Digital fargelegging nok en gang – og utskrift som original

Summary in English: A new caricature portrait made by illustrator Svein Nyhus in his cartoony editorial style with twisted shapes, decorative elements, symbolic details and a rough pencil technique; a detailed sketch was enlarged and traced with a thick HB pencil onto tracing paper in A3 size (1a), then scanned (1b) and coloured digitally in Photoshop using a color layer on top and additional grey tones (2). The finished art work was not published but printed as a giclee on A2 sized paper (3) and handed over to the model as a unique farewell gift.

Digitalt fargelagt blyanttegning skrevet ut som original i stor størrelse

Blyanttegning fargelagt digitalt og printa ut på
A2-papir

Stilen, detaljene og teknikken i dette karikaturportrettet har jeg brukt i mange avistegninger for Tønsbergs Blad tidligere.

Ja, jeg koser meg med å drive innavl på egne særheter, herme etter meg sjøl og gjenta gamle grep; her har jeg som vanlig lekt med et kontrollert og dekorativt virvar av oppstilte, forenkla figurer, med visuelle symboler og tørre vitser, Slottsfjellstårn og tekstbånd, jeg har lagt over ei skisse og tegna av fordreide, kantete former og tegneseriedetaljer med tynn, skitten blyantstrek på kalkérpapir («matpapir»), deretter fargelagt gråtonene digitalt i forklarende brunt og blått («varmt og kaldt») og pusla og pirka i over tjue timer.

Denne gangen ble imidlertid tegningen ikke trykt i avisa, men printa ut som en kopi i overstørrelse. Bildet ble til sist overrakt som en enkeltstående «original» og avskjedsgave til modellen; motivet viser en avtroppende avisredaktør som har inspirert til lokal gravejournalistikk med søkelys på kristen og politisk bisniss og andre skjeletter i skapet.

Bildene under viser noen trinn i tegnearbeidet.



1. Skisser og blyantoriginal

a. Grove traceskisser i A4-størrelse for å bestemme motiv og plasseringer – og blyantoriginal i A3-størrelse: Jeg forstørrer den beste grovskissa på kopimaskinen, legger kopien på lysbordet med et nytt ark over (gjennomsiktig kalkérpapir og dempende hvitt bakgrunnspapir) og tegner av strekene med tjukk HB-blyant og viskelær til en ferdig original.
b. Ferdig blyanttegning som er innskanna i RGB og 400 dpi og deretter retusjert i Photoshop: Jeg fjerner all farge (ved hjelp av image > adjustments > desaturate), renser bort rusk (med spot healing brush tool, clone stamp tool og litt eraser tool) og forsterker kontraster (image > adjustments > levels og siden med dodge tool og burn tool).

1a. Skisser i A4 forstørres til A3 og tegnes av på
gjennomsiktig kalkérpapir

1b. Ferdig blyanttegning i
A3-størrelse

2. Digital fargelegging og ferdig tegning

Det er selvsagt mange, mange måter å fargelegge digitale bilder på! En kan for eksempel gi farger til grå blyantstrek. Her viser jeg en annen kombinasjonsmulighet som jeg har brukt før.

Jeg har blyanttegningen på sitt eget hovedlag, men lager to nye som jeg legger over og under dette. På det nederste laget tegner jeg inn ekstra gråtoner, i midten er hovedlaget med strektegningen (satt til multiply slik at tegningen blir gjennomsiktig) og øverst et fargelag (innstilt som color slik at alt annet enn hvitt i tegningen tar fargene fra dette laget).

Jeg får god kontroll, men bruker veldig lang tid å tegne opp alle grå og fargelagte felt nøyaktig i forhold til det detaljerte strekmotivet.

a. Første bilde viser de tre enkeltlagene i Photoshop og lagene vist sammen (de ligger over hverandre).
b. Det neste viser hvordan jeg demper og nyanserer fargene og flatene i lagene. Selv om jeg på mange vis foretrekker grafiske flatevirkninger, velger jeg airbrushliknende tonevariasjoner for å gjøre motivet mykere. Dataflatene blir heller ikke så sterilt jevne når det er mye grått rusk i blyanttegningen.

2a. Tegningen fargelegges i tre lag i Photoshop:
(1) flater + (2) blyantstrek (layer multiply, gjennomsiktig) +
(3) farger (layer color) = lagene vist sammen (til høyre)

2b. Samme tre lag og samla resultat som i 2a, men her er
gråtoner og farger justert og nyansert.

3. Stor utskrift

Jeg printa ut A3-tegningen som «kunsttrykk» (giclée) i stor størrelse på et A2-ark. Bildet viser fra venstre blyantoriginalen på kalkérpapiret, deretter en mislykka utskrift uten fargeprofil og til sist ferdig print med korrekt fargeprofil for skriveren og papiret jeg brukte.

3. Ferdige «originaler»: Blyanttegning på kalkérpapir i A3,
digitaltrykk i A2 printa ut med først feil og så korrekt
fargeprofil (tilpassa printerpapiret)

Se også:
• Avistegning fargelagt på samme måte 2012 (og enda en)
• Avistegning i grått fargelagt på en enklere måte 2007
• Tvillingbror Egils suverene karikaturer!

Tegnebrett med skjerm

Summary in English: More preliminary concept art and model sheets by Norwegian illustrator Svein Nyhus for "My Favorite War", a prospective animated documentary by Ilze Burkovska Jacobsen on her childhood in communist Latvia. The rough sketches here are drawn directly on a Cintiq, a graphic tablet with a screen (pen display), using Photoshop brushes to imitate pencil and black ink. An interesting first time experience.

Her er nye utkast til figurer og motiver til Ilze Burkowska Jacobsens planlagte «My Favorite War», en animert dokumentarfilm om oppveksten hennes i det kommunistiske Latvia.

Tegnefilmen er fortsatt bare i et foreløpig forprosjektstadium der ingenting er bestemt. Og jeg kan lite om hva som lar seg animere på en effektiv måte. Så jeg vingler stadig kreativt mellom grov, ekspressiv tusjteknikk og mer tradisjonell celleanimasjon med finere streker. Men i skissearbeidet nå tegna jeg for første gang direkte på et digitalt tegnebrett. Der forsøkte jeg å å etterlikne rask blyantstrek og kladding med tusjpensel. Det var interessant.

Tegnebrett eller papir?

Er det lettere å tegne på digitalbrett enn papir? Nei, det er det ikke. Men jeg ble overraskende fornøyd da jeg kobla en Cintiq, et stort tegnebrett med skjerm, til iMacen min og tegna med digitalpenn i Photoshop.

Ja, skjermresultatet likner veldig på en innskanna papiroriginal, selv om manuelle teknikker opplagt gir et rikere inntrykk. Men skjermbildene lar seg så lett redigere, jeg kan prøve og feile, flytte og forandre, legge på farger og effekter, og ikke minst angre. Dessuten er det praktisk å kunne skissere i ett Photosop-lag og reintegne strekene i et annet. Jeg slipper også å bruke tid på å skanne inn tegningene. Og det faller mer naturlig å tegne på et digitalbrett med innebygd skjerm, der kontakten med resultatet blir mer direkte (om enn ikke så nær som på et papir), sammenlikna med et brett uten.

Likevel mister jeg altså de rike variasjonsmulighetene, de fine nyansene, de fascinerende tilfeldighetene, den inspirerende lettvintheten og den gode materialfølelsen som ligger i tradisjonelle teknikker. Og ja, jeg får heller ingen enestående og unik papiroriginal. Men tegnebrett kan absolutt være et nyttig hjelpemiddel, i hvert fall som et tillegg til vanlig tegneutstyr, og særlig for profesjonelle tegnere som likevel skal levere eller presentere bilder digitalt. Hvis de har råd.

Så ja takk, begge deler. En kan ikke få alt på én gang, men både vinner og taper noe uansett hva en bestemmer seg for. Og forskjellig ting passer til forskjellig bruk, selvfølgelig: det raske, redigérbare og effektfulle i digitale verktøy eller det fysiske, varige og enda rikere i tradisjonelle.



Jeg må også legge til at det selvfølgelig krever øvelse og erfaring for å mestre en teknikk godt. Sjøl har jeg testa digitale tegneredskaper veldig lite, og hittil bare valgt Photoshop-brush-er som om digitalpennen er en vanlig blyant eller pensel. Det er bedre å prøve ut sakene friere, leke seg fram og utnytte mulighetene som ligger i alle tings spesielle kvaliteter – enten det er tradisjonelt håndverk eller digital trolldom. Da trenger en ikke å etterlikne den gamle virkeligheten, men kan lage en ny og egen. Forbildene skal inspirere, ikke begrense. Så viktigere enn all verdens tekniske tegneverktøy er nok å utnytte særegenheter og prøve seg fram, være seg sjøl, ta sjanser og våge. Og så handler det selvfølgelig om tegneferdigheter.

Tekniske tips

NB! En kan lage illustrasjoner ved hjelp av datautstyr på mange, mange måter. Her viser jeg bare noen av mine vrier. De passer slett ikke til alt.

Jeg bruker en enkel tegnehanske for at handa skal gli lettere på skjermen. Jeg har også bundet fast selve pennen til brettet med en hyssing for ikke å miste den i arbeidsrotet. Dessuten har jeg løfta iMacen opp på en liten kasse på bordet for å kunne se hele hovedskjermen selv om jeg vipper opp tegnebrettet som står foran. Jeg har i tillegg teipa fast en papplate med oppbretta kant fremst på brettet, der jeg kan legge tastaturet, nesten som om jeg har det i fanget.

Det er lett å vri skjermen på stativet og skyve den på bordet slik at jeg finner en god arbeidsstilling i forhold til tegneflata. Bildet kan også forstørres, forminskes og vris i Photoshop. Jeg har ellers stilt inn noen av sideknappene for å lette arbeidet, for eksempel angreknapp som går trinnvis bakover i historikken (⌥⌘Z).

Se også:
• Første prøvetegninger til «My Favorite War» 2011
• Figurtegninger til «My Favorite War» 2012
• Bokillustrasjoner tegna på tegneskjerm («Lars er stor», 2013)
• Bokillustrasjoner tegna på tegneskjerm («Hva sier reven?», 2013)
• Bokillustrasjoner tegna på tegneskjerm («Akvarium», 2014)

Kortfilmfestivalen 11.-16. juni 2013: Mini-utstilling av tegninger fra «Sinna Mann»

Summary in English: Mini-exhibition in Grimstad, Norway presenting art work from "Angry Man" (original Norwegian title "Sinna Mann", 2003), a picture book about domestic violence written by Gro Dahle, illustrated by Svein Nyhus and adapted into an animation by Anita Killi 2009. Also pictures showing steps in making the illustration for the book cover.

Under Kortfilmfestivalen i Grimstad i går fortalte Gro Dahle, Anita Killi og jeg om «Sinna Mann», en bildebok om familievold som ble gitt ut i 2003 og Anita filmatiserte i 2009. Under festivalen stiller jeg også ut noen av kollasjene fra boka i kulturhuset i byen. Presentasjonen blir arrangert i samarbeid med, og som en forsmak på, «Ibsen- og Hamsun-dagene», Sørlandets litteraturfestival 6.–11. august.




Bildene under er henta fra arbeidet med omslagsbildet i 2003. Først er noen få raske idéskisser, siden ulike prøveomslag. Nest sist er den ferdige forsida – og aller sist DVD-coveret med bilde fra filmen til Anita Killi der Boj-figuren er tegna etter hovedpersonen i «Verden har ingen hjørner», en annen av mine bøker.



Boka og filmen handler om et tabubelagt samfunnsproblem, og selv om de ikke har solgt spesielt godt, har begge fått uvanlig mye oppmerksomhet i Norge og utlandet. Likevel var gårsdagens foredrag første gang Gro, Anita og jeg møtte hverandre samtidig – i alle fall i faglig sammenheng. Og i år er det altså ti år siden boka kom ut og arbeidet med filmen begynte. Sånn er livet.

Se også:
• Negative rom og undertekst i forsidetegningen
• En smakebit av filmen «Sinna mann»
• Om arbeidet bak filmen

Bildebokskolen 70: Dramatiske illustrasjoner – og figurer som forandrer seg

Summary in English: Picture Book Class #70: Characters that change. Norwegian illustrator Svein Nyhus shows how he formed "Big Black Horse" for "Suddenly Moni" (original Norwegian title "Bak Mumme bor Moni", 2000), a picture book written by his wife Gro Dahle; "Bak Mumme bor Moni" is a psychological crossover book for children and adults about a sensitive, little boy becoming so angry that he turns into a scary monster. At first the boy doesn't understand who the monster is, and how to cope with its fury and 16-legged horse, but gradually he learns how to control his feelings and use the power and energy within himself; the boy calms the horse and take over the reins, and the angry monster turns into a nice little monkey. The illustrations were made with mainly grey pencils on water colour.

I dette innlegget i «Bildebokskolen» viser jeg hvordan jeg forma og forandra figurer i bildeboka «Bak Mumme bor Moni» som ble utgitt i 2000.

Teksten er skrevet av Gro Dahle og handler om den lille, følsomme gutten Mumme og det rasende monsteret Moni som kommer når gutten blir sinna og fortvila. Dette er en psykologisk allalderbok der forfatteren bruker metaforer for å fortelle om uforståelig sterke følelser og en indre kamp; monsteret som kommer, er gutten sjøl. Med en sånn tekst kan også illustratøren få boltre seg med overdrivelser og symboler. Tegneren kan vri på virkeligheten og blande lek og alvor. Det liker jeg.

Skisser av «Store Svarte Hesten»

Ett av de språklige bildene forfatteren bruker for å beskrive kreftene i raseriet, er «Store Svarte Hesten med seksten bein» som rir tvers gjennom hovedpersonen Mumme. Tegningene her viser hvordan hesten og monsteret endrer seg i løpet av boka; karakterutviklinga gjør fortellinga mer dramatisk og psykologisk interessant – og slutten mer håpefull.

De små negleskissene jeg holder opp på bildet, er tidlige utkast til den ustyrlige kjempehesten. Ved å tegne i liten størrelse var det lettere å få naturlig flyt og slagkraftig enkelhet i komposisjonene. På grunnlag av småskissene konstruerte jeg ferdige traceskisser; det er overleggingstegninger med nøyaktig plassering av strekene i motivene. Disse kopierte jeg opp i stor størrelse og la på lysbordet sånn at jeg kunne streke opp de store fargeoriginalene under full kontroll.

Prøvetegning

Den første prøvetegningen av monsteret på hesten fikk en fremmed dekorramme av aggressive pigger, og klærne på figuren var annerledes enn de jeg bestemte meg for seinere. Men jeg likte formen på den mektige hestekroppen og beholdt tegningen bak på boka.

Tegneteknikken jeg brukte for å lage denne og de andre fargeillustrasjonene, er blyant, viskelær og vannfarger kombinert med litt pastellkritt (og forsiktige eksperimenter med akrylmaling, maskeringstape og voks i noen av bildene).


Monsteret på hesten

Inne i boka er hesten først kantete og skummel. Det gjelder også monsteret; ansiktet her ble opprinnelig så nifst at jeg sensurerte det.

Selv om hesten er svær og truende, ville jeg vise at den ikke er ond, bare vill og sterk. Jeg tegna den uten øyne for å understreke at kraften er blind og viljeløs og ikke styrer seg sjøl.

Gutten lokker hesten

Etter hvert får den lille gutten i historien kontroll over hesten – og dermed over det voldsomme sinnet. Bildet viser gutten som lokker dyret med sukker i lua, og monsteret som mister grepet og faller av.

Gutten tar styringa

På siste side er hesten rund og føyelig, men fortsatt full av liv og kraft. Gutten holder i tømmene, kontrollerer energien og vil ri til månen; monsteret er blitt en dum, liten ape som ikke lenger er farlig, men vinker farvel. Nå bærer det avsted, videre opp og ut i livet - i riktig leseretning.

«Bak Mumme bor Moni» ble forløperen til «Sinna Mann», en bildebok om familievold som kom i 2003. Familieterapeuten Øivind Aschjem i Alternativ til Vold brukte nemlig «Bak Mumme bor Moni» som samtalebok i møte med voldelige voksne. Han ringte meg og ba om å få en egen bok om barn som opplever vold. Da lagde Gro og jeg det.

Se også:
• Guttens forvandling i «Bak Mumme bor Moni»
• Hestetegninger 2004 og 2013
• Kjøp trykk av gutten på hesten

Slinger i valsen – og nye tegninger inspirert av gamle

Summary in English: Simple greeting cards (without text) by Norwegian illustrator Svein Nyhus 2012; the drawings were made with brush pen, coloured pencils and acrylics as cut-out collages in a spontaneous style. The dancing children (1) were inspired by an earlier CD cover and profile characters, the unleashed dogs (2) by an illustration from picture book "Roy" (pencil on tracing paper with digital colouring, 2008).

Gratulasjonskort med slingrefigurer

Jeg har flere ganger skrevet om at jeg liker både kontrollert pirk og levende tilfeldighter i illustrasjoner. Her kommer noen små eksempler på det siste, i alle fall raske tegninger i nokså fri dressur. Bildene er samtidig eksempler på hvordan jeg hermer etter egne arbeider.

Eksempel 1

I 2012 lagde jeg enkle gratulasjonskort med slingrete barnefigurer. Jeg tegna motivene fort og røft med svart tusjpensel og grove fargeblyanter på blått kopipapir. Tegningene ble deretter skåret ut med kniv for å gjøre uttrykket både rufsete og presist. Figurene limte jeg opp på en bakgrunn av farga papir. Jeg lot det være åpne felt der jeg skreiv inn korte gratulasjonshilsner (som jeg har fjerna i kopiene her). Bildene under viser løse figurer og to ferdige kort.



De viltre barnefigurene ble direkte inspirert av figurer fra 2006 og 2009 i liknende strek og utklippsteknikk:



Eksempel 2

I fjor lagde jeg også et kort med hundemotiv i samme kollasjteknikk, det vil si med figurer som jeg tegna med tusj og fargeblyanter på farga papir, og som jeg klipte ut og limte opp etterpå. I tillegg brukte jeg akrylmaling for å dempe og nyansere. Bildene under viser skisser og biter under arbeid og det ferdige kortet.



De løpske hundene er henta fra en illustrasjon fra bildeboka «Roy» fra 2008, tegna med blyant på kalkérpapir og fargelagt digitalt:



Se også:
• Sommermotiv 1996 inspirert av sommermotiv 1988
• Fotballtegninger inspirert av hverandre
• Kortmotiv inspirert av siste illustrasjon i «Snill»

Utstilling av illustrasjoner 29. mai - 16. juni 2013:Kunsttrykk og originaler til salgs på Lillehammer

Summary in English: Signed A2-size giclée prints of 24 picture book illustrations by Norwegian illustrator and writer Svein Nyhus' for sale at an exhibition in Lillehammer, Norway May 29—June 16, 2013.

Under Norsk litteraturfestival på Lillehammer viser tegneren Svein Nyhus' illustrasjoner fra noen av barnebøkene sine i Galleri Zink i Storgata 49. Utstillinga åpner onsdag 29. mai med brus klokka 11 og tegneforestilling klokka 12 og blir hengende til og med søndag 16. juni.

Som i Tønsberg i høst er det salg av originaltegninger, bøker, kort og «digitale kunsttrykk» av de 24 illustrasjonene du ser her (tre flere enn sist). Utskriftene er signerte og nummererte gicléer i A2-størrelse (papiret måler 59,4 x 42 cm). På flere av bildene er teksten fra boka skrevet inn.





Utstilling også i Kvinnherad

Våren og forsommeren 2013 stiller også Kvinnherad bibliotek ut tegninger fra «Snill», Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebok fra 2002. Bokillustrasjonene blir vist som store plakater i en vandreutstilling som var på Voss i høst.

«Snill» handler om ei jente som er så selvutslettende snill og stille at hun forsvinner inn i veggen, men til sist bryter fri og baner vei for andre jenter som også sitter fast. Det passer jo bra til hundreårsjubileet for kvinners stemmerett i Norge.

Svein møtte også barnehagebarn i Kvinnherad. Sammen lurte de blant annet på hva slags beinklær denne halvnakne dama har.

Se også:
• Utstilling i Tønsberg 2012
• Utstilling på Voss 2012
• Kjøp digitaltrykk gjennom bloggen