26. april 2009
«Bildebokskolen» 17:
Negative rom og undertekst i en forsidetegning
Summary in English: Picture Book Class #17: In this article Norwegian illustrator Svein Nyhus writes about the front cover of "Sinna Mann" ("Angry Man"), a therapeutic picture book for children (and adults) about a boy witnessing domestic violence as his father turns into a violent monster. In the red picture below Nyhus show his early sketch for this cover, while the other pictures show the finished result (with titles in three languages). In the final illustration the illustrator replaced the monstrous character with the little boy's staring face, a rough background and rigid typography, disturbing elements that can trigger the imagination of the reader. This way the illustration benefits from "negative space" and may seem richer. The visual effect of the "masculine" letters in the Norwegian title is lost in the Swedish and Chinese versions though (the small pictures).
For å markere at bildeboka >«Sinna Mann» i disse dager blir utgitt på svensk, vil jeg i denne økta av bildebokskolen kommentere nettopp den boka. Innlegget her blir nokså navlebeskuende og teknisk, og passer bare for spesielt interesserte. Men det er kanskje du? Okei. Da vil jeg si noe om negative rom og undertekst som virkemidler i en fortelling eller i en tolkende, skjønnlitterær illustrasjon.
Negative rom vil si at noe du ikke ser direkte, likevel er til stede på en eller annen måte gjennom det som er eller skjer i det «positive», synlige rommet. Det samme gjelder undertekst, det vil si noe som ikke sies rett ut, men som antyder en dypere mening eller noe annet utenfor det enkeltordene forteller. Dette kan brukes for å vekke leserens assosiasjoner, fantasier og indre bilder - altså for å legge inn åpne muligheter som kan utvide historien istedenfor konkretiseringer som kanskje begrenser tolkninga og gjør historien flatere og mer banal. Under viser jeg et forsøk på å bruke dette trikset i en bildebokillustrasjon:
1. Da jeg skulle tegne forsida på «Sinna mann», som er en ganske rå bildebok om en voldelig pappa, ville jeg først lage et dramatisk og ekspressivt bilde av en monstermann. Jeg prøvde å forme det i rødt og svart som en stilisert mental figur, et slags tankebilde, litt i stil med symbolene og de språklige bildene i Gro Dahles tekst. Resultatet ser du i utkastet under. Jeg var tydelig inspirert av ekspresjonistisk plakatkunst fra mellomkrigstida. Ved å gi figurene nesten samme kroppstilling forsøkte jeg også å vise forbindelsen mellom far og sønn og at foreldrenes oppførsel kan danne mønster for barna.
2. Jeg valgte likevel til sist å fjerne hele pappafiguren og isteden sette barnet i fokus slik jeg viser i den ferdige bokforsida under. Der ser hovedpersonen på noe utenfor bildet, noe vi kanskje kan oppleve gjennom ham. Dermed blir barnet viktigere og rollen som «vitne til vold» tydeligere. Dessuten syntes jeg bokstavformene i tittelen «SINNA MANN» er harde, langbeinte og maskuline nok til å være sin egen illustrasjon. Klusset i bakgrunnen er ment å være «noe dramatisk», en ubestemmelig og samtidig konkret visualiering av en ubehagelig følelse. I ettertid har noen tolka disse blå-hvite bakgrunnsstrøkene som et iskledt kjempefjell, et ras eller snøskred. Og det er mer enn hva jeg tenkte på. Så da virker kanskje bildet som det skal, det vil si vekker leserens meddiktning og egen kreativitet som dermed overtar jobben for illustratøren.
Men som alltid mister jeg også noen kvaliteter når jeg velger noe annet.
Den nye forsideversjonen uten stor mann kom forresten bare en time før leveringsfristen utløp og alle andre tegninger var klare. Da hadde jeg holdt på i ukesvis og fortvilte den siste natta over en forsideillustrasjon jeg ikke syntes passa med resten av bildene og figurene i boka. Så jeg valgte den enkleste løsninga: jeg brukte den korte fristen som ressurs og arbeidsredskap, skar gjennom og fjerna hele problemet, nemlig den store pappafiguren. Så løp jeg til bussen for å levere illustrasjonene til forlaget i Oslo. Dermed ble det som det ble.
3. En kuriøs detalj for illustratørnerden: Det litt brutale uttrykket i den stivbeinte titteltypografien har blitt borte i oversettelsene som har kommet på svensk og kinesisk (bildene under). Den svenske tittelen inneholder runde, mildere bokstavformer som ødelegger den kantete, sinna effekten. Virkninga blir også borte på den taiwanesiske utgaven fra 2005. For øvrig antar jeg at det siste skrifttegnet i den kinesiske tittelen, altså den opp-og-ned-vendte V-en, må bety «mann». Det likner i hvertfall veldig på to buksebein. Det liker jeg.
.jpg)
Emneord:
Bildebokskolen
,
Illustrasjon
,
Oversettelser
,
Sinna Mann
Abonner på:
Legg inn kommentarer
(
Atom
)
Der lærte jeg noe – igjen.
SvarSlettJa, du kan få sagt det. Gleder meg til å se «Miriams heksehus» med dine ideer og tegninger! Kan vi legge ut bilder derfra, kanskje?
SvarSlettLiker streken din og innleggene dine er lærerike :-)
SvarSlettBra, Anita! Bloggen din er glad og fin! Takk for tipset om morsomme kameravinkler!
SvarSlettJeg er hverken illustratør eller kunstner, men en fan av deg og av Gro.
SvarSlett"Bak Mumme bor Moni" og "Verden har ingen hjørner" har jeg nylig lest for barna, og opplever at illustrasjonene gjør sterkt inntrykk på dem, fordi det er noe de kan kjenne seg igjen i. Tegningene viser det de føler.
visste ikke at du hadde blogg, men nå blir jeg å komme innom igjen.
Hilsen Smøla.
"...fordi det er noe de kan kjenne seg igjen i." Det var fint sagt. Så takk for det. Men jeg tror formidleren betyr enda mer enn boka. Altså du. Kikka på bloggen din. Hyggelig og trygg og koselig og fin. Ja, lykke til med livet og alt sammen, Kari!
SvarSlettDet er så interessant. Nå skriver jeg BA min om deres bok. Der undersøker jeg hvordan visuell grammatikk og tekst fungerer til å skape en mening og en enhet. :) Kjempe interessant at titellen er ikke så efektiv i oversettelsene. Det betyr at parateksten er en meningsbærende del av narrativ og uten den narrativ fungerer annerledes. Beklager at min norsk er så broken.
SvarSlettEnig. Forståelse og tolkninger avhenger av leserens kunnskap og subjektive opplevelse. Og alle biter i den visuelle og verbale fortellinga påvirker på sitt vis. Gro og jeg har selvsagt hatt egne meninger og tanker da vi lagde boka, men i skjønnlitteratur er det ingen riktige svar for opplevelser.
SvarSlettLykke til med oppgaven – som kanskje allerede er innlevert? Og god påske!