God jul og godt, nytt år!

Summary in English: Svein Nyhus wish you all a Merry Christmas and a Happy Creative New Year!

Håper alle får det kjempefint! Bruk det du har!

I 2012 blir to menn hundre år. Da blir det utstilling av bøker og bilder i Gyldendalhuset i Oslo.

Mer jul på bloggen:
• God jul 2009
• God jul 2010
• Julebord-tegninger 1991 og 2009

...og godt nytt år!
• Januar 2010
• Januar 2012

«Snill» i India

Summary in English: Norwegian children's picture book "What a Girl!" (original title "Snill", 2002) by writer Gro Dahle and illustrator Svein Nyhus was recently launched in India as part of World Girl-Child Picture Books Project; "Sheelu (the main character of the book) is a good girl, too good a girl. She does exactly what she is expected to do. And then one day she decides to be herself, and frees all the women in the family, trapped in the wall of tradition." The book is translated into both Hindi and English by Arundhati Deosthale with Mira B Laurantzon, with subsidies from NORLA (Norwegian literature abroad).

«Snill» utgitt i India
Nylig kom bildeboka «Snill» ut i India, både på hindi og engelsk. Selv om opplaget er lavt, fortjenesten minimal, illustrasjonene beskåret feil og boka et lite hefte uten stive permer, synes forfatteren og illustratøren dette er moro. Ekstra hyggelig er det at utgivelsen er del av et idealistisk prosjekt der bildebøker i skolene skal styrke jentenes selvtillit og stilling i samfunnet.

Arundhati Deosthale har oversatt, og NORLA, som hjelper til med å markedsføre og utgi norske bøker i utlandet, har gitt penger. De indiske utgavene koster 60 og 80 rupier, altså sju og ni kroner. Fint.

Engelsk oversettelse
Fin og imponerende er også tittelen «What A Girl!». Den er i alle fall ikke så forvirrende som «Snill», et ord som kan tolkes ironisk og misforstås av små barn; boka handler om ei jente som ikke bare er snill og stille, men altfor snill, ja, selvutslettende lydig og grei. Så det er fint at barn er snille, selvsagt, bare de ikke forsvinner helt. I tidligere prøveoversettelser til engelsk har «Snill» blitt «Nice» og «Gentle».

Hovedpersonen Lussi har forresten fått navnet Sheelu: «Sheelu is a good girl, too good a girl. She does exactly what she is expected to do. And then one day she decides to be herself, and frees all the women in the family, trapped in the wall of tradition.» En uvanlig oppklarende baksidetekst. Fint det også.

Det var ellers morsomt å sjekke oversettelsen der Lussi blir så høyrøsta at «du kan høre henne helt til Finland» og gjesper så høyt «at du kan se helt til Kina»; i India har det blitt til «all the way to Nepal» og «all the way to the Andamans». Et geografisk navnebytte skjedde også i den svenske oversettelsen av «God natt, natt»

Lansering
Bildene under er fra boklanseringa på en skole i India 13. desember 2011.



Tidligere utgaver
«Snill» kom første gang på norsk i 2002. Den har siden også blitt utgitt på svensk (i 2008), polsk og dansk (begge i 2011). Og for ordens skyld: Fargene på forsidebildene er likere enn på de små kopiene her.



Se også:
• NRKs reportasje om barnebokprosjektet i India
• Blogginnlegg og wikipedia om «Snill»
• Kjøp trykk fra «Snill»

«Bildebokskolen» 60: «Sånt som er» på svensk, kritiske bokomtaler, håndteksting og bokdesign

Summary in English: Picture Book Class #60: Lettering by hand. In children's picture book "Things That Are" ("Sånt som er", 2010) Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus has written all text by hand. The sketchy drawing technique is brush and ink with colouring in photoshop, an experiment to make a more lively and spontaneous expression. In the Danish and Swedish editons, however, the typography has been criticized for being too rough and sloppy, even ugly and unreadable for children. The illustrator agrees, and will try to choose differently the next time. He is learning by trial and error; art is playing and researching.

«Sånt som er» på svensk
I november kom «Sånt som er», ei bildebok jeg lagde i 2010, på svensk. Den handler om lille Eli som samler alt i kofferten sin, og er illustrert med tusjtegninger og plansjer med småskisser. Tegnestilen er ruskete og rask, ja, nesten barnslig enkel og sleivete. Jeg liker å eksperimentere med innhold og form, og her ville jeg prøve å skape mer liv, spontanitet og energi i bildeuttrykket enn i de overkontrollerte, skyggelagte blyanttegningene mine. Greit nok.

Eller?

For en svensk kritiker mener at innholdet er ok, men at skriftvalget i boka slett ikke er bra. Det samme gjorde en anmelder i Danmark da «Elis kuffert» kom ut der tidligere i høst. Javel, tenker jeg, og er enig. Typografien er rotete og vanskelig å lese.

Håndteksting
Å skrive eller tegne tekster for hånd virker ofte mer personlig enn å bruke trykte bokstaver og ferdige fonter. Skriftvalget mitt i «Sånt som er» var i alle fall et forsøk på å være fri og levende også i skriftbildet. Jeg ville gi boka et tydeligere særpreg og skape en visuell helhet ved å tegne alt. Men å utforme bokstaver krever kunstnerisk snert og formmessig konsentrasjon; bøker og illustrasjon handler om kommunikasjon, og en uleselig eller stygg skrift kan forstyrre og ødelegge opplevelsen.

Både den svenske og danske designeren har gjort så godt de har klart. De har etterlikna min slurvete, «personlige» skriveskrift, men resultatet har nok blitt for likegyldig. Bokstavene er ikke uforståelige, men den håndverksmessige utførelsen er slapp og ufokusert. Så jeg må skjerpe meg neste gang. Jeg må skrive penere, strammere, med flyt og fasthet, og kanskje bruke minuskler. De skal være lettere å lese.



Vær konsentrert og sjekk alt!
Stringens og detaljkontroll må altså også gjelde design og typografi, ikke bare tekst og illustrasjoner. For alt er selvsagt viktig for helhetsinntrykket, og ei bok er også et objekt og en materiell kunstopplevelse. Problemet er at jeg ofte er så sliten etter å ha lagd ferdig alle bildene til ei bok, at jeg ikke bryr meg om å dobbeltsjekke at ting er på plass og i orden - for eksempel at papiret vil passe til illustrasjonsteknikken og omslaget får riktig overflate. Litt dumt. Jeg burde være mer kvalitetsbevisst og følge med inntil det siste. «Sånt som er» hadde virka mer spesiell og gjennomført også som grafisk gjenstand hvis permen var matt og ikke blank, hvis omslaget var av grå bokpapp, kanskje, og det var sjirtingbind på ryggen. Tjukkere og mattere papir inni kunne også ha gitt en mer stofflig materialfølelse. Og skriften skulle altså ha vært ryddigere.

Ja, ja, jeg lærer. Jeg prøver og feiler og prøver igjen. Dessuten: kunst = forskning + lek. Så jeg får forske og leke videre. Og trøste meg med positive omtaler - som den til høyre, fra Dagens Nyheters «julklappstips» 18. desember 2011, og denne fra Svenska Dagbladet. En anmeldelse fra Expressen advarer mot at boka er beregnende og pretensiøs og vil snik-kristne barneleseren, men også at den er feministisk og avantgardistisk. Godt sett, selv om jeg nok ikke prøver å frelse noen.

PS. Ifølge illustratør- og designerorganisasjonen Grafill og bokarrangementet «Årets vakreste bøker» «begynner det alltid med et førsteinntrykk». En vakker bok er «et stykke håndverk utøvd med presisjon» der det handler om «estetikk, design, illustrasjon, typografi, omslag, billedspråk, fargevalg, struktur, helhet, materialbruk, papirkvalitet, tyngde, tekstur, taktil opplevelse». Det skal jeg huske på.

Årets spiller 2011 - samme tegning to ganger

Summary in English: The same illustration made twice For several years illustrator Svein Nyhus has made an editorial cartoon of the "the best local footballplayers of the year" for a small newspaper in Tønsberg, Norway. This November he made a new triple caricature with details and decor in his own horror vacui style with twisted, exaggerated forms, cartoon like lines and old fashioned decor elements: 1. Detailed sketches and the finished drawing in A3 format traced with grey HB pencil using a light table; 2. Digital colouring in Photoshop. 3. The finished illustration. Because of a misunderstanding, however, Svein later had to add a fourth portrait into the drawing. So he repeated the time consuming process and made the illustration once more: 4. New tracing sketch (made reversed to more easily control balance in shapes); 5. Tracing the detailed sketch onto a A3 paper using a thick, short HB pencil and drawing gloves.6. The new illustration with photoshop colours and now four persons. Previous "Players of the year" are seen here and here.

Hver høst tegner jeg en stor karikaturtegning til Tønsbergs Blad av «årets spiller» i ulike divisjoner i distriktets lokalfotball. Her viser jeg hvordan jeg i år måtte tegne samme tegning to ganger på grunn av en uklar beskjed. Litt dumt, litt lærerikt, veldig tidkrevende. All tegning er utført med tjukk HB-blyant.

«Årets spiller 2011» - første versjon

1. Bakgrunnsbilder (1a), skisser i A4 (1b) og forstørra
overleggingsskisse og reintegna original i A3 (1c)
på lysbordet

1a. Bakgrunnsbilder og stikkord som grunnlag for tegnearbeidet.
1b. Blyantskisser og nøyaktig traceskisse (overleggingstegning) i A4-format
1c. Kopimaskinkopi av trace-skissa i A3-format (bak den ferdige tegningen) og ferdig papiroriginal (oppå), tegna av ved hjelp av lysbord.

2. Tegningen skannes inn og fargelegges i Photoshop

2. Retusjering i Photoshop. Jeg skanner inn den grå blyanttegningen på A3-skanneren min og fargelegger motivet på datamaskinen. Blyantstrekene får farge ved hjelp av penselverktøyet («brush») innstilt som «soft light» (her har jeg spraya partier med brunt). Fargeflatene bak blir tegna med digital penn i et eget lag.

3. Ferdig blyanttegning som er fargelagt digitalt
(med tre figurer)

3.Ferdig avistegning. Blyantoriginalen er fargelagt digitalt.

Illustrasjonen gjengis som en helside i papiravisa og gis som gave til vinnerne; tegningen printes ut, rammes inn og overrekkes sammen med et gravert sølvkrus til hver spiller.


«Årets spiller 2011» - ny versjon med fire personer

Jeg sendte fornøyd over tegningen til avisa, men fikk straks beskjed om at jeg hadde fått feil opplysninger av redaksjonen. Det skulle være enda en vinner med på bildet, en tøffing fra 4. divisjon. Jeg ble derfor pent nødt til å tegne alt på nytt. Det krevde nesten to arbeidsdager ekstra, så timebetalinga og lønnsomheten ble dårlig, men oppdraget ga meg god mengdetrening. Bildene under viser detaljer fra arbeidet med den nye versjonen med fire personer:

4. Ny overleggingsskisse med fire figurer

4. Ny traceskisse (overleggingstegning). Jeg legger en kopi av den første versjonen bakfram oppå lysbordet og tegner en ny traceskisse speilvendt på grunnlag av den. Når motivet er speilvendt, blir det lettere å oppdage skeivheter og ubalanse i detaljene når jeg etterpå tegner av bildet rettvendt. (Passeren øverst ble brukt til en nesten umerkelig sirkelflate bak motivet.)

5. Jeg tegner med tjukk HB-blyant på vanlig
kopieringspapir (legger over skissa på lysbordet)

5. Jeg forstørrer traceskissa på kopimaskinen og rettvender motivet ved å legge papiret bakfram på lysbordet. Dermed kan jeg reintegne det nye bildet strek for strek over på et A3-ark. Hvis jeg tegner feil, visker jeg ut og prøver på nytt. Svake spor etter den gamle streken kan gjøre tegningen mer levende.

Legg merke til at jeg bruker tegnehansker for ikke å fette til papiret, og at jeg holder yndlingsblyanten min, en tjukk, kort, grå HB-blyant for nybegynnere, på en spesiell måte inni handa for å få den rette krafta og slengen i streken.

6. Ny blyanttegning som er fargelagt digitalt
(med fire figurer)

6. Ny avistegning med fire portretter.

I denne illustrasjonen har jeg forsøkt å kombinere et virvar av energisk aktivitet og snill dekor med vridde, brukne former og svungne linjer. De stramme, plagsomt tynne tegneseriekonturene har jeg blanda med løsere streker for å forene kluss og kontroll. Ikke noe av dette er særlig originalt; uttrykket minner om tradisjonelle vittighetstegninger, og både myldrestilen og de fleste detaljene har jeg brukt mange ganger før. Ja, de årvisse tegningene til «Årets spiller» har blitt variasjoner over et tema, en liten lek for å se hva som kan skje hvis jeg kopierer meg sjøl, driver innavl på én bildestil og ett motiv, istedenfor å eksperimentere med noe nytt. Men neste gang bør jeg kanskje gjøre tegningen rikere med mykere grånyanser, noen mørke tyngdepunkt og bredere konturer.

Arbeidet tok frustrerende lang tid, særlig å konstruere en nøyaktig overleggings-tegning og å fargelegge presist med digital penn. Samtidig var det moro å ha mulighet og råd til å sitte lenge med noe, gjøre seg ordentlig ferdig, uten ambisjon om å lage dypsindig kunst, bare et pent bilde og enkel moro.

Se også:
• «Årets spiller» 2007 og 2009
• «Årets spiller 2010»
Andre myldretegninger:
• «Julebord» (1991, 2009)
• «17. mai» (2006)
• «Regnsommer» (2007)

«Den grådige ungen» er her!

Summary in English: Norwegian Gro Dahle's and Svein Nyhus' picture book "The Greedy Kid" ("Den grådige ungen", 1997/2011) has been released in a fresh reprint this November. The painting under is from a primary school in Skien, Norway and inspired by the book cover.

I anledning av at Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebok «Den grådige ungen» fra 1997 har blitt gitt ut på nytt, viser vi et veggmaleri fra Åfoss skole i Skien, fotografert i 2010. Motivet er direkte inspirert av hovedpersonen i boka og viser skolens grunnverdier som formanende utrop i det grådige gapet. Illustratøren synes det er gøy at noen har kopiert figuren hans. Og han er imponert over forenklinga.



Ungen er ute. Og ungen er sulten!

Se også:
• «Den grådige ungen» i ny utgave

Én mann i Warszawa

Summary in English : Svein Nyhus, Norwegian illustrator and writer of children's books, recently visited Warsaw with lectures and workshops as part of a series of arrangements focusing on taboos in children's culture. Three of his and wife Gro Dahle's picture books have been published in Polish: "Tato!" (2008), "Włosy mamy" (2010) and "Grzeczna" (2011).



Nylig besøkte jeg Warszawa i forbindelse med en serie arrangementer om tabuer i barnekunsten. Der snakka jeg om noen av Gro Dahles og mine bildebøker, jeg deltok med bilder på en liten utstilling, tegna og fortalte for barn og møtte journalister, blant annet i selveste Radio Trójka og i polsk kulturfjernsyn. Det var en uvanlig hyggelig og begivenhetsrik tur – selv om jeg ikke alltid klarte å improvisere like presist og klokt som jeg skulle ønske.

Det første bildet under er tatt en kald novembernatt 2011 foran byens kulturpalass i Stalin-gotikk og heroisk realisme. Under er glimt fra møter med blide barn, blant annet fra barnebokhandelen Badet (to små filmer ser du her og her.)



Hovedtema for foredragsrekka i Polen var tabuer i barnekulturen, ikke minst i moderne barnebøker. Ekspertene som diskuterte dette, så ut til å mene at det meste, ja, egentlig alt i livet, kan fortelles til barn, det gjelder bare å gjøre det på den riktige måten. Det handler altså om form. Det var vel også enighet om at mange i det kulturkonservative og katolske Polen er mer engstelige for problemorientert innhold enn mer frigjorte og likestilte skandinaver. Ja, noen hevdet tilogmed at barnebøker kan brukes til å forandre og forbedre samfunnet. Andre at kunsten må være fullstendig fri og åpen. Ja, kanskje det?

Hittil har tre av bildebøkene jeg har illustrert, kommet på polsk: «Pappa!» (1998, «Tato!», 2008), «Håret til mamma» (2007, «Włosy mamy», 2010) og «Snill» (2002, «Grzeczna», 2011).



Selv om forleggere og redaktører er gode hjelpere, blir oversettelser sjelden big business. Som oftest er utenlandske bokutgivelser isteden bare kulturutveksling og hyggelig oppmuntring, gjerne delvis finansiert av offentlig støtte. Og det er jo fint nok. EneDueRabe, det lille polske forlaget vårt som holder til i Gdańsk og har en halv assistent i hovedstaden, hadde for øvrig et interessant spesialtilbud under Polen-besøket mitt: tre bildebøker, gratis tilsendt i posten, var til salgs for under nitti kroner. Til sammenlikning koster en vanlig bildebok i Norge 250 kroner. Ja, ja.

Se også:
• En mann i Gdansk 2008
• «Håret til Mamma», «Pappa!» og «Snill» på polsk
• Blogginnlegg om alvorlige temaer i barnebøker

En grundig bokanmeldelse (og to korte)

Summary in English: A Norwegian book review on "Lars danser" ("Lars dances", 2011) and "Lars er Lars" ("Lars is Lars", 2011), picture books for small children by Svein Nyhus.

Barnebokkritikk.no, et nettsted for «seriøs og kvalifisert kritikk av norske barnebøker», anmeldte for kort tid siden de enkle småbarnsbøkene «Lars er Lars» og «Lars danser» av Svein Nyhus. Sjelden har han opplevd at en kritiker har sett og forstått bøkene så klart som her: «Lars er Lars handler om å oppdage seg selv. Boka legger opp til både underholdning, aktivitet, læring – og undring. Også Lars danser uttrykker en grunnleggende fascinasjon for kroppen. Boka handler om å ta plass, om fantasi og om glede. Dansen hans er grenseoverskridende.» Sånt liker forfatteren.

Under er også en omtale fra Dagbladet 25. november 2011 (og til høyre en oppfølger lille julaften). Det er hyggelig å lese at barn blir inspirert eller liker noe, men viktig å minne om at de er enkeltindivider og like forskjellige fra hverandre som voksne når det gjelder følelser og tanker.



Se også:
• Ulike bokomtaler (av «Sinna mann»)
• Overraskende leseranmeldelse (av «Sinna mann»)

«Roy» som teater i Sverige (og litt om tegningene i boka)

Summary in English: A poster for a Swedish theater version of picture book "Roy" ("Roy", 2008) by Norwegian author Gro Dahle and illustrator Svein Nyhus. The designer used an illustration from the book for the poster. While the line in the original sketch runs free and easy, the finished original is somewhat stiffer, though much richer. Both drawings are made with pencils. The book illustrations were edited in Photoshop as digital collages. The book is about a dead dog.

Høsten 2011 lagde Teater 23 i Malmø i Sverige en teaterversjon av bildeboka «Roy» som Gro og jeg utga i 2008. Den handler om en gutt som savner den døde hunden sin Roy.

Som illustratør synes jeg det er gøy å se hvordan designeren har forandra breddetegningen fra boka for å passe inn på den høye plakaten. Og også at han eller hun har tegna et tre i min stil. Oppsetninga fikk forresten god kritikk. Det var jo hyggelig.

De to neste bildene viser illustrasjonen i boka; først strekutkastet der motivet og teksten er plassert på sidene, deretter den ferdige fargeillustrasjonen.



Streken og uttrykket i den raske blyantskissa er ledigere enn i den forseggjorte fargetegningen. Men fargetegningen, som er satt sammen av biter, inneholder mer, både for øyet og tankene. Neste gang får jeg prøve å få til begge deler i ett og samme bilde: være ledig og lett, rik og raus. Et ok ideal egentlig.

Tegneteknikken i de ferdige illustrasjonene er HB-blyant på kalkerpapir, diverse papirklipp og malte bakgrunnsark som er satt sammen, bearbeida og fargelagt som en digital kollasj i photoshop. Her er et par illustrasjoner til fra «Roy»:





Se også:
• Blogginnlegg og forlaget om «Roy»
• Svensk teaterversjon av bildeboka «Snill» 2009
• «Snill», «Sinna mann» og «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet» som norsk figurteater

Aller siste: To menn i Vestfold!

Summary in English: A short interview with Norwegian illustrators Svein and Egil Nyhus on local TV November 2011.

Ungdommelige TV Vestfold har nylig offentliggjort dette avslørende dobbeltportrettet av kunstnergeniene Svein og Egil Nyhus i forbindelse med deres suksessturné under Litteraturuka i Vestfold 2011. Vi sier bare: to menn er dobbelt så mange og dobbelt så gøy!

Under er avisomtaler fra Tønsbergs Blad og Gjengangeren, lokalaviser i nettopp Vestfold.

Siste: To menn på Vestlandet!

Summary in English: Norwegian illustrators and twin brothers Svein and Egil Nyhus feasting on a sheep's head in Haugesund, Norway.

Då to menn vitja Haugesund nyleg, gnagde dei i seg kvart sitt halve hovud etter kveldens framsyningar. Synd dei ikkje fekk med seg hjernen. Han hadde dei trengt.



Passande bonus:
Ulv i saueklede frå «Esops fablar» 2007.
Fleire tvetydige luringar kan du sjå her og her.


Sjå òg
• To menn et meir tre år seinare