«Blekkspruten» – omtaler og anmeldelser

Summary in English: Gro Dahle's and Svein Nyhus' "Blekkspruten" ("The Octopus"), a picture book about sexual abuse, was released in September 2016. Here are links to a podcast and an essay, as well as several reviews on the book (all in Norwegian).
Book illustrations: © Svein Nyhus

Gro Dahle/Svein Nyhus: «Blekkspruten» (2016)
Omtaler og anmeldelser: 1 2 3 4 5 6 7

«Blekkspruten», den nye bildeboka Gro og jeg kom med i september, handler om seksuelle overgrep mot barn. Gros bøker får alltid mer medieoppmerksomhet enn de jeg lager aleine. Det er lett å forstå. Men det har nok vært litt roligere enn det forlaget kunne frykte for en bok om et såpass tabubelagt tema. Dete r antakelig et godt tegn.


Her er flere nettomtaler og avisklipp, blant annet Gros og min samtale om arbeidet vårt, Gros blogginnlegg på forlagets nettsider og den første avisanmeldelsen av «Blekkspruten».

Bokprat 12. 9. 2016: Gro Dahle og Svein Nyhus forteller
om arbeidet bak bøkene sine

Forlagsliv 13. 9. 2016: Gro Dahle om å skrive
«Blekkspruten»

Dagbladet 17. 9. 2016: «Ny bildebok om incest: Nærmer seg det vanskelige uten å skremme.»

Joda, jeg synes nok Gros kloke, poetiske fabel om et såpass vanskelig tema hadde fortjent en femmer i Dagbladet. Samtidig er anmeldelsen egentlig veldig positiv. Det er i alle fall fint at illustrasjonene beskrives som uvanlig tydelige. Sjøl var jeg nemlig redd for at de dramatiske tusjtegningene overkjører nyansene, følsomheten i teksten og sårbarheten i tematikken. At de roter til innholdet og forvirrer mer enn de forklarer. At virkelighet og alvor blir borte i form, i eksperimenter, tegneteknikk og overflatisk annerledeshet. At omskrivninger og symboler tildekker og ufarliggjør.

Men sånn var det visst ikke. Anmelderen synes boka nesten blir overtydelig. Flott. Når en slipper litt på kontrollen, tar sjanser og gir rom for kreative tilfeldigheter, blir alt mer uforutsigbart. Da kan også tolkninger og kritikker gå i flere retninger. Bøkene, med sine mer eller mindre vellykka prosjekter, og anmeldelsene blir utgangspunkt for diskusjon. Spennende.

Nyere kommentarer

Noen dager seinere kom Guri Fjeldbergs anmeldelse av boka i Bergens Tidende. Hun er prisbelønt kritiker – og uvanlig modig. Lokalavisa her omtalte utgivelsen med intervju og bilder, kommentar fra Mary-Ann Oshaug ved Incestsenteret i Vestfold og en anmeldelse. Også Vårt Land ga boka brei omtale og en gjennomgang fra en trofast kritiker. Barnebokritikk.no kom som vanlig med den lengste anmeldelsen.

Bergens Tidende 23. 9. 2016: «Incestbok som gjør det lettere å si ifra»

Tønsbergs Blad 27. 9. 2016: «–Viktig at en slik bok finnes» / «Det vonde overgrepet»

Vårt Land 4. 10. 2016:
«Kaster lys i mørke kroker»

Vårt Land 4. 10. 2016:
«Kaster lys i mørke kroker»

Vårt Land 4. 10. 2016:
«Kaster lys i mørke kroker»

Barebokkritikk.no 13. 10. 2016: «Vond, men viktig bok»

Vårt Land 17. 10. 2016: «Poetisk lys i mørkt rom»

Tønsbergs Blad 24. 10. 2016: «Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris til Gro Dahle»

Oppland Arbeiderblad 24. 10. 2016:
«Prisutdeling og åpning av barnebokdagene»

---

... og rett før jul kom NRK med et ikke-julegave-tips og kloke kommentarer om behovet for «støtende litteratur». Og Marianne Lystrup i Vårt Land valgte «Blekkspruten» som en av årets tre beste barnebøker.

NRK 19. 12, 2016:
«Vi trenger barnebøker om overgrep»

Vårt Land 20. 12. 2016: «Årets beste bøker 2016» (utsnitt)

---

Se også:
• Utdrag fra «Blekkspruten»
• Alle blogginnlegg om «Blekkspruten»

En bildebok som får barn til å snakke – og som har blitt teater

Summary in English: When "Krigen" ("The War", 2013), a picturebook about the impact of divorce on children, was presented at a primary school in Norway, the teachers started discussion groups to let pupils talk about the problem. The book is written by Gro Dahle, author-wife of Svein Nyhus, and illustrated by their daughter, Kaia Dahle Nyhus. Also in this blog post are pictures from a Polish theatrical adaptation of "Krigen", as well as the covers of three picture books written and illustrated by Kaia.

«Krigen» får barn til å snakke

NRK melder at bildeboka «Krigen» har fått en skole på Østlandet til å starte samtalegrupper for skilsmissebarn. Det er jo interessant. Og hyggelig. Altså at en bok kan få noen til å snakke og kanskje gjøre ting lettere.

«Krigen», som ble utgitt i 2013, er skrevet av Gro Dahle og illustrert av Kaia Dahle Nyhus, dattera vår. Boka handler nettopp om dramatikken barn ofte opplever når foreldrene skiller seg.

«Krigen» ble nominert til kritikerprisen og Nordisk Råds barnelitteraturpris (som velfortjent gikk til «Førstemamma på Mars» og «Brune»).



«Krigen» som polsk-norsk teater

Flere av Gros allalderbøker om vanskelige temaer har blitt dramatisert. Denne høsten viser Teatr Andersena i Lublin i Polen forestillinga «Mama, tata, wojna i ja» («Mamma, pappa, krigen og jeg»), en teateroppsetning basert på «Krigen» (som kom på polsk i 2015). Instruktør er Simone Thiis fra Norge. 10. november har Teater Nova premiere på en norsk versjon.

Jeg har ikke sett stykket, men som visuell forteller er jeg imponert over den enkle, men effektive scenografien jeg ser på bildene. Det er også inspirerende å sammenlikne plakatene med bokillustrasjonene. Ja, i kunst og kultur er det ingen korrekte fasitsvar, bare uendelig mange muligheter.

Foto: Semimatt.pl, 2016

Foto: Semimatt.pl, 2016

Foto: Semimatt.pl, 2016

Regissøren forteller at de polske teaterkritikkene har vært «fantastiske», men stilt spørsmålet: «Er Polen klar for dette?». Liknende respons fikk oppsetninga hennes av «Sinna Mann» i 2014. Også de utfordrende barnebøkene «Håret til mamma» («Włosy mamy», 2010), «Snill» («Grzeczna», 2010) og «Sinna Mann» («Zły Pan», 2013) har skapt debatt i Polen. Til og med «Pappa!» («Tato!», 2008) fikk småbekymra oppmerksomhet.

Kaias egne bøker

Kaia, som altså tegna i «Krigen» i 2013, har illustrert flere av bøkene til Gro: «Håpe, sa gåsa» i 2011, «Jeg kunne spise en ku» i 2012 og «Megzilla» i 2015. I tillegg har hun skrevet og tegna tre egne bildebøker: «Vil du høre en hemmelighet» (2014), «Pappaer overalt» (2015) og «Hun som kalles søster» (2016).

«Vil du høre en hemmelighet?»
Anmeldelser: 1 2

«Pappaer overalt»
Anmeldelser: 1 2 3 4 5

«Hun som kalles søster»
Anmeldelser: 1

Kaia har forresten en storebror som også tegner. Han har illustrert flere forsider i grøsserserien «Marg & Bein».

Okei da, når jeg først ramser opp så mange titler: høsten 2016 har Gro også kommet med bildeboka «Blekkspruten» og diktsamlinga «Søster».

---

Se også:
• Bruk av «Krigen» i skolen
• Om «Krigen» i «Challenging and Controversial Picturebooks» (side 84-89, på engelsk)
• Skilsmissebøker for barn
• Mer polsk teater: «Sinna Mann» (2014) og «Snill» (2015 og 2016)

Bildebokskolen 84: «Blekkspruten» – en bildebok om seksuelle overgrep

Summary in English: Picture Book Class #84: Gro Dahle's and Svein Nyhus' "Blekkspruten" ("The Octopus"), a picture book about sexual abuse, was recently released. Instead of making the book into a therapeutic aid aimed at abuse victims only, the writer-illustrator couple tries to create an artistic crossover book for everyone. At the bottom of this blog post are links to a list of children's books on taboo topics (all in Norwegian).
Book illustrations: © Svein Nyhus

Gro Dahle/Svein Nyhus: «Blekkspruten» (2016)
Omtaler og anmeldelser: 1 2 3 4 5 6 7

13. september var det lansering av «Blekkspruten», den nyeste bildeboka Gro og jeg har lagd sammen.

Boka handler om seksuelle overgrep mot barn, om Apen som trekker gardinene for og vil leke blekksprut, og om Gullet som ikke vil.

«Blekkspruten» begynte med en oppfordring fra engasjerte bibliotekarer og ideer fra gode hjelpere. Istedenfor å lage en barnebok med råd til dem som har vært utsatt for overgrep, et tilrettelagt hjelpemiddel for samtaler og terapi, prøvde vi å lage en skjønnlitterær allalderbok. Sånne bøker har flere nivåer, de kan tolkes friere og leses av flere. Barn får med seg den ytre handlinga, ungdommer og voksne oppfatter det som ligger under.



Forfatteren og tegneren i en bildebok forteller historien på hver sin måte. De bruker ulike metoder med ulike potensialer og begrensninger. Men ordene og bildene virker sammen. Ja, teksten påvirker, illustrasjonene påvirker, bildebokskaperne påvirker. I denne boka styrer altså både Gro og jeg, hver for oss og sammen. Vi prøver for eksempel å vise hvem denne Apen er, det vil si overgriperen i fortellinga. Det er både lett og vanskelig.

Gro formidler følelser og situasjoner i et enkelt språk. Hun beskriver ikke overgrepene direkte, men bruker metaforer, poetiske antydninger og spørsmål: «[når boka] begrenses til kun å handle om incest, blir den trangere og mer lukket, og avhengig av den voksne formidleren, kan den da bli mer ubehagelig enn den faktisk er i sin åpenhet.» Okei. Som illustratør er jeg en medforteller som må tolke teksten, det vil si oversette og gjendikte den i konkrete bilder.

Jeg har forsøkt å gjøre tegningene passe forståelige og passe uforståelige. Jeg bruker sleivete tusj og symbolske detaljer, i en slags rik enkelhet. Flertydige bilder og tekster kan bli en utfordring for dem som innbiller seg at de alltid må forstå alt. Her holder det lenge bare å ta imot og oppleve. Leserne kan bruke sin egen fantasi og dikte videre sjøl. Da kan de utvide historien akkurat så mye eller lite de vil.



En bok kan dessverre ikke redde en hel verden, men det er viktig at det finnes ord for det aller hemmeligste. At bøker som denne rett og slett er til, at den ligger der og venter på at noen skal finne den. For kunst og kultur skaper opplevelser og vekker følelser og tanker. Den som leser, hører eller ser, kan kjenne seg igjen, erfare noe nytt og finne trøst. Så kan kanskje også denne boka åpne noen øyne og dører. Den kan bli en venn, gi håp og kanskje hjelpe litt likevel. Eller kanskje ikke.

Det går i hvert fall an å fortelle om absolutt alt. Det handler bare om form, om hvordan en forteller noe. Og det er uendelig mange måter. «Blekkspruten» er bare én av flere barnebøker om incest og andre tabubelagte temaer. Sammenlagt blir det rikt og mangfoldig og verdifullt.

Ja, jeg tror veldig på synliggjøring, å vise fram og si høyt, også det forbudte, det vi ikke vil vite – og på forskjellige innganger til samme problematikk. For vi trenger å snakke om det som er vanskelig. Hvor grensene går. Hva som er greit og ikke greit. Og er den voksne trygg, blir barna det også. Tabuer handler om lært kultur. Så la oss løse problemer uten å være redde.

---

Se også:
• Omtaler og anmeldelser
• Utdrag fra «Blekkspruten»
• Flere bilder fra «Blekkspruten»
• Bildebokskolen 14: Alvorlige temaer i barnebøker
og:
• «Filiokus og Blåmann-Klåmann», en bildebok om overgrep
• «Hemmeligheten til Mats», en bildebok om incest
• Flere barnebøker om overgrep
• «Hvis klær kunne fortelle», fotoutstilling
og:
• Redd Barnas arbeid mot seksuelle overgrep mot barn
• Kripos kampanje mot seksuelle overgrep
• Landsforeningen mot seksuelle overgrep

To menn held fram!

Summary in English: This autumn Svein and Egil Nyhus, illustrators and twin brothers, visit several schools and libraries in Norway with their drawing show for children. Svein works mainly as a book illustrator, Egil as a caricaturist and a cartoonist.

To menn har kjøpt nye sko. Dei er raude. I oktober og november kjem skoa til Hordaland, Ringsaker, Øvre Eiker og Lørenskog.

To menn på Verran bibliotek i Malm!

To menn på Ringsaker bibliotek i Brummundal!

---

Sjå òg:
• «To menn og ei tavle», eit teikneshow for små og store
• «To menn og ei tavle» på Facebook!

Å bruke bildebøker i barnehagen

Summary in English: Excerpt from an article on how to integrate picture books in early childhood education and nursery, from a book about art, culture and creativity for kindergarten teachers. (The illustrations from "Me!" (original Norwegian title "Jeg!", 2004), a picture book by Svein Nyhus, are collages of cut outs in pencil on marbleized backgrounds.)

I «Kunst, Kunst, kultur og kreativitet – Kunstfaglig arbeid i barnehagen», som kommer i ny utgave i år, skriver forfatterne blant annet om bildebøker. Som eksempel bruker de "Jeg!" fra 2004, bildeboka mi med eksistensielle smådikt.

Fra Bakke, Jenssen og Sæbø: «Kunst, kultur og kreativitet»

Fra Bakke, Jenssen og Sæbø: «Kunst, kultur og kreativitet»

Fra Bakke, Jenssen og Sæbø: «Kunst, kultur og kreativitet»

Fra Bakke, Jenssen og Sæbø: «Kunst, kultur og kreativitet»

Illustrasjonene i «Jeg!»

Bildene i «Jeg!» er papirkollasjer. Figurene er tegna med grov blyant på farva papir, skjært ut og limt opp på marmorerte og mønstra bakgrunner.

Kunsttrykk (signert digitalprint i A2)

Kunsttrykk (signert digitalprint i A2)

Kunsttrykk (signert digitalprint i A2)

---

Se også:
• Flere blogginnlegg om «Jeg!»
Flere blogginnlegg om bildebøker i barnehagen:
• Å stimulere språk med «Lars er ikke»
• Å leke gjemsel med «Lars er Lars»

Illustrasjonstips: Nye bilder av gamle biter

Summary in English: The children’s book based on Ylvis' 2013 YouTube hit "The Fox" was recently published in South Korea. The Korean edition has two spreads added with English lyrics and background info. The new pages are illustrated with elements from Svein Nyhuses original digital collages.

I august 2016 ble «Hva sier reven?» gitt ut i Sør-Korea. I dette innlegget forteller jeg om den den koreanske utgaven, at jeg synes koreansk skrift passer ganske godt til bildene – og at boka har fått to ekstra oppslag med helt nye kollasjer.

Populær video

«Hva sier reven?» er barnebokversjonen av Ylvis' YouTube-hit «The Fox» som jeg illustrerte da den kom på norsk i oktober 2013. Nå, snart tre år etter, har videoen blitt vist langt over 600 millioner ganger. I tillegg har låten og figurene inspirert til en uendelig mengde kreative varianter av lyd og bilder. Boka kom ut i to litt forskjellige utgaver i USA og Storbritannia i 2013 og i Sverige i 2014. Fordi videoen ble så populær, solgte boka uvanlig bra de første månedene.

Asiatisk uttrykk?

Jeg liker den koreanske utgivelsen. Hangul står godt til de viltre, men samtidig veldig kontrollerte og forenkla digitaltegningene. Sirklene og strekene spretter og springer som anvisninger for dansetrinn, som levende noter og matematiske symboler. Ganske løst, ganske stramt. Og når jeg ikke skjønner et eneste tegn, blir skriftbildet for meg like tullete som sangteksten. Det passer bra.

Det grafiske uttrykket med utklipte figurer og flate bakgrunner kan dessuten minne litt om asiatisk kunst. I østasiatisk bildetradisjon forekommer i hvert fall ikke sentralperspektiv. Isteden blir ofte bildeelementene spredt utover, gjerne på lys papirbakgrunn og tegna eller malt i en lett dekorativ og forklarende realisme med klare konturer. Noe sånt. Greit nok det òg.

Nye kollasjer av gamle biter

Den koreanske utgaven har fått to nye dobbeltsider sammenlikna med originalen. Bakerst i boka har nemlig designeren, uten at jeg visste om det, lagd egne kollasjer til to oppslag med bakgrunnsinformasjon og den engelske sangteksten. Bildene er satt sammen av biter fra illustrasjonene ellers i boka.

En bør spørre om lov på forhånd når en forandrer et åndsverk på denne måten. Men resultatet ble ok, og alt er heller ikke like viktig her i verden. Så joda, dette får vel gå. Også selv om jeg synes enkelte detaljer er klint litt ufølsomt oppi hverandre. Jeg liker jo ikke nestenberøringer.



Norske bøker i Sør-Korea

De siste åra har det blitt oversatt flere norske bøker, også bildebøker, til koreansk. Antall titler i det totale sørkoreanske barnebokmarkedet skal være rekordstort og boksalget godt. Ansvarsfulle foreldre kjøper visstnok bøker til barna selv i økonomiske nedgangstider. Offentlige myndigheter har også støtta bransjen, litt som kulturpolitiske ordninger i Norge skulle jeg tro. Ja, aktiv satsing fra høyt hold stimulerer alltid til produksjon og kvalitet, enten det gjelder barnebøker eller skiløpere, Norge eller Korea.

---

Se også:
• Norsk, engelsk og svensk utgave av boka
• Digitaltrykk fra boka
• Over 600 bokomtaler av «What does the Fox Say?»
• «Sinna Mann» på koreansk
og:
• Å utnytte deler fra én tegning til å lage flere nye

Hausten 2016:To menn turar vidare!

Summary in English: This autumn Svein and Egil Nyhus, Norwegian illustrators and twin brothers, will visit several schools and libraries with their drawing show for children. Svein works mainly as a book illustrator, Egil as a caricaturist and a cartoonist. The photo shows the siblings in front of a van decorated with a famous look-alike.

Hausten 2016 kjem tvillingane Svein og Egil Nyhus til Nord-Trøndelag, Hordaland, Ringsaker, Øvre Eiker og Lørenskog med framsyninga «To menn og ei tavle», eit teikneshow dei har fare rundt med sidan dei debuterte med kvar si biletbok i 1995.

På biletet står brørne framfor ein oppspjåka van frå England. Bilen hadde passa perfekt som turnébuss for teiknarane, men vogna var oppteken og trippelgjengaren i lakken var uråd å få med.

Ok. Så får karane greie seg med kvarandre. Eigen karisma er ikkje lånte fjører, men ekte saker!

Sjå òg:
• Ein annan trippelgjengar 2014
• «To menn og ei tavle», teikneshow for store og små
• To menn på Facebook

Prøveanimasjon fra «Pappa!»

Summary in English: 12 sec style and color test for an animated short of "Daddy!" (original Norwegian title "Pappa!"), a picture book by Svein Nyhus published in 1998. Art work and animation by 3D animation company gimpVille in Oslo; original book illustrations made with pencil and eraser on water colour.

3D-designerne i gimpVille la nettopp ut et ørlite glimt fra deres planlagte filmatisering av «Pappa!», ei bildebok jeg skreiv og tegna i 1998. Stil- og fargetesten er i hovedsak lagd av selveste Powersimon.

Tegneteknikken i den snart tjue år gamle boka er blyant og viskelær på vannfarger. Klikk på tegningen for å se større kopi.

Pappa short - style color test from gimpVille on Vimeo.

Se også:
• Overbelyst blakopi av «Pappa!»
• Alle blogginnlegg om «Pappa!»
• Kunsttrykk fra «Pappa!»

«Bildebokskolen» 83:Forskningsartikkel om tid og rom i bildebøker

Summary in English: "Picture Book class" #83: A new article in Nordic Journal of ChildLit Aesthetics explores how concepts of time and space are depicted in three picturebooks by Gro Dahle and Svein Nyhus that are set within the family house context: "The Greedy Child" (Norwegian title "Den grådige ungen", 1997), "Behind Mumme lives Moni" ("Bak Mumme bor Moni", 2000), and "What a Girl" ("Snill", 2002). Dahle and Nyhus’ family house chronotope frames and enables both a vulnerable and strong child, thus reflecting an understanding of childhood in a Scandinavian postmodern context around the year 2000.



En fersk artikkel i Barnelitterært forskningstidsskrift tar for seg tre bildebøker av Gro Dahle og Svein Nyhus: «Den grådige ungen» (1997), «Bak Mumme bor Moni» (2000) og «Snill» (2002).

Artikkelen er skrevet av Atle Krogstad, førsteamanuensis i norsk ved Dronning Mauds Minne, Høgskole for førskolelærerutdanning i Trondheim. Han ser på hjemmet som kronotop i disse barnebøkene. Kronotop er Mikhail Bakhtins begrep for hvordan tid og rom er presentert i litteratur og språk. Krogstad forklarer at hjemmet i bøkene her setter rammer for både det sårbare og det sterke barnet. På den måten avspeiler bøkene forestillinger om barndom i det postmoderne Skandinavia rundt år 2000.

---

Se også:
• Om rom i Sveins barnebokillustrasjoner
• Om hus i Sveins barnebokillustrasjoner
og
• Alle blogginnlegg om «Den grådige ungen»
• Alle blogginnlegg om «Bak Mumme bor Moni»
• Alle blogginnlegg om «Snill»

To menn slikkar sol på våtaste plassen i landet

Summary in English: This month Svein and Egil Nyhus end their tour through Sogn og Fjordane County, Norway. Over the past three years the Norwegian twin illustrators have visited every primary school in the region with their drawing show for children. The tour has been going smoothly all the way; even when visiting Brekke, Sogn, the statistically wettest place in Norway, the sun smiled down on the brothers.

Kvar vår og kvar haust i tre år har To menn turnert med teiknefarmsyninga si i Sogn og Fjordane. I april 2016 er reisa over. Då har tvillingbrørne og tavla vore innom alle barneskulane i fylket.

Det har vore ei sann glede heile vegen. Ja, til og med då teiknarane nyleg vitja Brekke i Ytre Sogn, våtaste plassen i Noreg, der det fell over fem meter nedbør i året, smilte sola frå blå himmel. Ho tørka opp gard og grend og grin og gruff. For slik er sola. Ho gøymer seg bak skyer og nattsvarte timar, men kjem alltid att og lyser der brørne turar fram.

Livet er i sanning ikkje rettvist.

Sjå òg:
• Tidlegare reiserapportar frå Sogn og Fjordane ligg her, her, her, her, her, her, her og her.

Bildeboka «Sinna Mann» som opera i København

Summary in English: Pictures and teaser from a Danish opera version of "Angry Man", Gro Dahle's and Svein Nyhus's acclaimed children's picture book about domestic violence (Norwegian title "Sinna mann", 2003)

6.–21. april 2016 viser Teater ZeBU og det nordiske musikkteateret Saum forestillinga «Min far og Vrede Mand» i København. Det er en poetisk og eventyrlig kammeropera for barn, med nyskrevet musikk.

Historien bygger på bildeboka «Sinna Mann» fra 2003. Den er skrevet av Gro og illustrert av meg. Boka handler om Boj som opplever farens ukontrollerte raseri og mammaen som prøver å dempe og skjerme. «Sinna Mann» har blant annet blitt brukt i arbeidet mot familievold og er oversatt til flere språk. Historien har blitt dramatisert flere ganger (se her, her, her, her og her) og også kommet som animasjonsfilm. Den danske oversettelsen ble utgitt i 2011.

Filmklippet under gir en forsmak på stykket i Danmark.



Musikken til den vesle operaen er komponert av Steingrimur Rohloff, teksten er av Jesper B. Karlsen. Ingeborg Fangel Mo og Jens Søndergaard synger, Lene Hummelshøj er dokkefører og Live Johansson og David Hildebrandt spiller. Regissør er Marc van der Velden, scenograf Rikke Juellund.




Gro ble mektig imponert da hun nylig så den ferdige forestillinga i Danmark. Og anmelderen Henrik Friis i avisa Politiken kaller musikkteateret «en lille perle af en børneopera»:

«Alt ses fra barnets perspektiv i den herboende tysk-islandske komponist Steingrimur Rohloffs lille perle af en børneopera, ’Min Far og Vrede mand’. Den lidt avancerede, men fint poetiske tekst har Jesper B. Karlsen skrevet med en norsk bestseller, børnebogen ’Sinna mann’ af Gro Dahle, som forlæg. Operaen er mesterligt sunget af Ingeborg Fangel Mo og Jens Søndergaard som både forældre, barnetanker og eventyrlige biroller – men frem for alt brænder den meterhøje drengedukke sig fast i hukommelsen og mellemgulvet. [...] De 50 minutter går hurtigt, fordi alt virker så ligetil. [...] Jeg havde to ledsagere på 8 og 9 år med til premieren. De var på forhånd lidt skeptiske ved tanken om opera, men bagefter var de ikke generet af kombinationen af sunget dialog og dukkeunivers. Begge dele affødte stor diskussion – i kombination med den stærke handling – så det gik vist, præcis som folkene bag ZeBU på Amager og det lille kompagni Saum havde ønsket. Det var en stærk oplevelse.»

Min far og Vrede Mand - i din undervisning

Undervisningsvideo 1 til Min far og Vrede Mand

Undervisningsvideo 2 til Min far og Vrede Mand

Det er kjempehyggelig at dette ble så bra. Og det er interessant å se hvordan proffe folk har jobba videre med denne korte boka og formidla stoffet på nye måter. Ja, jeg har vært uvanlig heldig som har fått være med på noe som har inspirert andre. Så takk for det — og takk for innsatsen fra alle!

Se også:
• En omtale, en anmeldelse, og enda en, av «Min far og Vrede Mand»
• Politiken om Gro Dahles bildebøker på dansk
• Blogginnlegg om «Sinna Mann»