Egil Nyhus 25 år som avistegner i Romerikes blad!

Summary in English: This week Norwegian illustrator Egil Nyhus, twin brother of colleague Svein Nyhus, celebrated his 25th anniversary as cartoonist for Norwegian newspaper Romerikes Blad. We congratulate! More of Egil's editorial cartoons and caricatures can be seen here.

Denne uka hadde Egil Nyhus (50), den ene av to menn og tvillingbror til Svein, 25-årsjubileum som avistegner i Romerikes Blad.

Bloggredaksjonen gratulerer og sier som broren:

– Egil har alltid vært mye flinkere til å tegne riktig, fort og lett, til å forklare og beskrive virkeligheten på et flatt papir. Barnetegningene hans er skremmende korrekte når det gjelder å gjengi vinkler, perspektiver og former. Alt dette kom naturlig for ham allerede som 4-5-åring.

– Egil kombinerer sprudlende humor og fantasifulle detaljer med rågode portretter og presise observasjoner av moderne fenomener. Ingen får karikaturene til å likne på modellene som han gjør. Og få tegnere poengterer klær og gjenstander så tidsriktig. Det er imponerende.

Bildet av verdensmesteren ved tegnebordet er tatt av Kay Stenshjemmet i Romerikes Blad. Egil bruker ofte splittpenn og svart, flytende tusj for å få en skarp strek med variert tykkelse. Bildet viser også datamaskinen med underlagsfotografier for karikaturportrettene. Under den myke skjærematta er det et lysbord som Egil bruker når han legger over (tracer av) blyantskissene og så reintegner (tusjer) originalene. Den ferdige tegningen skanner han inn og fargelegger på macen.

Se også:
• Romerikes Blads portrettintervju av Egil (med bilder og film)
• En av Egils avistegninger steg for steg
• «Galleri Egil» i rb.no
• Flere av Egils barnetegninger

Andre begivenheter 2012:
• Egil blir verdensmester i karikaturtegning
• Egil får Jessheimprisen
• Jessheim får bystatus, og Egil markerer med utstilling
• Tvillingbrødrene fyller 50 år

Og denne i 2013:
• Egil vinner «Årets avistegning»

Én mann i Gøteborg

Summary in English: This summer and autumn Norwegian illustrator Svein Nyhus has participated in an exhibition at Gothenburg Museum of Art with illustrations from picture book "What A Girl!" (Norwegian original title "Snill", 2002).

I sommer og høst har Göteborgs konstmuseum vist Svein Nyhus' tegninger fra bildeboka «Snill» i utstillinga «A, B, Se!». Bildene er kjøpt inn av Barnboksbildens Vänner som har gitt dem til museets rike samling av barnebokillustrasjoner.

De ferske fotominnene under viser kunstneren, fortsatt den ene av to menn, som nylig besøkte byen. Der holdt han foredrag for kulturelite og intellektuelle og ble mektig imponert over både ildsjeler og veggdekorasjoner.

«Snill» er Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebok fra 2002. Den ble utgitt i Sverige i 2008 under tittelen «Snäll».



Se også:
• Snill-illustrasjoner utstilt i binge på Voss 2012
• Illustrasjonsutstilling i Tønsberg 2012
• Kjøp trykk fra boka

Én mann på Island

Summary in English: Norwegian illustrator Svein Nyhus recently visited children's book festival "Food in the Moorland" in Iceland. Among several highlights were a map with a blank spot and a workshop lead by German artist Jutta Bauer.

Nylig besøkte tegneren Svein Nyhus, den ene av to menn, barnebokfestivalen «Mat i myra» på Island. Der snakka han om spising i bøkene sine, han så den store globusen i Nordens hus, som har et kart der Island er gnidd vekk, og han var spion på et maleverksted med selveste Jutta Bauer. Blant annet. Et fint besøk. Kort og godt.



Se også:
• «Sinna mann» på islandsk 2010

Et vanskelig prosjekt

Summary in English: Preliminary test model sheets and art work by Norwegian illustrator Svein Nyhus made for "My Favorite War", a planned animated documentary by Ilze Burkovska Jacobsen about her childhood and war propaganda in communist Latvia.

Forprosjektet til «My Favorite War», Ilze Burkovska Jacobsens animerte dokumentarfilm om barndom og krigspropaganda i Latvia, fortsetter, og jeg tegner videre på bildeunderlaget til filmen.

Tidligere har jeg vist plakat og noen prøvetegninger. Her presenterer jeg tidlige modellark der jeg fortsatt prøver ut små variasjoner i figurformene (legg for eksempel merke til hvordan jeg tester ut tegnemåten for en enkel melkeflaske i bilde nummer to under). Jeg forsøker å lage en roligere blyantstil enn penseleksperimentene sist. Heldigvis har jeg gode hjelpere i manusforatter og regissør Ilze, produsent Trond Jacobsen og animatør Hans-Jørgen Sandnes. Så må jeg bare bruke tid. Mye tid. Veldig mye tid. Det er både gøy og skummelt.



Se også:
• Plakat og prøvetegninger til «My Favorite War» 2011
• Digitale figurtegninger til «My Favorite War» 2013
• Haugevis av utkast også til en barnebokfigur

Bildebokskolen 66: Inspirert av en tilfeldighet (og lurt med figurer i profil)

Summary in English: Picture Book Class #66: Inspiration from coincidences. In his new picture book about "Lars" (2011), Norwegian illustrator Svein Nyhus has combined paper collage with colouring in Photoshop. Here he shows how a random spot on the bathroom floor helped him turning the elephant's trunk into a profile and a characteristic and recognizable silhouette.

I høst kommer «Lars er ikke», pekebok nummer tre i serien om Lars. Teksten og bildene er fortsatt veldig, veldig enkle, og tegnestilen og kollasjeknikken er som i fjor.

I denne leksjonen i «Bildebokskolen», mine små råd og kommentarer om bøker og bilder, viser jeg hvordan tilfeldigheter kan hjelpe til i arbeidet. Denne gangen gjelder det en flekk som fikk meg til å forandre en detalj i en illustrasjon i den nye boka.

1. Skisser og første originalforsøk

Til oppslaget «Lars er ikke en elefant» valgte jeg først å tegne hovedpersonen som en tjukk koseelefant sett rett forfra. Figuren skulle fylle hele sida. Jeg hadde flere varianter på skissestadiet, men den ene kunne være like grei som den andre. Det gjaldt som vanlig bare å velge.



2. Flekk inspirerer til profil

Jeg var likevel ikke helt fornøyd. Jeg jobber mye for å lage tilsynelatende raske, lettvinte løsninger. Elefanten var ok, men jeg hadde sett meg blind på kanskje det viktigste ved formen på figuren: da jeg dagen etter tilfeldigvis oppdaga en flekk på baderomsgulvet, skjønte jeg straks at snabelen selvfølgelig måtte gjengis i profil! En figur der silhuetten har gjenkjennelige former og står på en rolig bakgrunn er selvsagt mye lettere å oppfatte enn en sammentrykt klatt med overlappende deler. Ja, profiler og silhuetter, for eksempel figurer med tydelige armer og bein ut fra kroppen, er et visuelt triks som er vanlig i all slags illustrasjonskunst, ikke minst i tegnefilmer. Kommunikasjonen blir mer effektiv. Det blir lettere å se hva en tegning forestiller.



3. Ferdig illustrasjon

Her er elefantfiguren tegna enda noen ganger, klipt ut, skanna inn, fargelagt i Photoshop og til sist plassert på boksida.

Motivet fikk en ny vri. Men ikke bare det. Elefantgutten gikk fra å være en passiv klump som er for tung for sykkelen sin til å bli en stor, liten elefant, aktiv og sterk nok til å løfte et helt hus, selv om det bare er klosser.



Elefant-oppslaget kom likevel ikke med i den ferdige boka. Redaktøren syntes pekeboka allerede hadde nok likeverdige dyretegninger og fjerna fire av dem. Ja, ja. Mye jobb for ingenting. Men greit nok. Enkelhet er en dyd. Og det ble i det minste et blogginnlegg om tilfeldigheter som inspirerer.

For tilfeldigheter kan virkelig gi nye ideer. Jeg synes særlig at former jeg ser i andre ting, gjerne sånne som har oppstått fritt og tilfeldig, ofte kan være veldig spennende og fine. De er i alle fall mye mer originale enn de formene jeg klarer å konstruere sjøl ved hjelp av begrensa fantasi og tankekraft. Det er likevel sjelden jeg bruker metoden i tegnearbeidet. Jeg velger det trygge, hermer etter en virkelighet og bruker formler og oppskrifter. Det burde jeg nok gjøre noe med. Være modigere og ta sjanser.

Se også:
• Tilfeldigheter kan også gi en ok tekst
• Kreative tilfeldigheter i papirkollasjer
• Andre blogginnlegg om Lars-bøkene

«Håret til mamma» på svensk

Summary in English: Gro Dahle's and Svein Nyhus' picture book "Håret til Mamma" ("Mum's Hair") has recently been published in Swedish as "Mammas hår". This is a children's book about a girl with a depressed mother, told in simple, poetic words and large pencil drawings coloured in photoshop. The book has also been translated into Polish.

I august ble Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebok «Håret til Mamma» fra 2007 utgitt på svensk under tittelen «Mammas hår». Boka handler om Emma og den deprimerte mammaen hennes som får flokete hår. Teksten er kort og poetisk, illustrasjonene er store, fargelagte blyanttegninger. Samme fortelling, men med hav istedenfor hår som metafor for følelser og tanker, ble utgitt i 2008.

Forlaget Daidalos i Gøteborg har allerede utgitt bildebøkene «Snill», «Sinna Mann», «Roy», «God natt, natt» og «Sånt som er» med tegninger av Svein Nyhus. Ingen har tjent særlig mye på disse små opplagene. En klok forlagsdame sa det sånn: «Oversettelser handler vanligvis ikke om store penger, det handler om kulturutveksling». Det gjelder nok også prinsesse Märthas «Varför prinsar och prinsessor inte har krona på huvudet» som kom på svensk i 2007.

Se også:
• En svensk anmeldelse av boka
• Flere bilder fra boka
• Tegneteknikken i boka
• Boka på polsk 2010
• Håret til tegneren
• Kjøp trykk fra boka

«Bildebokskolen» 65: / Fra skisse til ferdig illustrasjon 9: Digital kollasj av papirbiter i én farge

Summary in English: Picture Book Class #65: Digital collage and colouring of monochrome pencil drawings. Here the Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus shows the technique and process behind an illustration from "Lars is not" (original title "Lars er ikke", 2012), a picture book for small children: Step 1. Text ideas and early roughs; Step 2. A simple storyboard with thumbnails for all pages; Step 3. Original art work made with black pencil on monochrome paper; Step 4. Drawn elements cut out and pasted on white paper before scanning; editing and colouring as a digital collage in Photoshop; Step 5. The final book illustration.

Her kommer et nytt eksempel på hvordan jeg lager en bokillustrasjon, vist i trinn fra skisser til ferdig tegning. Eksempelet er fra «Lars er ikke», ei ny pekebok om Lars som kommer høsten 2012.

Jeg skreiv om den samme prosessen og kollasjeteknikken i fjor: hvordan jeg skisserte, tegna blyantoriginaler, klipte ut, skanna inn, fargela i Photoshop og til sist plasserte tegninger og tekst på boksidene. Det gjør jeg her også:

1. Manusutkast og ideskisser

Først lager jeg manus. Dette er småbarnsbøker med veldig korte tekster, svært få detaljer og høyt bla-tempo. Jeg jobber derfor ut fra en enkel hovedidé. Jeg drodler i vei uten å sensurere eller begrense meg, men noterer små og store innfall i en myldre- og samlefase som pågår til og fra over lang tid. Deretter, i en konsentrert og analytisk redigeringsfase, velger jeg ut de delene jeg synes passer best til prosjektet, og konstruerer et manusforslag. Enkelhet, gjentakelser, overraskelser, rekkefølge og barneperspektiv er viktig her. Jeg liker også pussigheter, undring, antydninger og hemmeligheter, overdrivelser, variasjon og kontraster. Men jeg må altså lage det veldig, veldig enkelt. Det kan være vanskelig nok.



(Jeg lager flere ideutkast enn jeg viser her. Jeg har også små samtaler med huskonsulenten og forlagsredaktøren om innholdet.)

2. Detaljert sideoversikt

Når manuset er bestemt, lager jeg en disposisjon over alle oppslagene i boka. Jeg tegner små negleskisser av hver side og plasserer tekster og motiver på riktig plass. Denne planen er som en storyboard for en film, og et nyttig redskap for å holde oversikt i arbeidet videre.



(Jeg foreslo å lage ei bok med en innmat (materie) på 40 sider. Det minste omfanget for ei bildebok er vanligvis 32 sider, deretter øker sideantallet i trinn på åtte sider på grunn av størrelsen på trykkarkene.)

3. Originaltegninger uten farger (svart fargeblyant på gråblått papir)

Da jeg eksperimenterte med tegneteknikken til de første bøkene om Lars i fjor, endte jeg opp med svart blyant på grått kopipapir. Fordi jeg ikke fant grått papir denne gangen, valgte jeg en blå papirfarge med omtrent samme valør (lyshet). Jeg foretrekker tjukk blyant og forsøker å tegne både enkelt og variert. Deretter skjærer jeg ut bitene med papirkniv. Ved å kombinere grove, spontane blyantstreker med skarpe, presise papirkutt oppstår det et rikere visuelt uttrykk med både kluss og kontroll. Både løst og fast, ledig og stivt, teksturert og glatt, følsomt og hardt.



4. Innskanning og digital bearbeiding

a. Originalbiter (figurer som er skåret ut og skanna inn for kollasj på datamaskinen)
Etter å ha skåret ut figurer og gjenstander, limer jeg dem på hvitt papir og skanner alt inn med litt forsterka kontrast. Deretter åpner jeg filene i Photoshop og velger desaturate (tatstatursnarvei «shift+cmd+U» på en mac) for å gjøre den blå papirfargen nøytralt grå før jeg bearbeider og fargelegger bitene videre.

b. Digital fargelegging og justering
Bitene blir lagt i hvert sitt lag i Photoshop slik at jeg kan flytte og forandre bildeelementene hver for seg. Jeg bruker tryllestaven («W») og lassoverktøyet («L») for å reinskjære figurene og fjerne det hvite rundt dem. Bakgrunnen i bildet består av et papir med malingstruktur og reint digitale fargeflater. Jeg kopierer figurer og biter for å teste ulike fargemuligheter. Det er mange måter å fargelegge på i Photoshop, men jeg bruker ofte penselverktøyet («B») med farva strek innstilt som color, soft light eller overlay i passende prosentstyrke.



5. Ferdig illustrasjon i boka

Her er figurer og bakgrunn ferdig retusjert, fargelagt og plassert sammen med teksten.



Teknikken gir god kontroll men tar lang tid

Digital kollasjteknikk gir god kontroll, men bildene kan lett bli så reine og feilfrie at uttrykket virker hardt og kaldt. Metoden er også forholdsvis lett å gjennomføre, men består av flere delprosesser og krever mye retusjering. Teknikken tar derfor ganske lang tid: Jeg slipper riktignok å bytte mellom ulike fargeblyanter og papirer, jeg kan tegne fort og rette opp feil på datamaskinen etterpå, men jeg blir også usikker, lager for mange likeverdige figurvarianter og bruker kjempelang tid på innskanning, digital reingjøring, retusjering, fargelegging og så videre.

Redigeringsprogrammet gir også så mange muligheter for å forandre detaljer og effekter at det nesten hemmer mer enn det hjelper. All utprøving bremser arbeidstempoet, og det blir vanskelig å velge. Ikke-digitale papiroriginaler med uforanderlige tilfeldigheter er derfor kanskje best likevel, i alle fall raskere og mer levende? Slik også livet mangler angreknapp, bare skjer, går framover og ikke kan gjøres om.

«Fra skisse til ferdig illustrasjon» - tidligere eksempler:
• 1. Papirkollasj («Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet»)
• 2. Vannfarger og blyant («Moro-vers»)
• 3. Kollasj (»Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet«)
• 4. Blyant, viskelær og vannfarger («Hemmeligheten til fru Plomme»)
• 5. Blyant på kalkérpapir og digital fargelegging («Håret til mamma»)
• 6. Raske tusjtegninger og tidkrevende photoshop-arbeid («Sånt som er»)
• 7. Papirkollasj («Tikk takk, sier Tiden»)
• 8. Digital kollasj av grå papirbiter («Lars danser»)

Se også:
• Digital fargelegging av en grå tegning («Lars danser» 2011)
• Heldigital tegning ved hjelp av en tegneskjerm («Lars er stor» 2013)

En påminnelse

Summary in English: A few weeks ago this jolly toad came bouncing into illustrator Svein Nyhus' home in Norway as a reminder of an old blog post about drawing frogs.

Tidligere i sommer kom denne lystige padda hoppende inn i stua til tegneren Svein Nyhus som en påminnelse om et gammelt blogginnlegg. Det var hyggelig.

Se også:
• Å tegne frosk 1970, 2003 og 2008

Skatter fra en femtiårsutstilling (1)

Summary in English: "Relics" from the Norwegian illustrator Svein Nyhus on display at a small exhibiton in Oslo January-August 2012: 1. Models showing Svein's diastema, the main difference between him and his twin brother, caricaturist Egil Nyhus; 2. Covenient drawing glove and gray pencil of preferred thickness; 3. Svein's plaster cast for a broken drawing hand 2009 decorated with autographs from colleagues; 4. Svein's secret power brew and inspirational potion: a mixture of sugarless coke, water (or skimmed milk), coffee powder and cheap muesli.

Endelig nytt blogginnlegg etter sommeren!

I januar 2012 fylte tegneren Svein Nyhus fylte femti år. Fra da til nå i august har han hatt jubileumsutstilling av tegninger og ting i Gyldendalhuset i Oslo. Under viser bloggredaksjonen kuriøse kostbarheter fra et av montrene der.

Utstillingsmonter med kroppsnære relikvier fra tegnermester Nyhus (den ene, ikke den andre).

1. Hvordan kan en se forskjell på tegnerne Svein og Egil Nyhus, to (nesten) dønn like menn?

Bloggen har avslørt hemmeligheten før, men her blir forskjellen anskueliggjort i gips: Svein har glipe mellom fortennene (tannlegens avstøpning til venstre) - det har ikke tvillingbror Egil (modellert selvportrett som nittenåring til høyre).

Tannmodellene hviler på Svein Nyhus' rikt dekorerte malergenser. Den løse tanna kommer fra et stort dyr som begynner på «r» og har horn.

2. To gode hjelpemidler: 

Svein Nyhus' avklipte tegnerhanske som beskytter tegnepapiret mot fett fra huden, og en sånn tjukk HB-blyant som Svein liker så godt å holde i.

3. Gips til tegnerhand:  

Allerede i det andre innlegget i denne bloggen fortalte vi at Svein Nyhus måtte gipse tegnerhanda da han fylte 47 år i 2009. Gipsen ble siden dekorert med autografer fra kolleger i barnebokbransjen. 

Svein har brukket høyrehanda to ganger hittil. Det skjer nok igjen.

4. Hemmelig styrkedrikk: 

Oppskrift på Svein Nyhus' heldøgnsdrikk og flaskemåltid i tøffe arbeidsperioder på varmt og kaldt arbeidsrom:

• Billigcola med søtstoff

• Gratis vann (eventuelt skumma melk eller billig kullsyrevann)

• Billig kaffepulver
• Grynblanding (AXA Go'dag fruktmüsli)

Ingrediensene helles gjennom trakt i en praktisk literflaske med vid åpning. Den kan lukkes med kork og ristes. Ingredienser og mengdeforhold velges etter lyst og tilgang. Søl samles opp i plastboks og papir på bordet. Flekkene på papiret kan brukes i tegninger etterpå.

Stort inntak av uttynna cola med kaffe og gryn fører til hyppig tissing. Blandinga surner og gjærer også lett. Bon apettit!

Se også:
• Intervjuer med femtiåringen
• Barnetegninger fra utstillinga
• Illustrasjons- og relikvieutstilling i Tønsberg høsten 2012

«Bildebokskolen» 64: Stikkord som hjelp til å fokusere

Summary in English: Picture Book Class # 64: "Angry Man" (original Norwegian title "Sinna Mann", 2003), Gro Dahle's and Svein Nyhus' picture book about domestic violence, has recently been published in Serbian. The notes in the photo here are from the illustration process, showing the writer's advice to the illustrator who didn't feel comfortable making scary pictures for children; the words read: "Make it harrowing". The illustrator often use simple key words to define goals, keep the focus and limit the use of visual effects. The finished book has been described as both disturbing and important.

«Sinna Mann», en alvorlig bildebok om familievold som Gro Dahle og jeg lagde i 2003, kommer på serbisk denne måneden. Det gir meg en anledning til å kommentere boka i «Bildebokskolen», mine små råd til andre tegnere og fortellere.

Stikkord

Denne gangen vil jeg vise hvordan jeg bruker stikkord for å samle tankene og lage «regler» når jeg jobber med bøker eller bilder. Nedskrevne ord kan nemlig gjøre det lettere å holde på én hovedidé for innholdet eller uttrykket, særlig når arbeidet er omfattende eller går over lang tid.

Jeg liker små hjelpeord som definerer klare mål. De hjelper oppmerksomheten min, rydder opp i tankene og markerer en retning i alle forvirrende innfall og visuelle muligheter. Med et overordna hovedmål blir arbeidet og prosjektet rett og slett mer fokusert, mer helhetlig og samla.

Tydelige og gjennomførte hovedgrep

Når jeg skal lage en illustrasjon eller en bok, prøver jeg å begrense virkemidlene ved å bestemme noen få tekniske eller idémessige hovedgrep - og holde meg til dem. Jeg gjør det mer eller mindre bevisst. Grepene eller målsetningene kan være lettere å huske på om jeg formulerer dem som stikkord på et papir.

Slike stikkord kan være «sirkler og intensitet», «konteinerestetikk», «liv og virvar», «bare bruk oransje, rødt og grønt» eller noe annet jeg synes passer til oppdraget. På samme måte som enhver teknikk har sin egen signatur som vil prege det en lager, vil selvfølgelig også et uttalt mål påvirke sluttresultatet. Stikkord styrer grunntonen og viser viljen i arbeidet. Uttrykket og bildene får tydeligere særpreg. Dermed blir alt mer iøyenfallende. Det virker sterkere.

Konsekvente regler hjelper meg også å holde orden på et stort prosjekt. Da blir det for eksempel lettere å skape helhet i en bildebok med mange illustrasjoner.

Eksempel på styrende hjelpeord

Jeg brukte stikkord-trikset i arbeidet med illustrasjonene til «Sinna Mann» for snart ti år siden: notatene i bildet her viser forfatterens råd da jeg var redd for at bildene mine ville bli for skumle for barn; Gro mente det gjaldt å ikke forskjønne virkeligheten, men prøve å formidle frykten, smerten og fortvilelsen som voldsofre og overgripere kan føle. Hun ville ha «sterke bilder om tilstedeværelse» og noe som kunne «få det til å røske».

For å lage «sterke, reine uttrykk» valgte jeg grove blyantstreker og papirkollasj av urolige bakgrunner. Stikkorda hjalp meg altså å konsentrere meg om enkle motiver, et ekspressivt uttrykk, en gjennomført bildeteknikk og en snever fargepalett. Dette begrensa valgene, men inspirerte også til kreativitet og nye løsninger.

«Sinna Mann» som eksperiment

«Sinna Mann» er for øvrig et skjønnlitterært eksperiment. Dette er en allalderbok om en gutt som ser at pappa slår mamma. Boka er ikke et pedagogisk opplysningshefte eller et kampskrift om et vanskelig problem, men et forsøk på å fortelle en historie på en selvstendig og kunstnerisk måte. «Sinna Mann» har verken blitt en bestseller eller en gavebok, til det er den for spesiell, tung og ubehagelig, men den har fått noen til å snakke, skrive og tenke. Det holder. Boka har også blitt filmatisert.

Den serbiske utgaven

Utgivelsen i Beograd er del av et antivoldsprosjekt og har fått støtte fra myndigheter i Norge og utlandet. Og for dem som lurer på de kyrilliske bokstavene på omslaget: «Љутити човек» (Ljutiti čovek) betyr «sint mann» på serbisk, et språk som har dobbelt så mange brukere som norsk. Opplaget for boka er likevel bare 600. Oversettelsen er altså ikke big business, bare kulturutveksling og terapi. Så bra!

Se også:
• Om å skape helhet ved å begrense virkemidlene (og likevel være variert)
• «Sinna Mann» på kinesisk, svensk, dansk, islandsk og japansk
• Blogginnlegg og wikipedia om «Sinna Mann»

En kongelig avistegning

Summary in English: An editorial cartoon drawn by Svein Nyhus for a local newspaper this summer: a senior journalist writes about his encounter with the newly engaged Norwegian royal couple back in 1968; they told the young, conscientious reporter, entering over the fence, to leave their summer residence as they were busy picking blueberries. The king and queen of Norway, both celebrating their 75th birthday this year, are highly popular, probably because they still behave as quite ordinary Norwegians. The drawing was made with grey pencil on tracing paper with colouring and retouching in Photoshop.

Blyanttegning som er skanna inn og fargelagt digitalt i Photoshop

I forbindelse med kongeparets jubileumsturné i Norge i sommer, planlegger Tønsbergs Blad å skrive om Sonja og Haralds besøk i Vestfold. Avisa skal blant annet presentere kongeminner, og en journalist forteller om sitt møte med et nyforlova kronprinspar på familien Haraldsens landsted på Tjøme i 1968: den dengang purunge journalisten fikk ikke det spontane ferieintervjuet han var sendt ut for å lage. Isteden ble han bedt om å klatre tilbake over gjerdet og la det blåbærplukkende kjærlighetsparet være i fred. Ja, sånn var det da.

Min illustrasjon til dette kongeminnet er bygd opp av enkle vittigheter og lokale detaljer. Jeg liker å leke med flater og linjer, fordreie former og overdrive kontraster, konstruere dekorative oppstillinger og tegne med presis og bestemt, men samtidig variert og følsom blyantstrek. Ja, ja.

Tegneteknikken er som tidligere tjukk HB-blyant på kalkérpapir («matpapir»). Streken blir både utgnidd og nøyaktig på dét papiret. Tegningen er deretter skanna inn, retusjert og fargelagt i Photoshop. En tidkrevende prosess som jeg viser litt av i småbildene under.

Da tegningen kom på trykk, ble den gjengitt mindre enn jeg hadde sett for meg, og streken ble dermed litt knotete. Og som vanlig konkurrerer redaksjonelt innhold med visuell støy fra reklame. Greit nok.

a. Nøyaktige blyantskisser reintegnes
strek for strek over på et gjennom-
siktig kalkérpapir

b. Blyantoriginalen skannes inn og
åpnes i Photoshop

c. Blyantstreken fargelegges med
brunt og blått og brush satt til
mode: color burn eller soft light

d. Tilleggsfarger lages på et eget lag

Ferdig tegning på trykk

PS. Den som ser nøye etter, vil oppdage at jeg i den ferdige myldretegningen har lagt til litt flere detaljer og kommentarer enn i den første innskanninga jeg viser. Detaljene er verken morsomme, oppfinnsomme eller intelligente, men gir avisleseren litt mer å se på. De fleste poengene er overtydelig forklart, men en ganske utilgjengelig idé var å tegne blåbær i et lokk slik Alf Prøysen forteller om i «Blåbærturen». Hvem plukker blåbær i et lokk? Lillebror? Passer det, da?

Se også:
• Fargeleggingsteknikken trinn for trinn
• En annen kongetegning – og enda én
• Et annet sommerpar