Hver høst tegner jeg en stor karikaturtegning til Tønsbergs Blad av «årets spiller» i ulike divisjoner i distriktets lokalfotball. Her viser jeg hvordan jeg i år måtte tegne samme tegning to ganger på grunn av en uklar beskjed. Litt dumt, litt lærerikt, veldig tidkrevende. All tegning er utført med tjukk HB-blyant.
«Årets spiller 2011» - første versjon
1. Bakgrunnsbilder (1a), skisser i A4 (1b) og forstørra overleggingsskisse og reintegna original i A3 (1c) på lysbordet |
1b. Blyantskisser og nøyaktig traceskisse (overleggingstegning) i A4-format
1c. Kopimaskinkopi av trace-skissa i A3-format (bak den ferdige tegningen) og ferdig papiroriginal (oppå), tegna av ved hjelp av lysbord.
2. Tegningen skannes inn og fargelegges i Photoshop |
3. Ferdig blyanttegning som er fargelagt digitalt (med tre figurer) |
Illustrasjonen gjengis som en helside i papiravisa og gis som gave til vinnerne; tegningen printes ut, rammes inn og overrekkes sammen med et gravert sølvkrus til hver spiller.
«Årets spiller 2011» - ny versjon med fire personer
Jeg sendte fornøyd over tegningen til avisa, men fikk straks beskjed om at jeg hadde fått feil opplysninger av redaksjonen. Det skulle være enda en vinner med på bildet, en tøffing fra 4. divisjon. Jeg ble derfor pent nødt til å tegne alt på nytt. Det krevde nesten to arbeidsdager ekstra, så timebetalinga og lønnsomheten ble dårlig, men oppdraget ga meg god mengdetrening. Bildene under viser detaljer fra arbeidet med den nye versjonen med fire personer:
4. Ny overleggingsskisse med fire figurer |
5. Jeg tegner med tjukk HB-blyant på vanlig kopieringspapir (legger over skissa på lysbordet) |
Legg merke til at jeg bruker tegnehansker for ikke å fette til papiret, og at jeg holder yndlingsblyanten min, en tjukk, kort, grå HB-blyant for nybegynnere, på en spesiell måte inni handa for å få den rette krafta og slengen i streken.
6. Ny blyanttegning som er fargelagt digitalt (med fire figurer) |
I denne illustrasjonen har jeg forsøkt å kombinere et virvar av energisk aktivitet og snill dekor med vridde, brukne former og svungne linjer. De stramme, plagsomt tynne tegneseriekonturene har jeg blanda med løsere streker for å forene kluss og kontroll. Ikke noe av dette er særlig originalt; uttrykket minner om tradisjonelle vittighetstegninger, og både myldrestilen og de fleste detaljene har jeg brukt mange ganger før. Ja, de årvisse tegningene til «Årets spiller» har blitt variasjoner over et tema, en liten lek for å se hva som kan skje hvis jeg kopierer meg sjøl, driver innavl på én bildestil og ett motiv, istedenfor å eksperimentere med noe nytt. Men neste gang bør jeg kanskje gjøre tegningen rikere med mykere grånyanser, noen mørke tyngdepunkt og bredere konturer.
Arbeidet tok frustrerende lang tid, særlig å konstruere en nøyaktig overleggings-tegning og å fargelegge presist med digital penn. Samtidig var det moro å ha mulighet og råd til å sitte lenge med noe, gjøre seg ordentlig ferdig, uten ambisjon om å lage dypsindig kunst, bare et pent bilde og enkel moro.
Se også:
• «Årets spiller» 2007 og 2009
• «Årets spiller 2010»
Andre myldretegninger:
• «Julebord» (1991, 2009)
• «17. mai» (2006)
• «Regnsommer» (2007)
Hurra for tips og superinspirerende tegninger! Ha en super helg :):) ajjabajjas
SvarSlettHåper helgen din også blir super. Og livet, selvsagt!
SvarSlett