Enkel og effektfull tegneserie

Summary in English: Two pages from a cartoon about being a teenager, made by Kaia, still daughter of illustrator Svein Nyhus. The text in the first picture shown here, reads: "I'm a youth because I feel uncertain", the next: "I'm a youth because my thighs and hips have grown bigger". Nice and simple design.

Med fare for at ett av barna våre får urettferdig mye oppmerksomhet her, legger vi ut enda flere eksempler fra Kaias produksjon. Bildene under viser deler av hennes tegneserie om å være ungdom. Faren hennes skulle ønske han turte å jobbe så direkte og ærlig.

Bildebokskolen 15: Stor avisomtale av liten bok

Summary in English: Picture Book Class #15: Small book - big presentation. Norwegian illustrator and writer Svein Nyhus' "Ingen" ("Nobody", 2002) is a small picture book with a simple text, only 21 spreads and 17x17 cm in size. Nevertheless did it get a double page presentation in Norway's biggest newspaper VG. Svein Nyhus also made a big copy of the book to use when reading for children in schools (picture at bottom). It has been a good companion ever since.

Fra arkivet henter jeg enda et eksempel på medieoppmerksomhet rundt en bokutgivelse:

I 2002 utgav jeg den vesle bildeboka «Ingen». Boka er både liten og lavmælt, med kort tekst og forsiktige tegninger. Likevel ble den presentert over en dobbelside i VG, altså mye grundigere og større enn noen av de andre bøkene mine. Det overraska meg. Eller kanskje det nettopp skyldtes at boka var så liten og tilsynelatende ubetydelig? Eller at travle kulturjournalister rett og slett ofte velger litt tilfeldig, og de ikke hadde noe bedre akkurat da? Uansett lagde journalisten og fotografen en reportasje om en bildebokskaper, slik avisutklippet under viser. De fokuserte med andre ord på personen bak verket, et trekk som er typisk for presentasjon av bøker og andre kulturuttrykk. Selvfølgelig. Mennesket står seg sjøl nærmest.



Jeg lagde også en stor opplesningskopi av den vesle boka med de enkle bildene. Dette var i sin tid en stor liten investering, som siden har betalt seg tilbake i rikelig monn. Det har i hvert fall blitt mange forfatterbesøk der jeg tegner og forteller for barn og leser fra «Ingen», og da er kontrasten mellom den lille og den store boka et av høydepunktene. Ja, stort mer skal det ikke til i et klasserom eller en barnehagegruppe. Eller da jeg leste boka for en kunnskapsminister, overmodig og med nybrukket tegnehånd. Huff, det gikk ikke noe særlig.


Foto: Svein André Svendsen, Tønsbergs Blad, 2007

Bildebokskolen 14: Alvorlige temaer i barnebøker

Summary in English: Picture Book Class #14: Serious issues in children's literature. This entry discusses how to present serious issues and disturbing subjects in books for children. Gro Dahle's and Svein Nyhus' "Sinna Mann" ("Angry Man", 2002), a picture book about domestic violence, is used as an example for this kind of literature. Some people found "Sinna Mann" too frigthening to show to children, while others considered it as a helpful tool in therapy for both children and adults. The Taiwanese edition of this book was published with an information brochure about violence within the family.

Kona mi Gro Dahle, som er en dreven forfatter og skrivekurslærer, har blant annet lært meg at en kan oppnå engasjement og temperatur i en tekst eller bok både gjennom innhold og form, altså ved å velge et brennbart eller følsomt tema eller motiv - eller ved å skrive på en særlig engasjert eller bråkete måte. Da blir leseren berørt følelsesmessig, og boka virker sterkere. Selvfølgelig.

Gro har da også skrevet flere bildeboktekster om psykologiske temaer hun synes er interesssante eller viktige, blant annet i «Hemmeligheten til fru Plomme» (1998), som handler om all sorg og nød en hører om, «Bak Mumme bor Moni» (2001), en bok om en liten gutts uforståelige raseri, «Snill» (2002), om selvutslettende jenter, og «Håret til Mamma» (2007), en billedbok om en psykisk syk mor.

Her skal jeg kommentere noen sider ved det alvorlige og dramatiske innholdet i «Sinna Mann», som første gang ble gitt ut i 2003. Det er ei bildebok om gutten Boj som lever i et hjem der pappa er voldelig og slår mamma. Teksten er poetisk og full av symboler og undertekst, tegningene er store og ekspressive.

1. Veldig tidlig i arbeidet med illustrasjonene noterte jeg følgende råd fra Gro: «Lag sterke, sterke bilder med tilstedeværelse» og «få det til å røske». Dermed klarte jeg å være råere enn jeg egentlig turte. Det tror jeg var bra.

2. Bildet her viser det dramatiske høydepunktet i «Sinna Mann». Den voldelige faren i historien har vokst til et kjempestort, brennende monster. Teksten er full av symboler, språklige bilder og kraftfulle effekter, og jeg har forsøkt å følge opp det i tegningen. Her ville forfatteren gjenskape dramatikken og ubehaget i voldssituasjonen, og hun ba meg kline til. Da tegna jeg et voldsomt fjell av en pappa, men sensurerte meg sjøl også. Jeg viste for eksempel ikke at faren faktisk slår mora til gutten. Slik blir det dessuten rom for leserens egen fantasi. Og dermed oppstår det mye farligere bilder enn det jeg kan klare, eller ønsker, å tegne.

3. Da Sinna Mann ble utgitt på kinesisk på Taiwan i 2005, lagde forlaget like godt et pedagogisk veiledninghefte om familievold (bildet under). Jeg aner ikke hva som står i heftet, men antakelig er det råd til helsepersonell, lærere og pårørende om hvordan en behandler ofrene for volden,og kanskje noe om hvordan en kan forbygge den. Jeg er usikker. Jeg veit bare at jeg synes blåfargen var litt stilig. Og at det sikkert er viktig og nyttig det som står.

Ellers har jeg spekulert på om boka ble oversatt til kinesisk fordi jeg tilfeldigvis har tegna hovedpersonene med asiatiske ansiktstrekk. En barnebok om hjemmevold er i hvert fall ingen gavebok med særlig store kommersielle potensialer, selv om problemstillinga dessverre er internasjonal nok. Ja, salget har nok særlig gått til biblioteker og institusjoner.

I tillegg til den norske og kinesiske utgaven, skal «Sinna Mann» komme på svensk i løpet av året.

4. Etter at Gro og jeg lagde triologien «Bak Mumme bor Moni», «Snill» og «Sinna Mann», har vi mottatt flere oppfordringer om å ta opp andre alvorlige temaer i barnebøkene våre. Bildet under viser én av disse henvendelsene - et anonymt brev fra Oslo som utfordrer oss i å lage en bok om incest:

Et annet brev ba oss lage en litterær brannfakkel om «vår tids kanskje aller største samfunnsproblem». Temaet skulle da være sukker. Ja, det er mye å bekymre seg om. Men vi har altså ennå ikke lagd bøker om verken blodskam eller karbohydrater.

Kan en skrive om hva som helst for barn?

Det blir sagt at barnebokskapere i dag kan fortelle om alt i sine bøker, og at alle grenser i barnelitteraturen er sprengt. Likevel er det nok fortsatt en del som er upassende å formidle til barn, selv om det kanskje mer gjelder form enn innhold. Noen sier spøkefullt, men observant nok, at det eneste som skiller barne- og voksenlitetraturen er at barnebøkene ikke viser nakne kvinnebryst. Andre påpeker at forskjellen ligger i etikken som formidles i bøkene, at fortellinger for barn tross alt må formidle et slags håp. Ellers er ser det ut til å ha kommet et nytt tabu i barnebøker de siste åra - nemlig idyll. Hvorfor skulle det være farlig og forbudt? Fordi det er virkelighetsfjernt eller ikke samfunnsengasjert nok? Eller rett og slett fordi kos og harmoni blir kjedelig og uspennende i en fortelling og ikke selger nok? Jeg veit ikke. Bare at det uansett blir utgitt langt flere hyggelige og morsomme underholdningsbøker, såkalt fascinasjonslitteratur, enn gravalvorlig problemlitteratur for barn. Og godt er kanskje det.

Se også:
• «Sinna Mann» på kinesisk, svensk, dansk, islandsk og japansk
• Blogginnlegg og wikipedia om «Sinna Mann»

Oppdatering!

13 år seinere, i 2016, lagde vi faktisk en bok om incest - nemlig «Blekkspruten».

Animasjonsfilmen «Hvordan myggen slapp ut i verden»

Summary in English: A cut out animation made by Kaia (18), daughter of Svein Nyhus and Gro Dahle. The film is based on a sami legend about how the mosquito came into the world. Traditional joik by Ánde Somby.

Kaia, familiens kreative lille- og storesøster, lagde denne animasjonsfilmen som skoleoppgave på videregående i 2008. Filmen bygger på et samisk sagn om hvordan myggen ble sluppet ut i verden. 

Animasjonen er lagd i enkel cutout-teknikk og tatt opp med et kamera plugga rett inn i macbooken. Da det aller sist skulle legges på lyd og musikk, fant vi tilfeldigvis en tradisjonell joik på nettet framført av Ánde Somby. Sangen het ikke bare «Myggen», men var på nøyaktig like mange sekunder som filmen. Dessuten sa joikeren ja! da Kaia spurte om lov til å bruke den. Bra. Nei. Kjempebra.

Filmen kan også lastes ned her.

En kultkunstner

Dette festlige bildet fra bokdesign-arrangementet Årets vakreste bøker 2009 viser tre og en halv kulturpersonligheter: Fremst står popkunstneren Pushwagner som overgud med Svein Nyhus litt beklemt på kne ved sin venstre side. Bak sees en underholdningsmusiker og en språkrådsdirektør. Fra serien «Ja, han var der». Foto: Åshild Irgens

Summary in English: Norwegian cult artist Pushwagner with illustrator Svein Nyhus kneeling by his side. 

Samme motiv tre ganger

Summary in English: An illustration in three versions; Norwegian illustrator Svein Nyhus made the original version of this illustration in 2002 using water colours, pencil and eraser, the next in 2007 with weaker colours, and the last in 2008 using grey and orange pencils and colouring in Photoshop. The drawing was meant to illustrate "the magic of reading books" and was first published in a bokk magazine and later given as an original/print to a prize-winning librarian in Vestfold, Norway. The illustrator tried to make the picture a little better in each version, but probably should have done more to improve it.

Følgende tre tegninger viser hvordan jeg noen ganger har fått mulighet til å lage samme illustrasjon flere ganger. Disse versjonene kan være nesten identiske, men jeg prøver likevel å justere og forberede originalbildet litt i hvert trinn.

Den første illustrasjonen her ble tegna som et innlegg til «Bokstafetten» i Bok og samfunn i 2002. Tegneteknikken var vannfarger (Talens Ecoline flytende vannfarger), blyant og viskelær på (halvdårlig) Schoellershammer 4R. Den neste tegningen er en nytegna versjon brukt som premie i forbindelse med en bibliotekpris (jeg tenkte motivet kunne passe til det). Da fotostatkopierte jeg den første tegningen litt større, la over og tegna av, men med litt forsiktigere farger. Tredje gang gjorde jeg det samme, men da med grå og oransje blyant på kalkerpapir og fargelegging i Photoshop.

Jeg innbiller meg at det siste bildet er litt strammere og reinere enn det første, men føler samtidig at jeg bare lurer meg sjøl. Skal dette motivet forbedres, må det større endringer og kraftigere tak til enn som så. Ja, kanskje det beste hadde vært å bytte ut hele tegneren?

2002: Vannfarger, blyant og viskelær

2007: Vannfarge, blyant og viskelær

2009: Blyant fargelagt digitalt

Se også:
• Blyant og vannfarger på tegnepapir
• Blyant på kalkerpapir og digital fargelegging

To menn i Bologna 2009 (1)

Summary in English: Norwegian twin brothers and illustrators Svein and Egil Nyhus visited The Bologna Children's Book Fair this March. The photo shows Egil getting inspiration from his brother's books.

To menn fra «To menn og en tavle», representert ved tvillingtegnerne Svein og Egil Nyhus, besøkte den internasjonale barnebokmessa i Bologna i Italia i mars. Det ble dessverre ikke tatt noen fellesbilder av brødrene, men dette fotografiske blinkskuddet viser Egil som beundrer Sveins bildebøker utstilt på Gyldendal forlags stand i hall 30. Gigantene på veggen er fra venstre Egils tvillingbror, Kari Grossmann og Arne Svingen. Det ble visstnok ingen salg av utgiverrettigheter til Sveins bøker under messa, men enkelte utenlandske forlag viste forsiktig interesse, så kanskje det skjer mer siden. Ellers ble utstilte bøker som vanlig stjålet av forbipasserende italienske illustratører. Lærjakka med fartsstriper er forresten kjøpt i Berlin.

Se også:
• Sveins enkle skisser fra Bologna 2009
• NRKs reportasje fra Bologna 2009.

Bildebokskolen 13: Originalillustrasjoner på skjerm eller papir?

Summary in English:

Picture Book Class #13: Digital art work or paper original? Below are two examples of art work done as paper collage. The first (1a-b) is put together using Photoshop (without much retouching though), the other (2) manually with glue on paper. The results seem to be quite similar - apart from the fact that the original drawing of the first illustration still is in bits and pieces, while the second exists as an original art work. Photoshop is a fantastic tool when manipulating an image, and when the illustration is printed as a copy or published on a screen, there is no need for one, original piece of this. But it's quite ok to have it if you want something unique with the feel and smell of good, old art work. You also have the possibility of selling it as such.

Bruk av photoshop og andre digitale hjelpemidler gjør det mulig å forandre og bearbeide et bilde på nesten uendelig mange måter. Det har selvsagt mange fordeler når en skal lage en illustrasjon som skal gjengis som en kopi i trykksak eller på en skjerm. Det er ikke alltid at arbeidet går raskere når en bruker en datamaskin, men illustratøren får mye større kontroll og mange, mange flere muligheter. Ulempen er imidlertid at en ikke sitter igjen med én, unik og stofflig, papiroriginal når en er ferdig. Og det kan jo være et savn.

Bildene under viser ganske like kollasj-illustrasjoner der bitene i den ene er satt sammen digitalt i photoshop, og i den andre limt sammen på gamlemåten:

1a. Figurene i den planlagte illustrasjonen ble tegna for hånd med blyanter på farva papir. De ble så skanna inn som en digital bildefil. Bakgrunnen ble også skanna inn for seg. Det var et lysegult papir marmorert med okerbrun oljefarge i vannbad.

1b. Den ferdige illustrasjonen under ble satt sammen i photoshop. Helt ok på trykk, men akk, det finnes ingen originaltegning som likner. «Originalverket» her foreligger fortsatt bare som en haug papirbiter og et løst bakgrunnsark:

2. Under viser jeg et bilde som ble lagd med omtrent samme kollasjteknikk som i illustrasjonen over, men nå med biter som ble limt fast til bakgrunnspapiret og ikke manipulert digitalt. Her hadde jeg ikke like stor kontroll, men satt igjen med et unikt originalverk - som faktisk ble solgt som dét. Bildet ble for øvrig lagd til en biblioteksutstilling om skandinaviske språk og skulle illustrere et ord på en bokstavelig måte:

Her ser du flere av tegningene mine fra Nord-ord-utstillinga.

Fisketegninger fra arkivet (saksillustrasjoner i bildebokstil)

Summary in English: Below are three illustrations from a brochure about fishing aimed at school children 2003. The drawing style and pencil/eraser technique is typical for Svein Nyhus' children's books 1996-2004, but are here used in educational illustrations.

Fra arkivene henter jeg tre saksillustrasjoner til «Skolestang 2003». Oppdragsgiveren ba meg lage tegninger til en informasjonsavis om fisking, retta mot skolebarn. Han ville ha dem i samme stil som bildebokillustrasjonene mine da, det vil si med karikerte barnefigurer, skygger og nyanser tegna med grå blyant, viskelær og vannfarger på Schoellershammer 4R. 4R var forøvrig et godt tegnepapir som dessverre har gått ut av produksjon, i hvert fall med den gode, gamle oppskriften. Jeg har imidlertid fått en god porsjon ark av tvillingbroren min. Det ligger i skuffen og bare venter. 

Tegningene ble litt for overarbeida til å kunne formidle informasjonen på en god måte, men jeg ble fornøyd med uttrykket og fargeholdninga likevel, særlig etter at kontrastene ble forsterka etter innskanninga. Ovenfra og ned ser du: «Ål eter frosk», «skolestang» og «fiskeslag i Norge». Personlig favoritt er kanskje fiskeslipset i siste illustrasjon, inspirert av eget barneslips med strikk.

Bildebokskolen 12: Fra bok til film (2): Sinna Mann

Summary in English: Picture Book Class #12: From book to film (2). Below are some images (pictures b, g, and e) from Angry Man, a new animated short film by Norwegian animator Anita Killi. The film deals with domestic violence and is based on "Sinna Mann", a picture book from 2003 by Norwegian poet Gro Dahle and illustrator Svein Nyhus. The pictures from the film are here compared with the original book illustrations. The film was made as a cut-out animation. King Harald of Norway attended the preview of the film in Oslo March 18th 2009.

I dag 18. mars 2009 var det høytidelig førpremiere på Anita Killis animasjonsfilm «Sinna Mann» i Oslo. Filmen forteller historien om gutten Boj og faren som slår mora til Boj, og er en fri tolkning av teksten og illustrasjonene i Gro Dahles og min bildebok «Sinna Mann» fra 2003. Forfatteren var tilstede under visninga sammen med faren sin (på hans 71-årsdag), datter, animasjonsfilmskaper, kong Harald, barne- og familieminister, barneombud, generalsekretær i Redd Barna og andre storfine gjester. Ifølge en pressemelding er «filmen sterk følelsesmessig, og det er lurt at alle barn ser filmen i følge med voksne.» Filmen ble lansert i forbindelse med «Vennligst forstyrr», Redd Barnas kampanje mot vold i hjemmet. NTB og NRK forteller at kongen gråt under premieren. Illustratøren var for øvrig fraværende sammen med tvillingbroren på skolebesøk i Telemark.

Gro og jeg ga Anita Killi fullstendig frihet i filmatiseringsarbeidet, og vi så ingenting før filmen var helt ferdig. Det var derfor ekstra moro å se hvordan filmskaperen har videreutvikla historien, teksten og tegningene. Ja, filmen har blitt så rik og fin på alle måter, med farger, strukturer, stofflighet, bevegelse og lyd - og en engasjert og engasjerende fortelling.

Under ser du tre scener fra animasjonsfilmen som viser hvordan filmbildene bygger på illustrasjonene i «Sinna Mann» - og andre bøker jeg har illustrert:

1. Bildene under viser Boj og den lyttende hunden, framstilt i boka (bilde a) og i filmen (b). Animatøren har beholdt det kollasjeprega og litt rufsete uttrykket fra bokillustrasjonen. Tegnefilmteknikken er såkalt cut-out-animasjon der bildene er bygd opp av av løse, mer eller mindre flate biter av papir og andre materialer som flyttes litt mellom hvert stillbildeopptak. Dermed ser det ut som virkelige bevegelser når bildene etterpå spilles av som en fortløpende film. Den unge hovedpersonen i filmen er for øvrig blitt en blanding av Boj i «Sinna Mann» og Viktor i min egen bildebok «Verden har ingen hjørner» fra 1999. Og den svarte hunden er inspirert av en hund i «Ingen» fra 2001.

a

b

2. Det første bildet under (c) viser hvordan jeg tegna den aggressive faren i lenestolen i «Sinna Mann». Jeg brukte grov blyant på gråpapir for å skape et ekspressivt og dramatisk uttrykk. Neste bilde (d) viser en annen pappa i en annen lenestol. Det er henta fra bildeboka «Verden har ingen hjørner» som jeg ga ut i 1999. Siste bilde (e) viser hvordan animatøren Anita Killi har bygd sin tegnefilmfigur på tegningen i «Verden har ingen hjørner» og ikke på illustrasjonen i «Sinna Mann».

c

d

e

3. I boka rømmer Boj inn på rommet og prøver å stenge lydene ute når faren blir voldelig. Bildene under viser hvordan jeg tegna Boj i senga (bilde f) og hvordan det er framstilt i filmen (g). Her har filmskaperen lagd sin egen vri på scenen, men brukt detaljer fra andre bokillustrasjoner, blant annet lånt senga fra barneboka «Hemmeligheten til fru Plomme» fra 1999 (h). Sånt er moro å se for en illustratør.

f

g

h

Se også:
• Flere sammenlikninger mellom bildene i boka og filmen
• Anita Killis egen beskrivelse av arbeidet med filmen
• Teaterversjonen av «Sinna Mann»

Dagens tips: Hvordan se forskjell på Svein og Egil Nyhus

Summary in English: The easiest way to differentiate between Svein and Egil Nyhus, Norwegian illustrators and twin brothers, is to check their teeth. Svein (to the right) has big gaps. He works primarily as a book illustrator, Egil as a caricaturist and cartoonist. Together they tour Norwegian schools with a show called "Two men and a whiteboard".


Barnebokillustratøren Svein Nyhus fra Tjøme og tvillingbroren,
avistegneren Egil Nyhus fra Jessheim, er så like at de fleste ikke klarer å se forskjell på dem. Denne medfødte særegenheten tjener de penger på i «To menn og en tavle», en sprudlende oppfinnsom tegneforestilling for barn.

Men ikke la deg lure! Dagens tips, som er like enkelt som det er gratis, avslører hvordan fansen skal skille brødrene fra hverandre når kiloene går opp og ned og sveis og skjegg kommer og går: Sjekk tennene! Tanngarden til Egil (til venstre på bildet) er nemlig tett og fin og eggehvit, mens Svein har svære gliper og mellomrom. Huskeregel: egil = eggehvit perlerad, svein = svære mellomrom.

Når det gjelder indre forskjeller, har Egil et lettere humør, er mer harmonisk, disiplinert, roligere og ryddigere. Han er dessuten flinkere til å tegne riktig og mye bedre på karikaturer og fargerike illustrasjoner med sikker sleng. Alt i alt er altså Egil den beste tvillingen. Hvem hadde trodd det?

Se også:
• Ser du forskjell før og nå?
• Og på utkledningsbildene her og her?
• Og hva med tvillingene 2011?
• Og her er tennene i Sogn og Fjordane 2013

Bildebokskolen 11: Bokomtaler og anmeldelser

Summary in English: Picture Book Class #11: Press reviews. This entry discusses different types of reviews in Norwegian and Swedish media regarding "Angry Man" (original Norwegian title "Sinna Mann", 2003), a picture book about domestic violence, written by Norwegian poet Gro Dahle and illustrated by her husband Svein Nyhus. Most interesting and a little comical is perhaps the cozy Christmas interview with writer and illustrator about violence within a family (picture 4).

Mange nye bøker får én eller flere små anmeldelser eller omtaler i aviser og andre medier. Mange forfattere mener at barnebøker generelt får for lite oppmerksomhet i forhold til voksenlitteratur, og at bokkritikkene er for lettvinte. Illustratørene føler ofte at det bare er teksten som blir kommentert, og at journalistene eller kritikerne nesten aldri har faglig bakgrunn for å mene noe ordentlig om bildene. Sjøl har jeg opplevd både overflatiske omtaler og grundige anmeldelser.

De fleste bokskaperne blir på en eller annen måte påvirka av det som blir skrevet og sagt om bøkene de har lagd. Er kritikken dårlig, er en gjerne uenig, er den god, hjelper det på humøret. Bokanmeldelser kan også være konstruktive, inspirere og gi ideer. Hvor mye omtaler hjelper på boksalget er usikkert, men litt oppmerksomhet skaper ofte mer oppmerksomhet og siden enda mer, og det hemmer neppe omsetninga.

For øvrig kan du finne anmeldelser og presentasjoner av barne- og ungdomsbøker på norsk på www.barnebokkritikk.no og www.barnebok.no. Mange av kritikkene der er grundige og ordentlige.

Under følger ulike eksempler på bokomtaler og -anmeldelser av«Sinna Mann», ei bildebok fra 2003 med tekst av Gro Dahle og bilder av selveste meg. Boka er beregna på barn og voksne og handler om gutten Boj som er vitne til vold i hjemmet. Vi brukte bevisst sterke kunstneriske virkemidler i tekst og tegninger og psykologiske symboler. Boka ble derfor møtt med ulike reaksjoner, og fikk mye medieoppmerksomhet til å være en barnebok, deriblant et eget TV-innslag i Lørdagsrevyen på NRK. Noen mente boka var for vanskelig for barn, for skummel og farlig, og at den kunne formørke uskyldige barnesinn. Flere bibliotekarer satte derfor boka vekk eller nekta å ta den inn. Andre mente det var en viktig og nyttig samtalebok til bruk i skolen og i terapi for små og store.

Her er flere eksempler på hvordan «Sinna Mann» ble omtalt i mediene:

1. Utklippet til venstre viser en tradisjonell aviskritikk(VG 3. 11. 2003). En litt negativ konklusjon i tittelen kombinert med et høyt terningkast gjør det litt ekstra interessant, kanskje.

2. Boka skapte en viss debatt og førte indirekte til en breiere omtale av selve temaet, altså familievold, som i artikkelen fra Aftenposten 28. 10. 2003. Bra.

3. I Sverige, og enkelte andre land, har «Sinna Mann» flere ganger blitt brukt som eksempel på ny norsk barnelitteratur som er mer eksperimentell, probematiserende og utfordrende enn tradisjonell eller utenlandsk barnelitteratur. I utklippet her, som er fra den svenske riksavisa Dagens Nyheter 6. 9. 2006, skriver bildebokforskeren Ulla Rhedin: «Den här boken tror man inte att svenska barn klarar av.» I 2009 kommer likevel boka på svensk.

4. «Sinna Mann» er også blitt omtalt i den kulørte ukepressa. Oppslaget her er fra Norsk Ukeblad nummer 1 2004. Det viser tydelig hvordan massemediene fokuserer på enkeltindivider for å berøre leserne, og at personene bak ei bok eller et kunstverk ofte blir viktigere enn selve verket. Ellers blir kontrasten mellom den alvorlige voldstematikken i boka og forfatterens og illustratørens påtatte smil i den lune sofaen nokså, ganske og temmelig ufrivillig komisk. Journalisten ba modellene kle seg i rødt for å skape den rette julestemninga. Og da gjorde de det, kledte seg om for den gode saks skyld - ikke for å selge egen bok, men for å få fram hovedbudskapet «Barna må ikke tro det er deres skyld».

Se også:
Svenske omtaler m.m. av «Sinna Mann» («Den arge», 2009)
• Intervju og omtaler 2009
• Svensk «hyllest» 2009
• Radiokritikk 2010
• TV-innslag 2010
• Avisartikkel 2011