Summary in English: Picture Book Class #68: Happy accidents used in picture book illustrations. Small accidents, coincidences and things left to chance may give more interesting and creative results than full control and planned solutions:
• Example #1: In a paper collage in "Time says Tick Tock" (original Norwegian title "Tikk takk, sier tiden", 2005) illustrator Svein Nyhus chose to replace a tiny cutout drawing of a toy dog with one made of a leftover cutting with a random shape;
• Example #2: In a digital collage in "Lars dances" ("Lars danser", 2011) Nyhus drawed and cut out small paper stars, but turned them over to show randomly put pencil lines on the back of the paper instead of conture lines exactly following the shapes;
• Example #3: In "Lars says hello" (original Norwegian title "Lars sier hei", 2013) the illustrator used a trashed sheet of paper full of cut out holes as a background pattern.
Denne måneden kommer
«Lars sier hei», en ny småbarnsbok i serien om
Lars. Tegneteknikken med
papirbiter som jeg fargelegger og setter sammen på datamaskinen, har
jeg kommentert flere ganger før. Jeg har også skrevet om inspirerende
tilfeldigheter som har oppstått underveis. Her kommer enda tre små eksempler på det. Blogginnlegget blir dermed årets første time i
«Bildebokskolen», forsiktige tips til tegnere og andre som kanskje er interessert i sånt.
Å utnytte tilfeldigheter i en kreativ prosess
Når jeg arbeider med illustrasjoner, forsøker jeg ofte å kombinere
vilje,
bevissthet og kontroll med tilfeldigheter som oppstår litt av seg sjøl. Da blir bildene vanligvis mer levende og interessante. Jeg prøver for eksempel å blande gjennomtenkte former, streker og plasseringer med uberegneligheter,
kluss og søl. For slik er vel også selve livet? En miks av styring og vingling.
Små pussigheter oppstår lett når jeg arbeider med
kollasj av papirbiter. Når jeg lager nøyaktige figurer, presise detaljer og bakgrunner, blir det masse papirrester med rare former og spor etter ulike tegneredskaper på forskjellig underlag. Det kan være fantastisk
inspirerende, og i en begeistra
flyt-opplevelse kan jeg masseprodusere slike «heldige uhell» i time- og dagevis.
Når denne utprøvende famle-, leke- og produksjonsfasen er over, gjelder det, som alltid, å velge ut det som passer best. Det er slett ikke lett, og vanligvis bruker jeg likevel ikke bitene. Jeg er tilbake i fornuft, analyse og krav om at ting skal være ordentlige. Men selv om jeg ikke får brukt disse befriende viljeløse slumpetreffene, er de en viktig påminnelse om at tilfeldigheter kan være svært anvendelige; De kan føre til mye rikere, mer
fantasieggende, sære og smarte løsninger enn det jeg klarer å tenke ut sjøl. Ja, slumpen er mye
mer oppfinnsom enn jeg.
Forfatteren
Merete Morken Andersen har kalt slike gylne feil «slurvegull». (Hun har også skrevet at det er viktig å forstå når en skal jobbe hardt og intenst – og når det holder at det er «godt nok».) Andre har optimistisk sagt at det slett ikke fins feil i kunsten - bare nyttig erfaring og spennende uhell. Atter andre har understreket at en nettopp
må våge å gjøre feil for å være kreativ og original. Jeg tror det stemmer.
Da jeg forsiktig begynte å leke med
papirklipp og bakgrunner for over ti år siden, oppdaga jeg for alvor verdien av tilfeldighetene. Siden har jeg masseprodusert papir med mer eller mindre ukontrollerte spor, flekker og kluss - og ikke minst
marmorert papir der oljefargene danner tilfeldige, men ofte vakre mønstre.
Det aller meste har jeg aldri fått bruk for, men i flere illustrasjoner har jeg utnytta sånne slumpmessige effekter. I bildeboka
«Snill» la jeg for eksempel inn
papirbiter med saltstruktur og rivekanter som var både konkrete og nesten abstrakte, for å gjøre bildene rikere og
la lesernes egen fantasi overgå mine egne begrensninger.
Under viser jeg altså tre eksempler på bruk av bittesmå tilfeldigheter i bildebokkollasjene mine. De minner meg også på at
«kunst = forskning + lek». Det kan nesten ikke sies bedre og mer presist. I hvert fall kommer de største kreative oppdagelsene nesten alltid som overraskelser når jeg glemmer meg bort og bare leker formålsløst med materialene eller formene. Ja, det gjelder å ta sjanser og å tørre. Og mulighetene er uendelige!
1. Eksempel fra «Tikk takk, sier Tiden»: Papirrester med tilfeldige former
.jpg)
En liten detalj i en av
kollasjene i
«Tikk takk, sier Tiden» (2005), en blå lekehund, oppstod som en rein tilfeldighet fra en rest etter papirklippinga. Den formen hadde jeg ikke klart å tenke ut sjøl:
a. Enkelt utkast i svart strek der jeg planlegger motivet og layouten for boksidene.
b. Ferdig utskåret originalfigur som jeg har lagt over og tegna nøyaktig etter en detaljert
trace-skisse.
c. De ferdige papirbitene blir plassert innenfor sideformatet (jeg bruker en
pappramme som markerer papirkantene og midten i boka). Her er formen og strekene på den bittelille hundefiguren planlagte og «riktige».
d. Flere forsøk på å tegne hundefigurer. Den første varianten var grei nok, men jeg synes det blir finere når jeg leker med småbitene. Ja, de hundene som er lagd av tilfeldige papirrester, blir mer originale, personlige og morsomme.
e. Ferdig bokillustrasjon der alle papirbitene, også lekehunden, er
limt på plass. En annen blå papirbit-hund som er tegna mer kontrollert, ser du
her. Legg ellers merke til at jeg til sist tegna jenta på nytt på lysere papir og at ingenting her er forandra i photoshop.
2. Eksempel fra «Lars danser»: Tilfeldige streker på baksida av papirbitene
Også i
«Lars danser» (2011) utnytta jeg enkelte tilfeldigheter, blant annet baksidekluss.
Tegneteknikken med grove blyantstreker kombinert med skarpe papirkutt er forresten i seg sjøl et forsøk på å forene
tilfeldig kluss med kontroll.
a. Stjernefigurer tegnes med kontur på grått papir. Etterpå skjærer jeg ut formene med papirkniv.
b. Da jeg hadde skåret ut småstjernene, oppdaga jeg at baksida tilfeldigvis hadde restestreker som ga et mer interessant resultat enn figurer med konturer som følger formen.
c. Ferdig illustrasjon i boka. De grå papirstjernene med baksidekluss er
fargelagt ved hjelp av photoshop.
3. Eksempel fra «Lars sier hei»: Papirrester med utklipte hull og tilfeldige former
Uforusette lykketreff oppstod også under tegnearbeidet til den nye
pekeboka «Lars sier hei» (2013). Da fant jeg som vanlig ting i papirrestene jeg kunne bruke i de
enkle illustrasjonene:
a. Steintegninger på grått papir som jeg har klipt ut, limt opp og skanna inn. Disse blir til sist
fargelagt og plassert i en digital kollasj.
b. Papirrester med tilfeldige hull etter at tegningene av steinene er skåret ut. Dette er papirkutt og avkapp jeg vanligvis bare ville ha kasta.
c. Ferdig bokillustrasjon der bitene er farglagt og retusjert i photoshop. Mønsteret på steinen er bygd opp av tilfeldig blyantkluss og
tusjsøl (Og joda, her brukte jeg ingen av steinene fra arket over, men tegna enda flere for å finne den rette.)
d. Ferdig bokillustrasjon der de hullete papirrestene danner bakgrunnen.
e. Det samme hullete bakgrunnsmønsteret ble også brukt i tegningen bak på bokomslaget.
Oppsummert
Det enkleste rådet når det gjelder tilfeldigheter, er rett og slett å bruke det første og beste som en måtte ha tilgang til, det som ligger klart her og nå. En trenger nemlig ikke alltid stresse og streve med å velge «riktig» og finne én, bestemt løsning, men la slumpen avgjøre og se hva som skjer. Ofte blir det like bra. Og ikke sjelden fører det til positive overraskelser og kreativ utvikling.
Aller sist må jeg legge til at det selvfølgelig ikke passer å la tilfeldighetene råde i alle sammenhenger. For eksempel vil kluss være et forstyrrende fremmedelement i presise, klare sakillustrasjoner som bare skal forstås på én eneste måte og ikke tolkes. Det samme gjelder for andre oppgaver som bare har ett fasitsvar, for bilder som skal gjengi virkeligheten så overbevisende naturtro som mulig og i visuelle uttrykk der stålkontrollen er selve hovedpoenget. Eller kanskje ikke?
Flere blogginnlegg om små tilfeldigheter i bildebøkene mine:
•
Tilfeldige rivekanter og trestrukturer i en skogillustrasjon
•
Tilfeldig marmoreringssøl som bakgrunnsmønster
•
Tilfeldig saltstruktur for å stimulere fantasien
•
Tilfeldig klussehår
•
Tilfeldig flekk som inspirerte til snabelprofil
•
Tilfeldige tekster som kunne blitt helt ok
•
Tilfeldige synsinntrykk som likner på rever
og..
•
Intervju om inspirasjon (og motstand)
.jpg)
