5. desember 2010

Årets forballspiller 2010 og «horror vacui»

Summary in English: New football illustration: An editorial cartoon of "local football players of the year" made by Svein Nyhus for a Norwegian newspaper 2010. Similar caricatures have been published every year since 1987. Original A3 size drawing is based on a detailed sketch, traced with grey pencils, then scanned and finally adjusted and coloured in photoshop. The detailed style without any empty spaces may resemble "horror vacui".

«Årets spiller 2010»

Som jeg har vist i et tidligere blogginnlegg, tegner jeg hver høst en stor karikaturtegning til Tønsbergs Blads kåring av de beste lokale fotballspillerne i ulike divisjoner. Tegningen blir både trykt i avisa og kopiert og ramma inn som gaver til vinnerne.

Også i årets avistegning har jeg forsøkt å lage morsomme og lettfattelige detaljer i en dekorativ stil. Ja, jeg bruker mye tid på å konstruere en nøyaktig overleggings- eller traceskisse der alt er plassert riktig. Denne skissa tegner jeg av med grå blyant til en originaltegning som jeg deretter skanner inn, bearbeider og fargelegger i photoshop. En kontrollert, men tidkrevende prosess.

For mange detaljer og for få rolige flater?

Fotballtegningen min ble nok litt overarbeida, i hvert fall overfylt og rotete, men den har også noen fordeler:

• Bildet er innholdsrikt og gir avisleserne mye å kikke på
• Motivet uttrykker aktivitet og vitalitet
• Karikaturportretter som ikke likner, blir kamuflert i og hjulpet av detaljer og forklarende tekster
• Oppdragsgiverne får mange streker for honoraret
• Tegningen ser dyrere og flottere ut som premie
• Jeg kan leke med former og linjer, en litt gammeldags tegnemåte og enkle effekter

Jeg har for øvrig et dobbelt forhold til detaljer; jeg liker både myldring og enkelhet, men føler at jeg har en sykelig uvane med å fylle alle tomrom og pauser med noe, enten det gjelder småting i en illustrasjon, ustoppelig prat eller rot rundt meg. I kunsten kan fenomenet visstnok kalles «horror vacui», «redsel for det tomme rom». Det er et morsomt trøsteord.

Se også:

Andre karikaturtegninger:
«Årets spiller» 2007 og 2009
«Årets spiller» 2011
«Sonja og Harald 1968» 2012
En liknende portrettegning 2013

Flere myldretegninger:
«Julebord» (1991, 2009)
«Grønn hybel» (1999)
«17. mai» (2006)
«Regnsommer» (2007)
«Skolestart« (2007)

Men mest imponerende:
Tvillingbror Egils suverene karikaturer!

4 kommentarer :

  1. Takk fot at du har en så fin blogg
    - for at du viser at du ikke er perfekt
    - for at du tar sjangser og gir ut en bok som ikke ble slik du hadde tenkt
    - for at du viser deg selv som et vanlig menneske, ærlig og avslappet med en snert av selvironi
    - for at du deler dine kunnskaper og erfaringer
    ...
    Det gjør at vi illustratørspirer føler vi også kan ha en sjangse i den store verden, og prestasjonsangsten blir til et mindre monster :)

    SvarSlett
  2. Nei, ingen er perfekt. Eller kanskje egentlig alle er det, i hvert fall gode nok. Illustrasjon er personlig og det er ikke ett fasitsvar, men mange ulike løsninger som kan være gode og best på sine måter.

    Lykke til med veksten!

    SvarSlett
  3. Og takk for at du skreiv det du skreiv. Det var hyggelig :)

    SvarSlett