster og variasjon innafor samme, helhetlige univers. Og motivene skal helst være innholdsrike og enkle på én gang. Også her ville jeg lage forseggjorte illustrasjoner med mye å kikke og gruble på. Og formidle noe både vakkert og ubehagelig innestengt.

Figurene, fargene og de fortegna formene ligner på mye av det jeg har gjort før – for eksempel papirkollasjene i «Tikk takk, sier Tiden» fra 2005. Men i «Akvarium» er alt, bortsett fra bakgrunnene med ekte malingsøl, tegna direkte på en tegneskjerm som er kobla til datamaskinen. Da kan jeg leke med dataeffekter fra første strek, jeg kan etterlikne blyanter og pensler og lage geometriske former, rette linjer og presise kutt. Det gir god kontroll med plasseringer og andre deler av håndverket, og jeg kan forandre og justere alt underveis. Ja, det meste blir reint og pent.

Digital tegneteknikk har også svakheter:
• Bildene kan se perfekte ut, men blir fort unaturlig glatte og livløse. De kan mangle nødvendig motstand, mangle vitalitet, uregjerlig energi og deilig spontanitet.
• Det finnes heller ingen enestående originaltegninger på papir.
• Det krever ellers en del erfaring - eller gode prøvetrykk - for å kunne beregne hvordan lysende skjermbilder blir gjengitt som ferdige illustrasjoner på trykk. Vanligvis blir kontrastene mellom lys og skygger større på en skjerm, og de mørkeste partiene litt klarere, mens detaljene blir skarpere på papir.
• Det er også vanskeligere å avslutte arbeidet når en hele tida så lett kan gjøre ting bedre.
• Datajobbing skjer dessuten med små fingerbevegelser og tegnerrumpa i ro, ikke med store anstrengelser og opplevelser av kropp og materialer som i tradisjonell, fysisk kunst. Sånt setter spor.




Og fra forrige blogginnlegg om «Akvarium» viser jeg disse illustrasjonene på nytt:





Fra idéskisser til ferdig illustrasjon

Småbildene under viser en oversikt over boksidene (storyboard med enkle negleskisser) og utkast til én av illustrasjonene. Her presenterer jeg bare noen av mange forsøk og trinn i prosessen. Ja, jeg er nok litt gæern som prøver i det uendelige og ikke treffer bedre med en gang. Men mest gæern er jeg kanskje som skriver om tegningene i en egen blogg? Som om dette skulle være viktig for andre enn meg. Hm.

1. Utkast til sideoversikt
(48 siders innmat og 20 tekstoppslag)
2. Ferdig sideoversikt


3. Plassering av figurer og detaljer
(tidlig komposisjon/layout)
4. Plassering av figurer og detaljer
(litt seinere forsøk på skissestadiet)


5. Enda mer skissering
6. Reintegning av figurer
(«heldigital papirkollasj»)


7. Foreløpig prøvetegning
(viser teknikk og motiv)
8. Forsøk på å forbedre hovedfiguren


9. Ferdig bokillustrasjon med flere detaljer og innskanna papirbakgrunn
(motiv nummer 3, side 10-11, i sideoversikten)


For den teknisk interesserte

Jeg tegner på en Cintiq 22HD i Photoshop CS6 på en Mac. Dokumentet er i RGB, har en oppløsning på 350 dpi og samme størrelse som planlagt sideformat i den trykte papirboka (pluss 5 mm beskjæringsmonn i alle sider). Jeg prøver å skape helhet og tydelig særpreg i uttrykket ved å holde meg til bestemte formgrep og metoder, bruke faste pensel-etterlikninger og ha en nokså begrensa fargepalett. Og det blir mange lag i Photoshop, til skisser, bakgrunner, ferdige biter og effekter i ulike varianter.

Jeg tegner bitene på en tegneskjerm
(prøver å etterlikne papirkollasj)
Ferdig bok, cintiq og mac på
rotete arbeidsrom.


PS. Når jeg nå leser gjennom den ferdige boka, oppdager jeg detaljer jeg glemte og ting jeg burde ha tegna mer i samsvar med teksten. Sånn er det alltid. Jeg blir litt fornøyd og litt misfornøyd. Og løsninga på det? Å gå videre, selvsagt.

Se flere «fra skisse til ferdig bokillustrasjon»
Blyant og vannfarger i «Hemmeligheten til fru Plomme»
Blyant og vannfarger i «Moro-vers»
Papirkollasj i «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet»
Papirkollasj i «Tikk takk, sier Tiden»
Digital fargelegging og kollasj i «Lars danser»
Digital fargelegging og kollasj i «Lars er ikke»
Datategninger i «Lars er stor»
Datategninger i «Hva sier reven?»
og
Et par illustrasjoner til fra «Akvarium»
Det rotete arbeidsrommet

Flere avistegninger fra arkivene

Summary in English: In this blog post Svein Nyhus shows editorial cartoons made for local Norwegian newspapers in the 1990's and 2000's. The lines in the illustrations are drawn with felt pen or pencil (copied on a copier for increased contrasts); colours are applied with coloured ink, markers or Photoshop. Svein's kid-friendly mainstream style has since been supplemented with more experimental illustrations. At the bottom are photos of twin brother Egil and some of his news paper cartoons.

I arkivskuffene har jeg funnet flere gamle avistegninger jeg fortsatt liker. Ja, det har alltid vært gøy å stappe tegningene med påfunn og å jobbe med karikerte former. Som vanlig har jeg også lekt med tekstbånd og Slottsfjelltårnet.

Flere av motivene og teknikkene her likner på hverandre. Den tynne, klare streken har jeg lært fra tegneserier og blader jeg vokste opp med; jeg så aldri grensesprengende voksenkunst i sofistikerte gallerier, bare Donald og tegningene til tvillingbroren min. Fornøyelig, folkelig og forståelig var fint. Barnevennlig var bra. Og tydelig på trykk var trygt.

1a. Sandefjords Blad 1991: «Sommerkultur i Vestfold»
Splittpenn og vannfarger (flytende tusj).
1b. Tønsbergs Blad 2006: «Sommerkultur i Vestfold»
Fotostatkopiert blyantstrek fargelagt med tusjpenner.


2a. Tønsbergs Blad 1995: «Sjarmører på brygga i Tønsberg»
Streker tegna med tynn filtpenn og farger med breie tusjer.
2b. Tønsbergs Blad 1995: «Neanderthaleren»
Oppfølger til sjarmør-artikkelen.


3a. Tønsbergs Blad 2009: «Frekk butikktyv ba politiet
pynte på personopplysningene» Her har jeg forsterka
blyantstreken og fargelagt bakgrunnen digitalt.
3b. Tønsbergs Blad 2009: «Julebord»
Samme teknikk som «butikktyven». Se eldre julebord her.


Egils avistegninger 2013
Egil, broren min, er forresten verdens beste avistegner. Han har i hvert fall forfina karikaturkunsten sin gjennom en kjempeproduksjon av faste avistegninger siden han var 16 år.

Egil har dessuten alltid vært flinkere til å tegne enn meg. Det har vært både inspirerende og frustrerende. Jeg fikk noe å strekke meg etter, og han var en snill og morsom kollega, men også et forbilde jeg ikke kunne mætsje. Så istedenfor å herme forgjeves og til evig tid, har jeg etter hvert supplert den veloppdragne vitsestilen her med enklere, mer sleivete, klussete og konturløse uttrykk. For det meste går greit, og det er gøy å prøve noe nytt. Ja, kunst handler om å våge. Å slippe seg løs.

Brødrene tegner heia-bannere i 1974
... og gateportretter i 1983


Se også:
Andre blogginnlegg med etiketten «avistegning»
• Mer formlek med Slottsfjelltårnet her, her, her, her og her