Bildebokskolen 71: Mens vi venter på «Hva sier reven?» – litt om å tegne fritt

Summary in English: Picture Book Class #71: While waiting for "Hva sier reven?" ("What Does the Fox Say?"), a Norwegian picture book based on Ylvis' YouTube hit, Svein Nyhus shows some of his earlier illustrations with foxes; the oldest drawing here, from 1995, (picture #2) was made with ball point pen and water colours; the newer ones were made with pencils as paper collages (#1 and #3), with brush and ink coloured in Photoshop (#4) and by using a graphic tablet (#5). While the oldest illustration here was made in a main stream style, the others have a much braver design; the illustrator tried to make funnier and more personal trickster foxes by drawing incorrectly without checking references. Pictures #1 and 3 inspired the design of the cover fox on "Hva sier reven?". The book will be released in Norway on November 14, 2013.

Reveboka som bygger på den populære Ylvis-videoen, kommer 14. november. Mens jeg venter, kan jeg kommentere rever jeg har tegna før, og gi nye tegnetips i «Bildebokskolen».

1. For eksempel er den kul-teite reven på forsida direkte inspirert av en dyrefigur jeg foreslo i 2007 til en bok som aldri ble gitt ut. For øvrig sjekka jeg ingen revebilder som grunnlag for illustrasjonene til Ylvis-boka. Jeg ville isteden jobbe fort og fritt og lage rare rever som stod i stil med leken i låta.

Prøvetegning 2007

Heldigital forsidetegning 2013

Fra «Sesam Stasjon ABC» 1995

2. Reven i «Sesam Stasjon ABC» fra 1995 er en oppskriftstegning utført med tynn kulepenn og vannfarger. Anatomien her er riktigere enn i revefigurene jeg har lagd siden, men den angivelig barne- og salgsvennlige massemarkedstilen er frustrerende kjedelig. Ja, jeg klarte ikke å gjøre overkontrollert edutainment spennende.

Samme Sesam Stasjon-rev ser du i det øverste skogbildet her.

Prøvetegning 2007

3. Jeg ble mye mer fornøyd med reven i «Esops fabler» fra 2007. Når munnen sitter feil (nei, forresten, det finnes ingen feil i kunsten), blir dyret mer personlig og passe dumlurt. Tegneteknikken er grov blyantstrek på farga papir som er klipt ut og limt opp som kollasj. Dette er en mye modigere tegning enn den likegyldige Sesam Stasjon-stilen. Fargebruken er også befriende rampete.

Fra «Sånt som er» 2010

4. En sympatisk rufsete rev kom med på plansjen «Sånt som kan bli farlig» i bildeboka «Sånt som er» i 2010. Teknikken er svart tusjpensel fargelagt ved hjelp av Photoshop.

Denne tusjreven ble forresten kopiert inn i siste liten i den amerikanske utgaven av reveboka - og i de redigerte digitaltrykkene jeg lagde etterpå (se på venstre side i illustrasjonen med hesten).

Fra «Lars danser» 2011

5. I småbarnsboka «Lars danser» fra 2011 har jeg tegna en barnslig enkel rev. Teknikken er utklipte papirfigurer som er fargelagt og plassert i Photoshop. (Og jo, de keitete bakbeina irriterer meg fortsatt.)

Facebook-bilde med biter fra «Hva sier reven?» 2013

6. Dette facebook-bildet er satt sammen av digitale kollasjbiter fra «Hva sier reven?», blant annet trær, bregne og kvist fra forsida og rev fra tittelsida. Enkelhet og stram komposisjon gjør uttrykket mer slående og intenst. Alle elementene i bokillustrasjonene, bortsett fra tusjhimmelen her og noen bakgrunnsstrukturer, er tegna direkte på en tegneskjerm.

Et dyr og et landskap som er stilisert på samme måte, ser du i tegning nummer to her.

Bonus: Under det konsentrerte og altoppslukende tegnearbeidet til reveboka så jeg inspirerende revesnuter både her og der i ting rundt meg, for eksempel i stråmønsteret i en gardin, i en klesbylt på senga og ikke minst i en utgnagd middagsrest.



Se også:
• Flere gamle dyretegninger
• Flere inspirerende tilfeldigheter
• Revetegninger på utstilling 2013

Tegnerforbundet, Oslo, 31.10.–24.11.2013: Utstilling av bildebokillustrasjoner og avistegninger

Summary in English: Norwegian illustrators and twin brothers Svein and Egil Nyhus show some of their picture book illustrations at an exhibition in Oslo from October 31st to November 24th, 2013. Egil also exhibits some of his editorial cartoons.



I november stiller tvillingbrødrene Egil og Svein Nyhus ut sammen for første gang! I Tegnerforbundet i Oslo viser Egil avistegninger fra Romerikes Blad og originalillustrasjoner fra barnebøkene om Kaptein Sabeltann. Svein viser et variert utvalg originaler og digitaltrykk av illustrasjoner fra bildebøkene sine, blant annet enkelte av tegningene til Ylvis' «Hva sier reven?» som kommer 14. november.

Hvor og når?
• Tegnerforbundets galleri, Rådhusg. 17, Oslo (kart)
• Torsdag 31.10. kl. 18 – søndag 24.11. kl.16
Galleriet er åpent tirsdag, onsdag og fredag kl. 11–17, torsdag kl. 11–18, lørdag og søndag kl. 12–16. Mandag er det stengt.
Alle er velkommen til åpninga.

Lars Aurtande og tegneforestilling
• Samme sted viser Lars Aurtande imponerende tusjtegninger til den nye bildeboka «Larrys botaniske studier».
• Lørdag 9. 11. kl. 13 viser Nyhus & Nyhus «To menn og en tavle», en morsom tegneforestilling for store og små.
• Søndag 10. 11. kl. 14 er det omvisning og samtale med brødrene og Lars Aurtande.
Alle visninger er gratis.

Se også:
• Se hvem som kommer!
• Egil tegner bedre enn Svein!
• NRK om utstillinga
• Sveins utstilte digitaltrykk som også kan bestilles via bloggen

Bildet øverst viser et glimt fra Sveins «Hva sier reven?» og Egils avistegning som han fikk en utenlandsk premie for.

Biletbøker og utstilling i november

Summary in English: Svein Nyhus has recently finished illustrating "Hva sier reven?" ("What Does the Fox Say?"), a children's picture book based on Ylvis' YouTube hit. The book will be released in Norway on November 14th. This month he will also publish "Lars er stor" ("Lars is big"), a picture book for small children, and show art work at an exhibition in Oslo together with his twin brother Egil.

14. november kjem «Hva sier reven?», ei ny biletbok med teikningar av Svein Nyhus. Illustrasjonane vart lagde då han og tvillingbroren vitja skular i Sogn og Fjordane i september og hadde ledig tid om kveldane og nettene. Staden passa òg bra. Forfattarane bak barneboka har nemleg etternamn frå Sogndal – slik vegskiltet på turnébiletet syner. «Ylvisåker» er dessutan ein badeplass med eige tørrklosett.

Berre to dagar etter at reveboka er ute, kjem «Lars er stor». Ja, det renn ut. Og broren? Det sprutar og renn der òg. Og same månaden har tvillingane utstilling i Oslo. Bloggredaksjonen seier berre: Finn fram tørrklosettet!



Sjå meir reklame her:
•«Nyhus og Nyhus», illustrasjonsutstilling i Tegnerforbundet i Oslo 31.10.-24.11. 2013
• Utstilte digitaltrykk frå bøkene til Svein som òg kan tingjast gjennom bloggen
•«Hva sier reven?», biletbok i sal frå 14.11.
•«Lars er stor», biletbok i sal frå 16.11.

Og det er fleire Svein-revar her.

To menn i Sogn og Fjordane!

Summary in English: The Norwegian illustrators and twin brothers Svein and Egil Nyhus, on tour with their drawing show "Two men and a whiteboard" in Sogn og Fjordane, showing facial differences outside The Norwegian Glacier Museum; Svein (with a dental diastema, to the right) works mainly as a book illustrator, Egil as a caricaturist and cartoonist.

Egil og Svein flekkjer tenner utanfor Norsk bremuseum

Dette dobbeltportrettet av teiknarane Svein og Egil Nyhus utanfor Bremuseet i Fjærland syner korleis ein kan skilje tvillingbrørne frå kvarandre; Svein, til høgre, er mest mammut i tennene!

Illustratørane er for tida på skuleturné med teikneframsyninga «To menn og ei tavle» i Sogn og Fjordane.

Under er andre blinkskot frå det spanande artistlivet. På Vangsnes måtte det takast to sjølvutløysarbilete før alle heltane kom på rette plassen. Og fergepølsene vart leverte av Stabburet. Sola var stor og gratis.

Førde

Førde

Vangsnes

Vangsnes

Vangsnes

Sognefjorden

Sjå òg:
•Tennene i Bergen 2007
• Brørne vitjar sogneplass med artistnamn
• To menn i Indre Sogn 2014

Tegneutstyr / illustratørtips:Å tegne rette streker og hjelpelinjer med og uten linjal

Summary in English: Norwegian illustrator Svein Nyhus gives simple tips on making parallel pencil lines on a piece of paper by using a rolling ruler (1); also drawing straight lines along the paper edge (2), tracing a ruler line by hand to make it more vivid (3) and making simple guide marks on a paper strip (4).

Her er noen små illustrasjonstips for å tegne rette streker på papir.

Tips 1. Å streke opp parallelle linjer med rullelinjal:

Når jeg trenger rette streker som rammer rundt en tegning eller hjelpelinjer for å plassere tekst og andre biter, tegner jeg parallelle linjer med en enkel rullelinjal:

a. Tegn opp den første streken der du vil ha den (eller bruk papirkanten).
b. Legg linjalen mot streken, rull i vei (uten at linjalen vrir seg på papiret) og strek opp med blyant eller penn.
c. De nye linjene følger parallelt med den første streken (eller papirkanten).


Rullelinjal i bruk: Jeg brukte rullelinjal for plassere biter parallelt med papirkantene da jeg limte papirkollasjene i «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet». Plastlinjalen ble også nal til å presse ned og glatte papirbitene med lim på. På bildet under ser du ellers hjelperamme av papp (for å se utsnittet), papirkniver, limstifter og annet kollasjutstyr. Jeg har også brukt rullelinjal for å streke opp vinkelrette rammer og vannrette og loddrette linjer i mange av avistegningene mine.

Papirbitene i en kollasj kan plasseres rett og parallelt
ved hjelp av en rullelinjal.

Ramma og de rette strekene i denne avis-
tegningen er tegna med blyant og rullelinjal.

Tips 2. Å tegne rette streker med papirkanten som støtte

En kan også tegne rette eller parallelle linjer på frihånd ved å holde blyanten i et låst grep med lillefingeren på papirkanten. Dersom en klarer å holde stillinga med stive fingre og fører handa langs kanten, blir det en strek som følger den. (Det er litt lettere om jeg hviler neglen mot kanten og papiret eller bunken har markert tykkelse.)

Det er forresten lettere å streke opp jevne linjer på frihånd når en beveger tegnehanda fort, i fin flyt, og ikke nøler.

En malerstokk virker litt på samme måte. Ja, det gjelder å finne en fast gjenstand å følge, og så prøve seg fram. Med liknende låste pennegrep kan en også tegne sirkler.

Tips 3. Å gjøre linjalstreker mer levende

For å gjøre en livløs og jevntjukk linjalstrek mer nyansert og mindre stiv, kan en først risse opp en tydelig hjelpelinje med linjal på et eget papir, legge over og tegne av streken på frihånd. Små ujevnheter i handbevegelsen gjør streken både rett og samtidig levende håndtegna. Her kan en selvsagt føre tegneredskapet i små rykninger, lange strøk eller lage en annen effekt.

Likevel er det nok fortsatt best å tegne rette streker på frihånd fort og konsentrert uten hjelp, ikke krampaktig og nølende. Blir resultatet litt skeivt eller ujevnt, får det bare et hyggelig spor etter noe levende.

Tips 4. Bonus: Å sette av mål fort og lett

Når jeg skal måle opp avstander og hjelpemerker i en tegning for å plassere noe nøyaktig, bruker jeg en linjal med centimeterskala. Men like ofte benytter jeg en rett papirstrimmel. Da overfører jeg merker fra tegningen til den løse remsa og lager en enkel avstandsmåler uten mange forvirrende streker, men bare med de få hjelpepunktene jeg trenger. Dermed kan jeg lettvint overføre punktene andre steder på tegningen, for eksempel sånn at jeg holder samme avstander flere steder.

I digitale tegneprogram er det lett å lage rette streker og parallelle linjer. Det er praktisk når jeg plasserer eller beskjærer innskanna papirtegninger eller når jeg tegner direkte på skjermen med tegnebrettet. I «Akvarium» (2014) brukte jeg denne digitale, vinkelrette stivheten som et formgrep.

NB! Ikke skjær i linjalen! Det er veldig lett å lage hakk i linjalkanten hvis du bruker den som skjærelinjal. Å tegne langs en skadd linjalkant gir små ujevnheter i streken.

Annet tegneutstyr jeg liker:
• Tjukke blyanter
• Grå blyanter
• Svarte blyanter
• Blyant og viskelær
• Skjærekniv
• Limstift og gummilim
• Tusjpensel
• Tegnehansker
• Hjelperamme
• Kalkérpapir

Digital fargelegging nok en gang – og utskrift som original

Summary in English: A new caricature portrait made by illustrator Svein Nyhus in his cartoony editorial style with twisted shapes, decorative elements, symbolic details and a rough pencil technique; a detailed sketch was enlarged and traced with a thick HB pencil onto tracing paper in A3 size (1a), then scanned (1b) and coloured digitally in Photoshop using a color layer on top and additional grey tones (2). The finished art work was not published but printed as a giclee on A2 sized paper (3) and handed over to the model as a unique farewell gift.

Digitalt fargelagt blyanttegning skrevet ut som original i stor størrelse

Blyanttegning fargelagt digitalt og printa ut på
A2-papir

Stilen, detaljene og teknikken i dette karikaturportrettet har jeg brukt i mange avistegninger for Tønsbergs Blad tidligere.

Ja, jeg koser meg med å drive innavl på egne særheter, herme etter meg sjøl og gjenta gamle grep; her har jeg som vanlig lekt med et kontrollert og dekorativt virvar av oppstilte, forenkla figurer, med visuelle symboler og tørre vitser, Slottsfjellstårn og tekstbånd, jeg har lagt over ei skisse og tegna av fordreide, kantete former og tegneseriedetaljer med tynn, skitten blyantstrek på kalkérpapir («matpapir»), deretter fargelagt gråtonene digitalt i forklarende brunt og blått («varmt og kaldt») og pusla og pirka i over tjue timer.

Denne gangen ble imidlertid tegningen ikke trykt i avisa, men printa ut som en kopi i overstørrelse. Bildet ble til sist overrakt som en enkeltstående «original» og avskjedsgave til modellen; motivet viser en avtroppende avisredaktør som har inspirert til lokal gravejournalistikk med søkelys på kristen og politisk bisniss og andre skjeletter i skapet.

Bildene under viser noen trinn i tegnearbeidet.



1. Skisser og blyantoriginal

a. Grove traceskisser i A4-størrelse for å bestemme motiv og plasseringer – og blyantoriginal i A3-størrelse: Jeg forstørrer den beste grovskissa på kopimaskinen, legger kopien på lysbordet med et nytt ark over (gjennomsiktig kalkérpapir og dempende hvitt bakgrunnspapir) og tegner av strekene med tjukk HB-blyant og viskelær til en ferdig original.
b. Ferdig blyanttegning som er innskanna i RGB og 400 dpi og deretter retusjert i Photoshop: Jeg fjerner all farge (ved hjelp av image > adjustments > desaturate), renser bort rusk (med spot healing brush tool, clone stamp tool og litt eraser tool) og forsterker kontraster (image > adjustments > levels og siden med dodge tool og burn tool).

1a. Skisser i A4 forstørres til A3 og tegnes av på
gjennomsiktig kalkérpapir

1b. Ferdig blyanttegning i
A3-størrelse

2. Digital fargelegging og ferdig tegning

Det er selvsagt mange, mange måter å fargelegge digitale bilder på! En kan for eksempel gi farger til grå blyantstrek. Her viser jeg en annen kombinasjonsmulighet som jeg har brukt før.

Jeg har blyanttegningen på sitt eget hovedlag, men lager to nye som jeg legger over og under dette. På det nederste laget tegner jeg inn ekstra gråtoner, i midten er hovedlaget med strektegningen (satt til multiply slik at tegningen blir gjennomsiktig) og øverst et fargelag (innstilt som color slik at alt annet enn hvitt i tegningen tar fargene fra dette laget).

Jeg får god kontroll, men bruker veldig lang tid å tegne opp alle grå og fargelagte felt nøyaktig i forhold til det detaljerte strekmotivet.

a. Første bilde viser de tre enkeltlagene i Photoshop og lagene vist sammen (de ligger over hverandre).
b. Det neste viser hvordan jeg demper og nyanserer fargene og flatene i lagene. Selv om jeg på mange vis foretrekker grafiske flatevirkninger, velger jeg airbrushliknende tonevariasjoner for å gjøre motivet mykere. Dataflatene blir heller ikke så sterilt jevne når det er mye grått rusk i blyanttegningen.

2a. Tegningen fargelegges i tre lag i Photoshop:
(1) flater + (2) blyantstrek (layer multiply, gjennomsiktig) +
(3) farger (layer color) = lagene vist sammen (til høyre)

2b. Samme tre lag og samla resultat som i 2a, men her er
gråtoner og farger justert og nyansert.

3. Stor utskrift

Jeg printa ut A3-tegningen som «kunsttrykk» (giclée) i stor størrelse på et A2-ark. Bildet viser fra venstre blyantoriginalen på kalkérpapiret, deretter en mislykka utskrift uten fargeprofil og til sist ferdig print med korrekt fargeprofil for skriveren og papiret jeg brukte.

3. Ferdige «originaler»: Blyanttegning på kalkérpapir i A3,
digitaltrykk i A2 printa ut med først feil og så korrekt
fargeprofil (tilpassa printerpapiret)

Se også:
• Avistegning fargelagt på samme måte 2012 (og enda en)
• Avistegning i grått fargelagt på en enklere måte 2007
• Tvillingbror Egils suverene karikaturer!

Tegnebrett med skjerm

Summary in English: More preliminary concept art and model sheets by Norwegian illustrator Svein Nyhus for "My Favorite War", a prospective animated documentary by Ilze Burkovska Jacobsen on her childhood in communist Latvia. The rough sketches here are drawn directly on a Cintiq, a graphic tablet with a screen (pen display), using Photoshop brushes to imitate pencil and black ink. An interesting first time experience.

Her er nye utkast til figurer og motiver til Ilze Burkowska Jacobsens planlagte «My Favorite War», en animert dokumentarfilm om oppveksten hennes i det kommunistiske Latvia.

Tegnefilmen er fortsatt bare i et foreløpig forprosjektstadium der ingenting er bestemt. Og jeg kan lite om hva som lar seg animere på en effektiv måte. Så jeg vingler stadig kreativt mellom grov, ekspressiv tusjteknikk og mer tradisjonell celleanimasjon med finere streker. Men i skissearbeidet nå tegna jeg for første gang direkte på et digitalt tegnebrett. Der forsøkte jeg å å etterlikne rask blyantstrek og kladding med tusjpensel. Det var interessant.

Tegnebrett eller papir?

Er det lettere å tegne på digitalbrett enn papir? Nei, det er det ikke. Men jeg ble overraskende fornøyd da jeg kobla en Cintiq, et stort tegnebrett med skjerm, til iMacen min og tegna med digitalpenn i Photoshop.

Ja, skjermresultatet likner veldig på en innskanna papiroriginal, selv om manuelle teknikker opplagt gir et rikere inntrykk. Men skjermbildene lar seg så lett redigere, jeg kan prøve og feile, flytte og forandre, legge på farger og effekter, og ikke minst angre. Dessuten er det praktisk å kunne skissere i ett Photosop-lag og reintegne strekene i et annet. Jeg slipper også å bruke tid på å skanne inn tegningene. Og det faller mer naturlig å tegne på et digitalbrett med innebygd skjerm, der kontakten med resultatet blir mer direkte (om enn ikke så nær som på et papir), sammenlikna med et brett uten.

Likevel mister jeg altså de rike variasjonsmulighetene, de fine nyansene, de fascinerende tilfeldighetene, den inspirerende lettvintheten og den gode materialfølelsen som ligger i tradisjonelle teknikker. Og ja, jeg får heller ingen enestående og unik papiroriginal. Men tegnebrett kan absolutt være et nyttig hjelpemiddel, i hvert fall som et tillegg til vanlig tegneutstyr, og særlig for profesjonelle tegnere som likevel skal levere eller presentere bilder digitalt. Hvis de har råd.

Så ja takk, begge deler. En kan ikke få alt på én gang, men både vinner og taper noe uansett hva en bestemmer seg for. Og forskjellig ting passer til forskjellig bruk, selvfølgelig: det raske, redigérbare og effektfulle i digitale verktøy eller det fysiske, varige og enda rikere i tradisjonelle.



Jeg må også legge til at det selvfølgelig krever øvelse og erfaring for å mestre en teknikk godt. Sjøl har jeg testa digitale tegneredskaper veldig lite, og hittil bare valgt Photoshop-brush-er som om digitalpennen er en vanlig blyant eller pensel. Det er bedre å prøve ut sakene friere, leke seg fram og utnytte mulighetene som ligger i alle tings spesielle kvaliteter – enten det er tradisjonelt håndverk eller digital trolldom. Da trenger en ikke å etterlikne den gamle virkeligheten, men kan lage en ny og egen. Forbildene skal inspirere, ikke begrense. Så viktigere enn all verdens tekniske tegneverktøy er nok å utnytte særegenheter og prøve seg fram, være seg sjøl, ta sjanser og våge. Og så handler det selvfølgelig om tegneferdigheter.

Tekniske tips

NB! En kan lage illustrasjoner ved hjelp av datautstyr på mange, mange måter. Her viser jeg bare noen av mine vrier. De passer slett ikke til alt.

Jeg bruker en enkel tegnehanske for at handa skal gli lettere på skjermen. Jeg har også bundet fast selve pennen til brettet med en hyssing for ikke å miste den i arbeidsrotet. Dessuten har jeg løfta iMacen opp på en liten kasse på bordet for å kunne se hele hovedskjermen selv om jeg vipper opp tegnebrettet som står foran. Jeg har i tillegg teipa fast en papplate med oppbretta kant fremst på brettet, der jeg kan legge tastaturet, nesten som om jeg har det i fanget.

Det er lett å vri skjermen på stativet og skyve den på bordet slik at jeg finner en god arbeidsstilling i forhold til tegneflata. Bildet kan også forstørres, forminskes og vris i Photoshop. Jeg har ellers stilt inn noen av sideknappene for å lette arbeidet, for eksempel angreknapp som går trinnvis bakover i historikken (⌥⌘Z).

Se også:
• Første prøvetegninger til «My Favorite War» 2011
• Figurtegninger til «My Favorite War» 2012
• Bokillustrasjoner tegna på tegneskjerm («Lars er stor», 2013)
• Bokillustrasjoner tegna på tegneskjerm («Hva sier reven?», 2013)
• Bokillustrasjoner tegna på tegneskjerm («Akvarium», 2014)

Kortfilmfestivalen 11.-16. juni 2013: Mini-utstilling av tegninger fra «Sinna Mann»

Summary in English: Mini-exhibition in Grimstad, Norway presenting art work from "Angry Man" (original Norwegian title "Sinna Mann", 2003), a picture book about domestic violence written by Gro Dahle, illustrated by Svein Nyhus and adapted into an animation by Anita Killi 2009. Also pictures showing steps in making the illustration for the book cover.

Under Kortfilmfestivalen i Grimstad i går fortalte Gro Dahle, Anita Killi og jeg om «Sinna Mann», en bildebok om familievold som ble gitt ut i 2003 og Anita filmatiserte i 2009. Under festivalen stiller jeg også ut noen av kollasjene fra boka i kulturhuset i byen. Presentasjonen blir arrangert i samarbeid med, og som en forsmak på, «Ibsen- og Hamsun-dagene», Sørlandets litteraturfestival 6.–11. august.




Bildene under er henta fra arbeidet med omslagsbildet i 2003. Først er noen få raske idéskisser, siden ulike prøveomslag. Nest sist er den ferdige forsida – og aller sist DVD-coveret med bilde fra filmen til Anita Killi der Boj-figuren er tegna etter hovedpersonen i «Verden har ingen hjørner», en annen av mine bøker.



Boka og filmen handler om et tabubelagt samfunnsproblem, og selv om de ikke har solgt spesielt godt, har begge fått uvanlig mye oppmerksomhet i Norge og utlandet. Likevel var gårsdagens foredrag første gang Gro, Anita og jeg møtte hverandre samtidig – i alle fall i faglig sammenheng. Og i år er det altså ti år siden boka kom ut og arbeidet med filmen begynte. Sånn er livet.

Se også:
• Negative rom og undertekst i forsidetegningen
• En smakebit av filmen «Sinna mann»
• Om arbeidet bak filmen