Da jeg jobba med pekeboka «Lars er ikke», som kom i høst, oppstod det tilfeldigvis en ny, superkort bildeboktekst som passa helt ok til bildene. Selv om jeg ikke brukte denne nye teksten, ble det en fin påminnelse om at det ikke fins korrekte fasitsvar for illustrasjoner og skjønnlitteratur. Det handler bare om forskjellige muligheter - som alle kan være gode på sin måte.
Teksteksempelet i bildene under viser også at slående enkelhet stort sett alltid funker (selv om mylder og overflod selvsagt også kan være fint). Og det viser altså at tilfeldigheter kan føre til uventa resultater.
1. Detaljert sideoversikt med riktig tekst
Layout-oversikten for «Lars er ikke» viser alle sidene med teksten sånn som jeg planla den (og omtrent sånn den blei i den ferdige pekeboka).
2. Tidligere tekst og oppsett som grunnlag for nye sider
Da jeg skulle lage den nye boka, brukte jeg det samme oppsettet og den samme teknikken som i de to første Lars-bøkene. Jeg kopierte derfor en gammel photoshop-fil med riktig layout som mal for alle de nye sidene. Jeg valgte tilfeldigvis teksten «Og her er munnen. Den kan bite.» fra «Lars er Lars».
3. Samme tekst passer til alle motivene!
Jeg kopierte altså de samme, vilkårlige tekstlinjene og brukte dem som foreløpig blindtekst på alle sidene i den nye boka. Deretter la jeg inn motivene, forandra og flytta på dem, før jeg aller sist gjorde meg helt ferdig og også erstatta blindtekstene med riktig manus.
Men se! «Og her er munnen. Den kan bite.» ville ha passa fint til alle dyretegningene! Ja, det kunne blitt en veldig annerledes bok hvis jeg gjentok én og samme strofe på hvert eneste oppslag.
Jeg får prøve ut dét grepet en annen gang. Eller kanskje ikke. Idéen er litt morsom, og rampete, og sikkert også inspirerende for noen barn, men den er litt for tynn til å holde gjennom en hel bok, kanskje.
Se også:
• En tilfeldighet som påvirka en detalj i en tegning
• Kreative tilfeldigheter i papirkollasjer
• Andre blogginnlegg om tekst i bildebøker
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar