KUNSTTRYKK TIL SALGS
PRINTS FOR SALE

16. desember 2022

Oppdaterte elevfigurer og visualiserte ord

Summary in English: Illustrations by Svein Nyhus for the Norwegian Centre for Reading Education and Research. Digital cut-out drawings made in Photoshop by using a Cintiq graphic tablet.


Flere ganger har jeg fått mulighet til å illustrere samme motiv på nytt. I fjor tegna jeg for eksempel mange småfigurer for Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger til et hefte for lærere om «veileda lesing». Nå oppdaterte jeg motivene med litt eldre elever for lærere på mellom- og ungdomstrinnet.


Jeg lagde også illustrasjoner av enkeltord i samme stil. Her forandra jeg litt på bokstavene for å visualisere begrepene. Det var gøy.

Som forrige gang er det vignetter med blide barne- og ungdomslesere i farger inspirert av trafikklys. Bildene er tegna med digitalpenn og tegneskjerm (Cintiq) direkte i Photoshop. Dette er utklippsillustrasjoner, løse biter uten bakgrunn, som designeren kan speilvende, skalere og bruke som det passer. Jeg har prøvd å forenkle og forfine formene, lage tydelige silhuetter og kombinere ruskestrek og presis kontur for å gjøre uttrykket rikere.



Flere utklippsfigurer:

«Veileda lesing» – illustrasjoner av barn og bøker 2021
Guttefigurer i «Steder å tisse» 2021
Figurer til Vestfold fylkeskommune 2018
Tjøme-vignetter 2015
Barnehagebarn 2015
Nitetzsche 2015

29. oktober 2022

Ser du ansiktene?

Summary in English: Picture Book Class #88: More details from "Don't!" (Norwegian title: "Ikke!"), a 2022 picture book by Gro Dahle and Svein Nyhus: Shapes and lines looking like faces with eyes and mouths. All illustrations are made in Photoshop using a Cintiq graphic tablet (pen display).

Gro Dahle/Svein Nyhus: «Ikke!» (2022)
Illustrasjonene er tegna på en skjerm.
© Svein Nyhus
Bildebokskolen nummer 88: Om fortellinger, fantasi og form – og figurer i tilfeldige flekker (pareidoli)

I bildeboka «Ikke!», som kom i oktober 2022, leker jeg med former og streker. Jeg har blant annet tegna inn detaljer som likner på ansikter. Her skriver jeg om forestillingsevnen og kraften i fantasi og fortellinger. Klikk på bildene for å se dem større.

Mennesker er kreative. Veldig kreative. Vi lager ting vi trenger, men også historier og bilder, oftest uten å være klar over det. Sansene oppfatter bare en liten del av virkeligheten, men hjernen fyller automatisk på med resten. Det kan for eksempel være alt det øyet ikke ser, men som vi kan forestille oss likevel: horisonten som er skjult bak det som står foran, melka i et lukket kjøleskap, eller fuglekassa i treet lenge før vi har sagd og snekra og hengt den opp. Kreativiteten skaper drømmer og planer – og med livlig fantasi kan vi forestille oss farer og dermed unngå dem.

Ser du «ansiktet» i klærne?
Forestillingsevnen og oppfinnsomhete gjør antydninger og hemmeligheter til motorer i tekster og illustrasjoner. Den som leser og ser, blir nysgjerrig og begynner å lure, ofte uten å tenke på det. Hjernen søker som vanlig etter det den kjenner fra før. Den gjetter og foreslår, rydder i kaos og fyller ut tomrom og mangler. Derfor forteller ord og bilder mer når de ikke avslører alt, men overlater noe til publikums fantasi.

Flere sier vi dikter historier for å skape mening. Vi trenger trygg grunn under føttene. Vi vil forstå. Og finner vi ikke svar, finner vi på. Ja, vi ser systemer og sammenhenger, betydning og beskjeder selv i tilfeldigheter. Vi finner mening i det meningsløse. Dette kreative blikket, som noen kaller pareidoli eller apofeni, gjør at vi for eksempel ser øyne og munner i flekker og former. For vi er rågode til å oppdage ansikter – og avlese dem lynraskt. Det er nyttig når vi må reagere på farer fortere enn vi rekker å tenke.

Andre har sagt at mennesker elsker fortellinger fordi det har vært en fordel i utviklingshistorien. Menneskedyret fant vel ut at det var lettere å overleve i grupper enn aleine, og da var det smart å utvikle språk for å dele erfaringer og løfte i flokk. Det var mye å mestre, og så ble det livsviktig med historier. De som likte å høre etter, jobba bedre sammen og lærte flere nyttige råd enn de uinteresserte. Fortellerne og lytterne overlevde vanskelige vilkår, fikk barn og førte fortellergleden og fantasien videre til etterkommerne. Kanskje.

Noen mener også at fortellingene er selve grunnlaget for alt menneskene har fått til. Forestillingsevnen er vår superkraft. Vi kan lage en kunstig virkelighet som oppleves som ekte og viktig for mange. Fortellingene om verden blir inspirasjon for fellesskapet. Historiene vekker forestillinger og følelser som får samfunnet til å samarbeide og godta grunnlover og guder og alt vi ikke kan se, men tror på likevel. For menneskene kan se det usynlige. Og fortelle om det. Det kan ingen andre intelligente flokkdyr.

I «ikke!» er det former og flekker som minner om øyne og munner.


Illustrasjoner som formidler og fortolker

Illustrasjoner skal formidle et budskap. De skal forklare og forsterke et meningsinnhold, og ofte også forskjønne og fortolke det. I en bildebok må illustratøren oversette forfatterens tekst til sitt eget språk, nemlig bilder. Sånn blir illustratøren en visuell medforfatter som former sine visjoner av teksten. Bildene beriker og utvider teksten, men tolkningen begrenser den også. Uansett blir historien og opplevelsen til når ordene fra forfatteren, bildene til illustratøren – og innlevelsen hos leseren – møter hverandre og smelter sammen.

Lyktene foran på biler kan likne på øyne.
Illustrasjonene her viser mine forslag til karakterer og miljøer. I tillegg tegner jeg småting som spor etter sidefortellinger. Jeg vil uttrykke meg både forståelig og litt uforståelig, gjøre motiver og figurer gjenkjennelige, men også litt originale og annerledes. For eksempel liker jeg å vise begge armer og bein på samme kropp, og portretter i klar profil eller rett forfra, men vrir og vrenger på størrelser og former. Litt rare, men tydelige figurer kombinert med småkryptiske detaljer kan åpne opp for andres syn og dermed gjøre boka rikere.

Form og ideer kan forstyrre flyten om de blir altfor tydelige. Når fiffige påfunn tar all oppmerksomhet, avsporer fortellinga. Ansiktsformene her er ikke viktige, de skal bare være små tilleggsopplevelser som kanskje åpner blikket for andre ting. Jeg forsøkte derfor å gjøre dem mindre synlige.

Vel, ingen trenger egentlig å se og forstå det forfatteren og illustratøren har tenkt og ment. Opplevelser er alltid individuelle, enten det gjelder mat, musikk eller malerier. Og i kunst og kultur fins det ingen fasit med klare svar om rett og galt. Det er bare mange måter og muligheter, ulike effekter og virkninger. Så spørs det hva kunstnerne og håndverkerne ønsker å oppnå.

Besjeling

Mange barn er opptatt av besjeling, at døde ting får liv og personlighet. Ja, vi er sosiale vesener, og alt levende lokker. De store vil nok føle at øynene kan gjøre detaljene ufarlige og morsomme, mens de minste, som opplever verden mer gåtefull og magisk, kanskje synes det blir skummelt.

Sjøl ville jeg at ansiktet på veien skulle være truende, mens øynene på farene i det andre motivet skulle gjøre bildet mindre skremmende og gi liv til kjedelige gjenstander. Andre ser kanskje noe annet.

«Øynene» og «tennene» gjør veien farligere, «smilet» på traileren gjør den vennligere.
Ansiktsformene blir skjulte tilleggsopplevelser for dem som ser etter.
© Svein Nyhus 2022


Det tok lang tid å forenkle gjenstandene rundt og tegne «øyne» på dem.
Uttrykket blir veldig kontrollert, men detaljene vekker følelser.
© Svein Nyhus 2022


Besjeling i «Sånt som er»:
«Sånt som hjelper til».
(2010)
Se også

Hvorfor har vi fantasi?
Mer formlek i «Ikke!»
Hemmeligheter og antydninger i «Verden har ingen hjørner»
En fantasieggende flekk i «Snill»
Antydninger og meddiktning i «Sånt som er»

17. oktober 2022

Bildebokskolen 87
Små og store bøker

Summary in English: Picture Book Class #87: Two editions in Spanish of Svein Nyhus's "Let's Play!" (Norwegian: "Skal vi leke?", 2016) show the effect of book sizes: The publishing company Niño Editor in Argentina released an oversized version in 2018 and a smaller one in 2021, twice making the book more interesting just by changing the format. The editor's note on this simple "touch screen book" reads: "Can a book be more fun than a screen? Let's Play is a fresh offshoot of Scandinavian pedagogical thinking. A response from the analog world to the digital world."

Svein Nyhus: «Skal vi leke?» (2016)
Bildebokskolen nummer 87: Størrelser og sideformater

«Skal vi leke?» fra 2016 er en superenkel pekebok for de minste barna. Der leker jeg med papirboka som fysisk gjenstand. Jeg vil aktivisere sanser og kropp, gjøre boka og hovedpersonen levende og forsterke fellesskapet i lesestunden.

Boka har siden kommet i en stor og en liten utgave. Her skriver jeg om størrelsen på bøker.



Den norske originalboka måler 18 x 25 cm. Niños spanske «¿Jugamos?»
kom i størrelsen 24 x 34 cm i 2018, og i en kvadratisk variant på
15 x 15 cm i 2021. Den store boka omslutter barnet, den lille er hendig.
I 2018 kom «Skal vi leke?» ut på spansk. Barnebokforlaget Niño Editor i Argentina valgte å lage sin «¿Jugamos?» mye større enn min opprinnelige norske. Ekstra interessant ble det da forlaget i 2021 kom med en mye mindre, kvadratisk bruksbok med solid papir og runde bladhjørner. Sånne grep vitner om et kreativt og handlekraftig forlag. Så takk for det!

Det var også gøy å lese den utenlandske reklamen: «Kan en bok være mer underholdende enn en skjerm? «Skal vi leke?» er et friskt uttrykk for skandinavisk pedagogikk. Den analoge verdens reaksjon på den digitale.»

«Her er det plass til en finger.»
Bøker må være praktiske i bruk. De må ikke være for store å bla i og for tunge å bære, eller for vanskelige å lese på senga. De må heller ikke være for små om flere skal se samtidig. Og boka blir selvsagt dobbelt så stor når noen bretter oppslagene (dobbeltsidene) helt ut.

En kjempestor bok kan omfavne og oppsluke leserne. De kan gå inn i opplevelsen og synke ned i illustrasjonene, enten det er et mylder av detaljer å studere på, eller store figurer og enkle former som kommer nærmere og blir en del av virkeligheten her og nå.

En liten bok oppfattes som stillere, og kan virke søt. Små formater er også hendigere, de er lettere å bla i for små fingre og korte armer, og de tar liten plass i vesker og på nattbord.

Også «Pappa!» og «Verden har ingen hjørner!» har kommet i små utgaver.
Det lille formatet ble litt trangt for den kjempestore faren,
men passa perfekt til en filosofisk samtalebok.
Størrelser og formater kan også formidle innhold og budskap. Store bøker passer til store motiver og temaer, små til små. Stående høydeformater er oppreiste, oppegående, dynamiske og aktive, mens liggende breddeformater er roligere.

En brei, horisontal bildebok kan forsterke leseretningen, tempoet i sideskiftene og framdriften, for eksempel i en reisefortelling. Ekstreme høydeformater kan egne seg til innhold der vertikale bevegelser er viktige, for eksempel historier om voksende skyskrapere eller å falle ned fra månen. Et kvadratisk format er mer nøytralt og retningsløst. Det passer til konsentrasjon om selvstendige enkeltoppslag, til punktvise ideer og dikt uten en historie som fortsetter på neste side.

En annen vri er selvsagt å bryte forventninger og kombinere kontraster. For eksempel å lage et gigantisk verk om en prikk eller en knøttliten bok om universet.

Hvis proporsjonene i en ny utgave endres, altså når forholdet mellom høyde og bredde forandrer seg, må designeren også justere layouten. Slik det argentinske forlaget nesten umerkelig har gjort med den lille «¿Jugamos?».

I digitale medier har illustratøren ingen kontroll over hvor store eller små bildene blir. Spaltebredder og bildestørrelser tilpasser seg automatisk ulike skjermer og visningsvinduer, og gjengivelsene kan variere veldig. Men mange e-bøker, og alle PDF-er, beholder sideproporsjonene for å unngå beskjæringer og kutt i motivene.

På papir er kontrollen annerledes. Papirboka er konkret og uforanderlig, den er en ting i tilværelsen, en trofast venn og en skattekiste du kan holde fast i, åpne opp og spare på, ikke bare et digitalt vindu mot en flyktig verden som farer forbi så lenge du har strøm.

I Klassekampen 16. oktober 2022 sammenlikner Karin Haugen «Skal vi leke?» med
Hervé Tullets bildebøker. Det har hun gjort før.


Se også:
Mer om «Skal vi leke?»
Om boktyper og formater (på engelsk)
Annen boklek:
Å leke gjemsel med pekeboka «Lars er Lars»
Å stimulere språket med «Lars er ikke»
Å bruke «Jeg!» og andre bildebøker i barnehagen
Andre bøker i grov tusjteknikk:
«God natt, natt» (2009)
«Sånt som er» (2010)
«Blekkspruten» (2016)

4. oktober 2022

Formlek og dyr i «Ikke!»
Katter og kryp

Summary in English: Stylized drawings of animals from "Don't!" (Norwegian title: "Ikke!"), a 2022 picture book by Gro Dahle and Svein Nyhus. The illustrations are made entirely in Photoshop using a Cintiq graphic tablet (pen display). (All blog posts about animal illustration are here.)

Gro Dahle/Svein Nyhus: «Ikke!» (2022)
© Svein Nyhus
I oktober 2022 kommer «Ikke!», en ny bildebok av Gro Dahle som jeg har tegna til. Her viser jeg dyra i bildene og kommenterer tegningene.

I illustrasjonene gjentok jeg den digitale tegneteknikken med Photoshop og tegneskjerm. Også mylderet av detaljer, leken med former og linjer og bruken av bare to hovedfarger er som før. Jeg prøvde dessuten å kontrollere en sleivete strek. Jeg tegna samme figur mange ganger for å få riktig sleng og dynamikk, og valgte den versjonen jeg likte best. Det ble et puslespill av forsøk, utklipp og plasseringer som tok lang tid.

Bitene er satt sammen til oppstilte komposisjoner og kollasjliknende scenebilder nesten uten romlig dybde, i en slags halvveis dekorativ flatestil. Jeg liker å vri og vrenge på virkeligheten, variere, forenkle og karikere. Kropper og figurer er fortegna og rare, men har ofte en tydelig silhuett eller profil som er lett å oppfatte, uten for mye overlapping og forkortning.

Uttrykket blir ganske stivt, og kanskje overarbeida, men rufsete strukturer og strøk gjør det likevel levende. Håper jeg. Uansett er alle tegninger kunstige, og det er mye som er fint. Jeg liker både flid og pirk – og fort og fritt, men har ingen ambisjon om å få til alt. Bildene og bøkene er bare små bidrag i den store fellesinnsatsen som skaper livet her og nå. I den dugnaden deltar vi alle.

Klikk på bildene for å se dem større.

Stiliserte katter og hunder i «Ikke!». Og en lur rev.
© Svein Nyhus 2022


Et tidkrevende puslespill av ruskete og kontrollerte detaljer i «Ikke!».
Her er hund, katt, kråke, insekter og en edderkopp.
© Svein Nyhus 2022


Fugler og småkryp

Kråker, svaler og småfugler i «Ikke!».
© Svein Nyhus 2022
Maur, vepser, biller, øyenstikker og edderkopp.
© Svein Nyhus 2022


Her er en fugl. Ser du hvor?
© Svein Nyhus 2022


... og noen kryp fra «Dragen» (2018)
Se også
Den digitale tegneteknikken
Flere dyretegninger
Andre katter i gamle illustrasjoner
Fugler i forskjellige tegneteknikker

14. juni 2022

Funker det ikke, så velg noe annet!

Summary in English: A finished, but unused illustration for 'Places to piddle' ('Steder å tisse', 2021), a children's picture book by Svein Nyhus. The drawing was made in Photoshop using a graphic tablet.

I tegneoppdrag og bøker er det selvfølgelig alltid arbeid som ikke kommer med i det endelige produktet. Det kan være små og store påfunn – eller helt ferdige bilder. Her er et eksempel fra bildeboka «Steder å tisse» som kom i 2021.

Jeg satt lenge med formene i en tegning til kolofonen bakerst, men syntes motivet forstyrra for den naive lettheten ellers i boka. Så jeg droppa illustrasjonen helt. Et prinsipp er: «funker det ikke, så velg noe annet.» Når en illustratør graver seg fast i et tegneproblem eller et kreativt oppheng, kan det beste være å gjøre det helt annerledes. Ja, «kill your darlings». Selv om det er vanskelig å legge bort «gode ideer» og annet som jeg har jobba lenge med, og blitt glad i, blir ofte resultatet enklere og bedre.

Slik har jeg beskrevet boka for kolleger:

• Bildebok for førskolebarn om en gutt som tenker på steder han har tissa.
• Kort tekst uten fortelling, men med selvstendige enkeltoppslag som skal vekke tanker, følelser og samtaler.
• Trivielt hverdagstema kombinert med forseggjorte bilder skal skape en forsiktig hyllest til livet, kroppen, nærværet og øyeblikket.
• Boka er enkel, uhøytidelig og glad, men rik på inntrykk, kontraster og variasjoner i et seriøst formspråk.
• Digital tegneteknikk («Photoshop-malerier»).
• Flater, levende strek og dekorativ lek i urin-gult og drømme-blått.
• Guttefiguren er plassert på samme sted på alle oppslag.
• Småfigurene bak og foran gir satspapiret egenverdi.

Se også
Ubrukte dyreillustrasjoner i «Lars er ikke»

31. januar 2022

Hvorfor har vi fantasi?

Summary in English: Video interview with Norwegian illustrator Svein Nyhus about a planned documentary on imaginary friends.

Hacienda Film og TALLFILM skal lage dokumentarfilm om fantasivenner og er på jakt etter barn som vil fortelle til en tegner. I forarbeidet stakk de innom rotet mitt på Tjøme. Hvis du vil delta, kan du sende en videosnutt til minfantasivenn@tallfilm.no.