«Bildebokskolen» 64: Stikkord som hjelp til å fokusere

Summary in English: Picture Book Class # 64: "Angry Man" (original Norwegian title "Sinna Mann", 2003), Gro Dahle's and Svein Nyhus' picture book about domestic violence, has recently been published in Serbian. The notes in the photo here are from the illustration process, showing the writer's advice to the illustrator who didn't feel comfortable making scary pictures for children; the words read: "Make it harrowing". The illustrator often use simple key words to define goals, keep the focus and limit the use of visual effects. The finished book has been described as both disturbing and important.

«Sinna Mann», en alvorlig bildebok om familievold som Gro Dahle og jeg lagde i 2003, kommer på serbisk denne måneden. Det gir meg en anledning til å kommentere boka i «Bildebokskolen», mine små råd til andre tegnere og fortellere.

Stikkord

Denne gangen vil jeg vise hvordan jeg bruker stikkord for å samle tankene og lage «regler» når jeg jobber med bøker eller bilder. Nedskrevne ord kan nemlig gjøre det lettere å holde på én hovedidé for innholdet eller uttrykket, særlig når arbeidet er omfattende eller går over lang tid.

Jeg liker små hjelpeord som definerer klare mål. De hjelper oppmerksomheten min, rydder opp i tankene og markerer en retning i alle forvirrende innfall og visuelle muligheter. Med et overordna hovedmål blir arbeidet og prosjektet rett og slett mer fokusert, mer helhetlig og samla.

Tydelige og gjennomførte hovedgrep

Når jeg skal lage en illustrasjon eller en bok, prøver jeg å begrense virkemidlene ved å bestemme noen få tekniske eller idémessige hovedgrep - og holde meg til dem. Jeg gjør det mer eller mindre bevisst. Grepene eller målsetningene kan være lettere å huske på om jeg formulerer dem som stikkord på et papir.

Slike stikkord kan være «sirkler og intensitet», «konteinerestetikk», «liv og virvar», «bare bruk oransje, rødt og grønt» eller noe annet jeg synes passer til oppdraget. På samme måte som enhver teknikk har sin egen signatur som vil prege det en lager, vil selvfølgelig også et uttalt mål påvirke sluttresultatet. Stikkord styrer grunntonen og viser viljen i arbeidet. Uttrykket og bildene får tydeligere særpreg. Dermed blir alt mer iøyenfallende. Det virker sterkere.

Konsekvente regler hjelper meg også å holde orden på et stort prosjekt. Da blir det for eksempel lettere å skape helhet i en bildebok med mange illustrasjoner.

Eksempel på styrende hjelpeord

Jeg brukte stikkord-trikset i arbeidet med illustrasjonene til «Sinna Mann» for snart ti år siden: notatene i bildet her viser forfatterens råd da jeg var redd for at bildene mine ville bli for skumle for barn; Gro mente det gjaldt å ikke forskjønne virkeligheten, men prøve å formidle frykten, smerten og fortvilelsen som voldsofre og overgripere kan føle. Hun ville ha «sterke bilder om tilstedeværelse» og noe som kunne «få det til å røske».

For å lage «sterke, reine uttrykk» valgte jeg grove blyantstreker og papirkollasj av urolige bakgrunner. Stikkorda hjalp meg altså å konsentrere meg om enkle motiver, et ekspressivt uttrykk, en gjennomført bildeteknikk og en snever fargepalett. Dette begrensa valgene, men inspirerte også til kreativitet og nye løsninger.

«Sinna Mann» som eksperiment

«Sinna Mann» er for øvrig et skjønnlitterært eksperiment. Dette er en allalderbok om en gutt som ser at pappa slår mamma. Boka er ikke et pedagogisk opplysningshefte eller et kampskrift om et vanskelig problem, men et forsøk på å fortelle en historie på en selvstendig og kunstnerisk måte. «Sinna Mann» har verken blitt en bestseller eller en gavebok, til det er den for spesiell, tung og ubehagelig, men den har fått noen til å snakke, skrive og tenke. Det holder. Boka har også blitt filmatisert.

Den serbiske utgaven

Utgivelsen i Beograd er del av et antivoldsprosjekt og har fått støtte fra myndigheter i Norge og utlandet. Og for dem som lurer på de kyrilliske bokstavene på omslaget: «Љутити човек» (Ljutiti čovek) betyr «sint mann» på serbisk, et språk som har dobbelt så mange brukere som norsk. Opplaget for boka er likevel bare 600. Oversettelsen er altså ikke big business, bare kulturutveksling og terapi. Så bra!

Se også:
• Om å skape helhet ved å begrense virkemidlene (og likevel være variert)
• «Sinna Mann» på kinesisk, svensk, dansk, islandsk og japansk
• Blogginnlegg og wikipedia om «Sinna Mann»

En kongelig avistegning

Summary in English: An editorial cartoon drawn by Svein Nyhus for a local newspaper this summer: a senior journalist writes about his encounter with the newly engaged Norwegian royal couple back in 1968; they told the young, conscientious reporter, entering over the fence, to leave their summer residence as they were busy picking blueberries. The king and queen of Norway, both celebrating their 75th birthday this year, are highly popular, probably because they still behave as quite ordinary Norwegians. The drawing was made with grey pencil on tracing paper with colouring and retouching in Photoshop.

Blyanttegning som er skanna inn og fargelagt digitalt i Photoshop

I forbindelse med kongeparets jubileumsturné i Norge i sommer, planlegger Tønsbergs Blad å skrive om Sonja og Haralds besøk i Vestfold. Avisa skal blant annet presentere kongeminner, og en journalist forteller om sitt møte med et nyforlova kronprinspar på familien Haraldsens landsted på Tjøme i 1968: den dengang purunge journalisten fikk ikke det spontane ferieintervjuet han var sendt ut for å lage. Isteden ble han bedt om å klatre tilbake over gjerdet og la det blåbærplukkende kjærlighetsparet være i fred. Ja, sånn var det da.

Min illustrasjon til dette kongeminnet er bygd opp av enkle vittigheter og lokale detaljer. Jeg liker å leke med flater og linjer, fordreie former og overdrive kontraster, konstruere dekorative oppstillinger og tegne med presis og bestemt, men samtidig variert og følsom blyantstrek. Ja, ja.

Tegneteknikken er som tidligere tjukk HB-blyant på kalkérpapir («matpapir»). Streken blir både utgnidd og nøyaktig på dét papiret. Tegningen er deretter skanna inn, retusjert og fargelagt i Photoshop. En tidkrevende prosess som jeg viser litt av i småbildene under.

Da tegningen kom på trykk, ble den gjengitt mindre enn jeg hadde sett for meg, og streken ble dermed litt knotete. Og som vanlig konkurrerer redaksjonelt innhold med visuell støy fra reklame. Greit nok.

a. Nøyaktige blyantskisser reintegnes
strek for strek over på et gjennom-
siktig kalkérpapir

b. Blyantoriginalen skannes inn og
åpnes i Photoshop

c. Blyantstreken fargelegges med
brunt og blått og brush satt til
mode: color burn eller soft light

d. Tilleggsfarger lages på et eget lag

Ferdig tegning på trykk

PS. Den som ser nøye etter, vil oppdage at jeg i den ferdige myldretegningen har lagt til litt flere detaljer og kommentarer enn i den første innskanninga jeg viser. Detaljene er verken morsomme, oppfinnsomme eller intelligente, men gir avisleseren litt mer å se på. De fleste poengene er overtydelig forklart, men en ganske utilgjengelig idé var å tegne blåbær i et lokk slik Alf Prøysen forteller om i «Blåbærturen». Hvem plukker blåbær i et lokk? Lillebror? Passer det, da?

Se også:
• Fargeleggingsteknikken trinn for trinn
• En annen kongetegning – og enda én
• Et annet sommerpar

Femtiårsjubilant (og en personlig detalj)

Summary in English: Today Norwegian writer Gro Dahle celebrates her 50th birthday! This blog congratulates her by presenting an illustration from "Daddy!" (original title "Pappa!", 1998), a picture book by her husband Svein Nyhus, where he has hidden her birthday as a detail in the drawing.

I år fyller både to menn og en forfatter 50 år! I Svein Nyhus' bildebok «Pappa!» fra 1998 avslører han fødselsdagen til dagens jubilant. Ser du hvor datoen hennes er gjemt i biltegningen? Bloggredaksjonen gratulerer bursdagsbarnet Gro Dahle med dagen!

Ellers: Forlaget til Gro feirer begivenheten med å gi ut jubilantens diktsamling «Hundre tusen timer» fra 1996 på nytt. Den nye utgaven inneholder etterord av dikterkollegaen Steinar Opstad og en CD der forfatteren leser hele samlinga. Så bra!
Se også:
• Flere personlige detaljer i Svein Nyhus' bokillustrasjoner
• Enda flere personlige illustrasjonsdetaljer
• Dagens bursdagsbarn i «Snill» 2002
• Bursdagsbarnet feirer 17. mai 2004
Dessuten:
• Intervju med Gro Dahle 2009
• Kjøp trykk av denne bil-tegningen

To menn i Oslo

Summary in English: Today the Norwegian illustrators and twin brothers Egil and Svein Nyhus drew portraits of vistors at The Museum of Contemporary Art in Oslo.

I dag hadde to tvillingbrødre en kort gjesteopptreden i overlyssalen i Samtidskunstmuseet i Oslo. Der forsøkte to menn å tegne raske portretter av de besøkende i anledning «Tegningens dag». Gratis for betalende. Begge var enige om at gjestene var uvanlig hyggelige, men også at det var vanskelig å få tegningene til å likne. Bloggredaksjonen sier bare: lykke til videre!
Se også:
• Stereoportretter 1983

Verdens beste karikaturtegner?

Summary in English: The Norwegian illustrator Egil Nyhus, twin brother of colleague Svein Nyhus, recently won the Grand Prix of the World Press Cartoon Sintra 2012 with a portrait of Dominique Strauss-Khan from 2011. We congratulate! More of Egil's editorial cartoons can be seen here.

Bloggredaksjonen gratulerer tegneren Egil Nyhus med gull og delt hederspris (med Aristides Hernandez Guerrero) i «World Press Cartoon Sintra 2012», en konkurranse for avistegnere fra hele verden. Nyhus vant med en grisetegning av den franske politikeren Strauss-Kahn som stod på trykk i Romerikes Blad våren 2011, og mottok premier og hyllest i et stort arrangement i kulturbyen Sintra i Portugal nylig.

Egil er tvillingbroren til barnebokillustratøren Svein Nyhus og omtrent dobbelt så flink til å tegne som han.

Se også:
• Denne bloggen om Egil
• Egils blogg fra 2010
• Egils avistegninger

Andre begivenheter 2012:
• Egil feirer 25 år som avistegner i Romerikes Blad
• Egil får Jessheimprisen
• Jessheim får bystatus, og Egil markerer med utstilling
• Tvillingbrødrene fyller 50 år

Svein Nyhus 50 år - flere intervjuer!

Summary in English: Three interviews with Norwegian illustrator Svein Nyhus.

I forbindelse med tegneren Svein Nyhus' kjempestore jubileum gjengir reklameavdelingen her enda noen kjempefantastiske portrettintervjuer. Les og bli kjempeklok! Dette er kjempebra!

1. Fontene 04/2011: Portrett
Tekst: Anne Siri Renå, foto: Nyebilder.no/Arash Nejad



2. Aftenposten K januar 2012: Mestermøte
Tekst: Kristin Valla



3. Psykisk helse 01/2012: Portrettet
Tekst: Cathrine Th. Paulsen, foto: Sveinung Uddu Ystad



Se også:
• Intervjuer i Klassekampen og Dagbladet 2012
• Intervju i Vestfold blad 2010

Reprise med nytt eksempel:Digital fargelegging av blyanttegning - og forbedring av figur

Summary in English: Norwegian illustrator Svein Nyhus shows how he digitally colour a pencil drawing in Photoshop: 1. Sketches done in black ink etc. is traced with a grey HB pencil as thin lines and shadows onto transparent tracing paper; 2a. The drawing is scanned in RGB 350 dpi; 2b. The drawing is desaturated, "washed" and given more contrasts; 2c. A new layer is set to color mode and then painted to colour the pencil lines on the layer under; 2d. A new layer in transparent multiply mode is painted to give colour to details; 3. The finished illustration as an editorial cartoon for a newspaper. The article is about funny personal titles found in Norwegian telephone books, like "parrot carrier" and "old hen"; 4. The next day Nyhus made a better version; a time-consuming process that didn't pay off in money but in peace of mind.

Her viser jeg en tegneteknikk jeg har fortalt om flere ganger før, nemlig fargelegging av en grå blyanttegning ved hjelp av Photoshop. Eksemplet nå er en vitsetegning (artikkelillustrasjon) til Tønsbergs Blad.

1. Tusjskisser og blyantoriginal

1. Skisser (i svart tusj og blyant) reintegnes med grå blyant
strek for strek over på et gjennomsiktig kalkérpapir

Jeg lager alltid mange utkast, først raske skisser for å finne passende motiv, så mer nøyaktige for å finjustere detaljene. Jeg liker både pirk og enkelhet, sleivete streker og stramme, karikerte former, men klarer sjelden å få med begge deler i samme tegning.

I skissene her brukte jeg grov blyant og svart tusjpensel, men valgte blyant på kalkérpapir («matpapir») da jeg skulle reintegne originalen; jeg la kalkérpapiret over skissene og tegna av strekene med en tjukk HB-blyant. Det beste hadde kanskje vært å beholde den spontane, kraftige tusjteknikken, men blyant gir tynn, presis, men likevel variert strek og rikere gråtoner. Det er dessuten mulig å viske og dermed lett å rette opp feil.

2. Digital bearbeiding og fargelegging

Det tar tid å justere, retusjere og fargelegge en tegning på en datamaskin, men teknikken gir god kontroll:

2a. Tegningen ble skanna inn i RGB og 350 dpi. Bildefilen (i tiff-format) ble åpna i Photoshop.
2b. Jeg gjorde om blyanttegningen til svart-hvitt (valgte «desaturate»), økte kontrastene (ved hjelp av «levels») og rensa litt opp (brukte blant annet stempelverktøyet for å fjerne rusk og «dodge» og «burn tools» for å lysne, mørkne eller brenne bort blyantskygger).

2a. Innskanna tegning åpnes i Photoshop
(på eget lag og mode:Multiply = «gjennomsiktig»)

2b. Den blågrå blyantstreken gjøres svart-hvitt,
kontrastene økes litt og smårusk fjernes

2c. Jeg oppretta et nytt lag, stilte det i «color»-modus og malte inn farger (ved hjelp av et digitalt tegnebrett) for å gi blyantstreken på laget under en fargetone.
2d. Til sist malte jeg inn enkelte fargeflater i et eget lag som var stilt inn som gjennomsiktig «multiply». Jeg dempa fargene ved å skyve ned prosentskalaen for laget.

2c. Blyantstreken fargelegges med blått og brunt og brush
satt til mode:light color eller mode:color burn (eller med
disse fargene på et eget lag satt til mode:color)

2d. Bakgrunn og detaljer fargelegges med
brush:mode:normal (på eget fargelag uavhengig streklaget)

3. Ferdig tegning

3. Ferdig blyanttegning som er fargelagt digitalt - versjon 1

Den ferdige tegningen ble sendt til redaksjonen på epost som en høyoppløst jpeg-fil i RGB.

Tegningen skal brukes som illustrasjon til en uhøytidelig sak om uvanlige titler i telefonkatalogen. Foreløpig kan en nemlig kalle seg (nesten) hva en vil, for eksempel «papegøyetransportør», «hønemor», «reisende», «klovn» og «rakettforsker». Det har i hvert fall noen gjort i Vestfold.

Både motiv og tegneteknikk kunne selvsagt vært helt annerledes. For eksempel blir tegninger på grovt avispapir tydeligere med skarpere kontraster og svartere strek. Men nå ville jeg altså teste blyant. Og det var dette jeg fikk til innen tidsfristen. Jeg satser på at det gullige avispapiret gjør fargene mer harmoniske, og at tekstlinjene vil omslutte motivet i en passe behagelig sidelayout.

4. Aller sist: Ny original!

Jeg klarte ikke å la være; jeg måtte fortsette selv om jeg egentlig var ferdig. Dagen etter fikk jeg nemlig utsatt fristen, og da tegna jeg like godt en helt ny papegøyemann som jeg synes ble både tydeligere, strammere og morsommere.

Det første bildet under viser skissering på lysbordet for å få den nye erstatningsfiguren til å passe nøyaktig med strekene i originalen fra dagen før. Det neste viser det nye motivet ferdig reintegna på kalkérpapiret og skanna inn på iMacen (A3-skanneren min er gjemt i rotet bak).

4a. Skisse av ny papegøyemann

4b. Tegneren, tegningen (med ny papegøyemann),
datamaskinen og skanneren (delvis skjult)

4c. Ferdig blyanttegning som er fargelagt digitalt - versjon 2

4d. Tegningen på trykk i avisa

Ekstraarbeidet tok mange timer og var Ikke særlig lønnsomt. Men det var gøy å få leke mer med formene og gjøre tegningen bedre. Jeg ble i hvert fall mer fornøyd sjøl. Og endelig rolig. Så da var det verdt strevet likevel.

Se også:
• Digital fargelegging av grå blyantstrek 2007
• En annen stram herre 2004
• En nyere avistegning i samme teknikk (og enda en)

Nytt liv for kassert tegning

Summary in English: a refused book illustration by Norwegian illustrator Svein Nyhus on front cover of Swedish magazine Opsis #01/2012 with.

Siste nummer av det svenske tidskriftet Opsis Barnkultur handler om oppdragelse og tabuer i barnekulturen. Der intervjues også Gro Dahle om noen av hennes og Svein Nyhus' bildebøker.

Det som er litt småinteressant for tegneren, er at omslagsmotivet er en illustrasjon han forkasta i 2002. Gjespemotivet foran på bladet ble nemlig opprinnelig tegna til bildeboka «Snill» for ti år siden, og også sendt til forlaget da, men fordi illustratøren syntes tegningen ble ufokusert og slapp, erstatta han den med et mer tilstedeværende nesepirke-motiv før boka gikk i trykken. Da den svenske oversettelsen kom i 2008, ble imidlertid det forkasta gjespemotivet brukt, til og med på feil sted. Og altså enda en gang i Opsis nå.

Ja, sånn kan det gå med noe som ikke var ment sånn (og som heller ikke er særlig viktig).

Samleutgave av «Lars»

Summary in English: Two small picture books about "Lars", written and illustrated by Svein Nyhus, published in one volume.

Se! To små pekebøker har blitt én. Og en baksidetegning har blitt forsidetegning. Ting er snudd bak fram og opp ned. Og boka har blitt dobbelt så tjukk. Bra.

Se også:
• Blogginnlegg om Lars-bøkene

Svensk teaterversjon av «Snill»

Summary in English: Pictures from a recent Swedish theater adaptation of "Gentle" (or "What a Girl!", original title "Snill", 2002), a picture book by Norwegian author Gro Dahle and illustrator Svein Nyhus.

6.mars hadde Mittiprickteatern i Stockholm premiere på sin teaterversjon av «Snill», ei bildebok som kom på svensk i 2008. Plakaten og scenebildene bygger på illustrasjonene i boka.

Både forfatteren og illustratøren liker hva de ser, og ønsker svenskene lykke til med forestillingene. Den opprinnelige ruskete Snill-jenta ser du i blogg-banneret øverst (eller her).

Plakaten er designa av Anna Sigurdsdotter, fotografiene tatt av Martin Skoog og scenografien og kostymene lagd av Caroline Romare. Dokkemaker er Jenny Bjärkstedt og dramatisering og regi er ved selveste Cleo Boman. Skuespillere er Jesper Arin, Lennart Gustafsson og Ulrika Hansson.




Aller nyeste «Snill»-nytt:
«Grzeczna», den polske utgaven av «Snill», har nylig blitt nominert til en av Polens barnebokpriser.

Se også:
•Teaterversjon på Åland 2009
•Norsk figurteaterversjon 2006 og teaterversjon 2007
• Kjøp trykk fra boka

Mer fra arkivene: Tvillingers barnetegninger

Summary in English: A comparision of children's drawings made by Norwegian twins and illustrators Egil and Svein Nyhus aged 5-7 years: Egil's drawings are the ones to the left (first) in #1, #2, #3, #4, and in #5; Svein's to the right (second) in #1, #2, #3, and #4. It is striking how Egil intuitively understands form, volume, proportions, perspective, bodies, houses etc., and reproduces this on a piece of paper. However, the works of big brother Einar are more naively charming (#6). The talented Mr. Egil Nyhus is also the thoughest of the brothers in a photo from 1965 (#7). Still Egil can draw anything.

På dette bildet er tvillingbroren min Egil (til venstre) og jeg sju og et halvt. Året er 1969 og det er første skoledag. Det var trygt og fint. For det er hyggelig å være tvilling og ha en bestevenn som alltid er der. Det er dessuten inspirerende med en lekekamerat som tenker likt, mener likt, handler likt, et levende speilbilde som støtter og stimulerer og skaper sjøl. Samtidig er det vanskelig. Tvillinger blir sammenlikna og forveksla. De blir sett og ikke sett. Sjøl ble jeg kjempesterk som del av et par, men også sårbar og svak aleine. Sammen med (og uten) Egil følte jeg meg derfor både dobbel og halv.

Her skal også jeg sammenlikne Svein og Egil. Under ser du flere barnetegninger fra vi var 5-7 år gamle. Eksemplene viser at tegneferdighetene våre holdt et ganske høyt nivå, men at enegga tvillinger tross alt er forskjellige: Egil har alltid vært en uvanlig dyktig håndverker og ble tidlig rutinert, mens min egen utvikling har gått tråere (selv om jeg har blitt modigere med åra). Tegningene her vitner ellers om at vi begge først og fremst forteller med tegningene våre, ikke forskjønner verden eller avbilder virkeligheten.

Fordi personlighet i stor grad er noe vi blir født med, tror jeg at mange grunnleggende sett tegner på samme måte hele livet; den voksne beholder ofte stiltrekk som var synlige allerede i tidlige barnetegninger. Utviklinga etterpå er en justering fordi kroppen og hjernen modner. Uttrykket påvirkes selvsagt også av trening, erfaring og ikke minst impulser utenfra. Likevel gir medfødt talent og temperament muligheter og begrensinger som gjør seg gjeldende hele veien. Overfører jeg denne teorien til broren min og meg, synes jeg å se voksenstilen vår i barnetegningene her: Egil er sikker, tegner lett og korrekt. Svein er ikke like oppmerksom, men prøver hardt.

1. Sammenlikning: cowboy og fange i lenker (Egil og Svein 5 år)
Egils tegninger til venstre, Sveins til høyre. Jeg synes de eldste, intuitive barnetegningene har kunstneriske, mer sofistikerte kvaliteter som blir borte seinere. Ja, flinke oppskriftstegninger sjarmerer sjelden.



2. Sammenlikning: sittende mann (Egil og Svein 5 år)
Modell i rom. Sveins mann til høyre er vår egen pappa.



3. Sammenlikning: indianerscene (Egil og Svein 6 år)
Fri fantasi inspirert av tegneserier. Egils mesterlige tegning først, så Sveins.



4. Sammenlikning: soldater (Egil og Svein 7 år)
Soldatpropaganda og nazieffekter i tegneserier og filmer forførte meg og brødrene mine fra vi var bittesmå. Dette er guttegreier som er politisk ukorrekt, kanskje, men ikke verre enn voldsromantikken og militærestetikken i dag. Uansett irriterer jeg meg i ettertid mer over at jeg vrir hakekorset feil i tegningen min, at jeg legger kanonløpet foran personen i forgrunnen og ikke klarer å tegne tyskerhjelmer riktig. Godt at alle brødrene ble militærnektere (selv om Forsvaret gikk glipp av to uniformsnerder).



5. Flere tegninger fra vidunderbarnet Egil
Når jeg som voksen betrakter barnetegningene til tvillingbroren min, forstår jeg lettere den frustrasjonen jeg i mange år følte i forhold til egne tegneferdigheter. Jeg tegna selvsagt mer detaljert enn de fleste på min alder. Men Egils tegninger er rett og slett skremmende imponerende; hvordan han som femåring plasserer rette stolbein på gulvet, parallelt med hverandre og forskjøvet i rommet, hvordan han tegner gjerdestolper og hushjørner loddrett i et tredimensjonalt landskap på det flate arket, beskriver og forklarer former og volumer, rette og buede linjer, sirkler i forkortning, velger korrekte proporsjoner, knekker knær, albuer og fingre riktig vei, ja, til og med gjengir hestebein nesten som i virkeligheten. Jeg vokste rett og slett opp med et vidunderbarn: helt naturlig og uanstrengt tegna Egil det han så, huska og forstod. Jeg satte strekene feil.

Bortsett fra profiltegningen av meg, har Egil tegna motivene under uten å ha sett etter noe.




Jeg mista heldigvis ikke motet helt, men tegna uten å tenke for mye på det. Jeg øvde og trente. Men det var først som godt voksen at jeg innså at det gjelder å bli venner med det en har. En må utnytte og utvikle nettopp dette, være personlig og ikke konkurrere i å likne på andre. Da blir en ikke en mislykka kopi, men verdensmester i å være seg sjøl. Og det kan alle. Mulighetene er altså enorme, og seieren er bombesikker.

6. Mellombror Einars sjarmerende kunst
En trøst for en tapende tvilling er storebror Einars tegninger. Hans er enklere enn våre, men jeg liker dem bedre. De er sjarmerende naive og samtidig selvsikre, ryddige og behagelige. Jeg regner med at han har kikka på bilder og herma. For eksempel ser du den ekte Bjørn Wirkola her.



7. Foto-bonus: Firerbanden 1965

Det avslørende fotodokumentet til venstre viser hvem som er den egentlige lederen blant brødrene: minstemann Egil Nyhus (foran til høyre) har alltid vært råest, ikke bare på tegnepapiret.


PS. Bare for ordens skyld: jeg er selvsagt takknemlig for både tegnetalent, tvillingbror og andre utrolige tilfeldigheter. Jeg har fått rike fødselsgaver og trukket et vinnerlodd. Jeg unner dessuten Egil å være «den flinkeste».

Ok. Nok med nistirring på egen navle for i dag.

Se også:
• Flere av Sveins barnetegninger
• Barnetegninger brukt i ei bok
• Alle blogginnlegg om barnetegninger
• Tvillingbrødrenes voksentegninger