Å tegne frosk med og uten ører

Summary in English: Three drawings of frogs made by Norwegian illustrator Svein Nyhus: as a school boy (8-9 years old) he didn't use reference and put ears on the creature; as an experienced illustrator (41) he made a cartoon-like frog in pencil and water colour; as an even more expierienced illustrator (46) he tried to recapture the spontanity of his childhood art.

Fra arkivene henter jeg denne gangen tre tegninger av frosker for å vise at det kan være en fordel å bruke referanser når en skal lage bilder av virkeligheten.

1: Det første eksempelet er henta fra «Jeg-boka», en skrivetreningsbok fra andreklasse på barneskolen. Den gang var jeg en ivrig forfatter og tegner på 8-9 år som ville fortelle medelevene om en frosk som var så oppblåst at den sprakk.
2: Det neste bildet under er fra 2003. Da var jeg blitt en voksen, rutinert illustratør som sjekker hvordan verden ser ut før han tegner den; jeg brukte blyant og vannfarger og lagde en vitsete frosk som kanskje var litt for karikert, men den hadde i det minste ikke synlige ører.
3: I det siste eksempelet, fra bildeboka «Roy» som kom fem år seinere, har jeg gått tilbake til det røffe, direkte uttrykket i skoletegningen, men beholdt den voksnes kunnskaper om forenkling. Da var jeg dessuten blitt så gammel at jeg ikke gadd å bruke bildereferanser, men prøvde å formidle min egen forestilling av «flat frosk».



Hvis du klikker på bildene, ser du hele illustrasjonene.

Se også:
• Flere vesener i vann (2003)
• En ny «Jeg-bok» (2004)
• En flat froskeprins (2009)
• En slurvefrosk (2010)
• Andre blogginnlegg om like motiver tegna på ulike måter
• Mer om forenkling av et motiv

Teaterplakat for «Tivolinatten»

Summary in English: A theatrical poster made by Norwegian illustrator Svein Nyhus for "Tivolinatten" ("The Funfairnight"), a play performed by a local amateur theatre group for children and youths. The drawing technique is brush pen with black ink and colouring in Photoshop. Other posters for this group are shown here, here, here and here. Jeg har flere ganger tidligere vist teaterplakater jeg har tegna for Sjøbodteateret, et barne- og ungdomsteater i Tønsberg. Denne gangen gjelder det barneforestillinga «Tivolinatten». Skuespillet er skrevet av Gro Dahle sammen med de unge skuespillerne; de har sagt hvilke skikkelser og typer de helst vil spille, og fått rollene skrevet spesielt for seg. Jeg har fått høre noen detaljer om stykket, men veit ellers lite om hvordan kostymer, rekvisitter og scenografi blir. Jeg har derfor prøvd å lage en innholdsrik plakat med gjenkjennelige, men likevel frie gjengivelser av rollefigurene. Håper den lokker noen.
Tegneteknikken er svart tusjpensel med retusjering og fargelegging på datamaskinen. Selv om plakaten kanskje virker rask og enkel, brukte jeg mange timer på å lage en haug med tegninger i spontan penselstrek. Jeg skanna inn tegningene, åpna dem i photoshop og valgte ut de beste bitene. Et temmelig tidkrevende, men lærerikt gratisoppdrag. Sånt som foreldre til teaterbarn forventes å gjøre.
Se også: • Teaterplakater til «Pinocchio» (2007), «Matilda» (2008) og «Jakten på nyresteinen» (2009) • Teaterplakat til «Mester Willys hemmelighet» (blyant og photoshop, 2009) • Teaterplakat til «Robin Hood» (blyant på kalkérpapir, 2010) • Teaterplakat til «Nasjonal prøve» (svart akrylmaling og photoshop, 2010)

«Bildebokskolen» 52:En gave til leserens fantasi

Summary in English: Picture Book Class #52: In picture book "Nice" ("Snill", 2002), the illustrator Svein Nyhus has put in several dotted clots as "a gift to the readers' own imagination"; they can interpret these elements as stones, sponges, dark skies, something broken, a disturbing feeling or whatever they like. This structure was made by sprinkling salt onto wet acrylic paint. The symbolic and poetic text is by Gro Dahle.

Tidligere i «bildebokskolen» har jeg skrevet om sånt som kan pirre leserens fantasi. I bildeboka «Snill», en symbolsk allalderbok som Gro og jeg ga ut i 2002 og handler om ei sjølutslettende snill jente, er det et gjennomgående bildeelement som skal gjøre nettopp dét: å få leseren til å utvide historien med sine egne forestillinger. I tolkende illustrasjoner og skjønnlitteratur kan det være en fordel, ja, nesten helt nødvendig.
I illustrasjonene i «Snill» er det nemlig flere gråblå, prikkete flekker som kan minne om steiner, svamper eller skyer. Og de forestiller alt dette, og likevel ikke. For jeg tenkte ikke på spesielle gjenstander eller ting da jeg lagde flekkene. Jeg ville tvertimot framstille noe som var konkret og ubestemmelig på samme tid, både klart og uklart, synlig og usynlig. Slik skulle flekkene vekke nysgjerrigheten og stimulere til meddiktning; de skulle være en gave til leserens egen fantasi.

Jeg vil altså at leserne skal oppleve og forstå de gråblå flekkene som de sjøl vil. Dermed blir de medskapende og deltakende; noen synes flekkene likner på ruglete steiner, natursvamper med porer eller mørke ruskeskyer, andre tenker kanskje på bruddstykker av noe ødelagt, på vonde følelser, en klump i magen, noe urolig og truende. Andre igjen overser dem helt. Alt dette er like riktig og greit; lesernes opplevelser er selvfølgelig helt og fullt deres egne og derfor like viktige som som det bokskaperne måtte ha ment, kanskje tilogmed viktigere. Bra. For med større rom for tolkninger blir boka rikere enn forfatterens og illustratørens begrensa idéer, ja, boka blir større enn seg sjøl.

Selve prikkestrukturen lagde jeg av gråblå akrylmaling og salt som jeg dryssa over malinga mens den ennå var våt. Da oppstod det prikker og nupper der saltkorna ble liggende. Jeg lagde flere papirer med slike malingprikker, reiv ut passende biter og limte dem sammen med figurene til store kollasjer.

Det tok forresten ganske lang tid før jeg tilfeldigvis kom over denne effekten og fant på å bruke den som en fantasieggende detalj i bildene. Noe liknende har skjedd før; når jeg bruker tid, jobber friere, eksperimenterer og leker, oppdager jeg ofte ting som overrasker meg sjøl. Sånt er gøy.

Den siste illustrasjonen i boka viser at historien slutter, eller egentlig fortsetter, med en prikkeflekk nederst i høyre hjørne. Hva som skjer videre, og hva den vesle gutten har i lomma, blir ikke nevnt i teksten. Det må leseren bestemme sjøl. Slik blir slutten både avklart og åpen. Livet og verden går videre.

Forøvrig kan jeg legge til at jeg følte meg fri til å overdrive og fortegne figurer og detaljer i denne boka. Gro har skrevet en fantasifull historie med doble meninger, språklige bilder og sammenlikninger. Dermed trengte jeg ikke etterlikne virkeligheten, men kunne skape et eget univers med egne regler. På den måten ville jeg også understreke den poetiske og symbolske tonen i forfatterens fortelling. Dessuten ville jeg sjøl kommentere og fortolke teksten, berike og utvide den med noe nytt og annet, ikke bare tegne nøyaktig det samme som ordene forteller om.

Se også:
• Fantasieggende småtegninger og stikkord i «Sånt som er» (2010)»
• Hemmeligheter og antydninger i «Verden har ingen hjørner» (1999)
• En annen teknikk for å lage tilfeldige mønstre på papir
• Kjøp trykk fra «Snill»

To menn i Stavanger

Summary in English: A short tv interview with Norwegian twin brothers and illustrators Svein and Egil Nyhus visiting Stavanger with their drawing show for children. In Stavanger they also held a speech for collegues and others at a Nordic conference on children's literature.

Da tvillingtegnerne Svein og Egil Nyhus nylig besøkte biblioteket på Sølvberget i Stavanger med tegneforestilinga «To menn og en tavle», fikk NRK Rogaland dette drømmeintervjuet om søppellitteratur og barnslighet. Okei. Én hjerne med to munner får sagt ting dobbelt så tydelig. Og med dobbelt så mange ord.

To menn i Stavanger deltok også på «Nyhus og Nyhus om børs og katedral» under den nordiske barnebokkonferansen der.

Bildet av brødrene som forteller for de voksne, er tatt av Kubbemor.

«Bildebokskolen» 51:«Snill» på polsk

Summary in English: Picture Book Class #51: Norwegian picture book "Nice" ("Snill", 2002) by Gro Dahle and Svein Nyhus will be published in Polish this February. The pictures here show different versions of the new title in "messy" handwriting and how the old globe in the illustrations is replaced with a Polish one.

I februar 2011 kommer Gros og min bildebok «Snill» på polsk. Til denne utgivelsen ville forlaget at tegneren skulle skrive tittelen som på den norske boka. Det var overraskende vanskelig. Jeg strevde i flere timer med svart tusjpensel, og måtte til sist sende fem varianter (bildet i midten under) og be forlaget plukke ut en av dem. Polakkene foretrakk en kladdete løkkeskrift. Sjøl tror jeg løse bokstaver ville blitt penere og tydeligere. Greit nok.



Etterpå har det slått meg hvor mye tid jeg kan bruke på justeringer og nyanser som egentlig er helt ubetydelige. Og at småting som jeg tror er fort gjort, kan ta mye lengre tid enn arbeid som virker mer omfattende når det er ferdig. Uansett må jeg være flink til å prioritere det viktigste og ikke låse meg fast i bagateller og irritasjonsmomenter. Det er enda godt det fins tidsfrister.

I den oversatte utgaven av «Snill» har forresten designeren bytta ut den gamle utklippsglobusen med en polsk variant. Det var gøy å se.





Barnebokforlaget Ene Due Rabe i Gdańsk har også gitt ut «Pappa!» og «Håret til Mamma» på polsk, to andre bildebøker jeg har illustrert med «pene» blyanttegninger. Bøkene er oversatt av Helena Garczyńska.

Se også:
• Andre bildebøker på polsk: «Pappa!» (2008) og «Håret til mamma» (2010)
• «Snill» på svensk (2008) og dansk (2011)
• Blogginnlegg og wikipedia om «Snill»
• Kjøp trykk fra »Snill»

Prisrekord til tegnefilmen «Sinna Mann»

Summary in English: More images from the animated "Angry Man", a film about domestic violence, based upon a children's picture book written by Gro Dahle and illustrated by Svein Nyhus. The film was made as a cut-out animation by Norwegian Anita Killi in 2009 and was the most awarded film internationally in 2010.

Anita Killis tegnefilm «Sinna Mann», som bygger på Gro Dahles og Svein Nyhus' billedbok med samme navn, har inntil 2011 blitt vist på nesten hundre filmfestivaler og vunnet over førti priser. Det gjør Anita Killi til den mest prisbelønte filmskaperen i hele verden i 2010.

Boka «Sinna Mann» ble utgitt i 2003 og handler om familievold. Den har blitt oversatt til kinesisk, svensk og islandsk. I løpet av 2011 kommer også en dansk og japansk utgave. Våren 2011 skal dessuten filmversjonen på turné blant skolebarn i Rogaland.

I anledning prisrekorden presenterer vi noen av utklippsfigurene fra animasjonsfilmen: papirdokkene i kassa på bildet viser forskjellige varianter av pappa- og sinna mann-figuren som ble brukt der. Anita Killi har laget filmen i cut-out-teknikk, det vil si med flate papir- og materialbiter som hun flytter og fotograferer bilde for bilde slik at det ser ut som om de beveger seg i den ferdige filmen.

Bildene under viser hvordan animatøren har formet sine egne versjoner av illustrasjonene i billedboka. Det første bildet er fra boka, det andre fra filmen. Gutten i filmen likner for øvrig mer på Viktor i Svein Nyhus' «Verden har ingen hjørner» enn på Boj i boka om «Sinna Mann». Animatøren har også lagt til nye detaljer og scener som ikke var med i den opprinnelige historien. Det er fint.



Se også:
• Flere sammenlikninger mellom bildene i boka og filmen
• Filmfigur hentet fra billedboka «Snill»
• Anita Killis egen beskrivelse av arbeidet med filmen
• Se filmen her

Å være tvilling

Summary in English: Personal comments on having a twin brother by Norwegian illustrators Svein and Egil Nyhus for literature magazine "Ratatosk", spring 2011; Svein sometimes feels weak like being one half of a whole, sometimes strong as a double; Egil shows the brothers on tour with their drawing show for children. Black ink with colouring in photoshop.

Våren 2011 kommer kulturtidsskriftet Ratatosk ut med et temanummer om «søsken i litteraturen». I bladet har blant annet tegnerne Svein og Egil Nyhus bidratt med hver sin helside om seg selv og tvillingbroren.

Plansjen til Svein, den følsomme filosofen, er inspirert av tegningene i hans egen bildebok «Sånt som er». Tegneserien til Egil, den sylskarpe satirikeren, likner på de poengterte ukeblikk-karikaturene hans i Romerikes Blad. Svein forteller om skiftende identitetsfølelse som tvilling, Egil om en typisk situasjon fra turnélivet med tegneforestillingen «To menn og en tavle». Tegneteknikken er tusj og photoshop (Svein bruker uvøren pensel, Egil presis penn).



Deler av Sveins tegning ble forresten lagd under Axel Revolds imponerende freskomaleri «Teknikk, vitenskap, diktning» fra 1932 i Deichmanske bibliotek i Oslo. Altså stort og smått og høyt og lavt i skjønn forening.



Se også:
• Alle blogginnlegg om tvillingbrødrene
• Flere av Egils karikaturtegninger
• En virkelig speileffekt
• Om tvillingfølelse og barnetegninger
• Å være dobbel
• Sveins første forsøk med tusj og photoshop

PS. Tidsskriftet kom samme høst ut som bok.

God jul og godt nytt år!

Summary in English: Norwegian illustrator Svein Nyhus wishes everyone a Merry Xmas and a Happy New Year with two illustrations inspired by picture book "Nice" ("Snill", 2002).

Svein Nyhus ønsker store og små god jul og godt nytt år. Han håper alle har og får det greit.

Småtegningene i bildet er fra 2003. De er inspirert av denne illustrasjonen i bildeboka «Snill» og er lagd som papirkollasjer: figurene er tegna med blyanter, maling og pastellkritt på millimeterpapir; prikkeflekkene bak er lagd med salt i våt akrylmaling.

Mer jul på bloggen:
• God jul 2009
• God jul 2011
• Julebord-tegninger 1987, 1991 og 2009

Teaterplakat til «Nasjonal prøve»

Summary in English: A theatrical poster made by Norwegian illustrator Svein Nyhus for "Nasjonal prøve" ("National test"), a play performed by a local amateur theatre group for youths. Other posters for this group are shown here, here and here. Jeg har tidligere vist teaterplakater jeg har tegna til Sjøbodteateret, et barne- og ungdomsteater i Tønsberg. Denne gangen gjelder det en forestilling for ungdomsskolelever, nemlig «Nasjonal prøve» av Maria Tryti Vennerød. Stykket handler om en skoleklasse som skal avholde en nasjonal prøve samtidig som det foregår en massakre på naboskolen. Forestillinga er et slags debatteater om makt, personlige valg og forhold i det norske samfunnet. Etter en del skissering og teknikkprøver, valgte jeg å bruke et flekk-ansikt av våt akrylmaling som plakatillustrasjon:
På den ferdige plakaten til venstre har jeg lekt videre med malingflekken i photoshop for å lage et grafisk uttrykk. Jeg har ennå ikke sett skuespillet, som har premiere først i januar 2011, men det skal visstnok bli et psykologisk drama i en karikert, stilisert form, og med en viss kunstnerisk ambisjon. Det har jeg forsøkt å vise på plakaten. Fordi stykket delvis handler om ekstremistisk politikk, har jeg dessuten etterlikna den ekspresjonistiske plakatstilen fra mellomkrigstida. Og fordi tittelen stort sett forklarer seg sjøl, har jeg ikke trengt å tegne skuespillere eller viktige gjenstander. Tvertimot passer det enkle uttrykket godt til den planlagte scenografien; scenerommet blir helt nakent og uten rekvisitter, bare fylt av skuespillerne utkledt i svart, hvitt og litt rødt. Bokstavene er skrevet med tusjpensel og spritpenn.
Se også: • Teaterplakater til «Pinocchio» (2007), «Matilda» (2008) og «Jakten på nyresteinen» (2009) • Teaterplakat til «Mester Willys hemmelighet» (blyant og photoshop, 2009) • Teaterplakat til «Robin Hood» (blyant på kalkérpapir, 2010)

Årets forballspiller 2010:«Horror vacui» – frykt for det tomme rom?

Summary in English: New football illustration: An editorial cartoon of "local football players of the year" made by Svein Nyhus for a Norwegian newspaper 2010. Similar caricatures have been published every year since 1987. Original A3 size drawing is based on a detailed sketch, traced with grey pencils, then scanned and finally adjusted and coloured in photoshop. The detailed style without any empty spaces may resemble "horror vacui".

«Årets spiller 2010»

Som jeg har vist i et tidligere blogginnlegg, tegner jeg hver høst en stor karikaturtegning til Tønsbergs Blads kåring av de beste lokale fotballspillerne i ulike divisjoner. Tegningen blir både trykt i avisa og kopiert og ramma inn som gaver til vinnerne.

Også i årets avistegning har jeg forsøkt å lage morsomme og lettfattelige detaljer i en dekorativ stil. Ja, jeg bruker mye tid på å konstruere en nøyaktig overleggings- eller traceskisse der alt er plassert riktig. Denne skissa tegner jeg av med grå blyant til en originaltegning som jeg deretter skanner inn, bearbeider og fargelegger i photoshop. En kontrollert, men tidkrevende prosess.

Enkel digital fargelegging ville kanskje
blitt ryddigere og samtidig mer spesielt?

For mange detaljer og for lite luft?

Fotballtegningen min ble nok litt overarbeida, i hvert fall overfylt og rotete, men den har også noen fordeler:

• Bildet er innholdsrikt og gir avisleserne mye å kikke på
• Motivet uttrykker aktivitet og vitalitet
• Karikaturportretter som ikke likner, blir kamuflert i og hjulpet av detaljer og forklarende tekster
• Oppdragsgiverne får mange streker for honoraret
• Tegningen ser dyrere og flottere ut som premie
• Jeg kan leke med former og linjer, en litt gammeldags tegnemåte og enkle effekter

Jeg har for øvrig et dobbelt forhold til detaljer; jeg liker både myldring og enkelhet, men føler at jeg har en sykelig uvane med å fylle alle tomrom med noe, enten det gjelder å fylle åpne flater i en illustrasjon med småting, pauser med prat eller bordflater med rot.

I kunsten kan fenomenet kalles «horror vacui», «redsel for det tomme rom». Det er et fint trøsteord. Ja, istedenfor å se på stappfulle motiver, ustoppelige innfall og ukonsentrert impulsivitet som en svakhet, velger jeg stadig oftere å gå motsatt vei: jeg overdriver myldringa og godtar det som et personlig formgrep. Det er i hvert fall gøy å leke med.

Se også:

Andre karikaturtegninger:
• «Årets spiller» 2007 og 2009
• «Årets spiller» 2011
• «Sonja og Harald 1968» 2012
• En liknende portrettegning 2013
Flere myldretegninger:
• «Julebord» (1991, 2009)
• «Grønn hybel» (1999)
• «17. mai» (2006)
• «Regnsommer» (2007)
• «Skolestart« (2007)
Men mest imponerende:
• Tvillingbror Egils suverene karikaturer!

«Bildebokskolen» 50:Formen kom før innholdet i plansjene i «Sånt som er»

Summary in English: Picture Book Class #50: Form before content. Norwegian illustrator Svein Nyhus' new children's picture book "All that are" ("Sånt som er", 2010) tells the story of little Eli collecting things to create a world. The book is illustrated with full page drawings made with ink and brush and plates with small roughs, as if it was a short catalogue of "things that are". This blog post shows how Nyhus' idea of making a book with plates goes back to the late 1990's and came before actual content (theme, text or pictures).

Som regel begynner arbeidet med ei bok som en idé om et tema eller et motiv. Når det gjelder bildeboka «Sånt som er», som kom i november 2010 og handler om lille Eli som samler alt som er, begynte jeg derimot verken med handling, skikkelser eller tegninger. Her var presentasjonsformen viktigere enn innholdet og bildene.

Jeg har nemlig lenge hatt lyst til å lage en bildebok der historien eller budskapet blir fortalt gjennom plansjer med småtegninger. Og nettopp plansjeformen ble grunnlaget for denne fortellinga.

Jeg vil at bøkene mine skal være litt rare, men lette å forstå. Ofte ender jeg opp med ideer og tekster presentert i punkter og biter istedenfor en tradisjonell, sammenhengende historie. På den måten blir strukturen løsere, og opplevelsen friere. Da må leserne skape sammenhengene sjøl, og det blir dermed mer rom for deres egen fantasi. For å gjøre tolkninga enda mer åpen, ville jeg i «Sånt som er» i tillegg bruke antydende stikkord og raske skisser istedenfor overforklarende tekster og detaljerte tegninger. Jeg ville i hvert fall prøve det ut.

Tidlige plansjebok-ideer (1998, 1999, 2010)

Strektegningen fra 1998 viser at jeg har ønska å leke med plansjer en god stund. Tegningen er henta fra en søknad om støtte til en bildebokidé jeg hadde da, og består av tilfeldige drodlerier som jeg sorterte etter tema. Istedenfor å skrive ei vanlig fortelling, ville jeg lage en katalog over merkelige ting i «Lingerland». Dette bokprosjektet fikk riktignok ingen penger, men ideene førte til at jeg skreiv fantasyromanen «Lille Lu og trollmannen Bulibar» som kom ut i 2001 og fikk kulturdepartementets litteraturpris året etter.

Plansjebildene under er lagd ti år seinere. Det første, fra 2009, viser et kjapt prinsipputkast til to sider i ei plansjebok. Her handler det ikke om et fantasirike, men om vår egen verden. I det andre bildet, fra januar 2010, har jeg gått videre og lagd en prøveillustrasjon til et konkret bokprosjekt, nemlig «Sånt som er».



«Sånt som er» (2010)

Manuset og prøvetegningene til «Sånt som er» ble kraftig forandra da jeg gjorde boka ferdig høsten 2010. Jeg beholdt hovedpersonen og plansjeformen, men forkorta historien, gjorde poengene tydeligere og bytta ut de fleste småtegningene. Jeg ville dessuten bruke en uanstrengt «klussestil» i tegningene – og samtidig stramme dem opp med presis fargelegging i photoshop. I tillegg ville jeg eksperimentere mer med tusjpensel-teknikken i «God natt, natt» fra året før.

A4-arket til venstre viser en oversikt over alle sidene i «Sånt som er». Der er hovedideer og motiver plassert i riktig rekkefølge. Dette papiret fungerte som hovedmanus og arbeidsdokument helt til det siste. Jeg hadde i tillegg en haug tekstforslag og skisser, men slapp å spikre detaljene på forhånd. Dermed fikk jeg frihet til å tilpasse bitene etter hvert som de kom til under arbeidets gang.
Under viser jeg fire oppslag fra den ferdige plansjeboka. Hovedhistorien om Eli som samler ting i kofferten sin, står på sidene til venstre, plansjene til høyre.



«Sånt som er» ble ikke som planlagt. Helst ville jeg ha konstruert en tjukk katalog over et helt univers, men denne varianten er i det minste et forsøk på å lage ei myldrebok av løsrevne innfall som leserne kan oppleve og forstå som de vil. For jeg vil nok heller skape undring enn å gi entydige svar. Dessuten klarte jeg å gjennomføre prosjektet. Det var en stor seier bare dét – selv om utgivelsen ble forsinka fem uker og jeg ble fullstendig utslitt. Jeg turte også å bruke de første råskissene som originaler. Så om boka ikke ble perfekt, lærte jeg noe – og var modig. Håper det var verdt slitet.

Se også:
• Undertekst og antydninger i «Sånt som er»
• Raske småtegninger i «Sånt som er»

«Bildebokskolen» 49:Rosa selger!

Summary in English: Picture Book Class #: Pink sells! Norwegian illustrator Svein Nyhus here shows the cover of "Nice" ("Snill", 2002), a children's picture book about a little girl being so nice and silent that she ends up stuck in the wall. In fear of making a pink front cover with appeal only to girls, Nyhus made an "alternative cover" for boys; on the back of the book he put a funny figure in uniform. Nevertheless, there has been no need for this; "Nice" has sold relatively well with its "girlish" cover.

I et foredag nylig fortalte den engelske barnebokredaktøren Hilary Delamere at rosa selger. Hun forklarte at samme bokforside hadde blitt testa ut med ulike bakgrunnsfarger. Da viste det seg at bøker med rosa omslag solgte best, om enn bare til jenter. Interessant. Seinere la hun til at trender skifter, og at for eksempel typiske jentebøker hadde svært lav status i forleggeriet for bare noen år siden. Interessant dét også. Fra før har andre påstått at oransje bøker er mest populære, de skal visstnok gjøre kjøperne glade – og sultne, og at grønt er den minstselgende fargen. Atter andre mener rødt selger best, i alle fall varme farger. Okei.

Da jeg lagde omslaget til Gro Dahles bildebok «Snill» i 2002, valgte jeg ei overdrevent «jentete» forside. Jeg ville understreke hovedpersonens sukkersøte rolle og plasserte Lussi midt på en rosa bakgrunn omgitt av et mønster av gule soler eller blomster, som om hun var fanga i en tapet, kanskje. Skriften skulle dessuten være både sirlig og foruroligende. Dette var et ikke helt lett valg. Forsida er bokas reklameplakat, og jeg var redd fargen og figuren ville begrense lesergruppa til bare jenter.
For å utvide målgruppa for «Snill», lagde jeg en «alternativ forside for gutter» på baksida av boka. Illustrasjonen der viser en komisk politimann som er henta fra en illustrasjon inne i boka. Tanken var at bokhandlerne dermed kunne fronte boka med et motiv som hadde breiere kjønnsappell, dersom salget gikk dårlig. Men det trengtes tydeligvis ikke. Boka har i hvert fall kommet i flere opplag og solgt tre ganger så mye som normalt for en norsk bildebok.

For øvrig var historiske drakter og uniformer min store interesse som tenåring. Ja, kanskje jeg skulle lage en hel bok med sånne uniformstyper en gang? Et morsomt eksempel på et populært bokomslag er forresten Alan Corens humoristiske «Golfing for Cats» fra 1976. Bøker om golf og katter og bøker med hakekors skal ha vært de som solgte best den gangen. Derfor kombinerte forfatteren alt sammen i tittelen og forsidemotivet på ei bok som ikke handla om noe av det. Kanskje noe å tenke på, det også?

Se også:
• Guttemotiver i barnetegninger
• Kjøp trykk fra «Snill»