Årets forballspiller 2010:«Horror vacui» – frykt for det tomme rom?

Summary in English: New football illustration: An editorial cartoon of "local football players of the year" made by Svein Nyhus for a Norwegian newspaper 2010. Similar caricatures have been published every year since 1987. Original A3 size drawing is based on a detailed sketch, traced with grey pencils, then scanned and finally adjusted and coloured in photoshop. The detailed style without any empty spaces may resemble "horror vacui".

«Årets spiller 2010»

Som jeg har vist i et tidligere blogginnlegg, tegner jeg hver høst en stor karikaturtegning til Tønsbergs Blads kåring av de beste lokale fotballspillerne i ulike divisjoner. Tegningen blir både trykt i avisa og kopiert og ramma inn som gaver til vinnerne.

Også i årets avistegning har jeg forsøkt å lage morsomme og lettfattelige detaljer i en dekorativ stil. Ja, jeg bruker mye tid på å konstruere en nøyaktig overleggings- eller traceskisse der alt er plassert riktig. Denne skissa tegner jeg av med grå blyant til en originaltegning som jeg deretter skanner inn, bearbeider og fargelegger i photoshop. En kontrollert, men tidkrevende prosess.

Enkel digital fargelegging ville kanskje
blitt ryddigere og samtidig mer spesielt?

For mange detaljer og for lite luft?

Fotballtegningen min ble nok litt overarbeida, i hvert fall overfylt og rotete, men den har også noen fordeler:

• Bildet er innholdsrikt og gir avisleserne mye å kikke på
• Motivet uttrykker aktivitet og vitalitet
• Karikaturportretter som ikke likner, blir kamuflert i og hjulpet av detaljer og forklarende tekster
• Oppdragsgiverne får mange streker for honoraret
• Tegningen ser dyrere og flottere ut som premie
• Jeg kan leke med former og linjer, en litt gammeldags tegnemåte og enkle effekter

Jeg har for øvrig et dobbelt forhold til detaljer; jeg liker både myldring og enkelhet, men føler at jeg har en sykelig uvane med å fylle alle tomrom med noe, enten det gjelder å fylle åpne flater i en illustrasjon med småting, pauser med prat eller bordflater med rot.

I kunsten kan fenomenet kalles «horror vacui», «redsel for det tomme rom». Det er et fint trøsteord. Ja, istedenfor å se på stappfulle motiver, ustoppelige innfall og ukonsentrert impulsivitet som en svakhet, velger jeg stadig oftere å gå motsatt vei: jeg overdriver myldringa og godtar det som et personlig formgrep. Det er i hvert fall gøy å leke med.

Se også:

Andre karikaturtegninger:
• «Årets spiller» 2007 og 2009
• «Årets spiller» 2011
• «Sonja og Harald 1968» 2012
• En liknende portrettegning 2013
Flere myldretegninger:
• «Julebord» (1991, 2009)
• «Grønn hybel» (1999)
• «17. mai» (2006)
• «Regnsommer» (2007)
• «Skolestart« (2007)
Men mest imponerende:
• Tvillingbror Egils suverene karikaturer!