 I en av illustrasjonene i bildeboka «Snill» fra 2002 har jeg portrettert meg sjøl med klinkekule-øyne, bollekinn og larve-øyebryn. Jeg har også tegna inn forfatteren med musefletter, de tre barna våre og noen av figurene fra andre barnebøker jeg har illustrert: Viktor fra «Verden har ingen hjørner» (1999), Lille Lu fra «Lille Lu og trollmannen Bulibar» (2001) og Mumme fra «Bak Mumme bor Moni» (2000).
I en av illustrasjonene i bildeboka «Snill» fra 2002 har jeg portrettert meg sjøl med klinkekule-øyne, bollekinn og larve-øyebryn. Jeg har også tegna inn forfatteren med musefletter, de tre barna våre og noen av figurene fra andre barnebøker jeg har illustrert: Viktor fra «Verden har ingen hjørner» (1999), Lille Lu fra «Lille Lu og trollmannen Bulibar» (2001) og Mumme fra «Bak Mumme bor Moni» (2000). Dette viser bare at skjønnlitterære illustrasjoner er høyst personlige. Det samme gjelder selvfølgelig forfatterens tekst og leserens opplevelse.
Se andre personlige detaljer og hemmeligheter:
• i «Snill» (2002)
• i «Sinna Mann» (2003)
• i «Jeg!» (2004)
 
 
På en eller annen måte minner illustrasjonen din om min langt mer makrabre gjest på min dør (en hønsehauk) Eller kanskje jeg bare husker at jeg følte meg som en av dem i døra, da jeg fant den...
SvarSlettLiker denne streken din, jeg :-)
Takk, Fie! Og så spennende med hønsehauken! Håper den ikke tok hønene dine. Eller brakk nebbet.
SvarSlett